Danmark presenterte 16. desember sine prioriteringar for det komande formannskapet i EU etter nyttår. Slagorda var som følgjer:
- Eit ansvarleg Europa
- Eit dynamisk Europa
- Eit grønt Europa
- Eit trygt Europa
Meir konkret ønskjer danskane å bruka formannskapsperioden til å:
- Få eit samla EU gjennom gjeldskrisa i eurosona
- Få på plass ein agenda for grøn vekst
- Koma nærmare semje om EU-budsjettet for perioden 2014-2020
- Få framgang i justis- og innanrikssaker, til dømes Schengen-samarbeidet
«Å stimulera til grøn vekst må bli eit prioriteringsområde for EU og implementering av energieffektivitetsdirektivet kan spela ei viktig rolle her», sa Danmarks EU-ambassadør Jeppe Tranholm-Mikkelsen ved presentasjonen. Sjå også statsminister Helle Thorning-Schmidt si velkomsthelsing til Europa: Welcome to the Danish EU Presidency.
Den danske EU-eksperten Marlene Wind er intervjua om det komande danske formannskapet i tidsskriftet Ræson: «Det bliver et dæmpet dansk arbejdsformandskab [...] Danmark skal ikke gå efter egne mærkesager og store overskrifter, men sørge for at holde sammen på et presset».
fredag 16. desember 2011
EUs veikart for energi
Energy Roadmap 2050 inneholder forslag om hvordan EUs energisektor kan bli nesten CO2-fri innen 2050. Europakommisjonen mener det er både økonomiske lønnsomt og teknisk mulig å redusere utslippene, men regningen vil fram mot 2030 havne hos forbrukerne, som vil oppleve en prisstigning på elektrisitet.
Ifølge pressemeldingen vil gass være kritisk i en overgangsfase, og bidra til å redusere utslipp fra kull og olje fram til 2030 eller 2035. Dersom man får på plass storskala karbonfangst (CCS) kan gass bli en lav-karbon teknologi, men uten CCS vil gass på lang sikt bli redusert til en fleksibel back-up og som balansekraft når tilgangen til fornybar energi varierer.
Veikartet presenterer syv senarier basert på en ulik energimiks. Det er noen fellesnevnere for alle senariene, blant annet økt etterspørsel etter fornybar energi, stor vekt på energisparing og at andelen elektrisitet vil øke.
Det legges vekt på å utnytte det indre markedet for å sikre at energien blir produsert der det er mest lønnsomt: "A new challenge is the need for flexible resources in the power system as there are more variable renewables in the system. Access to flexible supplies of all types (e.g. demand management, storage and flexible back-up power plants) can be best delivered in a well-connected and well-functioning internal energy market. It helps to use resources efficiently across Europe. For example, with sufficient interconnection capacity and a smarter grid, managing the variations of wind and solar power in some local areas can be provided also from other sources (e.g. renewables, storage or back-up power plants) elsewhere in Europe".
Bellona omtaler veien videre: "Veikartet varsler blant annet at Kommisjonen vil publisere en melding om hvordan EUs eksisterende direktiv for fornybar energi for 2020 kan videreføres frem mot 2030. Her blir et viktig spørsmål om eksisterende nasjonale støtteregimer skal harmoniseres på EU-nivå, slik at utbyggingene gjennomføres der det er mest formålstjenlig og fornuftig.
En annen melding fra Kommisjonen vil orientere om hvilke tiltak som kan bidra til at CO2-håndtering blir innført på all fossil kraftproduksjon innen 2030. Det er blant annet blitt luftet ideer for innføring av en sertifikatordning for CO2-håndtering, på samme måte som det grønne sertifikatmarkedet sikrer utbygging av ny fornybar energi i Norge og Sverige. Videre vil Kommisjonen i 2013 vurdere bindende mål for energieffektivisering innen 2030 som et mulig virkemiddel".
Ifølge pressemeldingen vil gass være kritisk i en overgangsfase, og bidra til å redusere utslipp fra kull og olje fram til 2030 eller 2035. Dersom man får på plass storskala karbonfangst (CCS) kan gass bli en lav-karbon teknologi, men uten CCS vil gass på lang sikt bli redusert til en fleksibel back-up og som balansekraft når tilgangen til fornybar energi varierer.
Veikartet presenterer syv senarier basert på en ulik energimiks. Det er noen fellesnevnere for alle senariene, blant annet økt etterspørsel etter fornybar energi, stor vekt på energisparing og at andelen elektrisitet vil øke.
Det legges vekt på å utnytte det indre markedet for å sikre at energien blir produsert der det er mest lønnsomt: "A new challenge is the need for flexible resources in the power system as there are more variable renewables in the system. Access to flexible supplies of all types (e.g. demand management, storage and flexible back-up power plants) can be best delivered in a well-connected and well-functioning internal energy market. It helps to use resources efficiently across Europe. For example, with sufficient interconnection capacity and a smarter grid, managing the variations of wind and solar power in some local areas can be provided also from other sources (e.g. renewables, storage or back-up power plants) elsewhere in Europe".
Bellona omtaler veien videre: "Veikartet varsler blant annet at Kommisjonen vil publisere en melding om hvordan EUs eksisterende direktiv for fornybar energi for 2020 kan videreføres frem mot 2030. Her blir et viktig spørsmål om eksisterende nasjonale støtteregimer skal harmoniseres på EU-nivå, slik at utbyggingene gjennomføres der det er mest formålstjenlig og fornuftig.
En annen melding fra Kommisjonen vil orientere om hvilke tiltak som kan bidra til at CO2-håndtering blir innført på all fossil kraftproduksjon innen 2030. Det er blant annet blitt luftet ideer for innføring av en sertifikatordning for CO2-håndtering, på samme måte som det grønne sertifikatmarkedet sikrer utbygging av ny fornybar energi i Norge og Sverige. Videre vil Kommisjonen i 2013 vurdere bindende mål for energieffektivisering innen 2030 som et mulig virkemiddel".
Fiskeri: forslag om sanksjoner lagt fram
Europakommisjonen har lagt fram forslag til en forordning som gir Kommisjonen myndighet til å iverksette en rekke tiltak mot tredjeland som tillater et ikke-bærekraftig fiske. Forslaget kommer som følge av makrellstriden med Island og Færøyene.
"This is a groundbreaking measure", sier fiskerikommissær Maria Damanaki i en pressemelding, og viser til at dersom forslaget blir vedtatt vil EU for første gang ha et effektivt rettslig instrument for å sikre bevaring av fiskeribestander som EU deler med andre land.
Forslaget skal behandles i Europaparlamentet og Rådet. På Rådsmøtet 15. og 16. desember orienterte Kommisjonen om forslaget, og fikk støtte fra flere land. Kommisjonen framhevet at forslaget vil:
"Jeg finner det ikke troverdig at EU seriøst vil vurdere å søke slike tiltak", sier Islands forhandlingsleder i makrellforhandlingen, og viser til at det vil være i strid med blant annet EØS-avtalen.
Jyllandsposten skriver at Danmark står midt i makrellstriden, og viser til at den danske regjeringen kan få en spesiell rolle som formann i EU og ansvarlig for Færøyenes utenrikspolitikk.
Norge, EU, Island og Færøyene ble ikke enige om en ny avtale på forhandlingsmøtet 6. til 9. desember, og forhandlingene fortsetter i januar. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen sier i en pressemelding at: " Det er fortsatt for stor avstand mellom partene til at vi klarte å komme i havn med en avtale. Jeg beklager dette. Fravær av en slik avtale fører til et kraftig overfiske, som selvsagt vil være alvorlig for bestanden".
Juridisk vanskelig sak sier advokat Torben Foss til Fiseribladet Fskaren 19. desember.
"This is a groundbreaking measure", sier fiskerikommissær Maria Damanaki i en pressemelding, og viser til at dersom forslaget blir vedtatt vil EU for første gang ha et effektivt rettslig instrument for å sikre bevaring av fiskeribestander som EU deler med andre land.
Forslaget skal behandles i Europaparlamentet og Rådet. På Rådsmøtet 15. og 16. desember orienterte Kommisjonen om forslaget, og fikk støtte fra flere land. Kommisjonen framhevet at forslaget vil:
- gjøre Kommisjonen i stand til å treffe tiltak
- sikre at tiltakene vil være proporsjonale
- garantere respekt for internasjonal rett
- la landene det gjelder bli hørt og åpne for at de kan gjøre korrigerende tiltak
- tillate en rask avvikling av tiltakene
"Jeg finner det ikke troverdig at EU seriøst vil vurdere å søke slike tiltak", sier Islands forhandlingsleder i makrellforhandlingen, og viser til at det vil være i strid med blant annet EØS-avtalen.
Jyllandsposten skriver at Danmark står midt i makrellstriden, og viser til at den danske regjeringen kan få en spesiell rolle som formann i EU og ansvarlig for Færøyenes utenrikspolitikk.
Norge, EU, Island og Færøyene ble ikke enige om en ny avtale på forhandlingsmøtet 6. til 9. desember, og forhandlingene fortsetter i januar. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen sier i en pressemelding at: " Det er fortsatt for stor avstand mellom partene til at vi klarte å komme i havn med en avtale. Jeg beklager dette. Fravær av en slik avtale fører til et kraftig overfiske, som selvsagt vil være alvorlig for bestanden".
Juridisk vanskelig sak sier advokat Torben Foss til Fiseribladet Fskaren 19. desember.
torsdag 15. desember 2011
Tre ESA-saker
EFTAs overvåkingsorgan ESA har i dag ilagt Color Line en bot på 145 millioner kroner. ”Color Line har gjennom mange år opptrådt i strid med konkurransereglene i EØS-avtalen. Den langsiktige eneretten til Color Line har hindret fri konkurranse på ruten Sandefjord-Strømstand og skadet forbrukernes interesser,” sier ESA-president Oda Helen Sletnes. Dette er ifølge NTB den største boten ESA noen gang har gitt. Color Line kan ta saken til EFTA-domstolen.
ESA har sendt et åpningsbrev til norske myndighet hvor et offentlig-privat utbyggingsselskap i Kongsvinger kommune er sentral. Norske myndigheter må svare på spørsmål om brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Ut fra svarene vil ESA vurdere om de vil gå videre med en grunngitt uttalelse. ESA har tatt opp saken på eget initiativ etter oppslag i media.
ESA har åpnet en formell undersøkelse av Narvik kommune og ønsker å vurdere om kontrakten som ble inngått med Narvik Energi AS (nå Nordkraft) i 2000 innebar ulovlig statsstøtte. Dagens Næringsliv har fulgt saken, og skrev i april 2008 at flere eksperter advarte både mot stor prisusikkerhet og kontraktslengde da kommune leide ut konsesjonskraft over 50,5 år til Narvik Energi. ESAs vedtak innebærer ikke at de har konkludert i saken, men at de vil be om ytterligere informasjon fra norske myndigheter.
ESA har sendt et åpningsbrev til norske myndighet hvor et offentlig-privat utbyggingsselskap i Kongsvinger kommune er sentral. Norske myndigheter må svare på spørsmål om brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Ut fra svarene vil ESA vurdere om de vil gå videre med en grunngitt uttalelse. ESA har tatt opp saken på eget initiativ etter oppslag i media.
ESA har åpnet en formell undersøkelse av Narvik kommune og ønsker å vurdere om kontrakten som ble inngått med Narvik Energi AS (nå Nordkraft) i 2000 innebar ulovlig statsstøtte. Dagens Næringsliv har fulgt saken, og skrev i april 2008 at flere eksperter advarte både mot stor prisusikkerhet og kontraktslengde da kommune leide ut konsesjonskraft over 50,5 år til Narvik Energi. ESAs vedtak innebærer ikke at de har konkludert i saken, men at de vil be om ytterligere informasjon fra norske myndigheter.
onsdag 14. desember 2011
Nye reglar gir like retter for tredjelandsborgarar
Europaparlamentet stemte 13. desember for eit direktiv som gir tredjelandsborgarar som arbeider lovleg i EU i meir enn tre månader like rettar som EU-borgarar på visse område: arbeidsforhold, pensjon, trygd og tilgang til offentlege tenester.
Det såkalla «single permit»-direktivet vil også gjera det muleg for utanlandske arbeidstakarar å få arbeids- og opphaldsløyve gjennom éin prosedyre. Medlemslanda har to år på seg til å tilpassa nasjonal lovgjeving til dei nye reglane. Ein representant for EPP i Europaparlamentet kommenterte godkjenninga av direktivet slik: «This is the first report on legal migration to be adopted by co-decision. This directive is a first step towards a common European policy on economic migration».
Direktivet er no vedtatt, og etter at det blir publisert i EU-tidende (tar nokre månader) har medlemslanda to år på å innarbeida direktivet i sine nasjonale lover. Direktivet er ikkje merka som EØS-relevant.
Det såkalla «single permit»-direktivet vil også gjera det muleg for utanlandske arbeidstakarar å få arbeids- og opphaldsløyve gjennom éin prosedyre. Medlemslanda har to år på seg til å tilpassa nasjonal lovgjeving til dei nye reglane. Ein representant for EPP i Europaparlamentet kommenterte godkjenninga av direktivet slik: «This is the first report on legal migration to be adopted by co-decision. This directive is a first step towards a common European policy on economic migration».
Direktivet er no vedtatt, og etter at det blir publisert i EU-tidende (tar nokre månader) har medlemslanda to år på å innarbeida direktivet i sine nasjonale lover. Direktivet er ikkje merka som EØS-relevant.
Icesave-saken avgjøres i EFTA-domstolen
EFTAs overvåkingsorgan ESA tar Island til EFTA-domstolen i Icesave-saken. ESA viser til brudd på bankinnskuddsdirektivet, og pliktene til å å betale garantibeløpet på 20.000 Euro til innskytere i Nederland og Storbritannia. En dom vil sannsynligvis bli avsagt i 2013.
ESAs sendte et åpningsbrev til Island i mai 2010, og fulgte opp med en grunngitt uttalelese ett år senere. “The Authority's position is unchanged. Iceland must comply with its obligations under the EEA Agreement. It must ensure compensation of all depositors under the conditions prescribed by the Deposit Guarantee Directive and without discrimination", sier ESAs president Oda Helen Sletnes i en pressemelding 14. desember.
Island startet tidligere denne måneden med utbetaling til innskytere ved å bruke inntekter fra salg av Landsbankis eiendommer. Ifølge Islandsbloggen mener den islandske regjeringen at dette burde være en grunn til å unngå en rettsprosess. ESA lar seg ikke blidgjøre og viser til at dette ikke vil bli fullført før slutten av 2013.
ESAs sendte et åpningsbrev til Island i mai 2010, og fulgte opp med en grunngitt uttalelese ett år senere. “The Authority's position is unchanged. Iceland must comply with its obligations under the EEA Agreement. It must ensure compensation of all depositors under the conditions prescribed by the Deposit Guarantee Directive and without discrimination", sier ESAs president Oda Helen Sletnes i en pressemelding 14. desember.
Island startet tidligere denne måneden med utbetaling til innskytere ved å bruke inntekter fra salg av Landsbankis eiendommer. Ifølge Islandsbloggen mener den islandske regjeringen at dette burde være en grunn til å unngå en rettsprosess. ESA lar seg ikke blidgjøre og viser til at dette ikke vil bli fullført før slutten av 2013.
Schengen og antiterrorarbeid på rådsagendaen
Nye Schengen-land, EU sitt antiterrorarbeid og avtale om utveksling av passasjerdata. Dette var blant tema då justis- og innanriksministrane var samla til rådsmøte 13. desember.
Liechtenstein blir det 26. landet i det grensefrie Schengen-området frå og med 19.desember. Samtidig kunne ikkje ministrane bestemma seg for innlemming av Bulgaria og Romania i Schengen, fordi Nederland framleis held på sitt veto mot opptak av desse landa i området.
EU sin antiterrorkoordinator presenterte tre dokument for ministrane:
- Notat om EUs antiterrorstrategi
- Rapport om EUs handlingsplan om bekjempelse av terrorisme
- Rapport om gjennomføring av revidert strategi for terrorfinansiering
Rådet godkjente vidare PNR-avtala om utveksling av passasjerdata mellom EU og USA, sjølv om European Data Protection Supervisor (EDPS, EUs tilsyn for datasikkerheit) same dag kom med fleire innvendingar mot avtala. No må avtala godkjennast i Europaparlamentet, som tidlegare har etterlyst personvern i den avtalte datautvekslinga. Ein representant for Dei grøne i Europaparlamentet hadde følgjande kommentar: «This agreement fails to address the fundamental rights concerns repeatedly raised by the European Parliament and various European courts».
Europakommisjonen presenterte også utviklinga av SIS II, eit nytt regelverk for Schengen informasjonssystem som er venta å bli operativt i 2013. I regjeringa sitt arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det følgjande om SIS II: «Norge har hatt en positiv holdning til utviklingen av SIS II. Vi ligger i fremste rekke i den tekniske gjennomføringen, og bidrar aktivt ved å bistå Kommisjonen i det sentrale prosjektarbeidet».
Liechtenstein blir det 26. landet i det grensefrie Schengen-området frå og med 19.desember. Samtidig kunne ikkje ministrane bestemma seg for innlemming av Bulgaria og Romania i Schengen, fordi Nederland framleis held på sitt veto mot opptak av desse landa i området.
EU sin antiterrorkoordinator presenterte tre dokument for ministrane:
- Notat om EUs antiterrorstrategi
- Rapport om EUs handlingsplan om bekjempelse av terrorisme
- Rapport om gjennomføring av revidert strategi for terrorfinansiering
Rådet godkjente vidare PNR-avtala om utveksling av passasjerdata mellom EU og USA, sjølv om European Data Protection Supervisor (EDPS, EUs tilsyn for datasikkerheit) same dag kom med fleire innvendingar mot avtala. No må avtala godkjennast i Europaparlamentet, som tidlegare har etterlyst personvern i den avtalte datautvekslinga. Ein representant for Dei grøne i Europaparlamentet hadde følgjande kommentar: «This agreement fails to address the fundamental rights concerns repeatedly raised by the European Parliament and various European courts».
Europakommisjonen presenterte også utviklinga av SIS II, eit nytt regelverk for Schengen informasjonssystem som er venta å bli operativt i 2013. I regjeringa sitt arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det følgjande om SIS II: «Norge har hatt en positiv holdning til utviklingen av SIS II. Vi ligger i fremste rekke i den tekniske gjennomføringen, og bidrar aktivt ved å bistå Kommisjonen i det sentrale prosjektarbeidet».
Grønnbok om euroobligasjoner på høring
Kommisjonen la i november fram en grønnbok om stabilitetsobligasjoner eller euroobligasjoner, med høringsfrist 8. januar 2012.
Det foreslås tre mulige modeller, hvor to krever traktatendringer. Saken karakteriseres som komplisert, og listen over spørsmål i høringen er ikke nødvendigvis uttømmende.
Målet er at obligasjonene skal gjøre euroområdets finanssystemer mer stabile og også fremme stabilitet globalt. Folketingets EU-oplysning presenterer saken og høringen i EU-note E 15.
Kommisjonen ventes å presentere sine synspunkter i løpet av februar 2012.
Det foreslås tre mulige modeller, hvor to krever traktatendringer. Saken karakteriseres som komplisert, og listen over spørsmål i høringen er ikke nødvendigvis uttømmende.
Målet er at obligasjonene skal gjøre euroområdets finanssystemer mer stabile og også fremme stabilitet globalt. Folketingets EU-oplysning presenterer saken og høringen i EU-note E 15.
Kommisjonen ventes å presentere sine synspunkter i løpet av februar 2012.
Høring om vikarbyrådirektivet
Arbeidsdepartementet har en tilleggshøring til høring om konsekvenser av vikarbyrådirektivet, med frist 30. januar 2012.
«Regjeringens tiltakspakke i forbindelse med vikarbyrådirektivet skal sikre at vikarbyråene opptrer seriøst og gir sine ansatte gode arbeidsvilkår,» sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
Nina Melsom, avdelingsdirektør for arbeidsrett i NHO, sier i en kommentar at: «Tanken er å verne om arbeidstagerne, men med denne tiltakspakken gir de et vern utover det som følger av direktivet. Staten går for langt. Dette er ikke et balansert forslag.»
En partssammensatt arbeidsgruppe har vurdert tiltak mot sosial dumping og andre regelbrudd knyttet til offentlig sektors kjøp av tjenester og bruk av bemanningsforetak: Sosial dumping og andre regelbrudd i tilknytning til offentlig sektor.
Fafo har utgitt rapporten Evaluering av tiltak mot sosial dumping.
«Regjeringens tiltakspakke i forbindelse med vikarbyrådirektivet skal sikre at vikarbyråene opptrer seriøst og gir sine ansatte gode arbeidsvilkår,» sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
Nina Melsom, avdelingsdirektør for arbeidsrett i NHO, sier i en kommentar at: «Tanken er å verne om arbeidstagerne, men med denne tiltakspakken gir de et vern utover det som følger av direktivet. Staten går for langt. Dette er ikke et balansert forslag.»
En partssammensatt arbeidsgruppe har vurdert tiltak mot sosial dumping og andre regelbrudd knyttet til offentlig sektors kjøp av tjenester og bruk av bemanningsforetak: Sosial dumping og andre regelbrudd i tilknytning til offentlig sektor.
Fafo har utgitt rapporten Evaluering av tiltak mot sosial dumping.
Norge og EU i eurokrisen
Mandag Morgen 40(2011) tar opp Norges forhold til EU og hvordan eurokrisen påvirker det. Europautredningen, som ikke utreder alternativer til EØS-avtalen, trekkes fram som en milepæl og et bidrag til debatten. EUs egen gjennomgang av avtalene med Norge ventes fullført i løpet av 2012. Hva kan resultatet bli?
Professor Christophe Hillion ved universitetet i Leiden har analysert forholdet mellom EU og Norge sett fra EUs synsvinkel. Han konkluderer med at det finnes argumenter for å erstatte EØS-avtalen med en ny, helhetlig avtale, men sier også at når alt kommer til alt kan det være at begge parter (Norge og EU) se seg best tjent med å videreføre dagens modell for samarbeidet.
Den nederlandske EU-eksperten og konsulenten Michiel van Hulten er blant dem som er urolige for man nå bare tenker på hva som er i eurolandenes interesse. Gitt krisen er det forståelig, men faren er at det større bildet glemmes. Van Hulten mener det er Norge som har den sterkeste interessen i å beholde et nært forhold, og som derfor vil strekke seg lengst.
Professor Christophe Hillion ved universitetet i Leiden har analysert forholdet mellom EU og Norge sett fra EUs synsvinkel. Han konkluderer med at det finnes argumenter for å erstatte EØS-avtalen med en ny, helhetlig avtale, men sier også at når alt kommer til alt kan det være at begge parter (Norge og EU) se seg best tjent med å videreføre dagens modell for samarbeidet.
Den nederlandske EU-eksperten og konsulenten Michiel van Hulten er blant dem som er urolige for man nå bare tenker på hva som er i eurolandenes interesse. Gitt krisen er det forståelig, men faren er at det større bildet glemmes. Van Hulten mener det er Norge som har den sterkeste interessen i å beholde et nært forhold, og som derfor vil strekke seg lengst.
Oppsummering av toppmøtet 8. og 9. desember
Brusselbrev frå Per Nestande.
- Van Rompuy og Barroso understreka i Europaparlamentet at toppmøtet hadde gitt viktige resultat som vil bidra til økonomisk stabilitet og disiplin i EU
- Dei største politiske gruppene er positive til ei fellesskapsløysing og kritiske til at Storbritannia ikkje slutta seg til semja med resten av landa
- Mindre grupper til høgre forsvara Storbritannia og mindre grupper på venstresida var kritiske til for mykje vektlegging av innsparingstiltak
- Det er ei viss uro for at Europaparlamentet vil bli marginalisert i det nye
Rådspresident Herman Van Rompuy og kommisjonspresident José Manuel Barroso rapporterte i dag til Europaparlamentet i Strasbourg om resultatet av toppmøtet i helga. Dei viste til at ein hadde oppnådd resultat som var viktige på kort sikt (m.a. meir ressursar til IMF og til stabilitetsmekanismane i EU) og på lang sikt, dvs. tiltak for økonomisk stabilitet og disiplin. Dei understreka at krisa ikkje er over og at det tek tid å byggje opp ny tillit. Det er også viktig at dei økonomiske tiltaka blir følgd av strukturreformar og andre tiltak, inkl. satsing på forsking og innovasjon for å sikre ny vekst i EU. Det er positivt at så mange land – kanskje 26 av 27 – vil slutte seg til semja. Dette er ein siger for EU og viser solidaritet mellom medlemslanda. Sidan Storbritannia ikkje slutta seg til semja, vil samarbeidet skje som ei internasjonal avtale mellom dei involverte medlemslanda. Den nye avtala vil ikkje bli utforma på ein måte som er i strid med EUs rettsgrunnlag understreka dei to. Dei to presidentane viste også til at i tillegg til tiltaka mot den økonomiske krisa, var det signeringa av avtalen om Kroatisk EU-medlemskap eit viktig resultat frå toppmøtet. Kroatia kan dermed bli medlem av 1. juli 2013 etter dersom det blir ja til medlemskap i ei folkeavstemming og alle EU-landa ratifiserer avtalen.
Kommentarane frå dei politiske gruppeleiarane og medlemmar i Parlamentet i den etterfølgjande debatten var som venta blanda, men med mange friske utspel. Dei største gruppene er positive til fellesskapsløysingar – solidaritet og disiplin – og kritiske til at Storbritannia ikkje er del av denne løysinga. Den franske leiarane for den konservative gruppa (EPP) Joseph Daul sa dei tre interessante spørsmåla nå er korleis den nye avtalen faktisk vil arte seg, kva plass Storbritannia skal ha i EU framover og korleis ein kan sikre vekst framover. Leiaren for sosialistgruppa (S&D), tyske Martin Schulz, sa det er påfallande at Storbritannia ikkje slutta seg til resten av landa og at grunngjevinga syntes å vere knytt til eit ynskje om å verne sin finanssektor. Det er trass alt denne sektoren som er ein viktig årsak til krisa sa Schulz. Den liberale leiaren Guy Verhofstadt sa – med ein viss porsjon ironi – at han i dag ikkje vil snakke engelsk (som han vanlegvis gjer i plenum) og halde seg til nederlandsk.
Dei to gruppene til høgre for EPP forsvara Storbritannia og meinte toppmøtet ikkje kan reknast som nokon suksess. Britiske Nigel Farage (UK Independence Party) sa at UK snart ville melde seg ut av EU og håpa UK ville få følgje av andre land. Gruppene til venstre for den sosialdemokratiske gruppa (S&D) er kritiske til det dei meiner er einsidig fokus på innsparing og sakna andre tiltak for å komme ut av krisa. Dei sa ein ikkje kan spare seg til ny vekst. I debatten vart det også stilt spørsmål ved dei automatiske straffetiltaka mot land som bryt reglane om budsjettunderskott. Vil dei faktisk vil kunne handhevast i ein situasjon der så mange land har så store økonomiske problem?
Fleire sa i debatten at Rådet ikkje hadde vist handlekraft i dei to åra krisen har vart. Parlamentet vil vedta ein resolusjon i januar med sitt innspel til kva tiltak som er naudsynte for å løyse krisen. Det nye samarbeidet som dei fleste av EU-landa nå er samde om, vil bli eit mellomstatleg samarbeid. Det er derfor uklart kva rolle dei etablerte institusjonane vil få. Ein kunne i debatten også ei viss uro for at Parlamentet vil bli marginalisert på dei områda som er omfatta av det nye samarbeidet.
Nordiske reaksjonar:
Folketingets EU-oplysning har oppsummert toppmøtet i ein EU-note og i ei omtale av europakten. Det kan sjå ut som regjeringspartia Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti har forskjellig syn på europakten.
Dagens nyheter skriv 13. desember at den svenske regjeringa er splitta når det gjeld å slutte seg til europakten.
I Finland har spørsmålet om beslutninger rundt det permanente krisefondet ESM (European Stability Mechanism) skal avgjøres ved flertallsvedtak i stedet for enstemmighet vakt debatt.
Finansminister Sigbjørn Johnsen uttalte 9. desember at han er positiv til avtalen. Han liker at eurolanda vil etablere ein ny og bindande avtale som skal leie til «sterkere finanspolitisk disiplin, dypere økonomisk integrasjon, og høyere økonomisk vekst», ifølgje Aftenposten. «Jeg har også merket meg at EU-landene er enig om å stille nye lånemidler til disposisjon for Det internasjonale valutafondet, IMF [...] Fra norske side har vi allerede sagt at vi er positive til å vurdere nye lån til IMF for å bidra til at organisasjonen har tilstrekkelig utlånskapasitet».
tirsdag 13. desember 2011
Status for nye medlemsland
Medlemskapsforhandlingene mellom Island og EU gikk et steg videre på "toppmøtet" 12. desember. Fem nye kapitler ble åpnet for forhandlinger. Siden oppstarten av forhandlingene i juni i år har åtte av i alt 33 kapitler blitt lukket.
Den islandske regjeringen ønsker at alle kapitlene skal åpnes i løpet av det danske formannskapet, og at halvparten skal være ferdigforhandlet før sommeren. Det forventes at fiskeri, landbruk, regionpolitikk og finanspolitikk vil være mest krevende.
En ny meningsmåling viser at 65 prosent av islendingene ønsker å gjennomføre medlemskapsforhandlingene.
På EU-toppmøtet 9. desember ble tiltredelsestraktaten med Kroatia undertegnet. Avtalen skal godkjennes gjennom en folkeavstemning i februar 2012 og ratifiseres i de nasjonale parlamentene i EU-landene, før Kroatia kan bli tatt opp som det 28. medlemslandet 1. juli 2013.
Serbia og Montenegro sto også på dagsorden. Vedtaket om Serbias status som kandidatland ble utsatt til toppmøtet i februar neste år. Det åpnes for at medlemskapsforhandlingen med Montenegro kan starte i juni 2012. Det forutsettes at Europakommisjonens rapport, som kommer i første halvdel av 2012, faller ut til Montenegros fordel.
Den islandske regjeringen ønsker at alle kapitlene skal åpnes i løpet av det danske formannskapet, og at halvparten skal være ferdigforhandlet før sommeren. Det forventes at fiskeri, landbruk, regionpolitikk og finanspolitikk vil være mest krevende.
En ny meningsmåling viser at 65 prosent av islendingene ønsker å gjennomføre medlemskapsforhandlingene.
På EU-toppmøtet 9. desember ble tiltredelsestraktaten med Kroatia undertegnet. Avtalen skal godkjennes gjennom en folkeavstemning i februar 2012 og ratifiseres i de nasjonale parlamentene i EU-landene, før Kroatia kan bli tatt opp som det 28. medlemslandet 1. juli 2013.
Serbia og Montenegro sto også på dagsorden. Vedtaket om Serbias status som kandidatland ble utsatt til toppmøtet i februar neste år. Det åpnes for at medlemskapsforhandlingen med Montenegro kan starte i juni 2012. Det forutsettes at Europakommisjonens rapport, som kommer i første halvdel av 2012, faller ut til Montenegros fordel.
Nytt forslag om europeisk grenseovervaking
Eit nytt system skal binda saman ulike europeiske grenseovervakarar. Europakommisjonen føreslo 12. desember å oppretta eit grenseovervakingssystem (EUROSUR), der målet er å styrkja koordineringa mellom medlemslanda for å hindra alvorleg kriminalitet som til dømes narkotikasmugling og menneskehandel.
Gjennom EUROSUR skal ansvarlege for grenseovervaking (grensevakter, kystvakt, politi, tollvesen) lettare kunna samarbeida, både med kvarandre, Frontex og naboland.
I arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker står mellom anna dette om EUROSUR (side 46): «Norge deltar i arbeidet. På norsk side har man besluttet å legge et nasjonalt koordineringssenter til Kripos. […] Fra norsk side er vi i utgangspunktet positive til at det settes i gang arbeid for å styrke grensekontroll og grenseovervåking. Alle tiltak må imidlertid være proporsjonale i forhold til det man ønsker å oppnå, og det må tas behørig hensyn til våre internasjonale forpliktelser på menneskerettighetsområdet».
EUROSUR-forordninga skal no til drøfting i Rådet og Europaparlamentet, og Kommisjonen sitt mål er eit operasjonelt system innan utgangen av 2013.
Gjennom EUROSUR skal ansvarlege for grenseovervaking (grensevakter, kystvakt, politi, tollvesen) lettare kunna samarbeida, både med kvarandre, Frontex og naboland.
I arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker står mellom anna dette om EUROSUR (side 46): «Norge deltar i arbeidet. På norsk side har man besluttet å legge et nasjonalt koordineringssenter til Kripos. […] Fra norsk side er vi i utgangspunktet positive til at det settes i gang arbeid for å styrke grensekontroll og grenseovervåking. Alle tiltak må imidlertid være proporsjonale i forhold til det man ønsker å oppnå, og det må tas behørig hensyn til våre internasjonale forpliktelser på menneskerettighetsområdet».
EUROSUR-forordninga skal no til drøfting i Rådet og Europaparlamentet, og Kommisjonen sitt mål er eit operasjonelt system innan utgangen av 2013.
Forslag til nye personvernreglar «lekka»
Justiskommissær Viviane Reding informerte førre veke om arbeidet med europeisk personvern. Det er venta at Europakommisjonen kjem med ei oppgradering av personverndirektivet (frå 1995) i januar.
Samtidig har den britiske tenketanken Statewatch lekka fleire utkast til personvernreglar som Reding er venta å føreslå neste månad:
- ei forordning som skal erstatta 1995-direktivet: Regulation on the processing of personal data (forslaget er merka EØS-relevant)
- eit eige direktiv om vilkår for politi og rettssystem sin tilgang til personopplysingar: Police and Criminal Justice Data Protection Directive
- ei melding: Safeguarding Privacy in a Connected World A European Data Protection Framework for the 21st Century
IT-bransjens nettavis digi.no har oppsummert innhaldet i dei lekka dokumenta under tittelen EU vil diktere personvernet. Her står det også at Kommisjonen ønskjer å endra frå direktiv til forordning, fordi slike reglar blir gjort gjeldande for alle medlemsland med ein gong gyldige vedtak er gjort i Europaparlamentet og Ministerrådet. Digi.no skriv vidare at bedrifter med over 250 tilsette etter dei nye regelforslaga skal ha eigne personvernombod.
Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sa følgjande etter ein personvernkonferanse i Brussel 6. desember: «Dette er et forslag som absolutt er EØS-relevant og vil ha innvirkning på fremtidig utforming av norsk personvernslovgivning. Det er høyst relevant å følge med på hva som skjer i EU på dette området og komme inn i prosessen så tidlig som mulig». EU-delegasjonen slår fast at forslag til endringar i dagens personvernregelverk vil vera viktige å følgja for Noreg.
Samtidig har den britiske tenketanken Statewatch lekka fleire utkast til personvernreglar som Reding er venta å føreslå neste månad:
- ei forordning som skal erstatta 1995-direktivet: Regulation on the processing of personal data (forslaget er merka EØS-relevant)
- eit eige direktiv om vilkår for politi og rettssystem sin tilgang til personopplysingar: Police and Criminal Justice Data Protection Directive
- ei melding: Safeguarding Privacy in a Connected World A European Data Protection Framework for the 21st Century
IT-bransjens nettavis digi.no har oppsummert innhaldet i dei lekka dokumenta under tittelen EU vil diktere personvernet. Her står det også at Kommisjonen ønskjer å endra frå direktiv til forordning, fordi slike reglar blir gjort gjeldande for alle medlemsland med ein gong gyldige vedtak er gjort i Europaparlamentet og Ministerrådet. Digi.no skriv vidare at bedrifter med over 250 tilsette etter dei nye regelforslaga skal ha eigne personvernombod.
Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sa følgjande etter ein personvernkonferanse i Brussel 6. desember: «Dette er et forslag som absolutt er EØS-relevant og vil ha innvirkning på fremtidig utforming av norsk personvernslovgivning. Det er høyst relevant å følge med på hva som skjer i EU på dette området og komme inn i prosessen så tidlig som mulig». EU-delegasjonen slår fast at forslag til endringar i dagens personvernregelverk vil vera viktige å følgja for Noreg.
Riksdagens andre uttalelse om kapitalkravdirektivet
Finanskomiteen i Sveriges Riksdag mener at forlaget om nye EU-regler for kapitalkrav er i strid med nærhetsprinsippet. Regelverket, kalt CRD IV, gjelder kapital- og likviditetskrav til kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, og omfatter både en forordning og et direktiv. Riksdagen har tidligere sendt en grunngitt uttalelse til EU-institusjonene om direktivet, hvor de mener forslaget er i strid med nærhetsprinsippet. Finansutskottet anbefalte 13. desember at Riksdagen gjør det samme med forordningen. Det vises til at man i stedet for absolutte krav bør ha minimumskrav som innebærer at land som ønsker det kan ha høyere krav.
De nasjonale parlamentene har frist til 11. januar for å uttale seg om nærhetsprinsippet. Ifølge Ipex.eu er det foreløpig bare House of Commons som har sendt en grunngitt uttalelse.
I det siste møtet i Europautvalget sa finansminister Sigbjørn Johnsen at man vurderte et nordisk samarbeid om innføringen av CRD IV, og at det er satt ned en nordisk arbeidsgruppe på høyt nivå. "Dette er et arbeid vi prioriterer høyt", sa finansministeren.
De nasjonale parlamentene har frist til 11. januar for å uttale seg om nærhetsprinsippet. Ifølge Ipex.eu er det foreløpig bare House of Commons som har sendt en grunngitt uttalelse.
I det siste møtet i Europautvalget sa finansminister Sigbjørn Johnsen at man vurderte et nordisk samarbeid om innføringen av CRD IV, og at det er satt ned en nordisk arbeidsgruppe på høyt nivå. "Dette er et arbeid vi prioriterer høyt", sa finansministeren.
Medieomtale av betalingstjenestedirektivet
TV 2 har vist hvordan utenlandske betalingsfilialer og agenter, som opererer i Norge, bidrar til at kriminelle får sendt ulovlig profitt ut av landet. I saken vises det til et EU-direktiv som plasserer tilsynsansvaret til det land hvor agentenes og filialenes moderselskaper har konsesjon, og styres derfor ikke av norske tilsynsmyndigheter.
Direktivet det gjelder er batalingstjenestedirektivet (Dir. 2007/64/EF). Det ble behandlet i Stortinget i februar 2009, og endringer i finansavtaleloven trådte i kraft 1. november 2011. Hensikten med direktivet er å harmonisere reglene for betalingstjenester i EU- og EØS- landene, slik at betalinger på tvers av landegrensene kan bli enklere og mer effektive.
Finansminister Sigbjørn Johnsen sier til TV 2 at det vil bli jobbet inn mot EU for å endre direktivet, men at løsningen på kort sikt er å få på plass avtaler med finanstilsyn i land med moderselskap.
Direktivet det gjelder er batalingstjenestedirektivet (Dir. 2007/64/EF). Det ble behandlet i Stortinget i februar 2009, og endringer i finansavtaleloven trådte i kraft 1. november 2011. Hensikten med direktivet er å harmonisere reglene for betalingstjenester i EU- og EØS- landene, slik at betalinger på tvers av landegrensene kan bli enklere og mer effektive.
Finansminister Sigbjørn Johnsen sier til TV 2 at det vil bli jobbet inn mot EU for å endre direktivet, men at løsningen på kort sikt er å få på plass avtaler med finanstilsyn i land med moderselskap.
Grønnbok om pakkepost i 2012
Europakommisjonen vil i løpet av 2012 legge fram en grønnbok om levering av pakkepost. Det sa EU-kommissær Michel Barnier på Postal Users Forum 12. desember. Ifølge Europolitics er det behov for å se på ulike priser og standarder i medlemslandene, noe som hindrer utviklingen av grensekryssende e-handel. Videre er det behov for å se på nye modeller for opplæring av postansatte og på innovative løsninger for å levere pakker i nærheten av arbeidsplasser og steder med lengre åpningstider (togstasjoner, aviskiosker o.l.).
Evaluering av det tredje postdirektivet var sentralt på brukerforumet. I debatten kom det fram at direktivet ikke var korrekt implementert i alle medlemslandene. Gjennomgående klager på posttjenestene gjaldt for sen levering og økte priser, på tross av liberaliseringen og at nye deltaker har kommet til.
Evaluering av det tredje postdirektivet var sentralt på brukerforumet. I debatten kom det fram at direktivet ikke var korrekt implementert i alle medlemslandene. Gjennomgående klager på posttjenestene gjaldt for sen levering og økte priser, på tross av liberaliseringen og at nye deltaker har kommet til.
torsdag 8. desember 2011
Toppmøtet 8. og 9. desember
Euro- og finanskrisen står øverst på agendaen. Etter at Standard and Poor’s truet med å nedgradere 15 av eurosonelandene, øker trykket for å finne en løsning. Med utgangspunkt i en rapport utarbeidet av Herman Van Rompuy, José Manuel Barroso og Jean-Claude Juncker vil man se på større økonomisk integrasjon, budsjettdisiplin, mulige traktatendringer og styrking av stabilitetsfondet (EFSF).
Andre saker er:
Det Europeiske Råd vil se på hvilke fremskritt som er gjort siden energitoppmøtet i februar i år, med spesiell vekt på energieffektivisering, det indre markedet for energi, utviklingen av infrastruktur og den eksterne energipolitikken. I tillegg skal resultatene fra stresstesten av europeiske atomkraftverk vurderes.
Nederlands blokkering av Bulgaria og Romania som nye Schengen-land vil også være tema på toppmøtet. Utvidelsen av Schengen-området krever enstemmighet blant alle medlemslandene.
Tiltredelsestraktaten med Kroatia undertegnes 9. desember. Under forutsetning av at medlemslandene og Kroatia ratifiserer traktaten, kan landet bli medlem 1. juli 2013.
Andre saker er:
Det Europeiske Råd vil se på hvilke fremskritt som er gjort siden energitoppmøtet i februar i år, med spesiell vekt på energieffektivisering, det indre markedet for energi, utviklingen av infrastruktur og den eksterne energipolitikken. I tillegg skal resultatene fra stresstesten av europeiske atomkraftverk vurderes.
Nederlands blokkering av Bulgaria og Romania som nye Schengen-land vil også være tema på toppmøtet. Utvidelsen av Schengen-området krever enstemmighet blant alle medlemslandene.
Tiltredelsestraktaten med Kroatia undertegnes 9. desember. Under forutsetning av at medlemslandene og Kroatia ratifiserer traktaten, kan landet bli medlem 1. juli 2013.
onsdag 7. desember 2011
Sverige og midlertidig ansatte
Kommisjonen stiller spørsmålstegn ved Sveriges utforming av regler for midlertidige ansettelser.
Sverige har hatt en lengre dialog med Kommisjonen om hvor vidt de svenske arbeidslivsbestemmelsene beskytter deltidsansatte godt nok. Saken startet med revisjon av bestemmelsene rundt deltidsansatte i 2007, og Kommisjonen har sendt flere brev, senest et åpningsbrev av 18. mars 2010. I brevet skriver Kommisjonen at reglene ikke beskytter deltidsansatte godt nok, blant annet ved at bestemmelser for tidsavgrensning mangler, og at spesielt sesongarbeidere og arbeidstagere over 67 år mangler beskyttelse.
Arbeidsmarkedsdepartementet svarer i sitt brev av 6. juni samme år at den svenske regjeringen ikke godtar Kommisjonens oppfatning.
Det samme departementet kom i år med Ds 2011:22 Anmälningsskyldighet vid utstationering
samt förtydligande avseende missbruk av visstidsanställningar enligt anställningsskyddslagen. Her mener regjeringen at rettsgrunnlaget gjøres tydeligere, blant annet ved at en arbeidstager kan gå til en domstol dersom arbeidsgiveren trikser med ansettelsesvilkårene. Saken har vært på høring med svarfrist 14. oktober i år. De nye reglene skal etter planen tre i kraft 15. juni neste år.
TCO (sentralorganisasjon for 15 fagforbund) mener at dette legger alt ansvar over på den enkelte ansatte, og at det kan være vanskelig å bevise en bevisst triksing med vilkår.
Sverige har hatt en lengre dialog med Kommisjonen om hvor vidt de svenske arbeidslivsbestemmelsene beskytter deltidsansatte godt nok. Saken startet med revisjon av bestemmelsene rundt deltidsansatte i 2007, og Kommisjonen har sendt flere brev, senest et åpningsbrev av 18. mars 2010. I brevet skriver Kommisjonen at reglene ikke beskytter deltidsansatte godt nok, blant annet ved at bestemmelser for tidsavgrensning mangler, og at spesielt sesongarbeidere og arbeidstagere over 67 år mangler beskyttelse.
Arbeidsmarkedsdepartementet svarer i sitt brev av 6. juni samme år at den svenske regjeringen ikke godtar Kommisjonens oppfatning.
Det samme departementet kom i år med Ds 2011:22 Anmälningsskyldighet vid utstationering
samt förtydligande avseende missbruk av visstidsanställningar enligt anställningsskyddslagen. Her mener regjeringen at rettsgrunnlaget gjøres tydeligere, blant annet ved at en arbeidstager kan gå til en domstol dersom arbeidsgiveren trikser med ansettelsesvilkårene. Saken har vært på høring med svarfrist 14. oktober i år. De nye reglene skal etter planen tre i kraft 15. juni neste år.
TCO (sentralorganisasjon for 15 fagforbund) mener at dette legger alt ansvar over på den enkelte ansatte, og at det kan være vanskelig å bevise en bevisst triksing med vilkår.
Fortsatt motstand mot utvidet barselpermisjon
Revisjon av direktivet som blant annet omfatter utvidet barselpermisjon (92/85/EF) får Danmark med seg inn i sin formannskapsperiode, som starter fra nyttår.
Saken er omtalt tidligere, og hovedargumentene mot forslaget er at ordningen vil koste for mye. Dessuten er man, hevdes det, redd for at den vil virke diskriminerende ved at unge kvinner velges vekk ved ansettelser.
Tilhengerne av forslaget, blant andre Viviane Reding, sier at dersom kvinner skal delta aktivt i arbeidslivet, må man legge til rette for det.
Saken er omtalt tidligere, og hovedargumentene mot forslaget er at ordningen vil koste for mye. Dessuten er man, hevdes det, redd for at den vil virke diskriminerende ved at unge kvinner velges vekk ved ansettelser.
Tilhengerne av forslaget, blant andre Viviane Reding, sier at dersom kvinner skal delta aktivt i arbeidslivet, må man legge til rette for det.
tirsdag 6. desember 2011
Danmark prioriterer revisjon av anbudsreglene
Europakommisjonen skal legge fram forslag til revisjon av anbudsreglene i desember. Danske kommuner og regioner ivrer for at det danske formannskapet skal arbeide for mer fleksible regler. Ifølge KLs nyhetsbrev Momentum ønsker KL og Danske Regioner at terskelverdien for EU-anbud skal heves fra 1,4 millioner til 7,5 millioner danske kroner. De ønsker også at det skal åpnes opp for mer dialog og forhandlinger underveis i prosessen.
Erhvervs- og vækstminister Ole Sohn sier til Momentum at revisjon av anbudsreglene har høy prioritet for det danske EU-formannskapet. Generelt er det stor politisk enighet i Danmark om økt terskelverdi og mulighet til forhandlinger. Derimot går der en skillelinje mellom høyre- og venstrefløyen når det gjelder om sosiale klausuler skal kunne inngå i EU-anbud i større grad enn i dag.
Den danske regering har satt ned en arbeidsgruppe, som skal undersøke mulighetene for å innføre sosiale klausuler om praksisplasser i offentlige kontrakter. Ole Sohn ønsker å arbeide for at EUs anbudsregler kan fremme "innovation, miljøhensyn og social inddragelse".
Forrige uke var arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i Brussel for å fremme norske synspunkter om muligheten til å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
Erhvervs- og vækstminister Ole Sohn sier til Momentum at revisjon av anbudsreglene har høy prioritet for det danske EU-formannskapet. Generelt er det stor politisk enighet i Danmark om økt terskelverdi og mulighet til forhandlinger. Derimot går der en skillelinje mellom høyre- og venstrefløyen når det gjelder om sosiale klausuler skal kunne inngå i EU-anbud i større grad enn i dag.
Den danske regering har satt ned en arbeidsgruppe, som skal undersøke mulighetene for å innføre sosiale klausuler om praksisplasser i offentlige kontrakter. Ole Sohn ønsker å arbeide for at EUs anbudsregler kan fremme "innovation, miljøhensyn og social inddragelse".
Forrige uke var arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i Brussel for å fremme norske synspunkter om muligheten til å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
Framtidig momssystem - ikke unntak for frivillige organisasjoner
EU har startet prosessen mot et nytt momsdirektiv. Europakommisjonen la tirsdag fram en melding som presenterer de viktigste egenskapene for et framtidig momssystem, og viser til tre overlappende målsetninger:
Kommisjonen åpner for fritak for frivillige organisasjoner gjennom å benytte det generelle unntaket for småbedrifter som allerede finnes i dag (se side 10 i forslaget). I følge den svenske regjeringen vil et momsfritak for alle småbedrifter bety reduserte skatteinntekter på opp mot 10 milliarder svenske kroner. Sverige er i konflikt med Kommisjonen om dagens svenske unntak, og saken vil mest sannsynlig havne i EU-domstolen.
"Et lite momsgjennombrudd for mediebransjen", skriver Mediebedriftenes landsforening, og viser til at Kommisjonen slår fast prinsippet om at like varer og tjenester bør behandles avgiftsmessig likt, særlig i overgangen fra fysiske til digitale distribusjonskanaler. De fleste EU-land har redusert eller null moms på papiraviser, mens de digitale har full moms.
Den finske riksdagen godkjente forrige uke regjeringens forslag om å innføre ni prosent moms på avis- og tidsskriftabonnement. Finland har til nå hatt null moms, et unntak de fikk i forbindelse med EU-medlemskapsforhandlingene. Hufvudstadsbladet skriver at Bonniers unngår regelendringen siden de finskspråklige tidsskriftene gis ut i Norge.
Meddelelsen fra Kommisjonen skal behandles i Parlamentet og Rådet, og et forslag til nytt momsdirektiv ventes i 2013.
- Mer praktisk system for næringslivet: enklere og åpnere, noe som vil gi en redusert administrativ byrde og økt handel over grensene.
- Støtte landenes budsjettkonsolidering og økonomiske vekst: en utvidelse av skattegrunnlaget og begrenset bruk av unntak og reduserte satser. Foreslår prinsipper for fritak og reduksjon.
- Bidra til å bekjempe momssvindel.
Kommisjonen åpner for fritak for frivillige organisasjoner gjennom å benytte det generelle unntaket for småbedrifter som allerede finnes i dag (se side 10 i forslaget). I følge den svenske regjeringen vil et momsfritak for alle småbedrifter bety reduserte skatteinntekter på opp mot 10 milliarder svenske kroner. Sverige er i konflikt med Kommisjonen om dagens svenske unntak, og saken vil mest sannsynlig havne i EU-domstolen.
"Et lite momsgjennombrudd for mediebransjen", skriver Mediebedriftenes landsforening, og viser til at Kommisjonen slår fast prinsippet om at like varer og tjenester bør behandles avgiftsmessig likt, særlig i overgangen fra fysiske til digitale distribusjonskanaler. De fleste EU-land har redusert eller null moms på papiraviser, mens de digitale har full moms.
Den finske riksdagen godkjente forrige uke regjeringens forslag om å innføre ni prosent moms på avis- og tidsskriftabonnement. Finland har til nå hatt null moms, et unntak de fikk i forbindelse med EU-medlemskapsforhandlingene. Hufvudstadsbladet skriver at Bonniers unngår regelendringen siden de finskspråklige tidsskriftene gis ut i Norge.
Meddelelsen fra Kommisjonen skal behandles i Parlamentet og Rådet, og et forslag til nytt momsdirektiv ventes i 2013.
mandag 5. desember 2011
Asylpolitikk: mindre snakk, meir solidaritet
Europakommisjonen publiserte 2. desember ei melding om meir solidaritet innanfor EU-samarbeidet når det gjeld asylområdet. Kommisjonen føreslår her å betra asylfelta gjennom lovgiving, praktisk samarbeid og bruk av EU-finansieringsmekanismar.
Seks medlemsland (Frankrike, Tyskland, Belgia, Storbritannia, Sverige og Italia) får 75 prosent av alle asylsøknadane i EU.
Solidaritet innanfor asylbehandlinga skal sikrast gjennom eit meir effektivt støttekontor for asylsaker (EASO) og ved å gi meir midlar i medlemslanda. Kommisjonen argumenterer for at ei mekanisme som sikrar evaluering og tidleg varsling kan etablerast for å få løyst problema i europeisk asylsystem på ein gode måte.
Innanrikskommissæren kom med følgjande melding til medlemslanda med dårleg fungerande asylsystem: «det er på tide å få huset i orden».
Seks medlemsland (Frankrike, Tyskland, Belgia, Storbritannia, Sverige og Italia) får 75 prosent av alle asylsøknadane i EU.
Solidaritet innanfor asylbehandlinga skal sikrast gjennom eit meir effektivt støttekontor for asylsaker (EASO) og ved å gi meir midlar i medlemslanda. Kommisjonen argumenterer for at ei mekanisme som sikrar evaluering og tidleg varsling kan etablerast for å få løyst problema i europeisk asylsystem på ein gode måte.
Innanrikskommissæren kom med følgjande melding til medlemslanda med dårleg fungerande asylsystem: «det er på tide å få huset i orden».
Storbritannia ønsker "opt-out" av EØS-beslutning
I et skriftlig svar 1. desember til House of Commons sa den britiske arbeidsministeren Chris Grayling at de ikke ønsker at den utvidede retten til sosiale trygdeordninger skal gjelde for Norge, Island og Liechtenstein. Han viser til at Storbritannia har tatt saken til EU-domstolen med begrunnelse i at vedtaket i EØS-komiteen er tatt med feil hjemmel.
Saken gjelder samordning av trygdeordninger i EU, og betyr at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. Ordningen er utvidet til også å gjelde ikke-yrkesaktive personer.
I forbindelse med vedtak i EØS-komiteen 1. juli 2011 ble ordningen utvidet til også å gjelde Norge, Island og Liechtenstein. Rådsbeslutning 2011/407/EU lå til grunn for EUs holdning i EØS-komiteen. Det er denne beslutningen Storbritannia mener burde vært tatt med hjemmel i artikkel 79(2)(b) i EU-traktaten, og ikke i artikkel 48, noe som hadde gitt landet mulighet til å benytte unntaksordningen (opt-out).
Storbritannia ber EU-domstolen om å oppheve beslutningen. Ifølge BBC ønsker regjeringen å gi en klar beskjed om hvem som bestemmer velferdspolitikken. "We remain absolutely clear that it is wrong for people from other countries to get our benefits without working and paying taxes in this country", sier Chris Grayling. BBC viser til at det har vært bekymring for at retten til sosial sikring i framtiden skal utvides til også å gjelde personer fra land som Marokko, Tunisia og Algerie.
Saken gjelder samordning av trygdeordninger i EU, og betyr at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. Ordningen er utvidet til også å gjelde ikke-yrkesaktive personer.
I forbindelse med vedtak i EØS-komiteen 1. juli 2011 ble ordningen utvidet til også å gjelde Norge, Island og Liechtenstein. Rådsbeslutning 2011/407/EU lå til grunn for EUs holdning i EØS-komiteen. Det er denne beslutningen Storbritannia mener burde vært tatt med hjemmel i artikkel 79(2)(b) i EU-traktaten, og ikke i artikkel 48, noe som hadde gitt landet mulighet til å benytte unntaksordningen (opt-out).
Storbritannia ber EU-domstolen om å oppheve beslutningen. Ifølge BBC ønsker regjeringen å gi en klar beskjed om hvem som bestemmer velferdspolitikken. "We remain absolutely clear that it is wrong for people from other countries to get our benefits without working and paying taxes in this country", sier Chris Grayling. BBC viser til at det har vært bekymring for at retten til sosial sikring i framtiden skal utvides til også å gjelde personer fra land som Marokko, Tunisia og Algerie.
«Finansialiseringen» av EUs økonomi
Mandag Morgen tar 5. desember opp hvilke krefter som styrer eurokrisen, og hva som kan være utfallet. I artikkelen oppsummeres krisen så langt, og spesielt bankenes sterke stilling framheves. Artikkelen hevder at det har skjedd en «finansialisering» av økonomien ved at banksektoren har vokst seg så stor, kompleks og dominerende at Europas framtid avhenger av finanssektorens gjøren og laden.
Ingen politikere har så langt seriøst antydet at banksektoren bør reformeres. Det gjør imidlertid både tidligere sjefsøkonom i Pengefondet (IMF), Simon Johnson, og visedirektøren i OECDs finansavdeling, Adrian Blundell-Wignall.
Fra politisk hold ventes det at den tyske forbundskansleren Angela Merkel vil ta opp spørsmålet om mer føderal overbygning over det økonomiske samarbeidet i EU på toppmøtet i begynnelsen av desember.
Ingen politikere har så langt seriøst antydet at banksektoren bør reformeres. Det gjør imidlertid både tidligere sjefsøkonom i Pengefondet (IMF), Simon Johnson, og visedirektøren i OECDs finansavdeling, Adrian Blundell-Wignall.
Fra politisk hold ventes det at den tyske forbundskansleren Angela Merkel vil ta opp spørsmålet om mer føderal overbygning over det økonomiske samarbeidet i EU på toppmøtet i begynnelsen av desember.
fredag 2. desember 2011
Eurokrisen – noen stikkord
- Sentralbankene i Storbritannia, USA, Canada, Sveits, Japan og eurosonen samarbeider for å redusere belastningene for verdens finansmarkeder.
- Den europeiske sentralbanken (ECB) griper inn i eurokrisen ved at den tilfører bankene penger og ved oppkjøp av statsobligasjoner. Det trengs, etter at ratingbyrået Moody’s antydet at det vurderer en massiv nedgradering av europeiske bankers gjeld. Etter en tale i Europa-parlamentet tolkes ECBs nye sentralbanksjef, Mario Draghi, dit hen at sentralbanken kan komme til å ta i bruk flere virkemidler for å løse den europeiske statsgjeldskrisen.
- Finansministrene i eurosonelandene møttes 29. og 30. november. Tema var blant annet styrking av stabilitetsfondet (EFSF), IMFs rolle og støtte til Hellas og Irland.
- Det antydes at Tyskland og Frankrike vurderer en traktatendring eller en eventuell samarbeidsavtale mellom enkeltland om et tettere, økonomisk samarbeid.
- Kommisjonen har lagt fram en grønnbok om euroobligasjoner, kalt stabilitetsobligasjoner i dokumentet. Flere nivåer vurderes. Høringsfristen er 8. januar 2012.
- Det er uenighet i Europaparlamentets ECON-komité om felles EU-skatt for selskaper (CCCTB).
- Kommisjonen har lagt fram et forslag til endring av lovgivningen om revisjonsmarkedet. Den norske revisorforeningen mener at den foreslåtte reguleringen er omfattende og at ikke alle forslagene vil bidra til bedre revisjonskvalitet. Forslaget innebærer blant annet at revisjonsselskaper kan bli helt avskåret fra å yte andre tjenester enn revisjon, for eksempel rådgivningsvirksomhet.
- Eurostat om arbeidsledigheten i EU: Opp til rekordhøye 10,3 prosent i oktober. For unge under 25 topper Spania statistikken med 48,9 prosent ledige.
Nytt om Schengen: digital grensekontroll
Nicolas Sarkozy ønskjer å revurdera Schengen-avtala. «Et Europa som praktiserer fri bevegelse innad, men som ikke kontrollerer sine ytre grenser, kan ikke vare. Vi må revurdere Schengen», sa den franske presidenten i ein tale 1. desember.
Det er fleire land som er kritiske til dagens Schengen-system. Nederland skal mellom anna innføra digital grensekontroll frå 1. januar, som inneber videoovervaking ved dei 15 viktigaste grenseovergangane til Tyskland og Belgia. Informasjonen derifrå skal samanliknast med ein database over kriminelle og andre personar som er i politiets søkjelys. Europakommisjonen skal klargjera om dei nederlandske planane er i tråd med gjeldande Schengen-reglar.
Nederland er også landet som har lagt ned veto mot innlemming av Bulgaria og Romania i Schengen-samarbeidet. Samtidig skaper Schengen-diskusjonen vanskar for land som Tyrkia og Ukraina, som også ønskjer innpass i det visumfrie europeiske området.
Det er fleire land som er kritiske til dagens Schengen-system. Nederland skal mellom anna innføra digital grensekontroll frå 1. januar, som inneber videoovervaking ved dei 15 viktigaste grenseovergangane til Tyskland og Belgia. Informasjonen derifrå skal samanliknast med ein database over kriminelle og andre personar som er i politiets søkjelys. Europakommisjonen skal klargjera om dei nederlandske planane er i tråd med gjeldande Schengen-reglar.
Nederland er også landet som har lagt ned veto mot innlemming av Bulgaria og Romania i Schengen-samarbeidet. Samtidig skaper Schengen-diskusjonen vanskar for land som Tyrkia og Ukraina, som også ønskjer innpass i det visumfrie europeiske området.
Parlamentarisk kontroll - VEUs etterfølgingsorgan
Brusselbrev frå Per Nestande.
Europaparlamentet (EP) har akseptert at det kan få 16 delegatar til den nye konferansen som skal sikre parlamentarisk kontroll med utanriks, tryggings og forsvarspolitikken i EU. Dette skriv presidentane i dei to kammera i den polske riksdagen i eit felles brev til presidentane i nasjonale parlament i EU-landa denne veka. EP har som kjent tidlegare kravd eit mykje større tal på delegatar (siste utspel av 27 delegatar), medan dei fleste medlemslanda har meint EP ikkje skal ha fleire delegatar enn dei nasjonale parlamenta. I framlegget som nå blir drøfta skal kvart av dei nasjonale parlamenta ha 4 delegatar og 2 alternative (”alternate”) delegatar.
Det er vidare sagt at kandidatland og Noreg skal kunne delta som observatørar med 1 delegat og 1 alternativ delegat.
Polen har bedt om tilbakemelding frå dei andre parlamenta innan 31. desember i år. Målet er å avslutte debatten om organisering av den framtidige parlamentariske kontrollen på den ordinære konferansen for presidentane i nasjonale EU-parlament i Warszawa i april 2012. Det er førebels uklart kva den generelle haldninga til det polske utspelet vil vere hjå dei andre landa. Uformelt har fleire gjeve uttrykk for at ein truleg er villig til å akseptere dette kompromisset både for å kunne avslutte diskusjonen og fordi ein reknar med at EP i praksis vil møte med færre enn 16 delegatar.
Den siste utviklinga i denne saken kjem etter ei brevveksling mellom presidentane i den polske riksdagen og presidenten i EP, Jerzy Buzek, i november som det også er vist til i brevet som kom denne veka.
Europaparlamentet (EP) har akseptert at det kan få 16 delegatar til den nye konferansen som skal sikre parlamentarisk kontroll med utanriks, tryggings og forsvarspolitikken i EU. Dette skriv presidentane i dei to kammera i den polske riksdagen i eit felles brev til presidentane i nasjonale parlament i EU-landa denne veka. EP har som kjent tidlegare kravd eit mykje større tal på delegatar (siste utspel av 27 delegatar), medan dei fleste medlemslanda har meint EP ikkje skal ha fleire delegatar enn dei nasjonale parlamenta. I framlegget som nå blir drøfta skal kvart av dei nasjonale parlamenta ha 4 delegatar og 2 alternative (”alternate”) delegatar.
Det er vidare sagt at kandidatland og Noreg skal kunne delta som observatørar med 1 delegat og 1 alternativ delegat.
Polen har bedt om tilbakemelding frå dei andre parlamenta innan 31. desember i år. Målet er å avslutte debatten om organisering av den framtidige parlamentariske kontrollen på den ordinære konferansen for presidentane i nasjonale EU-parlament i Warszawa i april 2012. Det er førebels uklart kva den generelle haldninga til det polske utspelet vil vere hjå dei andre landa. Uformelt har fleire gjeve uttrykk for at ein truleg er villig til å akseptere dette kompromisset både for å kunne avslutte diskusjonen og fordi ein reknar med at EP i praksis vil møte med færre enn 16 delegatar.
Den siste utviklinga i denne saken kjem etter ei brevveksling mellom presidentane i den polske riksdagen og presidenten i EP, Jerzy Buzek, i november som det også er vist til i brevet som kom denne veka.
torsdag 1. desember 2011
Horizon 2020 lagt fram
Europakommisjonen har lagt fram forslag til Horizon 2020 – EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, som skal avløse det syvende rammeprogrammet (FP7). Horizon 2020, som skal gjelde for perioden 2014-2020, forventes å få et budsjett på 80 milliarder euro. For første gang blir all EU-forskning og –innovasjon samlet i ét program.
I pressemeldingen pekes det på at man skal skjære "voldsomt ned på bureaukratiet", og at målet er at det skal ta 100 dager fra søknad til svar.
i Kommisjonen.
I pressemeldingen pekes det på at man skal skjære "voldsomt ned på bureaukratiet", og at målet er at det skal ta 100 dager fra søknad til svar.
Kommisjonen presenterer tre hovedmål:
- Forskning i toppklasse: støtte opp om EUs stilling som verdensledende innen forskning. En stor del av pengene skal gå til grunnforskning (24,5 milliarder euro)
- Industrielt lederskap: investering i nøkkelteknologier og bedre adgang til kapital og støtte til SMB'er (17,9 milliarder euro)
- Forskning for å løse samfunnsutfordringene: store spørsmål knyttet til blant annet helse, befolkningsendringer, matvaresikkerhet, bærekraftig jordbruk, marin og maritim forskning, energi, klima, transport og ressurseffektivitet (31,7 milliarder euro)
i Kommisjonen.
"Finansiell stabilitet" om Norge og eurokrisen
Finansiell stabilitet 2/2011 bærer preg av eurokrisen og finansuroen i Europa. I rapporten omtales blant annet banktiltak i EU og risikovurdering med tanke på eurokrisen.
Nedenfor følger sitater fra rapporten:
«Fram til de nye kravene innføres i 2015 og 2018, må norske banker øke sine likviditetsbuffere og skaffe mer langsiktig markedsfinansiering.»
«Men lav vekst hos våre handelspartnere vil ramme norske eksportbedrifter og redusere inntjeningen deres. Da kan bankenes tap på utlån og verdipapirer øke.»
«Norges Bank har også gjennomført stresstester av bankenes kapitaldekning. Stresstestene viser at […] det er nødvendig med ytterligere økning i kapitaldekningen hvis bankene skal kunne opprettholde tilbudet av kreditt i dårlige tider.»
«I EU arbeides det med et nytt regelverk som skal implementere de nye standardene i Basel III-regelverket. Regelverket skal innføres fra 2013. Hovedstyret mener disse regelverksendringene er viktige skritt i riktig retning. Som hovedstyret tidligere har påpekt, vil det være en fordel om de nye kravene til kapitaldekning innføres i norsk lov så raskt som praktisk mulig.»
For omtale av Sveriges holdning til kapitalkravdirektivet (CRD 4), se EU/EØS-nytt.
«Som hovedstyret tidligere har påpekt, bør også det norske systemet for kriseløsning forbedres. […] EUs kommende direktiver om kriseløsning og innskuddsgaranti vil bidra til dette. […] Tilstanden i europeisk banksektor kan føre til at EUs arbeid med nytt kriseløsningssystem vil trekke ut i tid. Hovedstyret mener det ikke er grunn til å vente på eventuelle EU-bestemmelser før arbeidet med planer for de største bankene starter i Norge.»
Nedenfor følger sitater fra rapporten:
«Fram til de nye kravene innføres i 2015 og 2018, må norske banker øke sine likviditetsbuffere og skaffe mer langsiktig markedsfinansiering.»
«Men lav vekst hos våre handelspartnere vil ramme norske eksportbedrifter og redusere inntjeningen deres. Da kan bankenes tap på utlån og verdipapirer øke.»
«Norges Bank har også gjennomført stresstester av bankenes kapitaldekning. Stresstestene viser at […] det er nødvendig med ytterligere økning i kapitaldekningen hvis bankene skal kunne opprettholde tilbudet av kreditt i dårlige tider.»
«I EU arbeides det med et nytt regelverk som skal implementere de nye standardene i Basel III-regelverket. Regelverket skal innføres fra 2013. Hovedstyret mener disse regelverksendringene er viktige skritt i riktig retning. Som hovedstyret tidligere har påpekt, vil det være en fordel om de nye kravene til kapitaldekning innføres i norsk lov så raskt som praktisk mulig.»
For omtale av Sveriges holdning til kapitalkravdirektivet (CRD 4), se EU/EØS-nytt.
«Som hovedstyret tidligere har påpekt, bør også det norske systemet for kriseløsning forbedres. […] EUs kommende direktiver om kriseløsning og innskuddsgaranti vil bidra til dette. […] Tilstanden i europeisk banksektor kan føre til at EUs arbeid med nytt kriseløsningssystem vil trekke ut i tid. Hovedstyret mener det ikke er grunn til å vente på eventuelle EU-bestemmelser før arbeidet med planer for de største bankene starter i Norge.»
Fire forslag strider mot nærhetsprinsippet
Fire EU-forslag strider mot nærhetsprinsippet. Det vedtok Sveriges riksdag 30. november, og vil sende grunngitte uttalelser til Europaparlamentet, Rådet og Europakommisjonen.
Det gjelder følgende saker:
- EUs globaliseringsfond
- forslag om mikrofinansiering og sosialt entreprenørskap
- forslag om utdeling av mat
- forslag om skatt på finansielle transaksjoner
Det gjelder følgende saker:
- EUs globaliseringsfond
- forslag om mikrofinansiering og sosialt entreprenørskap
- forslag om utdeling av mat
- forslag om skatt på finansielle transaksjoner
onsdag 30. november 2011
Åpningsbrev fra ESA om mineralavfallsdirektivet
EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt et åpningsbrev til Miljøverndepartementet (MD) og påpekt manglende gjennomføring av mineralavfallsdirektivet. Direktivet er vedtatt i EØS-komiteen og skulle vært gjennomført i norsk rett innen 1. august 2011.
ESAs første henvendelse til norske myndigheter var i juli. I svaret fra MD vises det til at departementet for tiden vurderer innspill til høringen om forskriftsendringen, og at direktivet vil bli gjennomført i januar 2012.
Mineralavfallsdirektivet vil, ulikt de fleste andre miljødirektiv Norge har gjennomført, føre til at det norske regelverket blir mer detaljert og spesifikt. Dette skriver Elin Lerum Boasson i rapporten Norsk miljøpolitikk og EU, skrevet på oppdrag fra Europautredningen.
ESAs første henvendelse til norske myndigheter var i juli. I svaret fra MD vises det til at departementet for tiden vurderer innspill til høringen om forskriftsendringen, og at direktivet vil bli gjennomført i januar 2012.
Mineralavfallsdirektivet vil, ulikt de fleste andre miljødirektiv Norge har gjennomført, føre til at det norske regelverket blir mer detaljert og spesifikt. Dette skriver Elin Lerum Boasson i rapporten Norsk miljøpolitikk og EU, skrevet på oppdrag fra Europautredningen.
European Citizens’ Initiative - vil det virke?
En av Sveits’ ledende eksperter på direkte demokrati, Andreas Gross, stiller spørsmål om «The European Citizens’ Initiative» (ECI) i et intervju med euractiv.com. Han sier at det er et stort skritt framover, men også at det nok ikke vil bøte på det demokratiske underskuddet som han mener finnes i EU-systemet. Det vil være så krevende å oppnå noe via ECI at bare større, organiserte grupper med påvirkningskraft kan bruke dette verktøyet.
I en artikkel i Common market law review 6(2011-2012) tas den samme problemstillingen opp: «What are we to make of the citizens’ initiative?». Forfatteren spør om hvem som kan dra nytte av denne muligheten, gir et overblikk over bestemmelsene rundt ECI og hva man kan vente å oppnå med ECI. Konklusjonen er den samme: At dette kan brukes best av organiserte grupper som vil trenge EU-institusjonenes støtte for å oppnå noe, at det muligens ikke er sammenheng mellom innsatsen som kreves for å fremme et forslag og muligheten for gjennomslag, men også at det kan være at ECI vil virke bedre i praksis enn det som synes mulig på papiret.
I en artikkel i Common market law review 6(2011-2012) tas den samme problemstillingen opp: «What are we to make of the citizens’ initiative?». Forfatteren spør om hvem som kan dra nytte av denne muligheten, gir et overblikk over bestemmelsene rundt ECI og hva man kan vente å oppnå med ECI. Konklusjonen er den samme: At dette kan brukes best av organiserte grupper som vil trenge EU-institusjonenes støtte for å oppnå noe, at det muligens ikke er sammenheng mellom innsatsen som kreves for å fremme et forslag og muligheten for gjennomslag, men også at det kan være at ECI vil virke bedre i praksis enn det som synes mulig på papiret.
Dansk folkeavstemning om europeiske patentdomstol?
Det kan bli folkeavstemning i Danmark om deltakelse i den europeiske patentdomstolen. I et notat fra regjeringen til Folketingets europaudvalg (side 13) slås det fast at forslaget til nytt regelverk innebærer avgivelse av suverenitet. Det betyr at det enten må vedtas i en folkeavstemning eller med 5/6 flertall i Folketinget.
For å få flertall i Folketinget er regjeringen er avhengig av støtte fra enten Enhedslisten eller Dansk Folkeparti. Enhedslisten er negativ til en ny patentdomstol. Ifølge Politiken er Dansk Folkeparti positiv, men mener prinsipielt at det danske folket skal høres hver gang det avgis suverenitet.
25 av 27 EU-land - alle med unntak av Italia og Spania - deltar i et såkalt forsterket samarbeid for å etablere et fellespatent. Norge vil ikke kunne slutte seg til fellespatentet. Norske bedrifter kan dra nytte av det nye instrumentet gjennom å registrere patent i et av landene som deltar i samarbeidet. Dette vil gi patentvern i alle landene som deltar i samarbeidet, men ikke i Norge.
For å få flertall i Folketinget er regjeringen er avhengig av støtte fra enten Enhedslisten eller Dansk Folkeparti. Enhedslisten er negativ til en ny patentdomstol. Ifølge Politiken er Dansk Folkeparti positiv, men mener prinsipielt at det danske folket skal høres hver gang det avgis suverenitet.
25 av 27 EU-land - alle med unntak av Italia og Spania - deltar i et såkalt forsterket samarbeid for å etablere et fellespatent. Norge vil ikke kunne slutte seg til fellespatentet. Norske bedrifter kan dra nytte av det nye instrumentet gjennom å registrere patent i et av landene som deltar i samarbeidet. Dette vil gi patentvern i alle landene som deltar i samarbeidet, men ikke i Norge.
EU-dom om fildeling
EU-domstolen avsa 24. november en dom hvor det går fram at nasjonale domstoler ikke kan pålegge internettleverandører å innføre et filtreringssystem for å stoppe ulovlig nedlasting av filer. Det slås fast at et pålegg vil være i strid med EU-rettens krav om å sikre en passende avveining mellom på den ene siden den intellektuelle eiendomsretten, og på den andre side friheten til å opprette og drive egen virksomhet, retten til beskyttelse av personopplysninger og friheten til å motta eller avgi opplysninger.
"Forbrukerrådet er helt enig med dommens premisser om at nettleverandørene ikke har noen rolle som generelt nettpoliti. Vi håper dette standpunktet blir videreført av lovgivende myndigheter når ehandelsdirektivet skal revideres om ikke så alt for lenge", står det på Forbrukerrådets blogg.
Dommen omtales i Eurorett nr 19 2011 (side 2): "Saken kan sammenlignes med søksmålene anlagt i Norge, Sverige, Danmark og Nederland mot lokale internettilbydere for å få sperret nettsiden ThePirateBay.org".
"Forbrukerrådet er helt enig med dommens premisser om at nettleverandørene ikke har noen rolle som generelt nettpoliti. Vi håper dette standpunktet blir videreført av lovgivende myndigheter når ehandelsdirektivet skal revideres om ikke så alt for lenge", står det på Forbrukerrådets blogg.
Dommen omtales i Eurorett nr 19 2011 (side 2): "Saken kan sammenlignes med søksmålene anlagt i Norge, Sverige, Danmark og Nederland mot lokale internettilbydere for å få sperret nettsiden ThePirateBay.org".
Wallis ny president i Europaparlamentet?
Diana Wallis ønskjer å bli president i Europaparlamentet, når Jerzey Buzek går av i januar.
Den erfarne britiske europaparlamentarikaren er godt kjend i Noreg etter hennar rapport om Svalbardtraktaten og styringa av Arktis i haust, der Wallis mellom anna stilte spørsmål om suvereniteten på og rundt Svalbard.
Det at Wallis lanserer sitt kandidatur kan skapa vanskar for at Buzek blir etterfølgd av den tyske sosialdemokraten Martin Schulz, slik den opphavlege planen var. Europaparlamentet skal velja ny president i januar.
Den erfarne britiske europaparlamentarikaren er godt kjend i Noreg etter hennar rapport om Svalbardtraktaten og styringa av Arktis i haust, der Wallis mellom anna stilte spørsmål om suvereniteten på og rundt Svalbard.
Det at Wallis lanserer sitt kandidatur kan skapa vanskar for at Buzek blir etterfølgd av den tyske sosialdemokraten Martin Schulz, slik den opphavlege planen var. Europaparlamentet skal velja ny president i januar.
mandag 28. november 2011
Svensk forslag om økte kapitalkrav
Den svenske regjeringen foreslo fredag å øke kravene til kapitaldekning i de største (systemviktige) bankene. Forslaget, som har stor støtte i riksdagen, innebærer krav om en ren kjernekapitaldekning på 10 prosent fra 2013, som øker til 12 prosent fra 2015.
"EU-kommissionär Michel Barnier har varit mycket tydlig och sagt att det möjligt för oss, ett land med mycket stor banksektor och rätt betydande skuldsättning, att ha högre kapitalteckning. Det här innebär att vi få bland de tuffaste kraven i Europa och tuffaste kraven bland EU-länderna", sa finansminister Anders Borg (M) til journalister i Riksdagen.
I Norges Banks halvårlige rapport, Finansiell stabilitet, anbefales det at norske myndigheter vurderer
tilsvarende krav for de største norske bankene. Norges Bank viser imidlertid til arbeidet i EU med blant annet revisjon av kapitalkravdirektivet (CRD 4), hvor det gis lite nasjonalt handlingsrom for å stille strengere krav: "Norske myndigheter bør derfor søke å påvirke EUs arbeid med regelverket, for å oppnå et nasjonalt handlingsrom i reguleringen av finanssektoren", anbefaler Norges Bank.
Danmark har gått enda raskere fram enn Sverige ifølge artikkelen "Bankrisiko blir dansk risiko" i Dagens Næringsliv 28. november. Bankpakke III, som ble vedtatt høsten 2010, krever at seniorlångiverer skal være med å ta en del av tapet når banker går om kull. I artikkelen står det at mye tyder uansett på at Danmark var på rett vei fra starten, men det vises også til "first mover disadvantage", og at de nye reglene ble en tung konkurranseulempe for de danske bankene. I Bankpakke IV åpnet man for å løse ut seniorlångivere via det danske innskuddsgarantifondet.
"EU-kommissionär Michel Barnier har varit mycket tydlig och sagt att det möjligt för oss, ett land med mycket stor banksektor och rätt betydande skuldsättning, att ha högre kapitalteckning. Det här innebär att vi få bland de tuffaste kraven i Europa och tuffaste kraven bland EU-länderna", sa finansminister Anders Borg (M) til journalister i Riksdagen.
I Norges Banks halvårlige rapport, Finansiell stabilitet, anbefales det at norske myndigheter vurderer
tilsvarende krav for de største norske bankene. Norges Bank viser imidlertid til arbeidet i EU med blant annet revisjon av kapitalkravdirektivet (CRD 4), hvor det gis lite nasjonalt handlingsrom for å stille strengere krav: "Norske myndigheter bør derfor søke å påvirke EUs arbeid med regelverket, for å oppnå et nasjonalt handlingsrom i reguleringen av finanssektoren", anbefaler Norges Bank.
Danmark har gått enda raskere fram enn Sverige ifølge artikkelen "Bankrisiko blir dansk risiko" i Dagens Næringsliv 28. november. Bankpakke III, som ble vedtatt høsten 2010, krever at seniorlångiverer skal være med å ta en del av tapet når banker går om kull. I artikkelen står det at mye tyder uansett på at Danmark var på rett vei fra starten, men det vises også til "first mover disadvantage", og at de nye reglene ble en tung konkurranseulempe for de danske bankene. I Bankpakke IV åpnet man for å løse ut seniorlångivere via det danske innskuddsgarantifondet.
fredag 25. november 2011
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 29. november 2011
Referat.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Finansministeren vil etter planen redegjøre for:
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Finansministeren vil etter planen redegjøre for:
- Endringer i innskuddsgarantidirektivet
- Kapitalkrav/CRD IV
- Ny europeisk tilsynsstruktur
- Krisen i euroområdet
- Møtet i EØS-rådet 15. november
- EØS-midlene (2009-2014)
- Norske bidrag til Task Force for Greece
- ESA-sak om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
- Vannskuter-saken (ESA-sak)
- Norsk deltakelse i Schengen/IT-byrået
- Forordning 216/2008 og 1108/2009 - flysikkerhetsbyrået og luftfart
- Direktiv 2009/28 - fornybardirektivet
- Direktiv 2006/24 - datalagringsdirektivet
- Kommisjonens arbeidsprogram for 2012
- Skatt på finanstransaksjoner
- Grunnlovens paragraf 93 og myndighetsoverføring
- Alkoholreklame
- «Pakkemøte» med ESA
- Norsk nasjonal ekspert i Europaparlamentet?
mandag 21. november 2011
Ingen klar EU-konklusjon om fildeling
Spørsmålet om internettleverandører må gi ut ip-adressene til de som driver med ulovlig fildeling er til vurdering i EU-domstolen. Torsdag forrige uke kom anbefalingen fra en av EU-domstolenes generaladvokater. Konklusjonen er at svenske domstoler har rett til å be internettleverandører levere ut data, men bare dersom dataene er samlet inn med den hensikt å beskytte opphavsretten.
Saken er knyttet til den svenske Ipred-loven. Svensk høyesterett (Högsta domstolen) som bedt EU-domstolen om en uttalelse. Det konkrete spørsmålet er om det er konflikt mellom datalagringsdirektivet og Ipred-loven. Svaret på spørsmålet er "nei, men samtidlig må det tas hensyn til hvorfor dataene er samlet inn og lagret. Generaladvokatens uttalelse er en anbefaling, og en endelig uttalelse fra EU-domstolen ventes om et halvt år.
Ifølge Expressen så ser både fildelere og motstanderne seg som foreløpige vinnere. Jusprofessor Ulf Bernitz sier at uttalelsen er vanskelig å tolke og at det er langt fram, men dersom EU-domstolen legger seg på samme linje, så kan fildelere fortsette å laste ned på samme måte som tidligere.
Saken er knyttet til den svenske Ipred-loven. Svensk høyesterett (Högsta domstolen) som bedt EU-domstolen om en uttalelse. Det konkrete spørsmålet er om det er konflikt mellom datalagringsdirektivet og Ipred-loven. Svaret på spørsmålet er "nei, men samtidlig må det tas hensyn til hvorfor dataene er samlet inn og lagret. Generaladvokatens uttalelse er en anbefaling, og en endelig uttalelse fra EU-domstolen ventes om et halvt år.
Ifølge Expressen så ser både fildelere og motstanderne seg som foreløpige vinnere. Jusprofessor Ulf Bernitz sier at uttalelsen er vanskelig å tolke og at det er langt fram, men dersom EU-domstolen legger seg på samme linje, så kan fildelere fortsette å laste ned på samme måte som tidligere.
Europaparlamentet ønsker et åpent og nøytralt internett
Europaparlamentet ber Kommisjonen om å sikre et åpent internett og nettnøytralitet. Internettleverandører skal ikke kunne "blockerar, diskriminerar, hindrar eller försämrar människors möjligheter att använda en tjänst för att få tillgång till, använda, skicka, lägga ut, ta emot eller erbjuda innehåll, tillämpningar eller tjänster av valfritt slag, oavsett källa eller mål".
Debatten om nettnøytralitet går blant annet på om leverandører skal ha mulighet til prioritere deler av nettrafikk av økonomiske grunner, for eksempel ved å gi økt båndbredde til den profesjonelle bruken av internett, eller redusere båndbredden for konkurrerende tjenester, som Skype. I resolusjonen ser Parlamentet at det er behov for en "rimelig" trafikkstyring av nettet, men at behovet for en sikker overføring av tidskritiske tjenester ikke kan brukes som en unnskyldning for å sette til side ”best effort”-prinsippet. Parlamentet vil at EUs telekomregler ska følges på en korrekt og konsekvent måte, og at det legges vekt på overvåking av praksis.
Europakommisjonen la fram en melding om nettnøytralitet i april i år. Den ble kritisert for å ikke gå langt nok, og Parlamentets resolusjon er et innspill til arbeidet som for tiden foregår i Kommisjonen. Det er uklart om Kommisjonens vil legge fram nye retningslinjer for sektoren, eller om det vil ende opp i et forslag til bindende lovgivning.
Debatten om nettnøytralitet går blant annet på om leverandører skal ha mulighet til prioritere deler av nettrafikk av økonomiske grunner, for eksempel ved å gi økt båndbredde til den profesjonelle bruken av internett, eller redusere båndbredden for konkurrerende tjenester, som Skype. I resolusjonen ser Parlamentet at det er behov for en "rimelig" trafikkstyring av nettet, men at behovet for en sikker overføring av tidskritiske tjenester ikke kan brukes som en unnskyldning for å sette til side ”best effort”-prinsippet. Parlamentet vil at EUs telekomregler ska følges på en korrekt og konsekvent måte, og at det legges vekt på overvåking av praksis.
Europakommisjonen la fram en melding om nettnøytralitet i april i år. Den ble kritisert for å ikke gå langt nok, og Parlamentets resolusjon er et innspill til arbeidet som for tiden foregår i Kommisjonen. Det er uklart om Kommisjonens vil legge fram nye retningslinjer for sektoren, eller om det vil ende opp i et forslag til bindende lovgivning.
lørdag 19. november 2011
Informasjonspakke til debatten om den europapolitiske redegjørelsen - 22. nov. 2011
Redegjørelse Debatt
Informasjonspakke
Nedenfor finnes bakgrunnsinformasjon om et utvalg saker som ble gjennomgått i redegjørelsen, samt om andre aktuelle EØS- og Europasaker. Materialet er samlet og utarbeidet av Stortingsadministrasjonens koordineringsgruppe, som består av biblioteket, utredningsseksjonen og internasjonalt sekretariat.
• Alkoholreklame
• EØS-avtalen og EEAS. Kritikk mot norsk EØS-implementering
• Forbrukerrettigheter - forordning om en europeisk kjøpslov
• Postdirektivet
• Eurokrisen
• Eurokrisen – økt sentralisering på det økonomiske området?
• Eurokrisen – mulige konsekvenser for Norge
• Aktuelle rapporter om den økonomiske situasjonen i EU
• Kapitalkravdirektivet – Eksportfinans og forslag til ny revisjon
• Utsendingsdirektivet
• Innskuddsgarantidirektivet
• Etablering av en fellespatent i EU
• Kommisjonens arbeidsprogram for 2012
• ESA: Aktuelle saker til behandling
• EFTA-domstolen: Aktuelle saker til behandling
• Utspill om Svalbard-traktaten
• Sikkerhetsstandarder for olje- og gassvirksomhet til havs
• Skatt på finanstransaksjoner
• Vikarbyrådirektivet
• Fremtidens transportpolitikk i EU
• Revisjon av datalagringsdirektivet
• Gjeninnføring av grensekontroll
• Oppstart av Schengens visuminformasjonssystem (VIS) 11.10.11
• Økte investeringer innen infrastruktur
• Veikart Energi 2050
• Forordning om transport – europeisk energiinfrastruktur
• EUs eksterne energirelasjoner
• Elektrisitetsdirektivet og konsekvenser for NVE
• Nytt rammeprogram for forskning og innovasjon – Horizon 2020
Informasjonspakke
Nedenfor finnes bakgrunnsinformasjon om et utvalg saker som ble gjennomgått i redegjørelsen, samt om andre aktuelle EØS- og Europasaker. Materialet er samlet og utarbeidet av Stortingsadministrasjonens koordineringsgruppe, som består av biblioteket, utredningsseksjonen og internasjonalt sekretariat.
• Alkoholreklame
• EØS-avtalen og EEAS. Kritikk mot norsk EØS-implementering
• Forbrukerrettigheter - forordning om en europeisk kjøpslov
• Postdirektivet
• Eurokrisen
• Eurokrisen – økt sentralisering på det økonomiske området?
• Eurokrisen – mulige konsekvenser for Norge
• Aktuelle rapporter om den økonomiske situasjonen i EU
• Kapitalkravdirektivet – Eksportfinans og forslag til ny revisjon
• Utsendingsdirektivet
• Innskuddsgarantidirektivet
• Etablering av en fellespatent i EU
• Kommisjonens arbeidsprogram for 2012
• ESA: Aktuelle saker til behandling
• EFTA-domstolen: Aktuelle saker til behandling
• Utspill om Svalbard-traktaten
• Sikkerhetsstandarder for olje- og gassvirksomhet til havs
• Skatt på finanstransaksjoner
• Vikarbyrådirektivet
• Fremtidens transportpolitikk i EU
• Revisjon av datalagringsdirektivet
• Gjeninnføring av grensekontroll
• Oppstart av Schengens visuminformasjonssystem (VIS) 11.10.11
• Økte investeringer innen infrastruktur
• Veikart Energi 2050
• Forordning om transport – europeisk energiinfrastruktur
• EUs eksterne energirelasjoner
• Elektrisitetsdirektivet og konsekvenser for NVE
• Nytt rammeprogram for forskning og innovasjon – Horizon 2020
tirsdag 15. november 2011
Grønbok om rett til familiegjenføring
Europakommisjonen presenterte 15. november ei grønbok om retten for tredjelandsstatsborgarar, som bur i EU, til familiegjenføring.
Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 1. mars 2012. I lys av høyringsresultata vil Kommisjonen avgjera om det er behov for politisk oppfølging og eventuell endring av direktivet om rett til familiegjenføring frå 2003 (Direktiv 2003/86).
Se også Sveriges riksdags uttalelse.
Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 1. mars 2012. I lys av høyringsresultata vil Kommisjonen avgjera om det er behov for politisk oppfølging og eventuell endring av direktivet om rett til familiegjenføring frå 2003 (Direktiv 2003/86).
Se også Sveriges riksdags uttalelse.
Finsk ja til Romania og Bulgaria
Finland motsetter seg ikke lenger at Romania og Bulgaria blir medlemmer av Schengen-området. Romanias utenriksminister Teodor Baconschi sier til EUobserver at landet vil trappe opp det bilaterale politisamarbeidet med Finland. Bakgrunnen for at Finland sa nei var at de mente Bulgaria og Romania ikke har gjort nok i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet og derfor ikke er klare for Schengen.
Det betyr at det bare er Nederland som er motstandere av utvidelsen, og dermed blokkerer for ET enstemmig vedtak i Rådet. EU-kommisjonen skal legge fram en rapport i februar neste år om gjeldende rettspraksis i Romania og Bulgaria. Nederland vil vurdere standpunktet på nytt etter at rapporten er klar.
Det betyr at det bare er Nederland som er motstandere av utvidelsen, og dermed blokkerer for ET enstemmig vedtak i Rådet. EU-kommisjonen skal legge fram en rapport i februar neste år om gjeldende rettspraksis i Romania og Bulgaria. Nederland vil vurdere standpunktet på nytt etter at rapporten er klar.
EU planlegger samtaler med Russland om visumfrihet
Ifølge EUobserver ønsker Tyskland og Frankrike at EU skal starte samtaler med Russland for en avtale om visumfrihet. Spørsmålet er svært politiske fordi man risikerer å gi inntrykk av at Russland er viktigere for EU enn de mindre tidligere sovjetrepublikkene som ønsker å bli med i EU.
Det var i en uformell middag mellom EUs utenriksministre og EUs utenrikssjef Catherine Ashton at dette kom opp. "The launch of visa free talks is an open-ended process that could take years before travel restrictions are actually lifted, with Ukraine and Moldova still in pole position in the race due to previous reforms", skriver EUobserver.
Det var i en uformell middag mellom EUs utenriksministre og EUs utenrikssjef Catherine Ashton at dette kom opp. "The launch of visa free talks is an open-ended process that could take years before travel restrictions are actually lifted, with Ukraine and Moldova still in pole position in the race due to previous reforms", skriver EUobserver.
Avviser ESA-krav knyttet til arbeidsvilkår ved offentlige innkjøp
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sendte 29. juni i år en grunngitt uttalelse hvor de hevder at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EUs utstasjoneringsdirektiv. I Regjeringens svar 15. november vises det til at forskriften er viktig i arbeidet mot sosial dumping. Regjeringen gjør enkelte endinger i forskriften, men arbeidsminister Hanne Bjurstrøm presiserer at hovedinnholdet i forskriften fortsatt ligger fast.
ESA mener at Norge ikke kan ha regler som bare gjelder for offentlig sektor. Det er lov å ta med sosiale forhold i offentlige anbud, men man må da vise til bestemmelser i allmenngjorte tariffavtaler og/eller lovgivning. Regjeringen endrer forskriften og klargjøre hvilke krav til lønns- og arbeidsvilkår som skal stilles når det utføres arbeid i offentlig regi. Foruten lønn, vil det blant annet være overtid og kompensasjon for reise, kost og losji. I tillegg presiseres det at det er minimum tarifflønn som er framforhandlet ved landsomfattende tariffavtaler som gjelder. Setningen "eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke" er fjernet.
Dersom Regjeringen og ESA ikke blir enige kan saken bli lagt frem for EFTA-domstolen.
ESA mener at Norge ikke kan ha regler som bare gjelder for offentlig sektor. Det er lov å ta med sosiale forhold i offentlige anbud, men man må da vise til bestemmelser i allmenngjorte tariffavtaler og/eller lovgivning. Regjeringen endrer forskriften og klargjøre hvilke krav til lønns- og arbeidsvilkår som skal stilles når det utføres arbeid i offentlig regi. Foruten lønn, vil det blant annet være overtid og kompensasjon for reise, kost og losji. I tillegg presiseres det at det er minimum tarifflønn som er framforhandlet ved landsomfattende tariffavtaler som gjelder. Setningen "eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke" er fjernet.
Dersom Regjeringen og ESA ikke blir enige kan saken bli lagt frem for EFTA-domstolen.
Revisjonsretten kritisk til bruk av fondsmidler
Europakommisjonen har for første gang navngitt land som har brukt fondsmidler på en lite hensiktsmessig måte. Problemene er størst når det gjelder strukturfondsmidler til enkeltland og regionalfondsmidler til spesifikke områder.
Den europeiske revisjonsretten peker i sin rapport spesielt på Italia, Spania og Tsjekkia, som har misbrukt fondsmidler som var tenkt å skulle utjevne ulikheter i EU. Landene kritiseres for «money spent inappropriately and the percentage of projects affected by ‘irregularities'.»
Europaparlamentets budsjettkomité har bedt om redegjørelser fra de tre landenes finansministre for å undersøke hva som har skjedd.
Den europeiske revisjonsretten peker i sin rapport spesielt på Italia, Spania og Tsjekkia, som har misbrukt fondsmidler som var tenkt å skulle utjevne ulikheter i EU. Landene kritiseres for «money spent inappropriately and the percentage of projects affected by ‘irregularities'.»
Europaparlamentets budsjettkomité har bedt om redegjørelser fra de tre landenes finansministre for å undersøke hva som har skjedd.
Trolig svensk nei til gårdsutsalg av alkohol
Alt tyder på at den svenske regjeringen vil si nei til gårdsutsalg av alkohol, til tross for at dette ble foreslått av en svensk offentlig utredning tidligere i år. Dette skriver Riksdag & Departement, og viser til spørretimen i Sveriges Riksdag forrige uke. Helseminister Maria Larsson (Kristdemokraterna) la vekt på at saken fortsatt er til behandling, men at mange av høringsinstansene anser at forslaget, som den svenske utredningen har kommet med, er i strid med EU-retten.
Til media uttalte Larsson at det er tvilsomt om det vil bli lagt fram et forslag. Landbruksminister Eskil Erlandsson (Centern), som har vært pådriver i spørsmålet, sier til Sveriges radio at: "Liksom Maria Larsson ser jag svårigheter med det förslag som finns".
Saken splitter den svenske regjeringen. Moderaterna og Centern er tilhenger av gårdsutsalg, mens Folkpartiet og Kristdemokraterna er mot. Den norske regjeringen vurderer også gårdsutsalg av sprit. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sa til Bergens Tidende i januar i år at: «Vi samarbeider med den svenske regjeringa i denne saka, som har det same siktemålet som oss, og allereie er i gang med arbeidet».
Til media uttalte Larsson at det er tvilsomt om det vil bli lagt fram et forslag. Landbruksminister Eskil Erlandsson (Centern), som har vært pådriver i spørsmålet, sier til Sveriges radio at: "Liksom Maria Larsson ser jag svårigheter med det förslag som finns".
Saken splitter den svenske regjeringen. Moderaterna og Centern er tilhenger av gårdsutsalg, mens Folkpartiet og Kristdemokraterna er mot. Den norske regjeringen vurderer også gårdsutsalg av sprit. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sa til Bergens Tidende i januar i år at: «Vi samarbeider med den svenske regjeringa i denne saka, som har det same siktemålet som oss, og allereie er i gang med arbeidet».
Justitieutskottets uttalelse om datalagring
Europakommisjonens evalueringsrapporten om datalagringsdirektivet har blitt behandlet i tre komiteer i Sveriges riksdag. Justiskomiteens uttalelse, i likhet med, Traftrafikutskottet og Konstitutionsutskottet, legger vekt på at det ikke er behov for en ytterligere harmonisering av regelverket.
Komiteen ønsker at medlemslandene skal stå fritt til å bestemme lagringstiden innenfor dagens grense på seks måneder til to år. En harmonisert og utvidet listen over hvilke formål som gjør at man tillater bruk og lagring av opplysninger, er ikke ønskelig.
Videre står det at: "det är en lämplig modell att ha högt ställda minimiregler för uppgiftsskydd och datasäkerhet, som inte hindrar att enskilda medlemsstater har högre ställda krav i sina nationella regelverk. Utskottet vill även framhålla betydelsen av tillsyn över att befintliga regler följs".
Komiteen ønsker at medlemslandene skal stå fritt til å bestemme lagringstiden innenfor dagens grense på seks måneder til to år. En harmonisert og utvidet listen over hvilke formål som gjør at man tillater bruk og lagring av opplysninger, er ikke ønskelig.
Videre står det at: "det är en lämplig modell att ha högt ställda minimiregler för uppgiftsskydd och datasäkerhet, som inte hindrar att enskilda medlemsstater har högre ställda krav i sina nationella regelverk. Utskottet vill även framhålla betydelsen av tillsyn över att befintliga regler följs".
EU-dom om patent på embryonale stamceller
Man kan ikke ta patent på teknologier som gjør bruk av embryonale stamceller, slås det fast i en prejudisiell avgjørelse fra EU-domstolen. Dommen forbyr ikke forskning på embryonale stamceller, men forbyr muligheten til å ta ut patent.
Det var Greenpeace som i 1997 tok en avgjørelse om patent til en tysk domstol og viste til brudd på direktivet 98/44 om rettslig vern av bioteknologiske oppfinnelser (også kalt "patent på liv-direktivet"). Europarett skriver i siste nummer: "EU-domstolens avgjørelse har, ikke overraskende, ført til sterke reaksjoner fra forskermiljøene. Manglende patentbeskyttelse innebærer at andre enn de som har utviklet metoden for fremstilling av slike prekursorceller kan benytte den for å fremstille produkter til salg i Europa. Det fryktes derfor at interessen for å investere i forskning på området i Europa vil bli kraftig redusert".
I artikkelen vises det til tre spørsmål domstolen tok stilling til:
1. tolkning av begrepet "menneskeembryoer"
2. at bruk av embryoer i forskning falt inn under begrepet "industrielle eller kommersielle formål"
3. at oppfinnelser som innebærere at menneskelige embryoer blir ødelagt ikke kan patenteres
Ifølge Forskningsetiske komiteer mener Patenstyret i Norge at det første punket i dommen er i overenstemmelse med nåværende norsk praksis, men at den angitte definisjonen kan føre til en presisering i retningslinjer med hensyn til hva som menes med et humant embryo. Punkt to påvirker forskning og er utenfor Patentstyrets virksomhetsområde. Konklusjonen i punkt tre er i samsvar med Patentstyrets gjeldene retningslinjer.
Det var Greenpeace som i 1997 tok en avgjørelse om patent til en tysk domstol og viste til brudd på direktivet 98/44 om rettslig vern av bioteknologiske oppfinnelser (også kalt "patent på liv-direktivet"). Europarett skriver i siste nummer: "EU-domstolens avgjørelse har, ikke overraskende, ført til sterke reaksjoner fra forskermiljøene. Manglende patentbeskyttelse innebærer at andre enn de som har utviklet metoden for fremstilling av slike prekursorceller kan benytte den for å fremstille produkter til salg i Europa. Det fryktes derfor at interessen for å investere i forskning på området i Europa vil bli kraftig redusert".
I artikkelen vises det til tre spørsmål domstolen tok stilling til:
1. tolkning av begrepet "menneskeembryoer"
2. at bruk av embryoer i forskning falt inn under begrepet "industrielle eller kommersielle formål"
3. at oppfinnelser som innebærere at menneskelige embryoer blir ødelagt ikke kan patenteres
Ifølge Forskningsetiske komiteer mener Patenstyret i Norge at det første punket i dommen er i overenstemmelse med nåværende norsk praksis, men at den angitte definisjonen kan føre til en presisering i retningslinjer med hensyn til hva som menes med et humant embryo. Punkt to påvirker forskning og er utenfor Patentstyrets virksomhetsområde. Konklusjonen i punkt tre er i samsvar med Patentstyrets gjeldene retningslinjer.
fredag 11. november 2011
Parlamentarisk kontroll med utanriks-, forsvars- og tryggingspolitikken i EU – VEUs etterfølgingsorgan
Brusselbrev frå Per Nestande
Det er nå uformelle drøftingar om eit kompromiss for å oppnå semje om talet på delegatar til eit nytt parlamentarisk forum etter nedlegginga av VEU. Som kjent har Europaparlamentet (EP) kravd å få fleire delegatar enn nasjonale parlament. Det store fleirtalet av nasjonale parlament har gått inn for 6 delegatar per parlament inkludert frå EP. Kompromisset som nå blir drøfta medfører at det ikkje blir sagt noko om storleiken på delegasjonane. Ein reknar med at dei fleste uansett ikkje vil møte med meir enn 6 og at ein del land også vil ha færre delegatar enn dette. Ein reknar ikkje med at EP i praksis vil stille med ein stor delegasjon på 15 eller fleire delegatar som har vore storleiken EP har kravd. Det er m.a. Storbritannia som har arbeidd med å få dette kompromisset på plass.
Førre veke signaliserte det polske formannskapet i EU under handa at dei ynskjer eit uformelt møte for presidentane i nasjonale parlament 11. og 12. desember i Warszawa for å oppnå semje om forumet. Frå polsk side har ein vore knapp med informasjon om møtet utover dette. Mange andre land vurderer det som unødvendig og urealistisk med ei slikt møte i desember. Dei viser til at det uansett er vanskeleg å planleggje deltaking på møtet utan dagsorden eller tekst på bordet. Dei ynskjer i staden i uformell semje nå, og at formell semje oppnåast på det ordinære møtet for presidentane i nasjonale parlament i Warszawa i april 2012.
Det polske formannskapet ynskjer ei formell semje nå for å kunne innkassere dette som eit resultat under sitt formannskap. Det blir også lagt vekt på at den nåverande presidenten i EP, den polske konservative Jerzy Buzek vil blir etterfølgd av den tyske sosialdemokraten Martin Schulz tidleg i 2012. Ein reknar med at Schultz vil vere mindre innstilt på kompromiss enn Buzek.
Spørsmålet om observatørstatus for Europeiske land som er med i NATO, men ikkje EU, blir ikkje drøfta nå og synes ukontroversielt. Frå norsk side kan det likevel vere eit poeng at ein får semje om det nye forumet seinast i april. Etter Polen er det Kypros som vil vere ansvarleg for den neste ordinære presidentkonferansen (våren 2013). Med det dårlege tilhøvet mellom Kypros og Tyrkia, kan det ikkje heilt utelukkast at Kypros vil vere mindre positivt innstilt til observatørar enn dei fleste andre EU-landa er.
Det er nå uformelle drøftingar om eit kompromiss for å oppnå semje om talet på delegatar til eit nytt parlamentarisk forum etter nedlegginga av VEU. Som kjent har Europaparlamentet (EP) kravd å få fleire delegatar enn nasjonale parlament. Det store fleirtalet av nasjonale parlament har gått inn for 6 delegatar per parlament inkludert frå EP. Kompromisset som nå blir drøfta medfører at det ikkje blir sagt noko om storleiken på delegasjonane. Ein reknar med at dei fleste uansett ikkje vil møte med meir enn 6 og at ein del land også vil ha færre delegatar enn dette. Ein reknar ikkje med at EP i praksis vil stille med ein stor delegasjon på 15 eller fleire delegatar som har vore storleiken EP har kravd. Det er m.a. Storbritannia som har arbeidd med å få dette kompromisset på plass.
Førre veke signaliserte det polske formannskapet i EU under handa at dei ynskjer eit uformelt møte for presidentane i nasjonale parlament 11. og 12. desember i Warszawa for å oppnå semje om forumet. Frå polsk side har ein vore knapp med informasjon om møtet utover dette. Mange andre land vurderer det som unødvendig og urealistisk med ei slikt møte i desember. Dei viser til at det uansett er vanskeleg å planleggje deltaking på møtet utan dagsorden eller tekst på bordet. Dei ynskjer i staden i uformell semje nå, og at formell semje oppnåast på det ordinære møtet for presidentane i nasjonale parlament i Warszawa i april 2012.
Det polske formannskapet ynskjer ei formell semje nå for å kunne innkassere dette som eit resultat under sitt formannskap. Det blir også lagt vekt på at den nåverande presidenten i EP, den polske konservative Jerzy Buzek vil blir etterfølgd av den tyske sosialdemokraten Martin Schulz tidleg i 2012. Ein reknar med at Schultz vil vere mindre innstilt på kompromiss enn Buzek.
Spørsmålet om observatørstatus for Europeiske land som er med i NATO, men ikkje EU, blir ikkje drøfta nå og synes ukontroversielt. Frå norsk side kan det likevel vere eit poeng at ein får semje om det nye forumet seinast i april. Etter Polen er det Kypros som vil vere ansvarleg for den neste ordinære presidentkonferansen (våren 2013). Med det dårlege tilhøvet mellom Kypros og Tyrkia, kan det ikkje heilt utelukkast at Kypros vil vere mindre positivt innstilt til observatørar enn dei fleste andre EU-landa er.
torsdag 10. november 2011
European Economic Forecast - november 2011
Rapporten, som oppsummerer den økonomiske situasjonen i EU og også skuer framover, byr på nøkterne utsikter:
- Vedvarende gjeldskrise
- Gjeldskrisen demper investeringstakten og forbruk
- Mindre eksport
- Sysselsetting på stedet hvil i 2012
- Vekst i BNP på stedet hvil rundt årsskriftet 2011-12
- Inflasjon noe under 2 prosent i 2012
- Styrking av bankers egenkapital (Basel III)
- Økonomisk vekst mot slutten av 2012 – muligens
Forutsetningene for de få, positive vyene som finnes er at gjeldskrisen håndteres med fast hånd, at tiltak settes i verk i tide og at de virker.
Om våre naboland:
Danmark: Beskjeden vekst, men antatt stabil, svakt positiv utviking, relativt stor privat gjeld, lavere forbruk, synkende arbeidsledighet
Finland: Veksten flater ut, stabile offentlige finanser, økende forbruk, stabilt arbeidsmarked
Sverige: Veksten flater ut, stabilt forbruk, relativt stor sparing, svakt synkende arbeidsledighet
- Vedvarende gjeldskrise
- Gjeldskrisen demper investeringstakten og forbruk
- Mindre eksport
- Sysselsetting på stedet hvil i 2012
- Vekst i BNP på stedet hvil rundt årsskriftet 2011-12
- Inflasjon noe under 2 prosent i 2012
- Styrking av bankers egenkapital (Basel III)
- Økonomisk vekst mot slutten av 2012 – muligens
Forutsetningene for de få, positive vyene som finnes er at gjeldskrisen håndteres med fast hånd, at tiltak settes i verk i tide og at de virker.
Om våre naboland:
Danmark: Beskjeden vekst, men antatt stabil, svakt positiv utviking, relativt stor privat gjeld, lavere forbruk, synkende arbeidsledighet
Finland: Veksten flater ut, stabile offentlige finanser, økende forbruk, stabilt arbeidsmarked
Sverige: Veksten flater ut, stabilt forbruk, relativt stor sparing, svakt synkende arbeidsledighet
onsdag 9. november 2011
Utvidet barselpermisjon møter motstand
Revisjonen av direktivet som blant annet omhandler barselpermisjon (92/85/EF) møter motstand i Kommisjonen etter at Europaparlamentet i sin behandling gikk inn for at permisjonsperioden skulle utvides til 20 uker, 2 mer enn det opprinnelige forslaget.
Rådet som behandler sosialpolitikk (EPSCO) møttes i juni i år, uten å komme til enighet. En gruppe av åtte land, som blant andre består av Danmark og Sverige, har signalisert at de vil blokkere forslaget, noe de kan gjøre fordi et vedtak krever kvalifisert flertall. Europaparlamentets Komite for kvinners rettigheter og likestilling ber om at medlemslandene kommer fram til et kompromiss.
Motstandernes argumenter er blant annet at forslaget mangler fleksibilitet i forhold til eksisterende ordninger i medlemslandene. Den vanskelige økonomiske situasjonen mange land befinner seg i, gjør at flere land mener at saken bør konsekvensutredes.
Tilhengerne av forslaget, blant andre kommissær Viviane Reding, framhever at det er viktig at kvinner deltar aktivt i arbeidslivet, og at man da må legge til rette for det.
Rådet som behandler sosialpolitikk (EPSCO) møttes i juni i år, uten å komme til enighet. En gruppe av åtte land, som blant andre består av Danmark og Sverige, har signalisert at de vil blokkere forslaget, noe de kan gjøre fordi et vedtak krever kvalifisert flertall. Europaparlamentets Komite for kvinners rettigheter og likestilling ber om at medlemslandene kommer fram til et kompromiss.
Motstandernes argumenter er blant annet at forslaget mangler fleksibilitet i forhold til eksisterende ordninger i medlemslandene. Den vanskelige økonomiske situasjonen mange land befinner seg i, gjør at flere land mener at saken bør konsekvensutredes.
Tilhengerne av forslaget, blant andre kommissær Viviane Reding, framhever at det er viktig at kvinner deltar aktivt i arbeidslivet, og at man da må legge til rette for det.
Hva vil hvitboken om pensjoner inneholde?
Europakommisjonens hvitbok om pensjoner vil bli lagt fram på slutten av året, melder Europolitics. Ifølge interne kilder Europolitics har vært i kontakt med skyldes forsinkelsen trolig intern uenighet i Kommisjonen, og at forslagene sannsynligvis ikke vil bli så "dristige" som man kunne få inntrykk av fra grønnboken. Kommisjonen ser ut til å ha begrenset diskusjonen til "the adequacy of pensions".
EU-kommissær Andor sa på World Pension Summit 3. november at hvilboken vil ta opp bekymringer som kom opp i høringen om grønnboken, blant annet:
- høyere effektiv pensjonsalder og begrense tidlig pensjon
- bedre muligheter for sparing gjennom systemer for tilleggspensjon
- bedre tilgang til fortløpende oversikt over opptjente pensjonsrettigheter
- styrke EUs rolle i arbeidet med å overvåke, koordinere og skape felles læringsarenaer
- revidere EUs regler på tjenestepensjon for å utnytte det indre markeds fulle potensial
Hvitboken ble lagt fram 16. februar 2012.
EU-kommissær Andor sa på World Pension Summit 3. november at hvilboken vil ta opp bekymringer som kom opp i høringen om grønnboken, blant annet:
- høyere effektiv pensjonsalder og begrense tidlig pensjon
- bedre muligheter for sparing gjennom systemer for tilleggspensjon
- bedre tilgang til fortløpende oversikt over opptjente pensjonsrettigheter
- styrke EUs rolle i arbeidet med å overvåke, koordinere og skape felles læringsarenaer
- revidere EUs regler på tjenestepensjon for å utnytte det indre markeds fulle potensial
Hvitboken ble lagt fram 16. februar 2012.
tirsdag 8. november 2011
Blir EUs alkoholpolitiske strategi fornyet?
EUs alkoholpolitiske strategi avsluttes i 2012. Rådet har bedt Europakommisjonen om å evaluere strategien og vurdere behovet for en videreføring fra 2013. Dette er inne i en avsluttende fase, med blant annet et høynivåmøte 17. november i Committee on National Alcohol Policy and Action (CNAP). På møtet vil man også invitere "senior representatives" i medlemslandene (også Norge) for å ha en strategisk diskusjon om EUs framtidige alkoholpolitikk.
På forrige møte i CNAP kom det fram et klart ønske om en videreføring av strategien. Tema som ble nevn var: "Third party harm, cross-border issues, and health in other EU policies (taxation, labelling, and
marketing).
NordAN, et nettverk av 89 NGOer i Norden og de baltiske landene, har henvendt seg til medlemslandene med en oppfordring om å fornye strategien.
"Å få en ny alkoholstrategi er viktig for å kunne forebygge skadevirkningene av alkohol. Med strategien kommer ressurser, penger og folk til å arbeide", sier generalsekretæren i Eurocare, Marianne Skar, til Dagen.
På forrige møte i CNAP kom det fram et klart ønske om en videreføring av strategien. Tema som ble nevn var: "Third party harm, cross-border issues, and health in other EU policies (taxation, labelling, and
marketing).
NordAN, et nettverk av 89 NGOer i Norden og de baltiske landene, har henvendt seg til medlemslandene med en oppfordring om å fornye strategien.
"Å få en ny alkoholstrategi er viktig for å kunne forebygge skadevirkningene av alkohol. Med strategien kommer ressurser, penger og folk til å arbeide", sier generalsekretæren i Eurocare, Marianne Skar, til Dagen.
mandag 7. november 2011
Legemiddelreklame eller saklig informasjon?
Den danske regjeringen er skeptisk til Europakommisjonens reviderte forslag til informasjon om reseptpliktige legemidler. "Mit umiddelbare indtryk af forslaget er, at det åbner for en gråzone mellem saglig information på den ene side og reklame, altså offensiv markedsføring, på den anden side", sier helseminister Astrid Karf (SF) til Jyllands-Posten 7. november.
Medlem av Europaparlamentet, Christel Schaldemose (S), har fulgt saken. Hun er selv mot forslaget, men sier til Jyllands-Posten 5. november at Kommisjonen har lyttet og at forslaget ikke lenger er et reklameforslag som bare tjener legemiddelindustrien. Schaldemose mener at det mest sannsynlig vil bli vedtatt, og kanskje allerede under det danske formannskapet, noe som gir åpnning for å påvirke utfallet.
Saken gjelder Kommisjonens nye forslag til direktiv om legemiddelinformasjon. Det opprinnelige forslaget fra 2008 møtte stor motstand i de fleste av medlemslandene. Heller ikke Norge støttet forslaget den gangen, og anbefalte at det ble lagt fram et nytt forslag.
Ifølge pressemeldingen fra Kommisjonen får pasientenes rettigheter, interesser og sikkerhet førsteprioritet i det nye forslaget. Forslaget inneholder, som tidligere, et forbud mot reklame. Det er krav om hvilke opplysninger som er tillatt, hvilke kanaler man kan informere i og regler for kontroll av opplysningene som gis. Legemiddelindustrien kan henvende seg direkte til forbrukerne via offentlig registrerte nettsider, men vil ikke kunne informere i trykte medier.
Ifølge Jyllands-Posten 5. november er både den danske legeforeningen og Forbrugerrådet kritiske til forslaget, og mener det vil føre til skjult reklame og økt medisinbruk. Legemiddelindustrien legger vekt på at det er et klart skille mellom reklame og informasjon, og at dette vil være et supplement til informasjonen fra leger og apotek.
Medlem av Europaparlamentet, Christel Schaldemose (S), har fulgt saken. Hun er selv mot forslaget, men sier til Jyllands-Posten 5. november at Kommisjonen har lyttet og at forslaget ikke lenger er et reklameforslag som bare tjener legemiddelindustrien. Schaldemose mener at det mest sannsynlig vil bli vedtatt, og kanskje allerede under det danske formannskapet, noe som gir åpnning for å påvirke utfallet.
Saken gjelder Kommisjonens nye forslag til direktiv om legemiddelinformasjon. Det opprinnelige forslaget fra 2008 møtte stor motstand i de fleste av medlemslandene. Heller ikke Norge støttet forslaget den gangen, og anbefalte at det ble lagt fram et nytt forslag.
Ifølge pressemeldingen fra Kommisjonen får pasientenes rettigheter, interesser og sikkerhet førsteprioritet i det nye forslaget. Forslaget inneholder, som tidligere, et forbud mot reklame. Det er krav om hvilke opplysninger som er tillatt, hvilke kanaler man kan informere i og regler for kontroll av opplysningene som gis. Legemiddelindustrien kan henvende seg direkte til forbrukerne via offentlig registrerte nettsider, men vil ikke kunne informere i trykte medier.
Ifølge Jyllands-Posten 5. november er både den danske legeforeningen og Forbrugerrådet kritiske til forslaget, og mener det vil føre til skjult reklame og økt medisinbruk. Legemiddelindustrien legger vekt på at det er et klart skille mellom reklame og informasjon, og at dette vil være et supplement til informasjonen fra leger og apotek.
Vurderer felles norsk-russisk grensestasjon
Norge og Russland har satt ned en felles arbeidsgruppe for å se på mulighetene for bygging av en ny felles grensestasjon på Storskog/Borisoglebsk. Dagens passering av Schengen-grensen, med to grensestasjoner 250 meter fra hverandre, skaper lange køer og er ifølge pressemeldingen fra nærings- og handelsdepartementet en flaskehals for næringslivet i Norge og Russland.
Ifølge BarentsObserver tror russiske myndigheter at det kan være mulig å få tilskudd fra EUs EUs Kolarctic-program for en slik ny grensestasjon. Programmet er en del av Det Europeiske Naboskaps- og Partnerskapsinstrumentet, og skal finansierer prosjekter som bidrar til samarbeid og utvikling mellom de fire nabolandene i nord.
Ifølge BarentsObserver tror russiske myndigheter at det kan være mulig å få tilskudd fra EUs EUs Kolarctic-program for en slik ny grensestasjon. Programmet er en del av Det Europeiske Naboskaps- og Partnerskapsinstrumentet, og skal finansierer prosjekter som bidrar til samarbeid og utvikling mellom de fire nabolandene i nord.
fredag 4. november 2011
Norge tar kampen opp mot ESA om energimerking
Den norske ordningen om energimerking av boliger er i tråd med bygningsenergidirektivet, sier statssekretær Eli Blakstad i en pressemelding fra Olje- og energidepartementet. Hun avviser dermed kravet fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA, fra i sommer om å endre det norske regelverket. "Vil vil kjempe for å vinne fram med vårt syn ovenfor ESA", sier statssekretæren til Nrk.no
I ESAs grunngitt uttalelse fra 18. juli vises det blant annet til at sertifiseringen av bygninger skal utføres på en uavhengig måte av kvalifiserte personer. De norske reglene tillater at eieren av bygningen utfører sertifiseringen selv. I svarbrevet 3. november argumenterer OED for at det norske energimerkesystemet hvor boligeiere selv kan fylle inn opplysninger om bygget og få utstedt energiattest, oppfyller kravene i direktivet. Å oppgi feilaktig informasjon om boligens energistatus er på lik linje med å gi annen feilaktig informasjon om boligen ved salg, mener departementet.
Nrk.no skriver videre at: "Rådgivende Ingeniørers Forening mener at norske forbrukere er ført bak lyset. Forbrukerrådet frykter det samme, og oppfordrer departementet til å ordne opp i saken".
I en høringsuttalelse i september fra Kommunal- og regionaldepartementet om endringer i energimerkeforskriften, peker departementet på at selv om denne forskriftsendringen gjelder tekniske anlegg så er uavhengighet også viktig for bygg: "For at ordningen skal få tilstrekkelig tillitt og troverdighet mener KRD at sertifiseringen bør utføres på en uavhengig måte også for bygg".
I ESAs grunngitt uttalelse fra 18. juli vises det blant annet til at sertifiseringen av bygninger skal utføres på en uavhengig måte av kvalifiserte personer. De norske reglene tillater at eieren av bygningen utfører sertifiseringen selv. I svarbrevet 3. november argumenterer OED for at det norske energimerkesystemet hvor boligeiere selv kan fylle inn opplysninger om bygget og få utstedt energiattest, oppfyller kravene i direktivet. Å oppgi feilaktig informasjon om boligens energistatus er på lik linje med å gi annen feilaktig informasjon om boligen ved salg, mener departementet.
Nrk.no skriver videre at: "Rådgivende Ingeniørers Forening mener at norske forbrukere er ført bak lyset. Forbrukerrådet frykter det samme, og oppfordrer departementet til å ordne opp i saken".
I en høringsuttalelse i september fra Kommunal- og regionaldepartementet om endringer i energimerkeforskriften, peker departementet på at selv om denne forskriftsendringen gjelder tekniske anlegg så er uavhengighet også viktig for bygg: "For at ordningen skal få tilstrekkelig tillitt og troverdighet mener KRD at sertifiseringen bør utføres på en uavhengig måte også for bygg".
torsdag 3. november 2011
Bankinnskottsgaranti: Lite framgang i forhandlingane
Brusselbrev frå Per Nestande
Det var liten framgang i trepartsforhandlingane mellom Rådet og Europaparlamentet på eit møte førre veke.
Det er lagt opp til eit nytt forhandlingsmøte i midten av november, men det er no uformell kontakt mellom det polske formannskapet og Parlamentet for å få Rådet til å komme Parlamentet i møte. Eit element i dette synes å vere at ein del av medlemslanda ynskjer å kople drøftingane om innskottsgarantidirektivet med drøftingar om framlegget til direktiv om styrka soliditetskrav for kredittinstitusjonar og investeringsselskap. Dette framlegget som kom i juli, skal i følgje Europakommisjonens pressemelding sikre at bankar har meir og betre kapital for å motstå framtidige sjokk. (Finansdepartementet har sendt dette framlegget er sendt på høyring i Noreg). Europaparlamentet meiner dei to framlegga kan drøftast separat.
Spørsmålet om eit unntak i innskottsgarantidirektivet som sikrar vidareføring av det norsk garantinivået, er dermed framleis uavklart.
Det polske formannskapet har ynskjer å oppnå semje om dette direktivet før jul, men det er uklart om dette er mogleg.
Det var liten framgang i trepartsforhandlingane mellom Rådet og Europaparlamentet på eit møte førre veke.
Det er lagt opp til eit nytt forhandlingsmøte i midten av november, men det er no uformell kontakt mellom det polske formannskapet og Parlamentet for å få Rådet til å komme Parlamentet i møte. Eit element i dette synes å vere at ein del av medlemslanda ynskjer å kople drøftingane om innskottsgarantidirektivet med drøftingar om framlegget til direktiv om styrka soliditetskrav for kredittinstitusjonar og investeringsselskap. Dette framlegget som kom i juli, skal i følgje Europakommisjonens pressemelding sikre at bankar har meir og betre kapital for å motstå framtidige sjokk. (Finansdepartementet har sendt dette framlegget er sendt på høyring i Noreg). Europaparlamentet meiner dei to framlegga kan drøftast separat.
Spørsmålet om eit unntak i innskottsgarantidirektivet som sikrar vidareføring av det norsk garantinivået, er dermed framleis uavklart.
Det polske formannskapet har ynskjer å oppnå semje om dette direktivet før jul, men det er uklart om dette er mogleg.
onsdag 2. november 2011
Vurdering av svenske Stabilitetsfonden
I 2008 etablerte Sverige Stabilitetsfonden, som skal finansiere omkostningene ved en eventuell finanskrise. Det ble lagt vekt på at fondet måtte ha en passende størrelse og at fondets midler benyttes slik at de samfunnsøkonomiske kostnadene blir lavest mulig. Planen er at fondet i løpet av 15 år skal dekke 2,5 prosent av BNP.
Den svenske riksrevisjonen er bedt om å vurdere om utformingen av fondet er effektiv og formålstjenlig.
Riksrevisjonen anbefaler at:
- Fondets størrelse bør knyttes til noe annet enn en gitt prosentandel av BNP. Fondets oppbygging bør konkretiseres.
- Fondet bør være et reelt fond med differensiert portefølje (ikke bare svenske statspapirer). I dag er fondet nærmest en konto i Riksgäldskontoret (statens finansforvaltning).
- Finanssektoren bør selv stå for direkte kostnader knyttet til støttetiltak til sektoren. Staten bør ikke bidra til fondets beholdning.
- Bestemmelsene om hvilke institusjoner som er berettiget til støtte fra fondet bør konkretiseres.
Den svenske riksrevisjonen er bedt om å vurdere om utformingen av fondet er effektiv og formålstjenlig.
Riksrevisjonen anbefaler at:
- Fondets størrelse bør knyttes til noe annet enn en gitt prosentandel av BNP. Fondets oppbygging bør konkretiseres.
- Fondet bør være et reelt fond med differensiert portefølje (ikke bare svenske statspapirer). I dag er fondet nærmest en konto i Riksgäldskontoret (statens finansforvaltning).
- Finanssektoren bør selv stå for direkte kostnader knyttet til støttetiltak til sektoren. Staten bør ikke bidra til fondets beholdning.
- Bestemmelsene om hvilke institusjoner som er berettiget til støtte fra fondet bør konkretiseres.
tirsdag 1. november 2011
"Forurenser-betaler" skal gjelde for vanndirektivet
Østlandssendingen har i dag en sak om at bønder i Aurskog Høland taper inntekter på grunn av et prosjekt som skal gjøre vannkvaliteten i Haldenvassdraget bedre. Tiltaket er knyttet til gjennomføring av vanndirektivet i Norge, hvor prinsippet er at forurenser/påvirker betaler.
"Forurenser betaler"-prinsippet skal gjelde alle belastninger på vannmiljøet hevder Europakommisjonen, og sendte denne uken en grunngitt uttalelse til Sverige, Danmark og Finland for feil gjennomføring av vanndirektivet. De tre nordiske landene mener brukerbetaling bare gjelder for drikkevannforsyning og håndtering av avløpsvann. Kommisjonen peker derimot på at direktivet også omfatter blant annet vanning i landbruket, produksjon av vannkraft og vann til avkjøling av industrianlegg.
Landene har to måneder til å gjøre endringer. Neste steg vil eventuelt være at Kommisjonen tar saken til EU-domstolen.
I Norge benyttes begrepet "påvirker betaler"-prinsippet. Klima- og forurensningsdirektoratet fikk tidligere i år utarbeidet rapporten Vannprising og miljømålene etter EUs vanndirektiv. I rapporten omtales Skottlands system for å kartlegge påvirkerne i hvert område og fastsetter avgifter ut fra det. Rapporten konkluderer derimot med at ut fra Norges fragmenterte vannforvaltning vil det være enklere å tilpasse, justere og eventuelt supplere de virkemidlene som allerede finnes.
Norge innlemmet vanndirektivet i EØS-avtalen i 2007, og regjeringen jobber for tiden med gjennomføringen av vannforvaltningsforskriften. Vanndirektivet er et rammedirektiv som danner en overbygning for en rekke andre direktiver. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, sendte 5. oktober to åpningsbrev til Norge hvor de ber om svar på hvorfor to av disse direktivene (2008/105 og 2009/90) ikke er gjennomført i Norge. ESA er ikke fornøyd med tidligere svar fra norske myndigheter om at dette vil skje i forbindelse med at man gjennomfører vanndirektivet i begynnelsen av 2012. Norsk myndigheter peker på at gjennomføring av vanndirektivet er en omfattende oppgave, og vanskeligere enn man forutså. Norge har to måneder på å svare ESA.
"Forurenser betaler"-prinsippet skal gjelde alle belastninger på vannmiljøet hevder Europakommisjonen, og sendte denne uken en grunngitt uttalelse til Sverige, Danmark og Finland for feil gjennomføring av vanndirektivet. De tre nordiske landene mener brukerbetaling bare gjelder for drikkevannforsyning og håndtering av avløpsvann. Kommisjonen peker derimot på at direktivet også omfatter blant annet vanning i landbruket, produksjon av vannkraft og vann til avkjøling av industrianlegg.
Landene har to måneder til å gjøre endringer. Neste steg vil eventuelt være at Kommisjonen tar saken til EU-domstolen.
I Norge benyttes begrepet "påvirker betaler"-prinsippet. Klima- og forurensningsdirektoratet fikk tidligere i år utarbeidet rapporten Vannprising og miljømålene etter EUs vanndirektiv. I rapporten omtales Skottlands system for å kartlegge påvirkerne i hvert område og fastsetter avgifter ut fra det. Rapporten konkluderer derimot med at ut fra Norges fragmenterte vannforvaltning vil det være enklere å tilpasse, justere og eventuelt supplere de virkemidlene som allerede finnes.
Norge innlemmet vanndirektivet i EØS-avtalen i 2007, og regjeringen jobber for tiden med gjennomføringen av vannforvaltningsforskriften. Vanndirektivet er et rammedirektiv som danner en overbygning for en rekke andre direktiver. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, sendte 5. oktober to åpningsbrev til Norge hvor de ber om svar på hvorfor to av disse direktivene (2008/105 og 2009/90) ikke er gjennomført i Norge. ESA er ikke fornøyd med tidligere svar fra norske myndigheter om at dette vil skje i forbindelse med at man gjennomfører vanndirektivet i begynnelsen av 2012. Norsk myndigheter peker på at gjennomføring av vanndirektivet er en omfattende oppgave, og vanskeligere enn man forutså. Norge har to måneder på å svare ESA.
Abonner på:
Innlegg (Atom)