Avtale mellom EU og USA på justisområdet

EU og USA undertegnet den 28. oktober 2009 en deklarasjon om hvordan man vil utvikle det framtidige samarbeidet på det rettslige området. Deklarasjonen gjelder de neste fem årene, samme periode som Stockholmsprogrammet. I en pressemelding fra det svenske justisdepartementet står det at samarbeid om bekjempelse av grove internasjonal kriminalitet er sentralt, men like viktig er å bli enig om en sterkere beskyttelse av personopplysninger og de enkeltes rettigheter. En egene avtale som åpner for enklere tilgang til bankkonto-opplysninger ble undertegnet. I tillegg til en avtale om at europeiske land kan nekte utlevering av kriminelle som risikerer dødsstraff. Avtalene trår i kraft 1. februar 2010.

EU-toppmøtet enig om en løsning for Tsjekkia

Stats- og regjeringssjefene ble i går enige om å godta den tsjekkiske presidentens ønske om et forbehold i charteret for grunnleggende rettigheter. Tsjekkia vil bli tilføyd, på samme måte som Storbritannia og Polen, i en protokoll om anvendelsen av charteret i disse landene. I følge Folketingets EU-oplysning forutsetter ikke løsningen en ny runde med godkjenning i medlemslandene, siden tilføyelsen først vil skje etter at Lisboa-traktaten er trådt i kraft. Avgjørelsen i den tsjekkiske forfatningsdomstolen forventes 3. november. Det vil da bli klart om domstolen vil behandle en klage fra flere tsjekkiske senatorer om Lisboa-traktatens forhold til tsjekkisk forfatning.

Evaluering av frivillig lobbyregister

Europakommisjonens lobbyregister er tema for evaluering etter det første "pilotåret". Noen av konklusjonene er at så mange (over 2000) har registrert seg at registrering fortsatt kan være frivillig. Likevel påpekes mangler som at noen sektorer (advokatfirmaer og tenketanker) er underregistrert, og at de økonomiske opplysningene som registreres tildels blir misvisende for de største lobbyistene.

Nasjonale parlamenter skal sjekke forordning om arv

Europautvalgene i EUs nasjonale parlamenter har besluttet å gjennomføre en felles subsidaritetssjekk av en forordning om arv. Subsidaritetssjekken skal gjennomføres etter protokoll 2 i Lisboa-traktaten, som åpner for at parlamentene kan påtale eventuelle krenkelser av nærhetsprinsippet i en periode på 8 uker etter at forslaget foreligger. Fristen for å sende en uttalelse til EU-institusjonene og COSAC er 17. desember 2009.
Forslaget til forordning omhandler felles regler i tilfeller hvor avdøde bor i et annet EU-land enn der vedkommende er statsborger, eller at den avdøde har arvinger i andre land. Folketingets EU-konsulent har skrevet et notat hvor han kort omtaler innholdet i forordningen, og ser på hvilke spørsmål som er sentrale for en sjekk mot nærhetsprinsippet.

Forslag til endringer i EUs asylpolitikk

EU-kommisjonen har lagt fram forslag til endring av to direktiv på asylområdet. Det gjelder regler for hvem som er berettiget til flyktningstatus og hvordan medlemsstatene skal ta beslutninger. Målet er at asylsøkere skal ha like muligheter til å få innvilget opphold eller bli avvist i hele EU. Ett av punktene i forslaget er at alle asylsøknader skal bli behandlet i løpet av seks måneder. Ifølge European Voice mener eksperter at medlemslandene vil kjempe for å vanne ut forslagene.
Den norske EU-delegasjonen skriver at forslaget inneholder ambisiøse og kontroversielle elementer som vil medføre vanskelige forhandlinger. Om konsekvenser for Norge stå det følgende: "Norge er ikke omfattet av EUs asylpolitikk, og direktivene har derfor ikke direkte betydning for Norge. Direktivene vil imidlertid ha stor praktisk betydning for Norge. En økt harmonisering av EUs asylpolitikk, vil kunne medføre behov for tilpasninger av norsk regelverk for å ta høyde for de konsekvenser det eventuelt vil ha for tilstrømning til Norge. En høyere standard og ytterligere harmonisering av asylsystemene i EU vil kunne lette Dublin-returer og på lang sikt redusere sekundære strømmer i Europa".

Rapport om EU-lovgivningens virkning lokalt og regionalt

EIPA (European Institute of Public Administration) har publisert rapporten "The Institutional Impact of EU Legislation on Local and Regional Government". Den generelle konklusjon i rapporten er at hensynet til offentlige instanser knyttet til ny EU lovgivning ivaretas for sent, og nødvendige forholdsregler tas ofte først når lovgivningen er i ferd med å bli vedtatt i EU. KS Bedrift omtaler rapporten, og skriver bl.a. "På grunn av tidsfrister for gjennomføring og ønske om å unngå fremtidige konfrontasjoner og saker for EF-domstolen, har medlemsstatene en tendens til å oversette hver bestemmelse bokstavelig, uten noen inngående analyse av handlingsrommet og mulighetene for fleksibilitet. Rapporten konkluderer med at det strenge skillet mellom vedtaksprosessen i EU og senere implementering i nasjonal rett, er uheldig. Det påpekes at hele prosessen, fra de første forhandlinger starter til nasjonal gjennomføring og implementering bør sees i sammenheng som en kontinuerlig prosess".

Utdyping av lovgivning om finanstilsyn i EU

Europakommisjonen la 26. oktober fram ytterligere et forslag til lovgivning når det gjelder finanstilsyn. Forslaget utdyper forslagene fra 23. september, blant annet om hvordan relevant informasjon best kan deles, herunder tekniske standarder, hvilken myndighet tilsynene skal ha i forhold til nasjonale myndigheter og hvordan tvister mellom nasjonale myndigheter kan løses. Saken er omtalt på EUobserver.com.

Danmark sier ja til Nord Stream

Nord Stream er en gassrørledning som etter planen skal gå fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen. Prosjektet har vært omdiskutert, spesielt pga usikkerhet knyttet til miljøkonsekvensene. Danmark sa 20. oktober ja til å føre ledningen gjennom dansk farvann. Ifølge Kristeligt Dagblad er det forventet at Finland godkjenner Nord Stream, mens Sverige har protestert kraftig. Nord Stream har også møtt motstand i Øst- og Sentraleuropeiske land. Det skyldes, at den direkte ledningen til Tyskland vil gjøre det mulig for Russland å stenge gassforsyningen til sine naboland, uten at det går ut over vesteuropeerne.
Ifølge EUobserver vedtok parlamentet i Estland en resolusjon i går som oppfordret de berørte landene til å si nei til ledningen, før miljøkonsekvensene har blitt mer utredet. I artikkelen omtales også forholdet til andre planlagte gassrørledninger til Europa, South Stream og Nabucco, hvor det for tiden foregår en maktkamp om tilgangen til gass fra land som Aserbajdsjan, Turkmenistan, Irak og Iran.
Siste: 5.11.09 godkjente Sverige og Finland Nord Stream

Norge med i nordeuropeisk partnerskap for transport

Europakommisjonen lanserte 21. oktober 2009 et initiativ for å fremme transportforbindelser i Nord-Europa. Initiativet ble lagt fram på en konferanse om fremtidige transeuropeiske transportnettverk. Det ble undertegnet en intensjonserklæring av representanter fra Europakommisjonen, Norge, Russland, Sverige, Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Latvia, Litauen, Polen og Hviterussland. Partnerskapets første oppgave er å identifisere prosjekter av felles interesse.

Fattigdom - meningsmåling i EU-land

EUs opinionsundersøkelser, Eurobarometer, har utgitt en rapport som viser at 73 % av EU-borgerne mener at fattigdom er et utbredt problem i deres eget land. Tallene varierer mellom de ulike EU-landene. I Ungarn svarer 96 % at fattigdom er et utbredt problem, mens Danmark ligger lavest med 31 %. 84 % sier at fattigdommen har økt i løpet av de siste 3 årene, og 89 % ønsker at regjeringen gjør en innsats for å løse problemet.
Stor arbeidsledighet (52 %) og utilstrekkelige lønninger (49 %) er de hyppigst nevnte "samfunnsrelaterte" årsakene til fattigdom etterfulgt av utilstrekkelige sosiale ytelser og pensjoner (29 %) og de alt for høye utgiftene til en anstendig bolig (26 %). Manglende allmenn utdannelse (37 %), "nedarvet" fattigdom (25 %) og misbruksproblemer (23 %) er til gjengjeld de hyppigst nevnte "personlige" årsaker til fattigdom.

Arbeidsprogrammet for EØS-saker 2009/2010

Fredag la regjeringen fram Arbeidsprogrammet for EØS-saker 2009/2010. Arbeidsprogrammet er utarbeidet i lys av EUs ulike arbeidsprogram, men inkluderer også saker som Norge prioriterer særskilt. Det inneholder korte omtaler av ca 70 enkeltsaker. Blant disse er: direktivet om innskuddsgarantiordninger, Eurovignettdirektivet, Datalagringsdirektivet, Postdirektivet, Genmodifiserte organismer (GMO), Energimarkedspakken, ressurssamarbeid innen fiskerisektoren, EUs politikk for Arktis, ny europeisk finanstilsynsstruktur, revisjon av ekompakken, Helsedirektivet og Energieffektivisering.

Det står i innledningen at "Norge vil arbeide for å sikre en effektiv innlemmelse av nytt EØS-relevant EU-regelverk i EØS-avtalen, sikre best mulig deltakelse i EU-relaterte institusjoner som er relevante for EØS-samarbeidet, følge nøye mulige implikasjoner av finanskrisen på det indre marked for å ivareta EØS/EFTA-landenes interesser, vurdere behovet for tekniske justeringer i EØS-samarbeidet dersom Island blir medlem av EU, samt generelt ha en aktiv tilnærming til viktige prosesser i EU med EØS-relevans".

Et årvåkent øye mot Brussel av S.R. Hansen, Ap

Svein Roald Hansen, utenrikspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet og første nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, skriver i et debattinnlegg i Dagsavisen 26. oktober at både Stortingets komiteer og partigrupper må følge de politiske prosessene i EU nøyere enn tidligere. Videre skriver Hansen at fordi vi ikke er til stede når avgjørelsene tas, må vi delta i debatten mens den foregår, både i våre naboland og i EUs organer, og vi må komme ut av den formålsløse diskusjonen rundt EU-direktiver som for lengst er vedtatt når de skal implementeres i EØS.

Folketingts Europaudvalg tar opp innflytelse og påvirkningsmuligheter i sin EU-note (09)E3. Her skisseres endringer i de nasjonale parlamentenes rolle når det gjelder blant annet nærhetsprinsippet, kontroll med Eurojust og Eurostat og rett til å motta alle grønn- og hvitebøker direkte.

Ulovlig statsstøtte til Mesta

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) besluttet 7.oktober 2009 å pålegge Mesta å betale tilbake ulovlig statsstøtte. Statsstøtten ble gitt i forbindelse med opprettelsen av Mesta. I siste nummer av Eurorett vises det til tilsvarende saker som har vært vurdert av ESA, og mener at disse sakene viser at det kan være store utfordringer knyttet til statsstøttespørsmål når forvaltningsbedrifter blir utskilt fra staten.

Norge viktig handelspartner for EU ifølge Eurostat

Fersk statistikk fra Eurostat viser at Norge og Sveits er blant de viktigste av EUs handelspartnere. Fra januar til juli i år sank både EUs eksport til og import fra Norge, import mest.

Norges strafferettslige samarbeid med EU

I Lov og rett 8(2009) skriver Annika Suominen ved Nätverket för Europaforskning ved Helsingfors universitet om "Skjær i sjøen for Norges strafferettslige samarbeid med EU".
Hun beskriver bakgrunnen for det strafferettslige samarbeidet og Norges tilknytning til dette, presenterer av en dom i Ungarns forfatningsdomstol og om/hva den eventuelt kan bety for Norge.
Gjermund Mathisen svarer i Lov og rett 9(2009) med en replikk med noen presiseringer.

EU-dom om familiegjenforening kan igjen rokke ved dansk praksis

Ifølge Europakommisjonen i Danmark uttalte EF-domstolen generaladvokat seg 21. oktober i en sak som kan få betydning for tolkingen av EU-regler om familiegjenforening og fri bevegelse av personer. Saken gjelder en kvinne fra Somalia som i 2003 ble gjenforent med sin danske mannen i Storbritannia. Året etter ble de separert, og i dag har ingen av de arbeid. Spørsmålet er om EU-reglene gir henne fortsatt rett til å oppholde seg i Storbritannia.
Generaladvokaten mener at det har hun, og støtter seg til en dom fra 1999 som tok utgangspunkt i EF-regler fra 1968. En rekke land, deriblant Danmark, mener at saken skal avgjøres etter et nytt direktiv fra 2004, og at det uansett bør være et krav om at kvinnen skal kunne forsørge seg selv.
Det har ikke falt dom i saken, men Generaladvokatens uttalelser har normalt stor betydning for det endelige utfallet.

Hva er viktig dersom EØS-avtalen evalueres?

Halvard Haukeland Fredriksen, stipendiat ved Universitetet i Bergen, med EU/EØS-rett som forskningsfelt, stiller i Lov og rett 8(2009) spørmål om evaluering av EØS-avtalens virkemåte vil finne sted og hva som i så fall vil være de viktigste temaene.
Han nevner selv:

• Hva skal EØS-avtalen "måles" mot?
• Eventuelle alternativer til EØS-avtalen
• Norske domstolers forhold til EØS-retten
• en fortsatt EØS-avtales framtidsutsikter

Island har overlevert svar til Kommisjonen

I går overleverte Island 8600 sider dokumentasjon til Europakommisjonen. Det er svar på de 2500 spørsmålene som Kommisjonen har stilt i forbindelse med Islands søknad om medlemskap. Svarene er et av grunnlagene for Kommisjonens anbefalinger som skal leveres før EUs toppmøte i desember, og mest sannsynlig behandles der. Oppstart av medlemskapsforhandlinger vil kreve enstemmighet. Forhandlingene skjer formelt mellom medlemslandene på den ene siden og søkerlandet på den andre siden.

Utrikesutskottet i Riksdagen - om EU og Arktis

Utenriksutskottet har uttalt seg om Europakommisjonens meddelese om EU og Arktis, KOM (2008) 763. De ønsker velkommen Kommisjonens initiativ til å utforme en arktispolitikk for EU. Videre mener de at de strategiske målene er gode og bør kunne få bred støtte i samtlige EU-land. Det er en felles reservasjon fra representanter fra Vänsterpartiet og Miljöpartiet. De tar avstand fra Europakommisjonens positive holdning til leting og utvinning av olje, kull og gass, og mener Sverige må benytte formannskapet til å utvikle og vedta en konvensjon som gir Arktis beskyttelse mot utvinning og militarisering i minst 100 år.

EU nærmere finanstilsyn, men dissens fra Storbritannia

Det svenske formannskapet ved finansminister Anders Borg sa på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag at man hadde oppnådd bred politisk enighet når det gjelder hva slags struktur og myndighet ESRB eller Risikorådet skal ha, og at formannskapet hadde fått mandat til å begynne forhandlinger med Europa-parlamentet. Kommisær for økonomiske og monetære anliggender, Joaquin Almunia, understreket viktigheten av etableringen av felles tilsyn.
Storbritannia har imidlertid fått med en endring i teksten som viser at det fortsatt er uenighet når det gjelder Risikorådet. Det antydes at Storbritannia på denne måten forsøker å få større innflytelse og muligheter for endringer når sektortilsynene for bank, forsikring og verdipapirer skal diskuteres.

EUs fiskeriministre enig om streng fiskerikontroll

Strengere kontroll og håndheving vil trå i kraft 1. januar 2010 etter at EUs fiskeriministre på tirsdag ble enige om nye fiskeribestemmelser. Bestemmelsen beveger seg mot en harmonisering av sanksjoner. Det skal innføres prikk-belastning, som kan resultere i midlertidig eller permanent utestenging fra EU-farvann. Medlemsland som ikke innfører effektiv kontroll kan bli straffet med reduserte kvoter og subsidier. Andelen av overfiske som skal tolereres er redusert fra 20 % til 10 %. Det vil bli innført systematisk kryss-sjekking av data som hentes inn fra fangst, mottak og salg. Disse tiltakene vil bli støttet av et omfattende sporingssystem for å følge fisken gjennom markedet. Forslag om også å regulere fritidsfisket har vært kontroversielt, og man har endt opp med at de enkelte land skal overvåke fisket og vurdere konsekvensene dette har på bestanden. Se også EU-delegasjonens omtale av ministerrådsmøte og en oversikt over de viktigste endringene .

Journal of Common Market Studies med finanskrisen som tema

Journal of Common Market Studies 5(2009) har den globale finanskrisen som tema. Her omtales de nordiske landene, endringer i tysk og fransk bankvesen, britisk økonomisk politikk og årsaker og mulige løsninger. Artiklene er skrevet av økonomer og samfunnsvitere, og har som mål å sette den europeiske biten av finanskrisen inn i en historisk sammenheng. Innledningen gir en god oversikt over utviklingen av krisen i Europa.

Problemer rundt samarbeid mot skatteunndragelser

EU har gjennom flere år arbeidet for samarbeid mot skatteunndragelser over landegrensene i Europa. Et av eksemplene er forslaget til rentebeskatningsdirektiv, som skal sikre beskatning av renter fra sparing og visse innovative finansprodukter når en person sparer i et annet land enn der vedkommende bor. Liechtenstein og Sveits er under press for å slutte seg til samarbeidet, men Østerrike og Luxembourg blokkerer en avtale med Liechtenstein. De hevder at rammeverket er for snevert og vil gjøre deres banker mindre attraktive for utenlandske investorer enn banker i Liechtenstein, Sveits og Norge. Østerrike og Luxembourg har, sammen med Belgia, et delvis og foreløpig unntak fra samarbeidet om deling av skatteinformasjon, og det har vært hevdet at de forsøker å forlenge denne perioden ytterligere. Landene får kritikk fra Kommisjonen.

IceSave-avtalen er undertegnet

Mandag 19. oktober ble IceSave-avtalen underskrevet av Island, Nederland og Storbritannia. I juni fastsatte Alltinget en del vilkår for å godkjenne statsgarantiene for Icesave-avtalen. Man har nå kommet fram til kompromisser med Nederland og Storbritannia om disse vilkårene. I den nye avtalen er det åpnet for at Island kan ta saken til domstolene for å få den avklart mens motparten vil fortsatt at Island gjør opp hele beløpet, også det som gjenstår etter at avtaletiden er ute i 2024. Et viktig krav fra Alltinget, som har blitt vedtatt, er et årlig tak på tilbakebetalingen målt ut fra den samlede økonomiske veksten.
Avtalen skal nå sendes Alltinget til ratifisering. Ifølge IcelandReview har både Sosialdemokratene og Venstrepartiet sagt de vil stemme for avtalen.

Forbrukerdirektivet - nytt underlagsmateriale fra Kommisjonen

Kommisjonen la i oktober 2008 fram et forslag til forbrukerdirektiv hvor målet er full harmonisering av forbrukerrettighetene. Forslaget har møtt sterk kritikk fra flere land, bl.a. Norge. Behandlingen av saken er utsatt og Kommisjonen er bedt om å komme tilbake med nytt underlagsmateriale. 9. oktober la Kommisjeon fram to dokumenter:

• en oversikt over virkningen forslagene vil ha på forbrukerlovgivningen i de enkelte medlemslandene.
• en rapport som omtaler rekkevidden av forslaget, forholdet til nasjonal kontraktsrett og forholdet til annen EU-lovgivning

House of Lords skal den 23. oktober diskutere forbrukerdirektivet, på bakgrunn av en kritisk rapport fra sosial- og forbrukerkomiteen. Storbritannia har vært et av de landene som har støttet den norske bekymringen for kun to års reklamasjonsrett.

Norges innspill til Stockholms-programmet

Regjeringen er generelt positiv til innholdet i Kommisjonens forslag til Stockholms-program. Områder som styrking av de grunnlegende rettighetene, beskyttelse av persondata, fokuset på kvinner og barn, og videreutvikling av asylpolitikken blir framhevet som positive. Regjeringen ønsker mer vekt på samarbeidet med tredjeland, og mener at EØS- og Schengen-landenes spesielle posisjon bør reflekteres i programmet. Følgende tekst foreslås tatt inn: "The European Council notes that some states have a special extensive relationship with the EU, notably the EEA/Schengen Associated States. The EEA agreement links these states to the internal market, including the right of free movement of persons. Through the Schengen Association Agreement border controls are abolished. This could necessitate a closer cooperation with these states, in all fields of the area of Justice, Freedom and Security, both to enhance the effects of the internal market and to secure the EUs own internal security." Dette ble tatt med i et utkast av 6. oktober, men ble fjernet i det endelige forslaget fra det svenske formannskapet som ble lagt fra 16. oktober.
Regjeringen gir klar støtte til videreutvikling av det europeiske asylsystemet, og ønsker en nær tilknytning og å bidra til aktivitetene i European Asylum Support Office.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 21. oktober 2009

Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Under Eventuelt er det informasjon om aktuelle saker.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Regjeringsplattformen: Europapolitikken
• Utviklingen på Island og EU-spørsmålet
• Lisboa-traktaten – Status og virkninger for Norge
• Finansielle tjenester – Deltakelse i EUs tilsynsorganer
• EØS-finansieringsordningene etter 30. april 2009

Eventuelt:

• Makrell-striden mellom EU og Norge
• Stockholmsprogrammet
• Debatt i Nordisk Råd om Nordens rolle i EU-samarbeidet
• Datalagringsdirektivet

Det svenske formannskapets utkast til Stockholmsprogram

Det svenske formannskapet la fredag fram sitt utkast til Stockholms-program. Utkastet vil være grunnlag for diskusjon fram til vedtaket på EU-toppmøtet i desember. I utkastet er det tatt inn et nytt kapittel 6 som omhandler samarbeidet med tredjeland. EØS- og Schengenlandene omtales som ”key partners” sammen med bl.a. Russland og USA. I et utkast som lekket ut 6. oktober var EØS- og Schengenlandene nevnt spesielt. Det står at det omfattende samarbeidet med disse landene ”might necessitate a closer cooperation with these states, in all fields of the area of Justice, Freedom and Security. …At the same time, this closer cooperation would also require greater solidarity from those states towards the Union”. Dette er fjernet fra det endelige utkastet som ble lagt fram fredag.

Det svenske formannskapets utkast legger vekt på balansen mellom økt sikkerhet og enkeltpersoners rettsikkerhet og integritet. Ifølge Svenska Dagbladet har svenskene lagt vekt på strengere grensekontroll, økt politisamarbeid og nært samarbeid med tredjeland. Thomas Bodström, sosialdemokrat og leder av justiskomiteen i Riksdagen, er kritisk og mener regjeringen har vært for defensiv. Han mener programmet mangler tilstrekkelige garantier for rettsikkerheten. Tidligere har han kritisert de omfattende personregistrene, men er nå mildere i kritikken og viser til at regelverket foreløpig er for vagt og trenger presiseringer.

Makrell-striden mellom EU og Norge

EU stengte torsdag 1. oktober 2009 makrellfisket i EU-farvann for norske fartøyer. Bakgrunnen var at EU hevdet at den norske kvoten var oppfisket. Over 30 fartøyer måtte derfor på meget kort varsel avbryte fisket. For første gang på mange tiår har norske fiskere hatt behov for å gå inn i EU-sonen for å fiske. Tidligere år har norske fiskere hovedsakelig fisket makrellkvoten i norsk sone. Årsaken er at makrellen har startet å vandre dels nordover og dels vestover på en tid av året da den har høyest kvalitet, og dermed gir best økonomisk avkastning for fiskerne. Det er derfor først i år at det har vært aktuelt for norske fiskere å benytte seg av den såkalte fleksibiliteten i kvoteavtalen, dvs. den avtalefestede adgangen til å fiske makrell i EU-sonen. Fiskebåtredernes Forbund hevder at norske fiskere kan tape opp mot 1 mrd kroner på at EU har stoppet fisket. Det er oppsiktsvekkende at EU velger å bryte den årlige kvoteavtalen på denne måten, like i forkant av forhandlingene om neste års avtale. Det sies å være første gang at EU har opptrådt på denne måten i det langvarige fiskerisamarbeidet med Norge. I vedlagte notat utarbeidet av Utredningsseksjonen gis et bilde av hva makrellstriden går ut på, de ulike syn på den bilaterale avtalens innhold, hva norske myndigheter har gjort i saken, hvilke konsekvenser striden kan få og mulighetene for å få til en løsning på konflikten. Se notat fra Utredningsseksjonen.

Lisboa-traktaten: styrket rolle for Europaparlamentet og de nasjonale parlamenter

Med Lisboa-traktaten styrkes Europaparlamentets rolle betraktelig ved at den såkalte medbestemmelsesprosedyren (dvs. at lover må godkjennes både av Rådet og Europaparlamentet) utvides til å omfatte nærmest all lovgivning. Europaparlamentet sidestilles med Rådet i beslutningen om EUs årlige budsjett. Europaparlamentet vil også kunne ta initiativ til fremtidige traktatendringer.

De nasjonale parlamenter gis en ny formell rolle i EUs beslutningsprosess, som voktere av de såkalte nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Nærhetsprinsippet innebærer at EU ikke skal gjennomføre tiltak eller vedta nye lover, om den politiske målsettingen kan oppnås gjennom tiltak og lovgivning på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. Proporsjonalitetsprinsippet innebærer at tiltak og lovgivning på EU-nivå ikke skal gå lenger enn det som er nødvendig for å nå traktatens mål. I praksis vil de nasjonale parlamenter kunne utsette, bidra til endring i, eller stoppe et lovforslag fra Kommisjonen (sistnevnte sammen med Rådet eller Europaparlamentet) gjennom et såkalt ”gult kort” eller ”oransje kort”. Enkelte nasjonale parlamenter, som den tyske Forbundsdagen, styrker også sine fullmakter og rettigheter vis-à-vis regjeringssiden i forbindelse den nasjonale gjennomføringen av Lisboa-traktaten.

I sum innebærer Lisboa-traktaten en styrking av den parlamentariske innflytelse på EUs beslutningsprosess. Europaparlamentet har allerede over tid styrket sin rolle, mens enkelte observatører er usikre på i hvilken grad de nasjonale parlamenter vil makte å utnytte sin rolle som vokter av nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Tidsvinduet for de nasjonale parlamenters påvirkning vil være knapt, senest 8 uker etter at Kommisjonen har fremsatt et nytt lovforslag. Dette stiller store krav til blandt annet bred og løpende informasjonsutveksling mellom de respektive parlamenter og deres regjeringer, egne utsendinger fra de nasjonale parlamenter i Europaparlamentet samt rutiner for behandling av særlig Kommisjonens grønn- og hvitbøker i de respektive parlamenter.

Det er verdt å merke seg at de nasjonale parlamenter allerede siden 2006 har mottatt nye lovforslag direkte fra Kommisjonen, og at det er innsendt 525 såkalte nasjonale vurderinger fra parlamentene til Kommisjonen om ulike viktige lovforslag. Stortingets EFTA/EØS-delegasjon og delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet (i praksis utenriks- og forsvarskomiteen) har tatt til orde for at også Stortinget settes på Kommisjonens offisielle adresseliste for lovforslag med relevans for EØS og Schengen-samarbeidet.

Lisboa-traktaten åpner klart for langt større påvirking fra de nasjonale parlamenter på EUs lovgivning, både i kraft av sin formaliserte vokterrolle og gjennom sine nettverk i Europaparlamentet. Lisboa-traktaten synes også å gjøre Stortingets kontakt med de ulike nasjonale parlamenter og Europaparlamentet ytterligere viktig.

Beskyttelse av personopplysninger og betydningen av Lisboatraktaten

En artikkel i siste nummer av Common Market Law Review ser på manglene i EUs beskyttelse av personopplysninger i andre (utenriks- og sikkerhetspolitikk) og tredje (politi- og rettslig samarbeid) søyle. Dette er områder hvor lagring og utveksling av data har blitt stadig viktigere som et verktøy for økt sikkerhet, kamp mot terror og organisert kriminalitet. Forfatterne, jurister ved European Data Protection Supervisor (EDPS), mener at dagens regelverk innenfor tredje søyle er et lappeteppe, mens andre søyle mangler regelverk. De diskuterer dommer på området, bla. dommen om datalagringsdirektivet, og mener at søylestrukturen ikke reflekterer problemet med at personopplysninger som er samlet av kommersielle hensyn brukes av politimyndighetene. Lisboatraktaten vil føre til at søylestrukturen forsvinner. I traktatens artikkel 16 står det at man skal ha et stabilt og entydig regelverk for beskyttelse av personopplysninger i EU. Forfatterne mener denne artikkelen er svekket av mange unntak, ofte knyttet til en overgangsperiode på 5 år.

En bærekraftig økonomisk politikk

EU-kommisjonen har utgitt en rapport om bærekraftig økonomisk politikk. Rapporten advarer om at mange EU-land vil få lavere statlige inntekter, samtidig som utgiftene antas å øke, blant annet på grunn av større offentlig gjeld, økende arbeidsledighet og flere eldre enn tidligere. Kommisjonen anbefaler landene å planlegge langsiktig for å ha det den kaller en "exit strategy" for å komme seg ut av finanskrisen og utvikle en økonomisk politikk som tar høyde for kommende offentlige utgifter.

EUs digitale bibliotek på nett

Samtlige publikasjoner som EUs publikasjonskontor har gitt ut fra EU-institusjonene og EU-byråene siden 1952 er nå tilgjengelig i EU Bookshops digitale bibliotek. Dette utgjør ialt 110.000 publikasjoner. Man finner f.eks. talen som Jean Monnet holdt på det første møtet i september 1952. Et annet eksempel er Kommissionens udtalelse om Norges ansøgning om medlemskab fra 1993.

ESA anklager Norge for ikke å implementere direktiv om aerosolbeholdere

EFTAS overvåkingsorgan ESA, vedtok i går å sende en grunngitt uttalelse til Norge for ikke å ha implementert en bestemmelse om aerosolbeholdere (spraybokser) slik direktivet krever. Ifølge direktivet skal produsenter av slike beholdere angi den totale kapasiteten i tillegg til det faktiske innholdet i beholderen målt etter volum. Norge skulle ha implementert bestemmelsen innen 10. oktober 2008. I UDs EØS-notat om direktivet står det at artikkel 4 som omhandler aerosoler, og er foreslått innarbeidet i forskrift 1. mars 1996 nr. 229 om aerosolbeholdere.

Kommisjonens rapport om søkerlandene

Kommisjonen presenterte 14. oktober den årlige rapporten om landene som ønsker å bli EU-medlemmer. I følge rapporten kan Kroatia bli medlem allerede neste år, men det gjenstår en del når det gjelder organisert kriminalitet og rettigheter til minoriteter. I tillegg er det behov for reformer i den offentlige forvaltningen og domstolene. Makedonia oppfyller nå Københavnkriteriene, og er klare til å begynne forhandlinger om medlemskap. For Tyrkias del presser Kommisjonene på for å få fortgang i reformene. Dette gjelder blant annet ytringsfrihet, pressefrihet, religionsfrihet, likestilling og forholdene for fagforeninger. I følge Financial Time spekuleres det i Brussel på om Frankrike neste år vil gå sammen med Tyskland om et forslag som skal gi Tyrkia "a privileged partnership” istedet for en langvarig prosess mot modlemskap.
Rapporten sier lite om utsiktene for Islands søknad. I følge Reuters uttaler EU-kommisjonær Olli Rehn at Island og Kroatia kan bli medlemmer samtidlig, dersom Island er raske i det forberedende arbeidet.

Forslag om forpliktende mål for energieffektivisering

Europakommisjonen har lagt fram et utkast til en revidert handlingsplan for energieffektivisering. I følge Reuters antar man at et forslag om forpliktende mål for energieffektivisering vil "spark a fierce political battle". Det samme skriver Euractiv.com, og viser til at mange medlemsland er redd for høye kostnader.
I utkastet foreslår Kommisjonen også et "European Building Initiative". Målet er å renovere 15 millioner bygninger innen 2020, støttet av Den Europeiske Investeringsbanken. De anbefaler medlemslandene å etablere nasjonale energieffektiviseringsfond og å bruke inntekter fra kvotehandelen til å forbedre energieffektiviseringen av boliger. Renovering av boligene vi kunne skape 300.000 nye jobber hvert år, og 1,1 millioner indirekte jobber. Det svenske formannskapet har vært en pådriver i denne saken.

Telekom-pakken - enighet mellom Kommisjonen og Rådet

Europakommisjonen og Rådet ble 13. oktober enig om en kompromisstekst som kan åpne for at Telekom-pakken blir vedtatt. Bakgrunnen er at Europaparlamentet stoppet "pakken" i mai, da de vedtok en endring som sa at ingen skal kunne stenges ute fra Internett uten at saken først prøves i en domstol. I kompromisset som nå foreligger nevnes ikke krav til domstolsbehandling, men man bruker uttrykk som "fair and impartial procedures, including the right to be heard". På forhånd hadde Europaparlamentets eksperter kommet med en utredning som sier at teksten som ble vedtatt av Parlamentet i mai om regulering og harmonisering av medlemsstatenes rettssystemer faller utenfor EU-retten. I følge Dagens Nyheter er Ulf Bernitz, professor ved Universitetet i Stockholm, av en annen oppfatning. Han uttaler at tolkningen som Parlamentets jurister har gjort er laget for å passe med Kommisjonens kompromissforslag.
Neste steg er behandling i forlikskomiteen, hvor Parlamentet og Rådet må bli enige dersom telekom-pakken skal vedtas.
Se også Europaparlamentets forslag til paragraf-tekst, Dagens Nyheter 21.10.09
og Europaparlamentets forslag til kompromisstekst EUobserver 26.10.09

Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen til Trondheim

Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen (JPC) består av EFTA/EØS-parlamentarikerkomiteens 12 medlemmer og en tilsvarende delegasjon fra Europaparlamentet. JPC møtes to ganger årlig - 28. og 29. oktober holdes møtet i Trondheim. Fra Europaparlamentet kommer deltakere fra SINEEA, Europaparlamentets delegater til den felles EØS-parlamentarikerkomiteen. Se en oversikt over CVene til medlemmene av SINEEA.

Budsjettunderskudd økende problem for EU-land

I forbindelse med innføringen av valutasamarbeidet i EU krevde Tyskland et stramt regelverk, blant annet for budsjettunderskudd.
EU-kommisjonen skriver i en pressemelding at antall land som har problemer med "høyest 3 % budsjettunderskudd"-regelen øker, dette gjelder nå 20 av 27 land. Det blir foreløpig ikke satt i verk straffetiltak mot disse landene på grunn av finanskrisen. Kommisjonen ventes å komme med anbefalinger til videre tiltak i løpet av november.

Ny rapport: A guide to effective lobbying in Europe 2009.

Rapporten er bygget på intervjuer med 500 politikere fra 15 europeiske land (Norge, Sverige, Danmark og Finland inkludert) og fra EU-systemet.
Hovedtrekkene er at 48 % av politikerne er positive til lobbyvirksomhet, men det er store forskjeller mellom landene. Politikere fra de nordiske landene er ganske enige i sin vurdering av lobbyisters informasjonsvirksomhet.
Generelt foretrekker politikere lobbyister som er tydelige på hvem de representerer. Handelsorganisasjoner vurderes som den mest effektive lobby-gruppen, fulgt av fagforeninger, bedrifter, frivillige organisasjoner og så offentlig sektor.
EU Observer omtaler også rapporten.

Sverige og Finland i EU - grad av innflytelse

Sverige og Finland ble medlemmer av EU samtidig, og begge oppfattes utenfra som land med innflytelse i EU-systemet. Denne artikkelen viser at mens finske parlamentarikere også selv oppfatter seg slik, mener svenske parlamentarikere at de mer marginaliserte.
En av årsakene kan være at mens den svenske Riksdagen stort sett behandler EU-spørsmål i EU-nämnden, behandler den finske Riksdagen disse spørsmålene i flere av de faste komiteene. Les mer i The Influence of National Parliaments over Domestic European Union Policies av S. Ahlbäck Öberg og A.C. Jungar i Scandinavian Political Studies 4(2009)

Rapport om utviklingen i postsektoren i flere land

Christoph Hermann, forsker ved senter for forskning og leveforhold i Wien (FORBA) har lagt fram en analyse av utviklingen i postsektoren i flere land. Ifølge fagligt.eu viser analysen at antall ansatte har gått ned, lønningene har falt dramatisk og at det har skjedd en overgang fra faste stillinger til deltidsstillinger. EU-kommisjonær Armindo Silva sier Kommisjonen har andre tall. Det har blitt flere jobber noen steder, men at FORBAs konklusjon om kvaliteten på jobbene bekymrer. Han mener at avtaler er på vei og at situasjonen vil rette seg. Gerhard Fritz, formann for de tyske postarbeiderne, støtter dette synet. Rapporten.
Se også artikkel i Dagsavisen 11.11.09: Dyster framtid for Posten

Island oppfyller ikke vilkårene i EØS-avtalen

Hvis Island ikke finner en løsning på Icesave-saken kan Islands EØS-medlemskap bli rammet. Dette sier professeor Eirikur Bergmann, leder for Europastudiene ved høyskolesenteret på Bifröst (IceNews.is 7.10.09). Han mener at Island ikke oppfyller vilkårene i EØS-avtalen, og ikke har gjort det siden unntakslovene ble innført høsten 2008. Unntakslovene begrenser fri flyt av kapital. Kristján Vigfússon, leder for Europastudiene ved Høyskolen i Reykjavik, vil ikke utelukke at EØS-avtalen er i fare. Han sier det er tydelig at Europakommisjonen er bekymret for valutarestriksjonene på Island, noe man kan lese ut av listen over spørsmål som EU ber Island svare på i forbindelse med EU-søknaden. På et spørsmål i Alltinget om saken svarer islands utenriksminister Ossur Skarphedinsson at EØS-avtalen ikke er i fare og at påstandene er urimelig. Vigdis Hauksdottir fra Fremskrittspartiet mener man bør se på unntakslovene på nytt fordi de diskriminerer ut fra nasjonalitet.

Kjønnsforskjeller i utdanningen - rapport

Rapporten Gender and Education (and employment) - lessons from research for policy makers ble lagt fram av den uavhengige forskningsinstitusjonen Nesse på oppdrag fra Europakommmisjonen. Rapporten viser at på tross av fremgang de siste årene er det fortsatt store ulikheter mellom kjønnene innen utdanningsektoren. Den peker på at ulikhetene er nært knyttet til faktorer som sosial klasse, etnisitet og minoritetsstatus. Trenden viser at det er et flertall av gutter fra lavere middelklasse som har problemer med lesing og som også dropper ut av skolen, uavhengig av kultur og etnisk tilhørighet. Se også pressemelding fra Europakommisjonen.

Kort lagring av trafikkdata gjør at pedofile slipper unna

I en artikkel i Aftenposten 7. oktober kommer det fram at Kripos ikke kan forfølge saker mot nordmenn som deler barnepornografisk innhold over nettet. Fra kolleger i utlandet mottar Kripos norske IP-adresser som er benyttet til å utveksle barnepornografisk innhold. For å ta de skyldige er Kripos avhengig av å vite hvem som brukte IP-adressen da innholdet ble utvekslet. Dagens regelverk sier at trafikkdata knyttet til IP-adresser skal, etter påbud fra Datatilsynet, ikke lagres lenger enn tre uker, med mindre lagring er nødvendig av hensyn til fakturering. Datalagringsdirektivet har et krav om minimum seks måneder lagring. Georg Apenes i Datatilsynet sier til Aftenposten at Kripos må overbevise politikere og Datatilsynet om at man trenger lengere lagringstid ved å dokumentere at det vil føre til et tryggere samfunn. Se også: Storberget: - Vi har mye å hente på EUs datadirektiv Fædrelandsvennen, 11.10.09

Møte i COSAC 4.-6. oktober

COSAC - samarbeidsorganet mellom komiteer med ansvar for EU-spørsmål i medlemslandenes parlamenter - møttes i Sveriges riksdag 4.-6. oktober. Stortinget og Alltinget var spesielt invitert. Fra Norge deltok Erna Solberg, Morten Høglund og Svein Roald Hansen. Følgende tema ble bl.a. diskutert: den økonomiske krisen, klima, åpenhet i EU-arbeidet og Stockholmsprogrammet. Når det gjelder Stockholmsprogrammet la møtet vekt på muligheten for parlamentarisk kontroll og aktiv deltakelse under arbeidet med programmet. Ifølge pressemeldingen fra Riksdagen ble deltakerne oppfordret til å bidra med synspunkter via e-post direkte til de svensk ministrene (Beatrice Ask og Tobias Billström). I tilknytning til møtet var det et eget nordiske møte hvor man diskuterte et forslag fra Sverige om nordisk granskning av EUs grønn- og hvitbøker. Det var bre enighet om en slik ordning. Saken skal opp på Nordisk råds sesjon senere i oktober hvor det skal vedtas en EU-strategi. Se notat med hovedpunkter fra Bjarne Syrdal.

Hvordan oppfylle EUs mål om fornybar energi - rapport

Centre for European Reform har lagt fram et kort notat med tittelen "How to meet the EU's 2020 renewable target". Rapporten framhever at det er viktig å satse på utbygging av forsyningsnettet. EU bør gi finansiell støtte gjennom TEN-E-programmet til bl.a. et nettverk i Nordsjøen som knytter sammen Danmark, Tyskland, Nederland, Sverige og Storbritannia. For å nå målene er det viktig at EU også satser på biomasse og biogass. I tillegg anbefaler de at EU bør knytte landbrukssubsidier til utslipp av klimagasser.

EØSU støtter forslag om finanstilsyn i EU

Det Europæiske Økonomiske og Sociale Udvalg (EØSU) sier i en pressemelding av det støtter Kommisjonens forslag til styrking av finanstilsyn.
Imidlertid ønsker EØSU flere aktører inn i tilsynene, både representanter for fagorganisasjoner, forbrukere og, ikke minst, EØSU selv.
Når det gjelder banktjenester spesielt påpeker de at større åpenhet rundt og en vurdering av finansprodukter før de lanseres vil styrke tiltroen til disse tjenestene.
Bedre revisjon vil også styrke finanssektoren.

Økte ambisjoner for Stockholmsprogrammet

Det svenske formannskapet skal legge fram et utkast til Stockholmsprogram i slutten av oktober. Det skal være utgangspunkt for vedtaket på EU-toppmøtet i desember. Ifølge Svenska dagbladet åpner Irlands ja til Lisboatraktaten for et mer ambisiøst program, siden man med Lisboatraktaten på plass kan vedta lovgivning på justisområdet med kvalifisert flertall. Stockholmsprogrammet skal definerer retning for EUs felles politikk på det rettslige området og for asylpolitikken i de neste 5 årene. Det vil være utgangspunkt for flere forslag til konkret lovgivning som vil bli lagt fram i 2010. I artikkelen i Svenska dagbladet vises det til at Kommisjonen jobber med regler for strengene grenskontroll og med forslag om et nærmere politisamarbeid mellom medlemslandene.

Irsk ja til Lisboatraktaten

I den irske folkeavstemningen 2. oktober sa 67 % ja til Lisboatraktaten, mens 32 % stemte nei. Valgdeltakelsen var på 59 %. EUs intensjon er at traktaten skal trå i kraft i løpet av året. Fortsatt gjenstår presidentens underskrift både i Polen og Tsjekkia. Den svenske statsministeren sa i en pressemelding at han har vært i kontakt med begge landene. Polen vil underskrive i løpet av kort tid. Han har invitert den tsjekkiske statsministeren og Kommisjonens presiden Barroso til et møte på onsdag, hvor de skal se på mulige tiltak for å bringe prosessen videre. Se også andre kommentarer på Euractiv.com.
Tirsdag 6. oktober arrangeres et seminar på Litteraturhuset: den irske folkeavstemningens konsekvenser for Norge

Afghanistans tøffe sommer - følger og debatt i noen EU-land

Det finske utenrikspolitiske instituttet har lagt fram rapporten "Afghanistan's hard summer:The impact on European troop contributing nations". Den ser på de økte kampene i Afghanistan sommeren 2009 og debatten dette har ført til i mange av EU-landene som bidrar med tropper. Følgende land omtales: Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Sverige og Finland. For Sverige trekker rapporten fram den årlige parlamentariske godkjenningen av deltakelsen i Afghanistan. Noe som fører til sterkere konsensus i saken.

EURODAC åpnes i kampen mot terror

Europakommisjonen har lagt fram et forslag om at nasjonalt politi skal ha tilgang til EURODAC-databasen. Dette er en database med fingeravtrykk til alle utlendinger som søker asyl i EU. Basen gjør det lettere å identifisere asylsøkere og forhindre at personer søker asyl i EU mer enn én gang. Forslaget har møtt kritikk fra flyktningeorganisasjoner og jurister. Det advares mot at forslaget kan "kriminalisere" asylsøkere som ikke har gjort noe ulovlig. I tillegg er mange kritiske til en utvikling hvor man samkjører flere og flere databaser. Jurister peker på at man ikke kan endre en forordning som er vedtatt under reglene for asyl til også å omhandle politisamarbeid.
I ukebrevet fra Europakommisjonen i Danmark ser de på de danske forbeholdene, og hvilke problemer forslaget kan skape siden Danmark har en parallellavtale som omfatter Eurodac. De peker på at et alternativ for Danmark kan være å få en spesiell tilknytningsavtale. Eurodac-forordningen er implementert i norsk rett gejnnom utlendingsloven § 37 e.

Forslag om sjåførers arbeidstid nedstemt

Sysselsettingskomiteen i Europaparlamentet avviste torsdag et forslag om samme arbeidstidsregelverk for alle EUs lastebilsjåfører. Utfallet var overraskende. Striden kjerne er om regelverket skal gjelde for selvstendig næringsdrivende sjåfører. I parlamentets første behandling av saken i mai 2009 gikk de inn for å inkludere de selvstendige næringsdrivende, og endret dermed Kommisjonens opprinnelige forslag. Nestformannen i sysselsettingskomiteen, Stephen Huges (S&D) uttaler til fagligt.eu at dette viser at Europaparlamentet er dratt i liberal retning.