I sommer foreslo Europakommisjonen et nytt element i bankunionen - en felles kriseløsningsmekanisme og et felles fond for avvikling av banker i euroområdet. For eurolandene vil det bli obligatorisk å delta, mens det for de øvrige EU-landene vil være frivillig. Forslaget er framsatt med hjemmel i reglene om harmonisering av det indre marked, artikkel 114 i EU-traktaten. Det er ikke merket som EØS-relevant. Forslaget kan få konsekvenser for banker som opererer i Norge.
En felles kriseløsningsmekanisme (Single Resolution Mechanism - SRM) går i korthet ut på at Den Europeiske sentralbanken (ECB), som har tilsyn med bankene, varsler dersom en bank har problemer. Deretter blir spørsmålet vurdert av et styre som består av ECB, Kommisjonen og nasjonale tilsynsmyndigheter i de landene som blir berørt. Det er Kommisjonen som tar beslutningen, enten ut fra styrets anbefalinger eller på eget initiativ, om at en bank skal avvikles eller omstruktureres, og på hvilken måte. De nasjonale myndighetene gjennomfører vedtaket. Det skal over en periode på 10 år bygges opp et bankavviklingsfond på 55 milliarder euro, finansiert av banksektoren selv.
Tyskland er svært kritisk til Kommisjonens forslag, og mener at det er behov for en traktatsendring. «I would strongly ask the Commission in its proposal for an SRM to be very careful, and to stick to the limited interpretation of the given treaty», uttalte Tysklands finansminister Wolfgang Schaüble.
Den danske finansministeren Margrethe Vestager (R) er positiv til at Kommisjonen har lagt fram et konkret forslag, og at det åpnes for at ikke-euroland kan delta: «Vi vil engagere os åbent og konstruktivt i forhandlingerne». Den svenske EU-parlamentarikeren Gunna Hökmark (M) mener Kommisjonen går for fort fram, og at man kan risikere at det fører til svakere tilsyn og kontroll når ansvar flyttes til Brussel. «Samtidigt innebär beslutsfattandet när det gäller att stänga ner en bank svåra politiska ställningstaganden som kräver ett medborgerligt förtroende. Det är inte säkert att en myndighet långt bort kommer att ha det allmänna förtroendet».
Forslaget er andre steg i planene om en bankunion, som skal inneholde et felles tilsyn under ledelse av ECB, en kriseløsningsmekanisme og en felles innskuddsgarantiordning, i tillegg til et felles regelverk for bankvirksomhet. Planen er at Rådet skal komme til enighet i løpet av året, slik at det kan vedtas av Europaparlamentet før valget i mai 2014 og tre i kraft fra januar 2015.
Se også Folketingets EU-note om saken.
