EU-domstolen har i sommer avgitt to uttalelser om betingelser for å motta studiestøtte. Tidligere har Danmark og Nederland hatt saker i EU-domstolen, nå er det lovgivningen i Luxembourg og Tyskland som har blitt vurdert. Saken i Luxembourg gjelder barn av grensearbeidere (C-20/12), mens det for Tyskland omhandler betingelser knyttet til botid for å få utbetalt studiestøtte til studier i utlandet (C-523/11).
EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer for tiden de norske reglene, knyttet til dommen mot Nederland, som også gjelder botid. Kunnskapsdepartementet skriver følgende i et svar til ESA 6. mai: «The Norwegian Government is still in the process of considering the consequences of the judgement. We confirm that we intend to amend the relevant rules.This process has taken longer than anticipated, partly because it has been considered necessary to await judgements in other similar cases on the right to student support. The amendments will result in increased costs, and they will have to be decided through the state budget process for 2015, which means that they will take effect from the academic year 2015-2016».
I Tyskland er det krav om minst tre års botid for å få støtte til studier i utlandet med mer enn ett års varighet. Formålet er dels å hindre urimelige budsjettmessige belastninger og å sikre at de som mottar støtten er godt integrert i Tyskland. EU-domstolen uttalte 18. juli at de tyske reglene er mer restriktive enn nødvendig, og at de ikke sikrer at støtten ble gitt til de studentene som er mest integrert i det tyske samfunnet.
EU-domstolen slo 20. juni fast at regler i Luxembourg som utelukker barn av grensearbeidere fra å få stipend og lån, utgjør en indirekte forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. I dag blir det gitt studiestøtte til luxembourgske statsborgere og statsborgere fra et annet medlemsland som bor i Luxembourg på det tidspunktet de starter studiet. Formålet er å øke antallet personer i Luxembourg som gjennomfører høyere utdanning. EU-domstolen mener formålet er lovlig, men at tiltakene går lengre enn nødvendig. For å hindre «studiestøtte-turisme» vises det til at et mindre inngripende tiltak kan være krav om at foreldre må ha jobbet en minimumsperiode i Luxembourg. Det kan også knyttes betingelser til at de som studerer i utlandet må arbeide og bo i Luxembourg en periode etter endt studie.
Domstolen understreker at en forskjellsbehandling ikke kan begrunnes med budsjettmessige hensyn, siden anvendelsen og rekkevidden av prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling ikke kan variere ut fra medlemslandenes finansielle situasjon.
Både den svenske og danske regjeringen ga innlegg i EU-domstolen i de to saken. Folketingets administrasjon har publisert et kort notat: Nye EU-domme udfordrer SU-ordninger. Den danske regjeringen vurdere at EU-domstolens uttalelser kan få stor betydning for de danske ordningene. (Se regjeringens notater til Folketingets Europaudvalg om innleggene i både den luxembourgske og tyske saken).
I juni ble den lagt fram en omfattende svensk utredning - Moderniserad studiehjälp (SOU 2013:52). Støtten gjelder elever i videregående skole mellom 16 og 20 år. Utredningen vurderer om de svenske reglene er i tråd med EU-retten og foreslår endringer.
Se også omtale i Eurorett nr 13/2013.
