Norge er dømt for andre gang i EFTA-domstolen for ikke å ha fulgt opp en EFTA-dom fra 2007 om likestilling ved utbetaling av pensjon.
Saken dreier seg om likebehandling av enker og enkemenn når det gjelder pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse kombinert med inntekt. Da EFTAs overvåkingsorgan stevnet Norge for EFTA-domstolen i desember i fjor, var det første gang det skjedde med et EFTA-land, se pressemeldingen fra ESA av 22. desember 2010.
onsdag 29. juni 2011
Hellas og euroen : mulige scenarier
Debt restructuring in the euro area : a necessary but manageable evil? fra tenketanken Bruegel, juni 2011.
Forfatteren ser på mulige scenarier for Hellas: Å gi flere lån som også involverer private investorer eller en restrukturering av gjelden.
«There are two possible responses to the Greek debt crisis: ‘Plan A’, continued official lending, for as long as needed, with possible voluntary private sector involvement, and ‘Plan B’, coercive pre-emptive or post-default restructuring with significant face value reduction in privately-held debt. Both options have risks, but it is necessary to move to Plan B sooner or later. The impact on Greece could be mitigated by foreign bank ownership and proper liquidity support measures. The direct spillover impact on the rest of the euro area seems small. But there is the risk of contagion, which is a serious concern. There is a cautious case for delaying somewhat Plan B in order to prepare for it.»
Forfatteren ser på mulige scenarier for Hellas: Å gi flere lån som også involverer private investorer eller en restrukturering av gjelden.
«There are two possible responses to the Greek debt crisis: ‘Plan A’, continued official lending, for as long as needed, with possible voluntary private sector involvement, and ‘Plan B’, coercive pre-emptive or post-default restructuring with significant face value reduction in privately-held debt. Both options have risks, but it is necessary to move to Plan B sooner or later. The impact on Greece could be mitigated by foreign bank ownership and proper liquidity support measures. The direct spillover impact on the rest of the euro area seems small. But there is the risk of contagion, which is a serious concern. There is a cautious case for delaying somewhat Plan B in order to prepare for it.»
fredag 24. juni 2011
Danmark: Skepsis til euroen
I en meningsmåling i regi av Danske Bank sier 56,7 prosent at de helt eller ganske sikkert ville stemt nei til euroen ved en folkeavstemning nå. Det betyr at motstanden er større enn noen gang siden innføringen av euro i 1999.
Sjefsøkonom i Danske Bank, Steen Bocian, sier at «the costs of not being part of the eurozone appear significantly less than just a little more than two years ago.»
Nasjonalbankdirektør Nils Bernstein støtter deltagelsen i eurosamarbeidet, men mener at en folkeavstemning ikke bør holdes før det er klart at svaret blir ja. Et nei-resultat kan utsette neste folkeavstemning, og dermed deltagelse, unødvendig.
Sjefsøkonom i Danske Bank, Steen Bocian, sier at «the costs of not being part of the eurozone appear significantly less than just a little more than two years ago.»
Nasjonalbankdirektør Nils Bernstein støtter deltagelsen i eurosamarbeidet, men mener at en folkeavstemning ikke bør holdes før det er klart at svaret blir ja. Et nei-resultat kan utsette neste folkeavstemning, og dermed deltagelse, unødvendig.
Ny grønbok om godkjenning av yrkeskvalifikasjonar
Europakommisjonen presenterte 22. juni ei ny grønbok om modernisering av direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjonar. Moderniseringa av direktivet er eitt av tolv forslag i styrkinga av den indre marknaden.
Kommissær Michel Barnier meiner eit modernisert direktiv vil «make the European economy more competitive while encouraging growth and job creation […] We need to make it easier for professionals to go to where job vacancies exist».
Planar om eit europeisk yrkeskvalifikasjonsbevis (”Professional card”), for å letta prosessen for personar som søkjer arbeid i utlandet, er med i grønboka. I ei høyring tidlegare i år, hadde Helse- og omsorgsdepartementet følgjande innvendingar mot eit slikt bevis: «”Professional Card” anbefales ikke når det gjelder helsepersonell så sant dette ikke til enhver tid er oppdatert. ”Professional Card” gir en status over kompetanse og anmerkninger i utstedelsesøyeblikket. Den gir ingen garanti for forhold som kan ha påløpt etter utstedelse og kan således gi falsk informasjon om helsepersonellet.».
Europakommisjonen ønskjer no å få nye innspel i ei open høyring fram til 20. september. Kommisjonen vil deretter arrangera konferanse om tema 7. november, og eit lovforslag kan ventast i desember.
Kommissær Michel Barnier meiner eit modernisert direktiv vil «make the European economy more competitive while encouraging growth and job creation […] We need to make it easier for professionals to go to where job vacancies exist».
Planar om eit europeisk yrkeskvalifikasjonsbevis (”Professional card”), for å letta prosessen for personar som søkjer arbeid i utlandet, er med i grønboka. I ei høyring tidlegare i år, hadde Helse- og omsorgsdepartementet følgjande innvendingar mot eit slikt bevis: «”Professional Card” anbefales ikke når det gjelder helsepersonell så sant dette ikke til enhver tid er oppdatert. ”Professional Card” gir en status over kompetanse og anmerkninger i utstedelsesøyeblikket. Den gir ingen garanti for forhold som kan ha påløpt etter utstedelse og kan således gi falsk informasjon om helsepersonellet.».
Europakommisjonen ønskjer no å få nye innspel i ei open høyring fram til 20. september. Kommisjonen vil deretter arrangera konferanse om tema 7. november, og eit lovforslag kan ventast i desember.
torsdag 23. juni 2011
Innskottsgaranti – forhandlingar startar i juli
Brusselbrev fra Per Nestande.
Forhandlingar mellom Rådet og Europaparlamentet startar i juli.
EUs finansministre er nå samde om ein posisjon for endringar i direktivet om innskottsgaranti. Spørsmålet om eit unnatak som sikrar vidareføring av det norske garantinivået har ikkje vore drøfta i Rådet.
Finanskomiteen i Europaparlamentet vedtok som kjent si innstilling i mai. Dermed er Rådet og Parlamentet nå klare til å starte forhandlingar om ein felles tekst. Europakommisjonen deltek også i forhandlingane. Slike forhandlingar – ofte omtala som triologar – har som mål å få semje om ein felles posisjon som deretter blir vedteke av Parlamentet og Rådet. Frå Parlamentet vil formannen i finanskomiteen leie forhandlingane, men både saksordføraren og skuggesaksordførarane vil delta i forhandlingsdelegasjonen. ECON-sekretariatet opplyser at dei nå arbeider for å fastsette tidspunkt for eit fyrste forhandlingsmøte i juli. Det er ikkje venta at ein blir samde om ein felles posisjon før etter sommarferien, dvs. i september. Sjølv om det på nokre punkt er viktige skilnadar i posisjonane til dei to institusjonane, synes vurderinga vere at det er gode sjansar for å kome fram til ein slik felles posisjon. ECON-sekretariatet ville likevel ikkje spekulere i kor raskt eit formelt vedtak kan skje.
Møter mellom Europaparlamentet og nasjonale parlament
Brusselbrev fra Per Nestande.
Oppdatert oversikt over planlagte fellesmøter mellom Europaparlamentet og nasjonale parlament i EU-landa i andre halvår 2011.
Representantar frå Stortinget har vore inviterte på nokre slike fellesmøte tidlegare. Eg tek gjerne i mot innspel om det er møte i denne oversikt det kan vere interesse for norsk deltaking på. Eg kan i tilfelle ta opp med EP om det er mogleg å få ein invitasjon til norske parlamentarikarar. IMCO har allereie signalisert at dei legg opp til å invitere norske parlamentarikar til møtet 10. - 11. oktober om den indre marknaden.
Eg vil elles delta på møtet 12. juli om den felles landbrukspolitikken fram til 2020.
Oversikt over forkortingar for komitéar i EP.
Oppdatert oversikt over planlagte fellesmøter mellom Europaparlamentet og nasjonale parlament i EU-landa i andre halvår 2011.
Representantar frå Stortinget har vore inviterte på nokre slike fellesmøte tidlegare. Eg tek gjerne i mot innspel om det er møte i denne oversikt det kan vere interesse for norsk deltaking på. Eg kan i tilfelle ta opp med EP om det er mogleg å få ein invitasjon til norske parlamentarikarar. IMCO har allereie signalisert at dei legg opp til å invitere norske parlamentarikar til møtet 10. - 11. oktober om den indre marknaden.
Eg vil elles delta på møtet 12. juli om den felles landbrukspolitikken fram til 2020.
Oversikt over forkortingar for komitéar i EP.
onsdag 22. juni 2011
Flygninger på norsk kontinentalsokkel - tilleggsopplysninger
I listen over rettsakter som Europautvalget har fått tilsendt i forkant av møtet i EØS-komiteen 1. juli omtales forordning 1008/2008 (se side 135). Administrasjonens koordineringsgruppe for EU/EØS-saker ønsker å komme med tilleggsopplysninger til denne forordningen, som er en revisjon av EUs tredje luftfartspakke.
Et sentralt tema i de norske høringene om forordningen har vært om den gjelder for helikoptertrafikken på kontinentalsokkelen. Dette er ikke nevnt i regjeringens omtale av forordningen.
Helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen er av sikkerhetsmessige grunner forbeholdt norske operatører. I et høringsbrev av 2. september 2009 antok Samferdselsdepartementet at forordningen ville gjelde kontinentalsokkelflyginger, og at særnorske regler ikke kunne opprettholdes. I høringsbrevet av 22. desember 2010 har departementet endret mening: «Norge legger til grunn at det følger av EØS-avtalens egen virkeområdebestemmelse at lufttransportforordningen ikke gjelder for flyaktivitet på kontinentalsokkelen. Vi har derfor ikke bedt om særlige tilpasninger til forordningens eget virkeområde». Departementet gir ingen begrunnelse for endret standpunkt eller for hvorfor man ikke ber om tilpasninger.
NHO Luftfart skriver i et høringssvar av 15. februar i år at: «NHO Luftfart har ellers merket seg at departementet nå mener at EØS avtalens virkeområdebestemmelse fastslår at forordningen ikke kommer til anvendelse på kontinentalsokkelen. Samtidig er vi orientert om at EASA utarbeider et flyoperativt regelverk som etter sigende også vil komme til anvendelse innenfor dette virkeområdet. I praksis vil da noe EU regelverk komme til anvendelse, samtidig som departementet ”legger til grunn” at annet EU regelverk ikke kommer til anvendelse på det samme området. En slik situasjon vil skape usikkerhet omkring den rettslige og markedsmessige situasjon for flygninger på norsk kontinentalsokkel. Det er derfor ønskelig med en klargjøring fra departementet på dette spørsmålet».
Regelverket som NHO viser til i sitatet over er forordning 216/2008, om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA). Samferdselsdepartementet omtaler forordningen i høringsbrevet fra september 2009, og skriver: «Regelverket vil erstatte alle nasjonale særregler. Norske myndigheter vil etter implementering antakelig ikke lenger kunne vedta verken strengere bestemmelser eller gi lettelser i de vedtatte reglene der man skulle se behov for dette».
Norsk helikopteransattes forbund skriver i sitt høringssvar 14. februar i år: «NHF vil bemerke at også kontinentalsokkelen bør listes som unntak. Dette er for å unngå uklarheter i fremtiden». Det vises til departementets merknader til paragraf 2 i forskriften om gjennomføring av forordning 1008/2008, hvor det står: « EØS-avtalen gjelder ikke for Svalbard. Det geografiske virkeområdet for de tre forordningene som den nye forordningen erstatter, videreføres gjennom denne bestemmelsen».
Generalsekretær i Norsk Flygerforbund, Sigurd Løkholm, uttalte til Stavanger Aftenblad 3. desember 2009: «Vårt høye sikkerhetsnivå skyldes seriøst samarbeid mellom arbeidstakere, myndigheter og ansatte. EU-forordningen vil innebære et slag mot sikkerhetsarbeidet».
Et sentralt tema i de norske høringene om forordningen har vært om den gjelder for helikoptertrafikken på kontinentalsokkelen. Dette er ikke nevnt i regjeringens omtale av forordningen.
Helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen er av sikkerhetsmessige grunner forbeholdt norske operatører. I et høringsbrev av 2. september 2009 antok Samferdselsdepartementet at forordningen ville gjelde kontinentalsokkelflyginger, og at særnorske regler ikke kunne opprettholdes. I høringsbrevet av 22. desember 2010 har departementet endret mening: «Norge legger til grunn at det følger av EØS-avtalens egen virkeområdebestemmelse at lufttransportforordningen ikke gjelder for flyaktivitet på kontinentalsokkelen. Vi har derfor ikke bedt om særlige tilpasninger til forordningens eget virkeområde». Departementet gir ingen begrunnelse for endret standpunkt eller for hvorfor man ikke ber om tilpasninger.
NHO Luftfart skriver i et høringssvar av 15. februar i år at: «NHO Luftfart har ellers merket seg at departementet nå mener at EØS avtalens virkeområdebestemmelse fastslår at forordningen ikke kommer til anvendelse på kontinentalsokkelen. Samtidig er vi orientert om at EASA utarbeider et flyoperativt regelverk som etter sigende også vil komme til anvendelse innenfor dette virkeområdet. I praksis vil da noe EU regelverk komme til anvendelse, samtidig som departementet ”legger til grunn” at annet EU regelverk ikke kommer til anvendelse på det samme området. En slik situasjon vil skape usikkerhet omkring den rettslige og markedsmessige situasjon for flygninger på norsk kontinentalsokkel. Det er derfor ønskelig med en klargjøring fra departementet på dette spørsmålet».
Regelverket som NHO viser til i sitatet over er forordning 216/2008, om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA). Samferdselsdepartementet omtaler forordningen i høringsbrevet fra september 2009, og skriver: «Regelverket vil erstatte alle nasjonale særregler. Norske myndigheter vil etter implementering antakelig ikke lenger kunne vedta verken strengere bestemmelser eller gi lettelser i de vedtatte reglene der man skulle se behov for dette».
Norsk helikopteransattes forbund skriver i sitt høringssvar 14. februar i år: «NHF vil bemerke at også kontinentalsokkelen bør listes som unntak. Dette er for å unngå uklarheter i fremtiden». Det vises til departementets merknader til paragraf 2 i forskriften om gjennomføring av forordning 1008/2008, hvor det står: « EØS-avtalen gjelder ikke for Svalbard. Det geografiske virkeområdet for de tre forordningene som den nye forordningen erstatter, videreføres gjennom denne bestemmelsen».
Generalsekretær i Norsk Flygerforbund, Sigurd Løkholm, uttalte til Stavanger Aftenblad 3. desember 2009: «Vårt høye sikkerhetsnivå skyldes seriøst samarbeid mellom arbeidstakere, myndigheter og ansatte. EU-forordningen vil innebære et slag mot sikkerhetsarbeidet».
tirsdag 21. juni 2011
Kommisjonens vurderingar om EUs energimarknad framover
Brusselbrev fra Per S. Nestande.
Energi var eit sentralt tema på EFTAs halvårlige seminar i juni. Europakommisjonen presenterte sine vurderingar for utviklinga framover og bakgrunnen for politikken. Akesptable prisar, stabil forsyning og integrering av fornybar energi er hovudmål. Gjennomføring av vedtatte reglar, utvikling av infrastruktur og retningsliner for marknadsovervaking er sentralt for å sikre dette. ACER – EUs nyoppretta byrå for samarbeid mellom energiregulatorar - i Ljubjana, er viktig i denne samanhengen. Kommisjonen sa også at dei forventar at Noreg fullt ut følgjer og gjennomfører EUs reglar for den indre marknanden også på enerigområdet.
På seminaret presenterte også Statnett sine prioriteringar og sitt europeiske engasjement. Den tidlegare leiaren for sekretariatet til industri-, energi- og forskningskomiteen i Europaparlamentet sankka om denne institusjonens rolle i høve til utviklinga av energimarknaden i Europa.
I tillegg var det også orienteringar frå EFTA, ESA, EFTA-domstolen, EFTAs statistiske kontor og FMO. Alle presentasjonane frå seminaret er tilgjengelege på EFTAs heimesider.
Energi var eit sentralt tema på EFTAs halvårlige seminar i juni. Europakommisjonen presenterte sine vurderingar for utviklinga framover og bakgrunnen for politikken. Akesptable prisar, stabil forsyning og integrering av fornybar energi er hovudmål. Gjennomføring av vedtatte reglar, utvikling av infrastruktur og retningsliner for marknadsovervaking er sentralt for å sikre dette. ACER – EUs nyoppretta byrå for samarbeid mellom energiregulatorar - i Ljubjana, er viktig i denne samanhengen. Kommisjonen sa også at dei forventar at Noreg fullt ut følgjer og gjennomfører EUs reglar for den indre marknanden også på enerigområdet.
På seminaret presenterte også Statnett sine prioriteringar og sitt europeiske engasjement. Den tidlegare leiaren for sekretariatet til industri-, energi- og forskningskomiteen i Europaparlamentet sankka om denne institusjonens rolle i høve til utviklinga av energimarknaden i Europa.
I tillegg var det også orienteringar frå EFTA, ESA, EFTA-domstolen, EFTAs statistiske kontor og FMO. Alle presentasjonane frå seminaret er tilgjengelege på EFTAs heimesider.
Dansk grensekontroll og mulege konsekvensar
Den planlagde danske grensekontrollen skaper debatt i både Danmark og Europa.
Eit nytt notat frå DIIS (Danish Institute for International Studies) skisserer danskane sitt nye dilemma mellom innanriks- og utanrikspolitiske omsyn.
Notatet presenterer mulege politiske, juridiske og diplomatiske konsekvensar av den forsterka grensekontrollen. Ein av konklusjonane er at Danmark nok ein gong utfordrar EU-systemet, noko som styrkar oppfattinga av landet som eit EU-politisk problembarn.
Eit nytt notat frå DIIS (Danish Institute for International Studies) skisserer danskane sitt nye dilemma mellom innanriks- og utanrikspolitiske omsyn.
Notatet presenterer mulege politiske, juridiske og diplomatiske konsekvensar av den forsterka grensekontrollen. Ein av konklusjonane er at Danmark nok ein gong utfordrar EU-systemet, noko som styrkar oppfattinga av landet som eit EU-politisk problembarn.
Nytt Schengen-byrå på trappene
I Justis- og innanriksrådet førre veke blei ein einige om å støtta opprettinga av eit nytt IT-byrå som skal administrera tre sikkerheitsverktøy for Schengen-landa: informasjonssystemet SIS II, visuminformasjonssystemet VIS og EUs biometriske database for fingeravtrykk av asylsøkjarar, Eurodac.
Noreg har tilknyting til alle desse systema, og vil delta i IT-byrået som skal etablerast innan utgangen av 2012.
Også komiteen for borgarrettar i Europaparlamentet (LIBE) støtta opprettinga av eit slikt byrå, i sitt komitémøte førre veke. Rapporten frå komiteen skal behandlast i plenumssesjonen i juli.
Noreg har tilknyting til alle desse systema, og vil delta i IT-byrået som skal etablerast innan utgangen av 2012.
Også komiteen for borgarrettar i Europaparlamentet (LIBE) støtta opprettinga av eit slikt byrå, i sitt komitémøte førre veke. Rapporten frå komiteen skal behandlast i plenumssesjonen i juli.
EUs støttekontor for asylsaker offisielt opna
Støttekontoret for asylsaker (EASO) er offisielt opna i Valletta på Malta. Kontoret skal vera eit uavhengig EU-byrå som skal samarbeida tett med nasjonale asylstyresmakter, Europakommisjonen og FNs høgkommissær for flyktningar.
Oppgåvene vil vera å sørgja for tolkings- og omsetjingstenester, informasjon om opphavsland og støtte i arbeidet med søknader. Kontoret vil også tilby ekstra støtte til medlemsstatar under «særleg press».
EU sitt mål er å få plass eit felleseuropeisk asylsystem innan utgangen av 2012, arbeidet har til no vore stoppa av Rådet. I justis- og innanriksrådet førre veke blei det lagt vekt på at det praktiske samarbeidet begynte å koma på plass ved at EASO opnar.
Aftenposten skreiv 10. mai i år: «Regjeringen jobber nå iherdig for at Norge skal få delta i EUs nye sentral for koordinering på asylområdet (EASO)». I stortingsmeldinga om norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i eit europeisk perspektiv, frå mars i fjor, varsla regjeringa at ein skulle arbeida for å tilknytta seg asylkontoret.
Oppgåvene vil vera å sørgja for tolkings- og omsetjingstenester, informasjon om opphavsland og støtte i arbeidet med søknader. Kontoret vil også tilby ekstra støtte til medlemsstatar under «særleg press».
EU sitt mål er å få plass eit felleseuropeisk asylsystem innan utgangen av 2012, arbeidet har til no vore stoppa av Rådet. I justis- og innanriksrådet førre veke blei det lagt vekt på at det praktiske samarbeidet begynte å koma på plass ved at EASO opnar.
Aftenposten skreiv 10. mai i år: «Regjeringen jobber nå iherdig for at Norge skal få delta i EUs nye sentral for koordinering på asylområdet (EASO)». I stortingsmeldinga om norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i eit europeisk perspektiv, frå mars i fjor, varsla regjeringa at ein skulle arbeida for å tilknytta seg asylkontoret.
mandag 20. juni 2011
Kompromiss om forordning om matinformasjon
I siste runde med trepartsforhandlinger om merking av næringsmidler ble det 14. juni inngått et kompromiss mellom Rådet og Parlamentet. Vanskelige spørsmål som merking av opprinnelsesland, slakting uten bedøvelse og transfett ble løst ved at Kommisjonen skal utarbeide konsekvensanalyser for disse sakene etter at forordningen har virket noen år. Kompromisset ligger nært opp til Rådets forslag på disse områdene. Alkoholholdige drikker, lesbare næringsdeklarasjoner og allergimerking er områder hvor Parlamentet har fått gjennomslag.
fredag 17. juni 2011
Siste advarsel om svensk ulvejakt
Europakommisjonen er ikke fornøyd med den svenske regjeringens svar i saken om svensk ulvejakt. I en grunngitt uttalelse, som er den andre og siste advarselen, understreker Kommisjonen at den svenske lisensjakten på ulv er i strid med EUs direktivet om forvaltning av det biologiske mangfoldet (habitatdirektivet) og er kritisk til de svenske planene for å minske innavl.
EU-kommisjonen har ved flere anledninger henvendt seg til den svenske regjeringen for å få svar på hva som blir gjort for å beskytte den svenske ulvestammen. Den svenske regjeringen har to måneder på å gjøre endringer, dersom saken ikke skal havne i EU-domstolen.
Miljøvernminister Andreas Carlgren uttalte i desember 2010 at den svenske regjeringen ikke vil stoppe lisensjakten. Arbeidet med å sette ut genetisk friske ulver vil også fortsette. Miljøvernminister sa den gang at han ikke trodde saken vil ende i EU-domstolen.
Habitatdirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som innebærer at Norge ikke er bundet av dette regelverket.
EU-kommisjonen har ved flere anledninger henvendt seg til den svenske regjeringen for å få svar på hva som blir gjort for å beskytte den svenske ulvestammen. Den svenske regjeringen har to måneder på å gjøre endringer, dersom saken ikke skal havne i EU-domstolen.
Miljøvernminister Andreas Carlgren uttalte i desember 2010 at den svenske regjeringen ikke vil stoppe lisensjakten. Arbeidet med å sette ut genetisk friske ulver vil også fortsette. Miljøvernminister sa den gang at han ikke trodde saken vil ende i EU-domstolen.
Habitatdirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som innebærer at Norge ikke er bundet av dette regelverket.
onsdag 15. juni 2011
Parlamenta styrkar dialogen med Kommisjonen
Den politiske dialogen mellom Europakommisjonen og dei nasjonale parlamenta blei styrka i fjor, det viser årsrapporten om samhandlinga med parlamenta. Nasjonale parlament har fått mulegheit til å koma med innspel direkte til Kommisjonen når det gjeld nye forslag og høyringsdokument.
I 2010 mottok Kommisjonen 387 innspel frå parlamenta i medlemslanda, ein auke på nesten 60 prosent.
Parlamenta har også ei rolle som voktarar av subsidaritetsprinsippet, og i mai blei det sett ”ny rekord” etter at 13 parlament hadde kome med innvendingar mot eit forslag om felles EU-skatt for selskaper (CCCTB). Det måtte ha kome minst 18 innspel før Kommisjonen hadde vore forplikta til å endra forslaget.
I 2010 mottok Kommisjonen 387 innspel frå parlamenta i medlemslanda, ein auke på nesten 60 prosent.
Parlamenta har også ei rolle som voktarar av subsidaritetsprinsippet, og i mai blei det sett ”ny rekord” etter at 13 parlament hadde kome med innvendingar mot eit forslag om felles EU-skatt for selskaper (CCCTB). Det måtte ha kome minst 18 innspel før Kommisjonen hadde vore forplikta til å endra forslaget.
Gresk krisepakke
EUs finansministre møttes 15. juni for å diskutere utformingen av en krisepakke for Hellas. Det skisseres tre muligheter: at nedbetalingstiden på eksisterende lån forlenges (forslag fra Den europeiske sentralbanken med støtte fra flere EU-land), at gjelden restruktureres med hjelp fra private långivere (forslag fra Tyskland, sentralbanken og Frankrike er svært skeptisk) eller at Hellas ikke kan betale for seg.
Framover: Mange mener at saken vil avgjøres på et møte mellom Angela Merkel og Nicolas Sarkozy i Berlin 17. juni. Eurosonens finansministre møtes for å diskutere saken 19. juni. Det ventes en beslutning på toppmøtet 23.-24. juni.
Dagens næringsliv skiver 14. juni at Det internasjonale pengefondet (IMF) kan bli nødt til å ta de tøffe beslutningene EU ikke er i stand til.
Framover: Mange mener at saken vil avgjøres på et møte mellom Angela Merkel og Nicolas Sarkozy i Berlin 17. juni. Eurosonens finansministre møtes for å diskutere saken 19. juni. Det ventes en beslutning på toppmøtet 23.-24. juni.
Dagens næringsliv skiver 14. juni at Det internasjonale pengefondet (IMF) kan bli nødt til å ta de tøffe beslutningene EU ikke er i stand til.
Icesave: ESA mener Island er forpliktet til å betale
Island er forpliktet til å betale garantibeløpet på 20.000 Euro til innskytere i Nederland og Storbritannia. Det er konklusjonen i den grunngitte uttalelsen fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i den såkalte Icesave-saken.
Det betyr at ESA tilbakeviser svaret fra den islandske regjeringen, som i et brev 2. mai fastslo at Island ikke brøt EØS-avtalen. Dersom Island ikke retter seg etter kravene i løpet av tre måneder, vil ESA vurdere å ta saken til EFTA-domstolen.
Samme dag som ESA sendte den grunngitte uttalelsen, avviste den islandske finansministeren ESAs krav, og skriver følgende: "Iceland's position is that the obligation concerning the deposits does not involve a state guarantee, and there is nothing in ESA's reasoned opinion to alter this position taken by the government". Han viser til at alle partiene i Allting støtter regjeringens krav.
Det betyr at ESA tilbakeviser svaret fra den islandske regjeringen, som i et brev 2. mai fastslo at Island ikke brøt EØS-avtalen. Dersom Island ikke retter seg etter kravene i løpet av tre måneder, vil ESA vurdere å ta saken til EFTA-domstolen.
Samme dag som ESA sendte den grunngitte uttalelsen, avviste den islandske finansministeren ESAs krav, og skriver følgende: "Iceland's position is that the obligation concerning the deposits does not involve a state guarantee, and there is nothing in ESA's reasoned opinion to alter this position taken by the government". Han viser til at alle partiene i Allting støtter regjeringens krav.
Framleis Schengen-nei for Bulgaria og Romania
Bulgaria og Romania må venta til hausten før landa kan bli tatt inn i det pass- og visumfrie Schengen-området, det bestemte Rådet førre veke.
Det er særleg frykta for korrupsjon som gjer at mellom anna Frankrike, Nederland og Tyskland blokkerer Schengen-utvidinga.
Både Europakommisjonen og Europaparlamentet hadde i forkant av rådsmøtet kome med positive innstillingar til utviding.
Utsetjinga kan sjåast som eit nederlag for den ungarske formannskapen, som har hatt dette som ei av sine prioriterte saker denne våren. Det er venta at ein skal koma tilbake til saka seinast i september, då under polsk formannskap, som også er blant tilhengarane av bulgarsk og rumensk Schengen-medlemskap.
14. juni fekk skeptikarane til Schengen-utvidinga støtte av Europol, som åtvarar mot ulovleg innvandring: «Allowing Bulgaria and Romania to join the border-free Schengen zone is likely to spur irregular migration through Turkey and the Black Sea».
Det er særleg frykta for korrupsjon som gjer at mellom anna Frankrike, Nederland og Tyskland blokkerer Schengen-utvidinga.
Både Europakommisjonen og Europaparlamentet hadde i forkant av rådsmøtet kome med positive innstillingar til utviding.
Utsetjinga kan sjåast som eit nederlag for den ungarske formannskapen, som har hatt dette som ei av sine prioriterte saker denne våren. Det er venta at ein skal koma tilbake til saka seinast i september, då under polsk formannskap, som også er blant tilhengarane av bulgarsk og rumensk Schengen-medlemskap.
14. juni fekk skeptikarane til Schengen-utvidinga støtte av Europol, som åtvarar mot ulovleg innvandring: «Allowing Bulgaria and Romania to join the border-free Schengen zone is likely to spur irregular migration through Turkey and the Black Sea».
tirsdag 14. juni 2011
Norge dårligst på innovasjon i Norden
Europakommisjonen har presentert en resultattavle som rangerer EU- og EØS-landene etter hvor godt de lykkes med å fremme innovasjon. Landene er delt inn i fire grupper: innovation leaders, innovation followers, moderate innovators og modest innovators. Norge havner i gruppe tre - moderate innovators. Sveits, Sverige, Danmark, Finland og Tyskland er de ledende landene.
Kommisjonen presenterte samtidig en rapport om forsknings- og innovasjonssituasjonen i EU. Det pekes på at det er behov for økt forskningssamarbeid i EU og bedre anvendelse av forskningsresultatene, blant annet gjennom bedre ordninger for opphavsrettigheter. Utdanningssystemet skal tilpasses næringslivets innovasjonsbehov. Innovative og hurtigvoksende SMBer bør ha flere insitamenter.
På en konferanse i Brussel 10. juni tok kommissær for det indre marked, Michel Barnier, til orde for å europeisere forskningsmidlene. "Why haven't we managed to do for research what we did for agriculture", sa Barnier og åpnet for at fordelingen av forskningsmidlene gradvis ble flyttet fra nasjonalt nivå til EU-nivå.
Kommisjonen presenterte samtidig en rapport om forsknings- og innovasjonssituasjonen i EU. Det pekes på at det er behov for økt forskningssamarbeid i EU og bedre anvendelse av forskningsresultatene, blant annet gjennom bedre ordninger for opphavsrettigheter. Utdanningssystemet skal tilpasses næringslivets innovasjonsbehov. Innovative og hurtigvoksende SMBer bør ha flere insitamenter.
På en konferanse i Brussel 10. juni tok kommissær for det indre marked, Michel Barnier, til orde for å europeisere forskningsmidlene. "Why haven't we managed to do for research what we did for agriculture", sa Barnier og åpnet for at fordelingen av forskningsmidlene gradvis ble flyttet fra nasjonalt nivå til EU-nivå.
torsdag 9. juni 2011
Komiteer delt om dypvannsboring
Europaparlamentets behandling av en egeninitiert rapport om dypvannsboring omtales i siste utgave av European Voice. Det er industrikomiteen (ITRE) og miljøkomiteen (ENVI) som behandler saken i fellesskap, og det vises til ulikt syn i de to komiteene. Avstemning i komiteene er i neste uke og plenumsbehandling i juli, i forkant av at Europakommisjonen skal legge fram forslag til nytt regelverk.
Miljøkomiteen ønsker å utvide anvendelsesområdet for dagens ansvarsregler, øke forpliktelsene til oljeselskapene og regler basert på "forurenser betaler"-prinsippet. Industrikomiteen har en mykere tilnærming og advarer mot økt EU-regulering. Det at de to komiteene behandler saken i fellesskap betyr at miljøkomiteen kan sende noen av sine forslag direkte til plenumsbehandling, uten å gå om industrikomiteen.
Jason Anderson i WWF sier til European Voice at det nye regelverket bør inneholde et forbud mot boring i "sensitive marine areas such as Arctic". Nicolas Fournier fra Oceana mener at EUs sjøsikkerhetsbyrå (EMSA) bør få en uavhengig rolle. På miljøkomiteens møte 12. mai henviste flere av komitémedlemmene til spesielle utfordringer knyttet til situasjonen i Arktis.
For mer informasjon om saken se informasjonspakken itl siste møte i Europautvalget.
Miljøkomiteen ønsker å utvide anvendelsesområdet for dagens ansvarsregler, øke forpliktelsene til oljeselskapene og regler basert på "forurenser betaler"-prinsippet. Industrikomiteen har en mykere tilnærming og advarer mot økt EU-regulering. Det at de to komiteene behandler saken i fellesskap betyr at miljøkomiteen kan sende noen av sine forslag direkte til plenumsbehandling, uten å gå om industrikomiteen.
Jason Anderson i WWF sier til European Voice at det nye regelverket bør inneholde et forbud mot boring i "sensitive marine areas such as Arctic". Nicolas Fournier fra Oceana mener at EUs sjøsikkerhetsbyrå (EMSA) bør få en uavhengig rolle. På miljøkomiteens møte 12. mai henviste flere av komitémedlemmene til spesielle utfordringer knyttet til situasjonen i Arktis.
For mer informasjon om saken se informasjonspakken itl siste møte i Europautvalget.
Sverige seier nei til EU-grensevakter
Sverige ønskjer ikkje å støtta at Frontex, grensekontrollbyrået i EU, skal få tilsetja sine eigne grensevakter. Spørsmålet skal diskuterast i Justis- og innanriksrådet i dag.
«Vi vill inte ha en europeisk gränsövervakningsstyrka, utan det måste bygga på medlemsstaternas ansvar» seier Sveriges justisminister Beatrice Ask til Sveriges Radio 9. juni.
Spørsmålet om eigne EU-vakter kjem fordi medlemslanda vil endra korleis Frontex skal operera. Men det finst ulike syn på om grenseinspektørar skal vera uavhengige og berre lyda ordre frå Frontex, eller om dei vil vera underlagt dei enkelte EU-landa.
Statssekretær Pål K. Lønseth representerer Noreg på rådsmøtet i Luxembourg i dag.
«Vi vill inte ha en europeisk gränsövervakningsstyrka, utan det måste bygga på medlemsstaternas ansvar» seier Sveriges justisminister Beatrice Ask til Sveriges Radio 9. juni.
Spørsmålet om eigne EU-vakter kjem fordi medlemslanda vil endra korleis Frontex skal operera. Men det finst ulike syn på om grenseinspektørar skal vera uavhengige og berre lyda ordre frå Frontex, eller om dei vil vera underlagt dei enkelte EU-landa.
Statssekretær Pål K. Lønseth representerer Noreg på rådsmøtet i Luxembourg i dag.
onsdag 8. juni 2011
Det polske formannskapet - prioriteringer
Polen overtar EU-formannskapet 1. juli, og vil prioritere følgende tre områder:
- European integration as the source of growth
Dette omfatter blant annet videre arbeid med handlingsplanen for det indre marked. Formannskapet vil arrangere "Single Market Forum" i Krakow 3. til 4. oktober.
EUs langtidsbudsjett for perioden 2014-2020 vil også være sentralt. Forslaget legges fram i sommer og Polen ønsker en øking av budsjettet. Ifølge Euractiv er det polske formannskapet positiv til ALDEs forslag om å konsultere de nasjonale parlamentene i budsjettprosessen. - a “Secure Europe”
Matsikkerhet, energisikkerhet og forsvar prioriteres. Polen er opptatt av å bli mindre avhengig av Russland på energiområdet, og trekker spesielt fram muligheten for å utvinne skifergass. Ifølge Politiken ønsker den polske regjeringen å arbeide for et tettere militært samarbeid mellom medlemslandene i form av en egen stående reaksjonsstyrke. Dagens kampgrupper finnes kun på papiret, men Polen ønsker å forplikte medlemslandene til å delta, skriver Politiken. - Europe benefiting from openness
Polen ønsker å styrke det østlige partnerskapet, og vil arrangere "Eastern Partnership Summit" i september. Samtidig vil samarbeidet med Middelhavslandene stå sentralt. Doha-runden om verdenshandelen omtales, og ønsket om å få på plass rammene for en ny samarbeidsavtale med Russland.
Forbrukarrettsdirektivet: Avtale mellom Parlamentet og Rådet
Brusselbrev fra Per S. Nestande.
Europaparlamentet og Rådet vart 7. juni samde om ein foreløpig avtale om nytt forbrukarrettsdirektiv. Rådet må gje si tilslutning til avtalen før den er godkjent. Dette er venta å skje torsdag denne veka.
Deretter må Parlamentet i plenum og Rådet formelt vedta avtalen. Det er venta at Parlamentet vil gjere dette seinare juni eller i juli.
Avtalen omfattar mellom annan ein generell 14-dagars angrefrist for fjernsal i heile EU, ein rett til å få levert varer kjøpt ved fjernsal innan 30 dagar og betre informasjon for forbrukarane.
Les meir om avtalen i pressemeldinga frå indre marknadskomiteen i Europaparlamentet.
Europaparlamentet og Rådet vart 7. juni samde om ein foreløpig avtale om nytt forbrukarrettsdirektiv. Rådet må gje si tilslutning til avtalen før den er godkjent. Dette er venta å skje torsdag denne veka.
Deretter må Parlamentet i plenum og Rådet formelt vedta avtalen. Det er venta at Parlamentet vil gjere dette seinare juni eller i juli.
Avtalen omfattar mellom annan ein generell 14-dagars angrefrist for fjernsal i heile EU, ein rett til å få levert varer kjøpt ved fjernsal innan 30 dagar og betre informasjon for forbrukarane.
Les meir om avtalen i pressemeldinga frå indre marknadskomiteen i Europaparlamentet.
Økonomi i EU
Det er oppnådd enighet om en ny redningspakke med strenge betingelser til Hellas. Den innbefatter nye budsjettkutt og privatisering av statlige selskaper.
Jon Hustad skriver i Dag og tid 3. juni at Hellas skjønnmalte sin økonomiske situasjon, men at de andre EU-landene burde ha skjønt det.
Mats Persson i Open Europe stiller spørsmål ved Den europeiske sentralbankens stilling: «Huge risks have been transferred from struggling governments and banks onto the ECB’s books, with taxpayers as the ultimate guarantor.»
Euractiv.com tar opp at fristen nærmer seg for å bli enige om rammen for økonomisk politikk og hvordan land kan styres i ønsket retning: «Divisions boil down to who should hold decision-making power when it comes to policing public debt.»
Nye og strengere kapitalkrav til banker møter motstand. Det tyske finanstilsynet mener at European Banking Authority (EBA) ikke har mandat til å stille krav som de gjør i den nye runden med stresstester. Samtidig sier kommissær for det indre marked, Michel Barnier, at EU vil inkorporere kravene til blant annet kapital i Basel III i ny lovgivning.
Barroso minnet 7. juni om de langsiktige målene i Europa 2020 da han presenterte Kommisjonens anbefalinger til utvalgte medlemsland etter det første «europeiske semesteret».
Arbeidsløsheten i EU er samlet ganske stabil, med store variasjoner mellom landene.
Jon Hustad skriver i Dag og tid 3. juni at Hellas skjønnmalte sin økonomiske situasjon, men at de andre EU-landene burde ha skjønt det.
Mats Persson i Open Europe stiller spørsmål ved Den europeiske sentralbankens stilling: «Huge risks have been transferred from struggling governments and banks onto the ECB’s books, with taxpayers as the ultimate guarantor.»
Euractiv.com tar opp at fristen nærmer seg for å bli enige om rammen for økonomisk politikk og hvordan land kan styres i ønsket retning: «Divisions boil down to who should hold decision-making power when it comes to policing public debt.»
Nye og strengere kapitalkrav til banker møter motstand. Det tyske finanstilsynet mener at European Banking Authority (EBA) ikke har mandat til å stille krav som de gjør i den nye runden med stresstester. Samtidig sier kommissær for det indre marked, Michel Barnier, at EU vil inkorporere kravene til blant annet kapital i Basel III i ny lovgivning.
Barroso minnet 7. juni om de langsiktige målene i Europa 2020 da han presenterte Kommisjonens anbefalinger til utvalgte medlemsland etter det første «europeiske semesteret».
Arbeidsløsheten i EU er samlet ganske stabil, med store variasjoner mellom landene.
Nærmare felles asylsystem i EU?
Europakommisjonen presenterte 1. juni forslag til endringar i to direktiv, det eine handlar om asylprosedyrar og det andre om mottaksvilkår.
Forslaga er eitt ledd i å få på plass eit felleseuropeisk asylsystem (CEAS) innan 2012, som inngår i den såkalla asylpakken. Målet er å letta forhandlingane mellom Rådet og Europaparlamentet, som har vore vanskelege.
Innanrikskommissær Cecilia Malmström poengterte ulikskapen i praksisen til medlemslanda: «Same person som søkjer om asyl av same årsak, har 65 prosent sjanse for å få sin søknad godkjent i eitt land og mindre enn ein prosent i eitt anna».
Kommisjonen opprettheld ein av dei mest kontroversielle tekstane i asylpakken, nemleg forslaget om midlertidig suspensjon av Dublin II-systemet. Tidlegare i år stoppa Noreg tilbakesendinga av asylsøkjarar til dårlege mottaksforhold i Hellas, etter at Belgia blei dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for retur til Hellas. Storbritannia, Sverige, Tyskland, Finland og Danmark har også stoppa slike returar.
Medlem av Europaparlamentet, Cecilia Wikstroem (Liberal), kommenterer forhandlingane rundt asylpakken slik: «This is maybe the most complicated issue the European Commission, Council and parliament are dealing with at the moment».
Endringsforslaga er på dagsorden i Justis- og innanriksrådet 9.-10. juni. Noreg deltek på møtet i Mixed Comittee, og skal diskutera mellom anna visumreglar og Schengen-medlemskap for Bulgaria og Romania.
Forslaga er eitt ledd i å få på plass eit felleseuropeisk asylsystem (CEAS) innan 2012, som inngår i den såkalla asylpakken. Målet er å letta forhandlingane mellom Rådet og Europaparlamentet, som har vore vanskelege.
Innanrikskommissær Cecilia Malmström poengterte ulikskapen i praksisen til medlemslanda: «Same person som søkjer om asyl av same årsak, har 65 prosent sjanse for å få sin søknad godkjent i eitt land og mindre enn ein prosent i eitt anna».
Kommisjonen opprettheld ein av dei mest kontroversielle tekstane i asylpakken, nemleg forslaget om midlertidig suspensjon av Dublin II-systemet. Tidlegare i år stoppa Noreg tilbakesendinga av asylsøkjarar til dårlege mottaksforhold i Hellas, etter at Belgia blei dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for retur til Hellas. Storbritannia, Sverige, Tyskland, Finland og Danmark har også stoppa slike returar.
Medlem av Europaparlamentet, Cecilia Wikstroem (Liberal), kommenterer forhandlingane rundt asylpakken slik: «This is maybe the most complicated issue the European Commission, Council and parliament are dealing with at the moment».
Endringsforslaga er på dagsorden i Justis- og innanriksrådet 9.-10. juni. Noreg deltek på møtet i Mixed Comittee, og skal diskutera mellom anna visumreglar og Schengen-medlemskap for Bulgaria og Romania.
tirsdag 7. juni 2011
Riksdagen: internettspill et nasjonalt anliggende
Kulturutskottet i Sveriges Riksdag skriver i sin uttalelse om grønnboken om internettspill at: "regleringen på spelområdet är och bör vara en nationell angelägenhet, i likhet med föreningslivet och idrottspolitiken, och att försiktighet bör iakttas när det gäller eventuellt kommande förslag som utökar arbetet kring spelfrågor inom EU".
Grønnboken, som ble lagt fram i mars i år, starter prosessen for å vurdere behovet for felles EU-lovgivning på området. Målet med grønnboken er å innhente informasjon, og Kommisjonen stiller en rekke spørsmål om blant annet organisering, håndhevelse og beskyttelse av brukere. Kulturutskottet peker på at grønnboken i hovedsak retter seg mot de som direkte arbeider med spillrelaterte spørsmål, og at det er disse aktørene som må besvare spørsmålene. Likevel ønsker komiteen å gi sitt syn på grønnboken mer generelt.
Grønnboken, som ble lagt fram i mars i år, starter prosessen for å vurdere behovet for felles EU-lovgivning på området. Målet med grønnboken er å innhente informasjon, og Kommisjonen stiller en rekke spørsmål om blant annet organisering, håndhevelse og beskyttelse av brukere. Kulturutskottet peker på at grønnboken i hovedsak retter seg mot de som direkte arbeider med spillrelaterte spørsmål, og at det er disse aktørene som må besvare spørsmålene. Likevel ønsker komiteen å gi sitt syn på grønnboken mer generelt.
fredag 3. juni 2011
Høyring om DLD i Europaparlamentet
Brusselbrev fra Per S. Nestande.
Oppsummering av høyring om datalagringsdirektivet i Europaparlamentet 31. mai 2011:
• Formålet med høyringa var å drøfte eventuelle endringar i samband med den vurderinga av direktivet som nå skjer i EU
• Det var mange som peikte på behov for klarare definisjonar av seriøs kriminalitet, meir harmonistert lagringstid og klarare reglar for innsyn og for kompensasjon til aktørane
• Kommisjonen varsla framlegg til endringar i slutten av 2011 eller tidleg i 2012.
• Europaparlamentet har ikkje teke stilling til korleis dei vil handsame den evalueringsrapporten som nå ligg føre, men det er venta at den ansvarlege komiteen (LIBE) vil utarbeide ein såkalla eigeninitiert rapport om saken som innspel til Kommisjonens vidare arbeid.
Den norske europabevegelsen og den liberal gruppa (ALDE) i Europaparlamentet (EP) arrangerte 31. mai i open høyring i EP om datalagringsdirektivet. Høyringa tok utgangspunkt i evalueringa som Kommisjonen la fram tidlegare i år og Kommisjonens pågåande vurdering av behovet for endringar i direktivet. Stortingsrepresentantane INGJERD SCHOU og NIKOLAI ASTRUP deltok som innleiarar. I tillegg deltok HÅKON HAUGLI (AP) i debatten saman med mellom anna direktør i datatilsynet BJØRN ERIK THON. Program for høyringa er vedlagt nedanfor.
PÅL FRISVOLD frå Europabevegelsen innleidde med å seie at formålet med høyringa var å drøfte korleis direktivet kan forbetrast i samband med at Europakommisjonen (Kommisjonen) nå har lagt fram si evaluering og er venta å kome med framlegg til endringar.
ALEXANDER ALVARO (tysk, ALDE) viste i si innleiing til at han hadde vore saksordførar for direktivet som vart vedteke etter eit kompromiss mellom dei konservative og sosialistane. Alvaro var usamd i kompromisset og hadde derfor ikkje stemt for det endelege direktivet. Han ynskjer eit direktiv der lagring av data skjer med utgangspunkt i misstanke. Etter hans syn må det mellom anna vurderast om direktivet er i samsvar med grunnleggjande borgarrettar, forbetring av tekniske definisjonar, kven som betale kostnadane og om direktivet påverkar måten vi kommuniserar på?
MIA ÅSENIUS (kabinettsjef for Cecila Malmström, kommissær med ansvar for direktivet) peikte på at felles EU-reglar på dette området er naudsynt for å sikre grunnleggjande rettar og ein velfungerande indre marknad samstundes som datalagring er avgjerande i etterforsking av seriøs kriminalitet. Det er store variasjonar i gjennomføringa av direktivet i ulik EU-land. Det gjeld mellom anna i lagringstid, kven som har innsyn i lagra data, tryggingstiltak og kva type kriminalitet som gjev grunnlag for bruk av lagra data. Det er ynskjeleg med meir harmoniserte reglar i heile EU og Kommisjonen håper å kome med framlegg til revisjon av direktivet i slutten av 2011 eller tidleg i 2012.
Ho peikte på at direktivet er gjennomført i dei fleste medlemslanda og at det berre er få land – og spesielt Tyskland – som har vore kritiske. Det er usikkert om og når eit nytt direktiv blir vedteke. Kommisjonen forventar derfor at alle land gjennomfører det nåverande direktivet og vil fortsette å reise saker om traktatbrot til dei som ikkje gjer det.
JOE MCNAMEE (European Digital Rights) kritiserte direktivet og hevda at innhaldet i direktivet ikkje var proporsjonalt med behova til medlemslanda. Dette også er årsaka til at få medlemsland forsvarar det og at Kommisjonen hadde vanskar med å få inn informasjon til evalueringa. Han ynskte lagring berre i samband med mistanke og ikkje generell lagring av alle data for alle borgarar.
JAN VELLEMAN (den europeiske politisamanslutninga – EuroCop) forsvarte direktivet og viste til at det er nødvendig t.d. i etterforsking av barneporno eller misbruk av kredittkort. Det er nødvendig med relativt lang lagringstid for å sikre dette. Han stilte seg uforståande til den implisitte mistrua til politiet som kritikarane av direktivet vister og peikte på at politiet i EU er underlagt demokratisk kontroll. Han var samd i behovet for meir harmonisering av kva slags kriminalitet som kan gje grunnlag for innsyn, men var kritisk til ulik lagringstid for ulike typar kriminalitet. Han oppmoda Kommisjonen til å ta seg god tid før den gjer framlegg om endringar.
OLIVER SÜME (samanslutninga av europeiske leverandørar av internettenester - EuroISPA) hevda at Kommisjonen ikkje hadde godt nok datagrunnlagt til å konkludere med at direktivet er nødvendig. Han hevda mange spørsmål om innsyn ikkje gjaldt seriøs kriminalitet. Direktivet er kostbart for operatørane, spesielt dei små og mellomstore. Landa kompenserer desse kostnadane i ulik grad – i Austerrike får verksemdene 20% av kostnadane refundert, i Tyskland ingenting og i Storbritannia får dei refundert alle kostnadar knytt til investeringar som må gjennomførast pga. direktivet. Desse skilnadane forstyrrar konkurransen. Han ynskte seg kortare lagringsperiodar og meinte det er mogleg å få til raskare behandling av innsynskrav og raskare etterforsking.
NIKOLAI ASTRUP viste til at direktivet bryt inn i folks privatsfære på ein utilbørleg måte. Direktivet er ikkje effektivt sidan det lett kan omgåast og ikkje bidrar til å førebygge kriminalitet. Han tok til orde for lagring berre ved mistanke. Han ynskte også betre retningsliner for t.d. lagringsperiode og definisjon av seriøs kriminalitet. Han tok også til orde for differensierte lagringstider slik at t.d. IP-adressar kan bli lagra lengre enn anna type informasjon.
INGJERD SCHOU viste til at direktivet nå var vedteke implementert i Noreg etter omfattande diskusjonar. Ho orienterte om hovudpunkta i den norske gjennomføringslova, og sa gjennomføringa i Noreg vil styrke personvernet. Det vil vere krav om autorisasjon for å drive datalagring og at bruk av data skal vere sporbart. Vidare blir media sin rett til kjeldevern styrka. Ho sa ein frå norsk side ynskjer å følgje den pågåande debatten i EU nøye og at ho ynskjer seg felles definisjonar på EU-nivå på fleire område enn i dag.
I den etterfølgjande debatten peikte HÅKON HAUGLI på at datalagring skjer uavhengig av om ein har eit datalagringsdirektiv eller ikkje. Spørsmålet er derfor er korleis ein skal regulere slik lagring. I samband med dette er det lagringsperiode og definisjon av kva som er seriøs kriminalitet viktig. BJØRN ERIK THON viste til at ein må balansere omsynet til personvern mot kampen mot kriminalitet. Ulike trafikkdata må vurderast individuelt – IP-adressar og e-postadressar kan ikkje handsamast på same måte. Det er viktig å drøfte direktivet med utgangspunkt i fakta og ikkje kjensler. Det er også viktig å vurdere om direktivet endrar måten folk kommuniserer fordi dei veit data blir lagra.
PÅL FRISVOLD sa avslutningsvis at høyringa hadde vist at utfordringa er å finne den riktige balansen mellom lagring og innsyn på den eine sida og personvern på den andre. Det synes elles vere semje om behovet for felles definisjonar på ein del område. Europabevegelsen vil lage ei oppsummering av høyringa som eit innspel til den vidare diskusjonen i EU.
Oppsummering av høyring om datalagringsdirektivet i Europaparlamentet 31. mai 2011:
• Formålet med høyringa var å drøfte eventuelle endringar i samband med den vurderinga av direktivet som nå skjer i EU
• Det var mange som peikte på behov for klarare definisjonar av seriøs kriminalitet, meir harmonistert lagringstid og klarare reglar for innsyn og for kompensasjon til aktørane
• Kommisjonen varsla framlegg til endringar i slutten av 2011 eller tidleg i 2012.
• Europaparlamentet har ikkje teke stilling til korleis dei vil handsame den evalueringsrapporten som nå ligg føre, men det er venta at den ansvarlege komiteen (LIBE) vil utarbeide ein såkalla eigeninitiert rapport om saken som innspel til Kommisjonens vidare arbeid.
Den norske europabevegelsen og den liberal gruppa (ALDE) i Europaparlamentet (EP) arrangerte 31. mai i open høyring i EP om datalagringsdirektivet. Høyringa tok utgangspunkt i evalueringa som Kommisjonen la fram tidlegare i år og Kommisjonens pågåande vurdering av behovet for endringar i direktivet. Stortingsrepresentantane INGJERD SCHOU og NIKOLAI ASTRUP deltok som innleiarar. I tillegg deltok HÅKON HAUGLI (AP) i debatten saman med mellom anna direktør i datatilsynet BJØRN ERIK THON. Program for høyringa er vedlagt nedanfor.
PÅL FRISVOLD frå Europabevegelsen innleidde med å seie at formålet med høyringa var å drøfte korleis direktivet kan forbetrast i samband med at Europakommisjonen (Kommisjonen) nå har lagt fram si evaluering og er venta å kome med framlegg til endringar.
ALEXANDER ALVARO (tysk, ALDE) viste i si innleiing til at han hadde vore saksordførar for direktivet som vart vedteke etter eit kompromiss mellom dei konservative og sosialistane. Alvaro var usamd i kompromisset og hadde derfor ikkje stemt for det endelege direktivet. Han ynskjer eit direktiv der lagring av data skjer med utgangspunkt i misstanke. Etter hans syn må det mellom anna vurderast om direktivet er i samsvar med grunnleggjande borgarrettar, forbetring av tekniske definisjonar, kven som betale kostnadane og om direktivet påverkar måten vi kommuniserar på?
MIA ÅSENIUS (kabinettsjef for Cecila Malmström, kommissær med ansvar for direktivet) peikte på at felles EU-reglar på dette området er naudsynt for å sikre grunnleggjande rettar og ein velfungerande indre marknad samstundes som datalagring er avgjerande i etterforsking av seriøs kriminalitet. Det er store variasjonar i gjennomføringa av direktivet i ulik EU-land. Det gjeld mellom anna i lagringstid, kven som har innsyn i lagra data, tryggingstiltak og kva type kriminalitet som gjev grunnlag for bruk av lagra data. Det er ynskjeleg med meir harmoniserte reglar i heile EU og Kommisjonen håper å kome med framlegg til revisjon av direktivet i slutten av 2011 eller tidleg i 2012.
Ho peikte på at direktivet er gjennomført i dei fleste medlemslanda og at det berre er få land – og spesielt Tyskland – som har vore kritiske. Det er usikkert om og når eit nytt direktiv blir vedteke. Kommisjonen forventar derfor at alle land gjennomfører det nåverande direktivet og vil fortsette å reise saker om traktatbrot til dei som ikkje gjer det.
JOE MCNAMEE (European Digital Rights) kritiserte direktivet og hevda at innhaldet i direktivet ikkje var proporsjonalt med behova til medlemslanda. Dette også er årsaka til at få medlemsland forsvarar det og at Kommisjonen hadde vanskar med å få inn informasjon til evalueringa. Han ynskte lagring berre i samband med mistanke og ikkje generell lagring av alle data for alle borgarar.
JAN VELLEMAN (den europeiske politisamanslutninga – EuroCop) forsvarte direktivet og viste til at det er nødvendig t.d. i etterforsking av barneporno eller misbruk av kredittkort. Det er nødvendig med relativt lang lagringstid for å sikre dette. Han stilte seg uforståande til den implisitte mistrua til politiet som kritikarane av direktivet vister og peikte på at politiet i EU er underlagt demokratisk kontroll. Han var samd i behovet for meir harmonisering av kva slags kriminalitet som kan gje grunnlag for innsyn, men var kritisk til ulik lagringstid for ulike typar kriminalitet. Han oppmoda Kommisjonen til å ta seg god tid før den gjer framlegg om endringar.
OLIVER SÜME (samanslutninga av europeiske leverandørar av internettenester - EuroISPA) hevda at Kommisjonen ikkje hadde godt nok datagrunnlagt til å konkludere med at direktivet er nødvendig. Han hevda mange spørsmål om innsyn ikkje gjaldt seriøs kriminalitet. Direktivet er kostbart for operatørane, spesielt dei små og mellomstore. Landa kompenserer desse kostnadane i ulik grad – i Austerrike får verksemdene 20% av kostnadane refundert, i Tyskland ingenting og i Storbritannia får dei refundert alle kostnadar knytt til investeringar som må gjennomførast pga. direktivet. Desse skilnadane forstyrrar konkurransen. Han ynskte seg kortare lagringsperiodar og meinte det er mogleg å få til raskare behandling av innsynskrav og raskare etterforsking.
NIKOLAI ASTRUP viste til at direktivet bryt inn i folks privatsfære på ein utilbørleg måte. Direktivet er ikkje effektivt sidan det lett kan omgåast og ikkje bidrar til å førebygge kriminalitet. Han tok til orde for lagring berre ved mistanke. Han ynskte også betre retningsliner for t.d. lagringsperiode og definisjon av seriøs kriminalitet. Han tok også til orde for differensierte lagringstider slik at t.d. IP-adressar kan bli lagra lengre enn anna type informasjon.
INGJERD SCHOU viste til at direktivet nå var vedteke implementert i Noreg etter omfattande diskusjonar. Ho orienterte om hovudpunkta i den norske gjennomføringslova, og sa gjennomføringa i Noreg vil styrke personvernet. Det vil vere krav om autorisasjon for å drive datalagring og at bruk av data skal vere sporbart. Vidare blir media sin rett til kjeldevern styrka. Ho sa ein frå norsk side ynskjer å følgje den pågåande debatten i EU nøye og at ho ynskjer seg felles definisjonar på EU-nivå på fleire område enn i dag.
I den etterfølgjande debatten peikte HÅKON HAUGLI på at datalagring skjer uavhengig av om ein har eit datalagringsdirektiv eller ikkje. Spørsmålet er derfor er korleis ein skal regulere slik lagring. I samband med dette er det lagringsperiode og definisjon av kva som er seriøs kriminalitet viktig. BJØRN ERIK THON viste til at ein må balansere omsynet til personvern mot kampen mot kriminalitet. Ulike trafikkdata må vurderast individuelt – IP-adressar og e-postadressar kan ikkje handsamast på same måte. Det er viktig å drøfte direktivet med utgangspunkt i fakta og ikkje kjensler. Det er også viktig å vurdere om direktivet endrar måten folk kommuniserer fordi dei veit data blir lagra.
PÅL FRISVOLD sa avslutningsvis at høyringa hadde vist at utfordringa er å finne den riktige balansen mellom lagring og innsyn på den eine sida og personvern på den andre. Det synes elles vere semje om behovet for felles definisjonar på ein del område. Europabevegelsen vil lage ei oppsummering av høyringa som eit innspel til den vidare diskusjonen i EU.
onsdag 1. juni 2011
Store medlemsland har fått økt EU-makt
De største medlemsstatene har styrket sin innflytelse i EU, mener det såkalte SNS Demokratirådet i Sverige som la fram sin årlige rapport 31. mai, med tittelen Makten i Europa. Særlig har de store medlemslandene fordel av at toppmøtene, der stats- og regjeringssjefer møtes, har fått en styrket rolle. De store medlemslandene samarbeider også mer i eksklusive stormaktsallianser og de har mange av EU-lobbyistene, uttaler Demokratirådet.
Demokratirådet er oppnevnt av SNS (Studieförbundet för Näringsliv och Samhälle) og har siden 1995 avgitt en årlig rapport om forskjellige demokrati-spørsmål. Rådet er ledet av professor i statsvitenskap ved universitetet i Stockholm, Jonas Tallberg. Blant medlemmene er også dosent Teija Tiilikainen som er direktør for det utenrikspolitiske instituttet i Finland og som var statssekretær for utenriksminister Illka Kanerva.
I rapporten pekes det på med innføring av et permanent formannskap har de små og mellomstore medlemsland mistet sitt roterende formannskap – noe som tidligere var en viktig maktressurs for de mindre landene. Når Lisboa-traktatens nye stemmeregler for Ministerrådet trer i kraft i 2014 vil de største landene ytterligere styrke sin innflytelse.
For at et lite land som Sverige skal kunne hevde seg, anbefaler Demokratirådet at det prioriteres sterkt på hvilke saker man ønsker gjennomslag i. Videre må man være aktiv overfor EUs nye maktsentrum og også satse på å bemanne EUs nye utenrikstjeneste.
Se også omtale i Dagens Nyheter og på SNS’ sider.
Demokratirådet er oppnevnt av SNS (Studieförbundet för Näringsliv och Samhälle) og har siden 1995 avgitt en årlig rapport om forskjellige demokrati-spørsmål. Rådet er ledet av professor i statsvitenskap ved universitetet i Stockholm, Jonas Tallberg. Blant medlemmene er også dosent Teija Tiilikainen som er direktør for det utenrikspolitiske instituttet i Finland og som var statssekretær for utenriksminister Illka Kanerva.
I rapporten pekes det på med innføring av et permanent formannskap har de små og mellomstore medlemsland mistet sitt roterende formannskap – noe som tidligere var en viktig maktressurs for de mindre landene. Når Lisboa-traktatens nye stemmeregler for Ministerrådet trer i kraft i 2014 vil de største landene ytterligere styrke sin innflytelse.
For at et lite land som Sverige skal kunne hevde seg, anbefaler Demokratirådet at det prioriteres sterkt på hvilke saker man ønsker gjennomslag i. Videre må man være aktiv overfor EUs nye maktsentrum og også satse på å bemanne EUs nye utenrikstjeneste.
Se også omtale i Dagens Nyheter og på SNS’ sider.
Abonner på:
Innlegg (Atom)