EU-kommisjonen la 11. november fram grønnboken "EU's udviklingspolitik til støtte for inklusiv vækst og bæredygtig udvikling : forbedring af virkningen af EU's udviklingspolitik". Kommisjonen ønsker innspill innen 17. jaunar 2011 om hvordan EUs utviklingspolitikk best kan understøtte utviklingslandene.
I 2010 vedtok EU-landene et felles mål om at man innen 2015 skulle avsette 0,7 prosent av BNI til offentlig utviklingshjelp. I grønnboken viser Kommisjonen til at det er viktig å gjøre utviklingspolitikken mer effektiv i forhold til å nå FNs millenniumsmål. Det pekes på at det er et betydelig finansieringsbehov. Samtidlig er budsjettene i medlemslandene under press på grunn av økonomi- og finanskrisen. Kommisjonen mener man bør overveie innovative finansieringskilder, for eksempel avgift på finansielle transaksjoner. Det pekes også på at bistand skal skape merverdi og fremme god samfunnsstyring (bekjempe korrupsjon, ha respekt for menneskerettigheter m.m.).
Kommisjonen foreslår at EU og medlemslandene bør overveie å vedta nye felles strategier. Disse kan omfatte regionale grupper av utviklingsland, og utvikles i partnerskap hvor man også tar med private aktører, fond, universiteter og interesseorganisasjoner. Se også notat fra Folketingets EU-konsulent.
tirsdag 30. november 2010
UK ønsker ikke EØS-land med i trygdeordning
Den britiske regjeringen ønsker et unntak fra regelverket som skal gi personer fra Norge, Island og Lichtenstein rettigheter til å motta trygdeytelser i Storbritannia.
Forordning 987/2009 og utvidelse av forordning 883/2004 skal koordinere medlemslandenes trygdeordninger. Den vesentligste endringen fra dagens ordning er at personkretsen blir utvidet til ikke-yrkesaktive personer som er medlem av en medlemsstats trygdeordning. Tidligere gjaldt det bare for arbeidstakere. Forordningene trådte i kraft i EU i mai 2010. Forordningen er i følge regjeringens EØS-notat ikke EØS-relevant, men man ønsker likevel å ta den inn i EØS-avtalen for å sikre rettslig enhet og homogenitet i hele EØS-området.
I forbindelse med at saken skal behandles i EØS-komiteen har Rådet sendt ut et forslag til felles holdning. European Scrutiny Committee i House of Commons har den til behandling. I uttalelsen fra den britiske regjeringen til parlamentet står det at regjeringen "will give very careful consideration" til prinsipielt å vedta å utvide trygderettigheter til personer fra land utenfor EU. Regjeringen begrunner det med: "at a time when we are considering stringent measures to control public expenditure we also consider that if we accept the extension of social security rights to this small group now, it would set a precedent for extending them to much larger groups in the future". Storbritannia har mulighet for å velge å ikke være med på ordningen (opt-out).
Den britisk regjeringen må ta en beslutning innen 10. desember.
Forordning 987/2009 og utvidelse av forordning 883/2004 skal koordinere medlemslandenes trygdeordninger. Den vesentligste endringen fra dagens ordning er at personkretsen blir utvidet til ikke-yrkesaktive personer som er medlem av en medlemsstats trygdeordning. Tidligere gjaldt det bare for arbeidstakere. Forordningene trådte i kraft i EU i mai 2010. Forordningen er i følge regjeringens EØS-notat ikke EØS-relevant, men man ønsker likevel å ta den inn i EØS-avtalen for å sikre rettslig enhet og homogenitet i hele EØS-området.
I forbindelse med at saken skal behandles i EØS-komiteen har Rådet sendt ut et forslag til felles holdning. European Scrutiny Committee i House of Commons har den til behandling. I uttalelsen fra den britiske regjeringen til parlamentet står det at regjeringen "will give very careful consideration" til prinsipielt å vedta å utvide trygderettigheter til personer fra land utenfor EU. Regjeringen begrunner det med: "at a time when we are considering stringent measures to control public expenditure we also consider that if we accept the extension of social security rights to this small group now, it would set a precedent for extending them to much larger groups in the future". Storbritannia har mulighet for å velge å ikke være med på ordningen (opt-out).
Den britisk regjeringen må ta en beslutning innen 10. desember.
Informasjon om reseptpliktige legemidler
Europaparlamentet behandlet 24. november et direktivforslag som har til hensikt å få en mer enhetlig praksis for legemiddelinformasjon. Ifølge saksordfører Christofer Fjellner (M) har parlamentet skrevet om forslaget fra Kommisjonen, og forsøkt å bytte perspektiv på lovgivningen. Fra legemiddelindustriens rett til å spre informasjon, til nå å handle om pasienters rett til å få tilgang til informasjon.
EU-kommisjonens forslag, som ble lagt fram i desember 2008, ble avvist av Rådet etter å ha blitt sterkt kritisert av de fleste EU-land. Heller ikke Norge støttet lovforslaget, og anbefalte at Europakommisjonen fremmer et nytt lovforslag. Det kommer fram av regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker.
Reklame for reseptpliktige legemidler er forbudt i EU, men fordi landene tolker dette forskjellig kan det være ulik oppfatning av hva som er reklame og hva som er informasjon. Europaparlamentets vedtak 24. november slår fast at informasjon fra legemiddelfirmaene ikke bare skal forbys i tv og radio, som i det opprinnelige forslaget, men også i trykte medier. Helsepersonell skal kunne redegjøre for eventuelle økonomiske forbindelser til legemiddelfirma dersom de informerer om legemidler i media eller i offentligheten.
Parlamentet la vekt på at det enkelte EU-land er ansvarlig for å ha nasjonale regler som sørger for at det finnes objektiv og upartisk informasjon tilgjengelig for allmennheten. Før behandlingen ba fire europeiske helseorganisasjoner Parlamentet om å avvise forslaget. På tross av endringene mente organisasjonen at opprettelsen av nasjonale kontrollsystemer ikke var tilstrekkelig, og at direktivet ville føre til økt byråkrati, utsette pasienter for større risiko og påføre landene økte kostnader.
Det er uklart hva som skjer videre. Iføle Europolitics har EU-kommisjonen varslet et nytt direktivforslag i løpet av seks uker. Kommisær John Dalli sa derimot at parlamentets endringer "enables the Commission to accept a number of key amendments when it presents its amended proposals".
EU-kommisjonens forslag, som ble lagt fram i desember 2008, ble avvist av Rådet etter å ha blitt sterkt kritisert av de fleste EU-land. Heller ikke Norge støttet lovforslaget, og anbefalte at Europakommisjonen fremmer et nytt lovforslag. Det kommer fram av regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker.
Reklame for reseptpliktige legemidler er forbudt i EU, men fordi landene tolker dette forskjellig kan det være ulik oppfatning av hva som er reklame og hva som er informasjon. Europaparlamentets vedtak 24. november slår fast at informasjon fra legemiddelfirmaene ikke bare skal forbys i tv og radio, som i det opprinnelige forslaget, men også i trykte medier. Helsepersonell skal kunne redegjøre for eventuelle økonomiske forbindelser til legemiddelfirma dersom de informerer om legemidler i media eller i offentligheten.
Parlamentet la vekt på at det enkelte EU-land er ansvarlig for å ha nasjonale regler som sørger for at det finnes objektiv og upartisk informasjon tilgjengelig for allmennheten. Før behandlingen ba fire europeiske helseorganisasjoner Parlamentet om å avvise forslaget. På tross av endringene mente organisasjonen at opprettelsen av nasjonale kontrollsystemer ikke var tilstrekkelig, og at direktivet ville føre til økt byråkrati, utsette pasienter for større risiko og påføre landene økte kostnader.
Det er uklart hva som skjer videre. Iføle Europolitics har EU-kommisjonen varslet et nytt direktivforslag i løpet av seks uker. Kommisær John Dalli sa derimot at parlamentets endringer "enables the Commission to accept a number of key amendments when it presents its amended proposals".
mandag 29. november 2010
Forbud mot Bisfenol A i tåteflasker
EUs stående komité for matvarekjeden og dyrehelse vedtok 25. november et forbud mot bruk av Bisfenol A i tåteflasker.
I oktober konkluderte European Food Safety Authority (EFSA) med at det ikke finnes nye bevis som gir grunnlag for å endre dagens grenseverdier for Bisfenol i plast som kommer i kontakt med mat. Grunnen til at man nå foreslår et totalforbud i tåteflasker er usikkerheten som kom fram i rapporten fra EFSA. Vedtaket i EUs stående komité for matvarekjeden og dyrehelse er et eksempel på behandling gjennom komitologi-prossedyren.
Norge har ventet med å innføre et forbud i påvente av konklusjoner fra EU. I en pressemelding fra Mattilsynet står det at Norge vil innføre det samme forbudet. Det betyr at det fra 1. juni 2011 blir forbudt å selge og importere tåteflasker som inneholder Bisfenol A.
Danmark har allerede innført et generelt forbud mot å bruke stoffet i emballasjen til mat som er beregnet på barn under fire år, for eksempel skrulokk på glass med barnemat. Danmarks radio omtaler et notat fra matminister Henrik Høegh til Folketingets europaudvalg, hvor han sier at et mer omfattende danske forbudet kan opprettholdes, i hvert fall inntil EU-kommisjonen har uttalt seg om saken.
I oktober konkluderte European Food Safety Authority (EFSA) med at det ikke finnes nye bevis som gir grunnlag for å endre dagens grenseverdier for Bisfenol i plast som kommer i kontakt med mat. Grunnen til at man nå foreslår et totalforbud i tåteflasker er usikkerheten som kom fram i rapporten fra EFSA. Vedtaket i EUs stående komité for matvarekjeden og dyrehelse er et eksempel på behandling gjennom komitologi-prossedyren.
Norge har ventet med å innføre et forbud i påvente av konklusjoner fra EU. I en pressemelding fra Mattilsynet står det at Norge vil innføre det samme forbudet. Det betyr at det fra 1. juni 2011 blir forbudt å selge og importere tåteflasker som inneholder Bisfenol A.
Danmark har allerede innført et generelt forbud mot å bruke stoffet i emballasjen til mat som er beregnet på barn under fire år, for eksempel skrulokk på glass med barnemat. Danmarks radio omtaler et notat fra matminister Henrik Høegh til Folketingets europaudvalg, hvor han sier at et mer omfattende danske forbudet kan opprettholdes, i hvert fall inntil EU-kommisjonen har uttalt seg om saken.
Island ute av makrellforhandlingene
Den femte forhandlingsrunden mellom Norge, EU, Island og Færøyene om nye makrellkvoter fant sted i Oslo før helgen. Norges forhandlingsleder Johan H. Williams sier til NTB: "Vi har gitt opp å få en avtale med Island i 2011. Det er urealistisk. EU, Færøyene og Norge skal møtes til nye forhandlinger 6. desember og vi er på sporet av en avtale".
Den skotske fiskeriministeren Richard Lochhead sier til BBC at Island, ved å forlate forhandlingene, signaliser at de ikke er interessert i "reasonable negotiation to achieve an agreement that would safeguard the future of the mackerel fishery".
Den skotske fiskeriministeren Richard Lochhead sier til BBC at Island, ved å forlate forhandlingene, signaliser at de ikke er interessert i "reasonable negotiation to achieve an agreement that would safeguard the future of the mackerel fishery".
lørdag 27. november 2010
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 30. november 2010
Referat fra møtet
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Fiskeri- og kystministeren vil etter planen redegjøre for:
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Fiskeri- og kystministeren vil etter planen redegjøre for:
- Norges forhold til EU på fiskeriområdet
- Reform av EUs fiskeripolitikk
- Den årlige, bilaterale fiskeriavtalen mellom EU og Norge
- Makrellforhandlingene
- Om det norske initiativet til europeisk forskningssamarbeid på hav
- Klage til ESA over norske eierskapsbegrensninger med hensyn til konsesjoner for oppdrett av laks
- EUs importforbud av selprodukter
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
- Forordningen om omsetning av tømmer og tømmerprodukter, jamfør Næringskomiteens uttalelse
- Møte i EØS-rådet 22. november 2010
- ”Pakkemøte” med EFTAs overvåkingsorgan 11.- 12. november 2010
- Kommisjonens meddelelse ”Towards a Single Market Act”
- Norsk deltakelse i uformelle ministermøter i EU
- Østlig partnerskap – kort oppdatering
Rettsakter til møtet i EØS-komiteen 10. desember:
- Direktivet om innlemmelse av luftfartssektoren i EUs kvotesystem
- Kommisjonsbeslutninger om tilsynsstrukturen på finansområdet
- Direktivet om lufthavnavgifter
onsdag 24. november 2010
Differensiert arbeidsgiveravgift etter 2013
Diskusjonen om hvordan EUs regionalpolitikk skal se ut i perioden 2014-2020 er inne i en avgjørende fase. 10. november la EU-kommisjonen fram den femte rapporten om EUs samhørighetspolitikk. I rapporten presenteres også alternativene for framtidens regionalpolitikk. I pressemeldingen står det at Kommisjonen foreslår å "indføre strengere betingelser og incitamenter for at sikre en effektiv anvendelse af de samhørighedspolitiske midler".
EU-kommisær László Andor sa i en tale 18. november at fattigdomsbekjempelse vil ha topp prioritet.
Kommunalminister Liv Signe Navarsete møtte tirsdag EU-ministre for å diskutere den framtidige regionpolitikken. I et intervju med ANB om den differensierte arbeidsgiveravgiften sier Navarsete: "Det som ligger i kortene er at vårt system skal reforhandles i 2013, og før det vil EUs nye regionalpolitikk være klar. Her må vi nøye følge med på endringene som kommer. Dernest må Norge sikre at vi ikke får pålegg om innskrenking i vår ordning".
Se også Sieps analyse: How Small are the Regional Gaps? How Small is the Impact of Cohesion Policy?
EU-kommisær László Andor sa i en tale 18. november at fattigdomsbekjempelse vil ha topp prioritet.
Kommunalminister Liv Signe Navarsete møtte tirsdag EU-ministre for å diskutere den framtidige regionpolitikken. I et intervju med ANB om den differensierte arbeidsgiveravgiften sier Navarsete: "Det som ligger i kortene er at vårt system skal reforhandles i 2013, og før det vil EUs nye regionalpolitikk være klar. Her må vi nøye følge med på endringene som kommer. Dernest må Norge sikre at vi ikke får pålegg om innskrenking i vår ordning".
Se også Sieps analyse: How Small are the Regional Gaps? How Small is the Impact of Cohesion Policy?
Nærhetsprinsippet og Danmark
I hvilke saker har regjeringen vært uenig med EU-kommisjonen i dens vurdering av om en rettsakt overholder nærhetsprinsippet? Dette spørsmålet ble stilt av Folketingets europaudvalg, og besvart av utenriksministeren 16. november. I svaret kommer det fram at i perioden 1. januar 2008 til 31. oktober 2010 er det ingen eksepler på at regjeringen uforbeholdent har avvist en rettsakt med henvisning til nærhetsprinsippet.
I brevet vises det til syv saker hvor den danske regjeringen "på foreløbig basis har fundet anledning til at kvalificere vurderingen af, hvorvidt et forslag - eller specifikke aspekter heraf - overholder nærhedsprincippet". Dette gjelder blant annet helsedirektivet, satser for merverdiavgift og innreise og opphold for sesongarbeidere. Nærhetsprinsippet innebærer at beslutninger skal fattes så nær EU-borgerne som mulig.
I brevet vises det til syv saker hvor den danske regjeringen "på foreløbig basis har fundet anledning til at kvalificere vurderingen af, hvorvidt et forslag - eller specifikke aspekter heraf - overholder nærhedsprincippet". Dette gjelder blant annet helsedirektivet, satser for merverdiavgift og innreise og opphold for sesongarbeidere. Nærhetsprinsippet innebærer at beslutninger skal fattes så nær EU-borgerne som mulig.
tirsdag 23. november 2010
Sverige utfordrer Norge på lån til Irland
Irland vil motta en redningspakke fra eurolandene og IMF på ca 85 milliarder euro. Den irske spareplanen som ble lagt fram 24. november betyr kutt på 15 milliarder euro de neste 4 årene.
I en pressemelding fra det svenske finansdepartementet kommer det fram at regjeringen vil overveie et bilateralt lån til Irland på samme måte som man tidligere har stilt opp for Island og Latvia. En eventuell bilateral avtale forutsetter en bred forankring i Sveriges riksdag.
Iføge Reuters sa finansminister Anders Borg på pressekonferansen 22. november at også Danmark, Norge og kanskje Sveits burde vurdere å delta i et bilateralt program.
Reuter skriver at Borg ser for seg et lån på mellom fem til ti milliarder SEK til en rente på ca tre prosent. Storbritannia vurderer å låne Irland syv milliarder pund.
Finansminister Sigbjørn Johnsen sier til e24 at dersom Norge skal stille opp må irene selv spørre først. Han viser imidlertid til at Norge bidrar gjennom de midlene som stilles til rådighet fra IMF.
I en pressemelding fra det danske finansdepartementet står det: "Efter drøftelser med Folketingets partier indleder den danske regering forhandlinger om at yde et bilateralt lån til Irland som et led i en lånepakke til Irland".
Sveits sier foreløpig nei og viser til bidrag gjennom IMF. Dette skriver Europolitics og refererer til en uttalelse fra sentralbanksjef Philipp Hildeband.
I en pressemelding fra det svenske finansdepartementet kommer det fram at regjeringen vil overveie et bilateralt lån til Irland på samme måte som man tidligere har stilt opp for Island og Latvia. En eventuell bilateral avtale forutsetter en bred forankring i Sveriges riksdag.
Iføge Reuters sa finansminister Anders Borg på pressekonferansen 22. november at også Danmark, Norge og kanskje Sveits burde vurdere å delta i et bilateralt program.
Reuter skriver at Borg ser for seg et lån på mellom fem til ti milliarder SEK til en rente på ca tre prosent. Storbritannia vurderer å låne Irland syv milliarder pund.
Finansminister Sigbjørn Johnsen sier til e24 at dersom Norge skal stille opp må irene selv spørre først. Han viser imidlertid til at Norge bidrar gjennom de midlene som stilles til rådighet fra IMF.
I en pressemelding fra det danske finansdepartementet står det: "Efter drøftelser med Folketingets partier indleder den danske regering forhandlinger om at yde et bilateralt lån til Irland som et led i en lånepakke til Irland".
Sveits sier foreløpig nei og viser til bidrag gjennom IMF. Dette skriver Europolitics og refererer til en uttalelse fra sentralbanksjef Philipp Hildeband.
fredag 19. november 2010
Lagrådet godkjente datalagring-forslaget
Lagrådet i Sverige har vurdert den svenske regjeringens forslag til hvordan datalagringsdirektivet skal innføres, og har ingen alvorlige innvendinger. I uttalelsen legges det vekt på at Sverige allerede har ordninger for å lagre trafikkdata for fakturering. Utgiftene "kan på begäran lämnas ut till de brottsbekämpande myndigheterna". Den største forskjellen blir at den foreslått lagringen blir obligatorisk.
At den svenske regjeringen går lenger enn direktivet på et par områder, har ingen avgjørende betydning i følge Lagrådet.
Advokat Jon Wessell-Aas sier til Dagens nyheter at Lagrådet har gjort en summarisk vurdering, og han reagerer på at man ikke har vurdert hvordan direktivet forholder seg til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
At den svenske regjeringen går lenger enn direktivet på et par områder, har ingen avgjørende betydning i følge Lagrådet.
Advokat Jon Wessell-Aas sier til Dagens nyheter at Lagrådet har gjort en summarisk vurdering, og han reagerer på at man ikke har vurdert hvordan direktivet forholder seg til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
torsdag 18. november 2010
Energi-infrastruktur i EU de neste 20 årene
EU-kommisjonen la den 17. november fram sin strategi og prioriteringer for enerergi-infrastruktur - elektrisitet, gass og olje. Pressemelding.
Norge er nevnt flere ganger i strategien. Auke Lont, kornsernsjef i Statnett, skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv 26. november at et sentralt tema i Kommisjonens strategi er behovet for "back-up". Det vil si å holde tilbake vannkraften når det blåser mye, for så å bruke den når det blåser for lite. Han peker på at totalt utgjør Norges andel omtrent halvparten av all vannmagasinkapasitet i Europa. Lont ønsker økt overføringskapasitet mellom Norge og Europa. Han menre Norge også bør ha full adgang til forskningsmidler- og prosjekter, noe han mener ikke kommer fram i Kommisjonens forslag.
For elektrisitet blir fire EU-korridorer prioritert:
- offshore-nett i de nordlige farvann og forbindelser til Nord- og Sentral-Europa for å transportere elektrisitet fra havvindmølleparker og forbindelser til lagringskapasitet for vannkraftverk i alpene og i de nordiske landene. (Tanken er at vannkraft kan lagres og brukes når det ikke blåser på kontinentet).
- sammenkoblinger i Sørvest-Europa for å transportere vind-, sol- og vannkraft til andre land på kontinentet
- forbindelser i Sentral- og Sørøst-Europa for å forsterke regionale nett
- integrasjon av det baltiske energimarkedet i det europeiske markedet
- sørlig korridor for å transportere gass direkte fra Det Kaspiske Hav til Europa
- integrasjon av det baltiske energimarkedet og forbindelsen til Sentral- og Sørøst-Europa
- nord-sør-korridor i Vest-Europa for å fjerne interne flaskehalser og sikre optimal utnyttelse av mulige eksterne forsyninger.
Norge er nevnt flere ganger i strategien. Auke Lont, kornsernsjef i Statnett, skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv 26. november at et sentralt tema i Kommisjonens strategi er behovet for "back-up". Det vil si å holde tilbake vannkraften når det blåser mye, for så å bruke den når det blåser for lite. Han peker på at totalt utgjør Norges andel omtrent halvparten av all vannmagasinkapasitet i Europa. Lont ønsker økt overføringskapasitet mellom Norge og Europa. Han menre Norge også bør ha full adgang til forskningsmidler- og prosjekter, noe han mener ikke kommer fram i Kommisjonens forslag.
onsdag 17. november 2010
Komitologiarbeidet etter Lisboa-traktaten
I den europapolitiske redegjørelsen tirsdag, sa utenriksminister Støre at "påvirkning av EUs regelverksutforming er krevende", og viste blant annet til at Lisboa-traktaten har endret rammene for komitologisystemet i EU. Komitologi er komiteer med nasjonale representanter som bistår EU-kommisjonen i å utforme delegert/utfyllende regelverk. Ordningen ble opprettet for at medlemslandene skulle ha kontroll med Kommisjonens vedtak og for å effektiviserte lovgivningsprosessen. EØS-avtalens artikkel 100 gir Norge mulighet til å delta i relevante komitologikomiteer. Disse komiteer kommer i tillegg til ekspertgruppene under Kommisjonen.
"Kommitologin efter Lissabon", et nytt notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps), gir en oversikt over hva komitologi er og hva endringene innebærer. Den viktigste endringen for Norge er at komitologiarbeidet ikke lenger vil gjelde for delegerte rettsakter (lite omfattende rettsakter, ofte av teknisk karakter). Kontrollen av disse vil bli utført av Europaparlamentet og Rådet. Komitologisystemet vil fortsatt finnes for gjennomføringsrettsakter (supplerende rettsakter som videreutvikler ”basisrettsakter”).
I følge Sieps-notatet vedtok EU-kommisjonen i 2008 55 av totalt 117 direktiver og 587 av totalt 777 forordninger. Det pekes på at selv om de fleste rettsaktene Kommisjonen vedtar er av teknisk art, så er det "en gråzon inom vilken frågor som kanske vid ett första påseende enbart är av teknisk art har ett politiskt innehåll".
I et svar på et skriftlig spørsmål fra Høyre skriver utenriksminister Støre at "Norsk deltakelse i komitologiarbeidet er viktig, da det gir mulighet til å fremme norske synspunkter i forhold til videreutvikling av EU-regelverk som enten er eller vil bli innlemmet i EØS-avtalen". Når det gjelder bortfall av komitologikomiteer for delegerte rettsakter sider Støre "Det antas at Kommisjonen likevel vil foreta uformelle konsultasjoner. Norsk deltakelse i de regulære ekspert- og arbeidsgruppene vil derfor i stor grad kunne ivareta norske interesser".
"Kommitologin efter Lissabon", et nytt notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps), gir en oversikt over hva komitologi er og hva endringene innebærer. Den viktigste endringen for Norge er at komitologiarbeidet ikke lenger vil gjelde for delegerte rettsakter (lite omfattende rettsakter, ofte av teknisk karakter). Kontrollen av disse vil bli utført av Europaparlamentet og Rådet. Komitologisystemet vil fortsatt finnes for gjennomføringsrettsakter (supplerende rettsakter som videreutvikler ”basisrettsakter”).
I følge Sieps-notatet vedtok EU-kommisjonen i 2008 55 av totalt 117 direktiver og 587 av totalt 777 forordninger. Det pekes på at selv om de fleste rettsaktene Kommisjonen vedtar er av teknisk art, så er det "en gråzon inom vilken frågor som kanske vid ett första påseende enbart är av teknisk art har ett politiskt innehåll".
I et svar på et skriftlig spørsmål fra Høyre skriver utenriksminister Støre at "Norsk deltakelse i komitologiarbeidet er viktig, da det gir mulighet til å fremme norske synspunkter i forhold til videreutvikling av EU-regelverk som enten er eller vil bli innlemmet i EØS-avtalen". Når det gjelder bortfall av komitologikomiteer for delegerte rettsakter sider Støre "Det antas at Kommisjonen likevel vil foreta uformelle konsultasjoner. Norsk deltakelse i de regulære ekspert- og arbeidsgruppene vil derfor i stor grad kunne ivareta norske interesser".
tirsdag 16. november 2010
EU-strategi for funksjonshemmede 2010-2020
EU-kommisjonen la mandag fram en strategi for fjerne hindringer som EUs funksjonshemmede møter. Tiltakene, som skal gjennomføres i løpet av de neste ti årene, gjelder blant annet gjensidig anerkjennelse av nasjonale handikapkort, standardisering, og målrettet bruk av offentlige anskaffelser og statsstøtteregler.
Kommisjonen vurdere også å foreslå en "European Disability Act" innen 2012 - en lov om funksjonshemmedes rett til mobilitet. I strategien foreslås det at nettsteder og verk som omfattes av opphavsrettigheter, som bøker, skal være i et tilgjengelig format.
Strategien viser til at en sjettedel av EUs innbyggere, ca 80 millioner, er mer eller mindre funksjonshemmede. For personer over 75 år er det mer enn en tredjedel som har en funksjonshemming som i en viss grad begrenser mobiliteten.
Kommisjonen vurdere også å foreslå en "European Disability Act" innen 2012 - en lov om funksjonshemmedes rett til mobilitet. I strategien foreslås det at nettsteder og verk som omfattes av opphavsrettigheter, som bøker, skal være i et tilgjengelig format.
Strategien viser til at en sjettedel av EUs innbyggere, ca 80 millioner, er mer eller mindre funksjonshemmede. For personer over 75 år er det mer enn en tredjedel som har en funksjonshemming som i en viss grad begrenser mobiliteten.
Norge og EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk
I FFI-fokus nr 3-10 forklarer Bjørn Olav Knutsen Norges utvikling fra å være motstander til å bli en aktiv støttespilleri utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk. Artikkelen ser på utviklingen av EU som sikkerhetsaktør og analyserer Norges tilnærming. I tillegg omtales noen av utfordringene Norge står overfor som følge av Lisboa-traktaten.
Artikkelen konkluderer med at "Norges tilknytning til EU på det sikkerhetspolitiske området har blitt stadig tettere. Gjennom stadige tilpasninger blir utformingen av norsk sikkerhetspolitikk mer ”europeisert”, ikke som følge av norsk nytenkning, men som følge av endringer i Norges omgivelser. Det er likevel slutt på tiden da norske politikere, offiserer og embetspersoner omtalte EU som en ”papirtiger”, men Nato og det transatlantiske samarbeidet er fortsatt grunnlaget for norsk sikkerhet. Den største utfordring for Norge er at EU har etablert en løpende kontakt seg imellom om konkrete utenriks- og sikkerhetspolitiske saker. De konsultasjonsordninger Norge har etablert, kan vanskelig kompensere for den løpende dialog og felles politikkutforming som skjer på EU-siden".
Artikkelen konkluderer med at "Norges tilknytning til EU på det sikkerhetspolitiske området har blitt stadig tettere. Gjennom stadige tilpasninger blir utformingen av norsk sikkerhetspolitikk mer ”europeisert”, ikke som følge av norsk nytenkning, men som følge av endringer i Norges omgivelser. Det er likevel slutt på tiden da norske politikere, offiserer og embetspersoner omtalte EU som en ”papirtiger”, men Nato og det transatlantiske samarbeidet er fortsatt grunnlaget for norsk sikkerhet. Den største utfordring for Norge er at EU har etablert en løpende kontakt seg imellom om konkrete utenriks- og sikkerhetspolitiske saker. De konsultasjonsordninger Norge har etablert, kan vanskelig kompensere for den løpende dialog og felles politikkutforming som skjer på EU-siden".
Status for direktivforslag om overgrep mot barn
Et direktiv som omhandler overgrep mot barn er til behandling i EU. I en debatt 15. november i justiskomiteen (LIBE) kom det fram at det er uenighet om kravet om å blokkere nettsider som inneholder barneporno .
Forslaget til direktiv ble lagt fram i mars 2010. Det pekes på at 10-20 prosent av barn i Europa utsettes for en eller annen form for seksuelt overgrep i løpet av barndommen. Ca 20 prosent av overgriperne begår nye overgrep etter å ha sonet straffen. I Kommisjonens forslag blir det foreslått felles definisjoner, straffeharmonisering, at "sex-turister" i utlandet skal kunne straffeforfølges i EU, og at det skal være straffbart å utsette barn for "grooming" (å bli venn med et barn med tanke på seksuelt misbruk).
I tillegg foreslås det at medlemslandene, foruten å stenge barnepornografiske sider, også kan blokkere disse. Kommisjonen har fått kritikk for at man dermed vil sensurere nettet. På pressekonferansen i mars 2010 sa kommisær Cecilia Malmtröm at hun ikke forstår argumentet, og at barneporno ikke kan sees på som et spørsmål om ytringsfrihet, men som grov kriminalitet. Hun pekte på at blokkering skal skje etter nøye vurdering og informasjon til brukerne, og at det skal være juridiske klagemuligheter.
I debatten i LIBE 15. november kom det fram at parlamentarikerne mener at blokkering av nettsider kan ha liten effekt. I møtet ble den belgiske justisminister, Stefaan De Clerck, spurt om arbeidet i Rådet. Foruten blokkering av nettsider, nevnte han også at det var tøffe forhandlinger om regler for å hindre at personer som er dømt for misbruk av barn ikke skal kunne jobbe med barn i et annet EU-land. Bekjempelse av sex-turisme var det også uenighet om. "Member States have different traditions and sensibilities", uttalte De Clerck.
Justiskomiteen i Parlamentet skal etter planen legge fram sin rapport i januar 2011 med plenumsbehandling i februar. Rådet håper å komme fram til en beslutning på møtet i desember, og at direktivet kan bli endelig vedtatt første halvår 2011.
Direktivet er ikke merket som EØS-relevant.
Forslaget til direktiv ble lagt fram i mars 2010. Det pekes på at 10-20 prosent av barn i Europa utsettes for en eller annen form for seksuelt overgrep i løpet av barndommen. Ca 20 prosent av overgriperne begår nye overgrep etter å ha sonet straffen. I Kommisjonens forslag blir det foreslått felles definisjoner, straffeharmonisering, at "sex-turister" i utlandet skal kunne straffeforfølges i EU, og at det skal være straffbart å utsette barn for "grooming" (å bli venn med et barn med tanke på seksuelt misbruk).
I tillegg foreslås det at medlemslandene, foruten å stenge barnepornografiske sider, også kan blokkere disse. Kommisjonen har fått kritikk for at man dermed vil sensurere nettet. På pressekonferansen i mars 2010 sa kommisær Cecilia Malmtröm at hun ikke forstår argumentet, og at barneporno ikke kan sees på som et spørsmål om ytringsfrihet, men som grov kriminalitet. Hun pekte på at blokkering skal skje etter nøye vurdering og informasjon til brukerne, og at det skal være juridiske klagemuligheter.
I debatten i LIBE 15. november kom det fram at parlamentarikerne mener at blokkering av nettsider kan ha liten effekt. I møtet ble den belgiske justisminister, Stefaan De Clerck, spurt om arbeidet i Rådet. Foruten blokkering av nettsider, nevnte han også at det var tøffe forhandlinger om regler for å hindre at personer som er dømt for misbruk av barn ikke skal kunne jobbe med barn i et annet EU-land. Bekjempelse av sex-turisme var det også uenighet om. "Member States have different traditions and sensibilities", uttalte De Clerck.
Justiskomiteen i Parlamentet skal etter planen legge fram sin rapport i januar 2011 med plenumsbehandling i februar. Rådet håper å komme fram til en beslutning på møtet i desember, og at direktivet kan bli endelig vedtatt første halvår 2011.
Direktivet er ikke merket som EØS-relevant.
Framtidens indre marked - politiske strømninger
IMCO, Europaparlamentets komite for det indre marked, holdt 9. november en høring om Kommisjonens meddelelse om nylansering av det indre marked. I et notat fra Folketingets representant i Brussel oppsummeres innleggene fra kommisær Michel Barnier og forfatter av Monti-rapporten, Mario Monti, i tillegg til spørsmålene fra komitemedlemmene.
Mario Monti mente at tiden nå er inne for å levere resultater, og ikke diskutere, og at konsultasjonsfasen på fire måneder er unødvendig. Det ble støttet av flere parlamentsmedlemmer. Monti mente at koordinering av skatter hørte med i debatten om det indre marked, og at den digitale dagsorden er sentral. Dette fikk også støtte, og flere nevnte at online handel bør integreres i det indre marked, og at det også er viktig med et rammedirektiv for forvaltning av online opphavsrettigheter.
Barnier presenterte meddelelsen i plenum neste dag, med påfølgende debatt. IMCOs formann Malcolm Harbour (konservativ) la vekt på at et mer velfungerende indre marked vil bidra til å styrke veksten. Emilie Tutunen (SF/De Grønne) mente at forslaget burde bli med grønt og sosialt. Hun sa at relanseringen av det indre marked vil bli det viktigste prosjektet i EU i mange år.
Folketinget holder en åpen høring om framtiden for det indre marked 24. november. Rådet for konkurranseevne skal behandle meddelelsen om det indre markedet den 10. desember.
Mario Monti mente at tiden nå er inne for å levere resultater, og ikke diskutere, og at konsultasjonsfasen på fire måneder er unødvendig. Det ble støttet av flere parlamentsmedlemmer. Monti mente at koordinering av skatter hørte med i debatten om det indre marked, og at den digitale dagsorden er sentral. Dette fikk også støtte, og flere nevnte at online handel bør integreres i det indre marked, og at det også er viktig med et rammedirektiv for forvaltning av online opphavsrettigheter.
Barnier presenterte meddelelsen i plenum neste dag, med påfølgende debatt. IMCOs formann Malcolm Harbour (konservativ) la vekt på at et mer velfungerende indre marked vil bidra til å styrke veksten. Emilie Tutunen (SF/De Grønne) mente at forslaget burde bli med grønt og sosialt. Hun sa at relanseringen av det indre marked vil bli det viktigste prosjektet i EU i mange år.
Folketinget holder en åpen høring om framtiden for det indre marked 24. november. Rådet for konkurranseevne skal behandle meddelelsen om det indre markedet den 10. desember.
Parlamenter varsler om brudd på nærhetsprinsippet
Sveriges riksdag, House of Lords og Senatet i Frankrike har sendt begrunnede uttalelser til Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet når det gjelder Kommisjonens forslag om utdeling av mat til EUs sosialt dårligst stilte personer. De mener forslaget strider mot nærhetsprinsippet.
Forslaget betyr at mat i første omgang skal tas fra EUs intervensjonslager, men det kan også kjøpes på markedet for blant annet å forbedre næringsbalansen i maten som deles ut.
Riksdagen mener forslaget er et sosialpolitisk tiltak og ikke, slik EU-kommisjonen presenterer det, et jordbrukspolitisk tiltak. Siden sosialpolitikk i hovedsak er medlemsstatenes ansvar mener Riksdagen det strider mot nærhetsprinsippet, som innebærer at beslutninger skal fattes så nær EU-borgerne som mulig.
Fristen for å sende en begrunnet uttalelse var 15. november. Det er uklart om flere enn de tre som er nevnt har benyttet muligheten. Dersom minst en tredjedel av de nasjonale parlamenter ber om det, må Kommisjonen se på et lovforslag på nytt.
Forslaget betyr at mat i første omgang skal tas fra EUs intervensjonslager, men det kan også kjøpes på markedet for blant annet å forbedre næringsbalansen i maten som deles ut.
Riksdagen mener forslaget er et sosialpolitisk tiltak og ikke, slik EU-kommisjonen presenterer det, et jordbrukspolitisk tiltak. Siden sosialpolitikk i hovedsak er medlemsstatenes ansvar mener Riksdagen det strider mot nærhetsprinsippet, som innebærer at beslutninger skal fattes så nær EU-borgerne som mulig.
Fristen for å sende en begrunnet uttalelse var 15. november. Det er uklart om flere enn de tre som er nevnt har benyttet muligheten. Dersom minst en tredjedel av de nasjonale parlamenter ber om det, må Kommisjonen se på et lovforslag på nytt.
mandag 15. november 2010
Informasjonspakke til europapolitisk redegjørelse 16.11 2010
Redegjørelse. Debatt.
Informasjonspakke
Stortingets administrasjon mottar ingen informasjon om innholdet i redegjørelsen. Nedenfor er informasjon om et utvalg aktuelle EU/EØS-saker, samlet og utarbeidet av koordineringsgruppa, som består av biblioteket, internasjonalt sekretariat og utredningsseksjonen.
Koordineringsgruppa er tilgjengelig for spørsmål og ytterligere informasjonsinnhenting etter redegjørelsen.
Innhold:
Informasjonspakke
Stortingets administrasjon mottar ingen informasjon om innholdet i redegjørelsen. Nedenfor er informasjon om et utvalg aktuelle EU/EØS-saker, samlet og utarbeidet av koordineringsgruppa, som består av biblioteket, internasjonalt sekretariat og utredningsseksjonen.
Koordineringsgruppa er tilgjengelig for spørsmål og ytterligere informasjonsinnhenting etter redegjørelsen.
Innhold:
- Innskuddsgarantiordningen
- AMT-direktivet (revisjon av fjernsynsdirektivet) og alkoholreklame
- Norsk deltakelse på møter i EU
- Fornybardirektivet
- Forslag om at Stortinget kan motta EU-kommisjonens lovforslag
- Datalagringsdirektivet
- EUs klimapolitikk
- Dypvannsboring
- Frontex og grensekontroll
- EØS-finansieringsordningene
- Lisboa-traktaten – konsekvenser for EØS-samarbeidet
- Mer om Lisboa-traktaten
- Status i arbeidet med EUs nye utenrikstjeneste (EEAS)
- Forholdet mellom NATO og EU
- EUs utenrikspolitikk. Forholdet til Kina. G20
- 2020
- Forslag til nytt EU-direktiv om forbrukerrettigheter
- Makrellsaken
- Finansspørsmål. EUs håndtering av finanskrisen
- Kommisjonens arbeidsprogram for 2011
- EUs energistrategi 2011-2020 og infrastrukturpakken
- Ny utvidelsesrapport fra EU-kommisjonen
fredag 12. november 2010
Kommisjonens forslag til fiskekvoter for 2011
EU-kommisjonen la torsdag fram forslag til tillatte fangstmengder (TAC) for 2011. Forslaget skal diskuteres på et møte mellom medlemslandene og Kommisjonen 13. og 14. desember.
Kommisjonen påpeker at de baserer forslaget på råd fra eksperter i den vitenskaplige, tekniske og økonomiske komite for fiskerier (STECF). Tall viser at bærekraftig fiske bare drives på ca 40 prosent av de fiskebestandene som er vurdert, mot 31 prosent året før.
Kommisjonen er spesielt bekymret for torskebestanden, og foreslår å kutte fisket av torsk med 50 prosent i Kattegat, Irskesjøen og vest for Skottland. Medlemslandene blir bedt om å samarbeide om en gjennomgripende revisjon av forvaltningen av torsk. Man bør finne årsaken til at tiltakene i den flerårlige forvaltningsplanen ikke har gitt forventet forbedring.
Nordsjøtorsken forvaltes sammen med Norge, og Kommisjonen vil drøfte med norske myndigheter hvordan bestanden kan gjenopprettes.
Scottish Fishermen's Federation uttaler til BBC at forslaget til å reduser kvotene vil "encourage skippers to throw healthy fish back".
Kommisjonen påpeker at de baserer forslaget på råd fra eksperter i den vitenskaplige, tekniske og økonomiske komite for fiskerier (STECF). Tall viser at bærekraftig fiske bare drives på ca 40 prosent av de fiskebestandene som er vurdert, mot 31 prosent året før.
Kommisjonen er spesielt bekymret for torskebestanden, og foreslår å kutte fisket av torsk med 50 prosent i Kattegat, Irskesjøen og vest for Skottland. Medlemslandene blir bedt om å samarbeide om en gjennomgripende revisjon av forvaltningen av torsk. Man bør finne årsaken til at tiltakene i den flerårlige forvaltningsplanen ikke har gitt forventet forbedring.
Nordsjøtorsken forvaltes sammen med Norge, og Kommisjonen vil drøfte med norske myndigheter hvordan bestanden kan gjenopprettes.
Scottish Fishermen's Federation uttaler til BBC at forslaget til å reduser kvotene vil "encourage skippers to throw healthy fish back".
torsdag 11. november 2010
Schengen-utsetjing for Bulgaria og Romania?
Frankrike ønskjer å utsetja at Bulgaria og Romania blir Schengen-medlemmer, i første omgang fram til sommaren 2011.
Saman med Nederland etterlyser Frankrike betre resultat i kampen mot korrupsjon og betre overvaking av grensa mot Moldova.
EU-tenestemenn som er involverte i Schengen-utvidinga meiner at dersom tekniske testar i november og desember slår positivt ut, vil det vera vanskeleg å ikkje la dei to landa få vera med i samarbeidet. Nokre månaders utsetjing skal derimot vera muleg, skriv EUobserver.
Saman med Nederland etterlyser Frankrike betre resultat i kampen mot korrupsjon og betre overvaking av grensa mot Moldova.
EU-tenestemenn som er involverte i Schengen-utvidinga meiner at dersom tekniske testar i november og desember slår positivt ut, vil det vera vanskeleg å ikkje la dei to landa få vera med i samarbeidet. Nokre månaders utsetjing skal derimot vera muleg, skriv EUobserver.
Svensk lovforslag om datalagring lagt fram
I dag har justisminister Beatrice Ask lagt fram lovforslaget som skal implementere datalagringsdirektivet i Sverige. Den svenske regjeringa foreslår at data skal lagres i seks måneder. Videre står det i pressemeldinga at « Förslaget syftar till att säkerställa att uppgifterna finns tillgängliga för avslöjande, utredning och åtal av brott. De uppgifter som lagras med stöd av direktivet föreslås få användas endast av de brottsbekämpande myndigheterna.».
Pressemelding og lovforslag.
Forslaget sendes til behandling i Riksdagen. Målet er at loven skal tre i kraft 1. juli 2011.
Pressemelding og lovforslag.
Forslaget sendes til behandling i Riksdagen. Målet er at loven skal tre i kraft 1. juli 2011.
onsdag 10. november 2010
"Energi 2020" - EUs energistrategi lagt fram
EU-kommisjonens strategi definerer prioriteringer og tiltak på energiområdet for de neste ti årene. Strategien legger vekt på energieffektivitet, og peker på boliger og transport som sektorer med et stort potensial for energisparing. En detaljert plan for energieffektivisering vil bli presentert våren 2011.
Et annet prioritert område er utbygging av infrastruktur, hvor målet er et integrert energimarked i EU innen 2015. Allerede 17. november vil Kommisjonen legge fram forslag til raskere og enklere prosedyre for utbygging av infrastruktur. På pressekonferansen sa energikommisær Günther Oettinger at det er behov for 8000 milliarder kroner for å effektivisere og modernisere energinettet i Europa de neste ti årene.
Strategien legger også vekt på å skape en felles, koordinert energipolitikk mot tredjeland. Blant annet ønsker EU å inngå rammeavtaler med sentrale leverandører og transittland. Det er ønske, innenfor rammene av naboskapspolitikken, å utvide antall land som er med i energifellesskapstraktaten.
Europlitics oppsummerer de første reaksjonene på strategien. Claude Turnes, De grønne, mener strategien "has a shocking pro-nuclear bias" og at forslaget om energieffektivitet mangler bindende mål. Den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, uttaler at "consumers are still waiting to reap the benefits of the liberalisation of the energy market".
Norge er ikke nevnt hverken i strategien eller i vedlegget State of play in the EU energy policy.
EU-kommisjonen vil i løpet av de neste 18 månedene legge fram konkrete initiativ og lovforslag. Strategien vil bli diskutert på et eget energitoppmøte 4. februar 2011.
Et annet prioritert område er utbygging av infrastruktur, hvor målet er et integrert energimarked i EU innen 2015. Allerede 17. november vil Kommisjonen legge fram forslag til raskere og enklere prosedyre for utbygging av infrastruktur. På pressekonferansen sa energikommisær Günther Oettinger at det er behov for 8000 milliarder kroner for å effektivisere og modernisere energinettet i Europa de neste ti årene.
Strategien legger også vekt på å skape en felles, koordinert energipolitikk mot tredjeland. Blant annet ønsker EU å inngå rammeavtaler med sentrale leverandører og transittland. Det er ønske, innenfor rammene av naboskapspolitikken, å utvide antall land som er med i energifellesskapstraktaten.
Europlitics oppsummerer de første reaksjonene på strategien. Claude Turnes, De grønne, mener strategien "has a shocking pro-nuclear bias" og at forslaget om energieffektivitet mangler bindende mål. Den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, uttaler at "consumers are still waiting to reap the benefits of the liberalisation of the energy market".
Norge er ikke nevnt hverken i strategien eller i vedlegget State of play in the EU energy policy.
EU-kommisjonen vil i løpet av de neste 18 månedene legge fram konkrete initiativ og lovforslag. Strategien vil bli diskutert på et eget energitoppmøte 4. februar 2011.
Sveits og bilaterale avtalar i søkjelyset
I eit utkast til eit EU-notat om forholdet til Sveits står det at den bilaterale tilnærminga frå sveitsisk side har nådd si grense.
Utkastet omtalar forholdet mellom Sveits og EU som både «good, intense and broad», men at ein likevel bør gå gjennom alle bilaterale avtalar på nytt. Dette fordi dei talrike avtalane har gjort arbeidet komplekst, særleg med tanke på fråveret av «horizontal institutional arrangements».
Samtidig nærmar det seg folkeavstemming i Sveits, som handlar om mulege utvisingar av domfelte utan sveitsisk statsborgarskap. Initiativet kan bryta avtalar med EU om fri bevegelse av personar, og SwissInfo stiller mellom anna dette spørsmålet: «What would happen if it passes?».
Utkastet omtalar forholdet mellom Sveits og EU som både «good, intense and broad», men at ein likevel bør gå gjennom alle bilaterale avtalar på nytt. Dette fordi dei talrike avtalane har gjort arbeidet komplekst, særleg med tanke på fråveret av «horizontal institutional arrangements».
Samtidig nærmar det seg folkeavstemming i Sveits, som handlar om mulege utvisingar av domfelte utan sveitsisk statsborgarskap. Initiativet kan bryta avtalar med EU om fri bevegelse av personar, og SwissInfo stiller mellom anna dette spørsmålet: «What would happen if it passes?».
Nye EU-land? Ny rapport om søkjarlanda
EU-kommisjonen presenterte i går den årlege rapporten om status for aktuelle nye medlemsland.
Når det gjeld Island viste ein til framgangen i konsolideringa av offentlege finansar og gjenoppretting av det finansielle systemet. Samtidig trakk rapporten fram at den islandske opinionen verkar usikre på om dei ønskjer EU-medlemskap, og Kommisjonen ber difor islandske styresmakter sørgja for god nok informasjon om kva eit EU-medlemskap inneber.
Kommisjonen meiner vidare at Montenegro bør få status som kandidatland, i same kø som Kroatia, Makedonia, Tyrkia og Island allereie står i. Her er det Kroatia som skal vera nærmast eit EU-medlemskap, og landet får skryt for stadige framsteg i forhandlingsprosessen. Når det gjeld den tyrkiske søknaden peika rapporten mellom anna på følgjande hindring: «there is no progress towards normalisation of bilateral relations with the Republic of Cyprus».
Elles slår Kommisjonen fast at utvidinga frå 15 til 27 land (i perioden 2004-2007) styrka EU-landa sine evner til å møta den økonomiske krisa, særleg på grunn av auka handel mellom medlemslanda.
Når det gjeld Island viste ein til framgangen i konsolideringa av offentlege finansar og gjenoppretting av det finansielle systemet. Samtidig trakk rapporten fram at den islandske opinionen verkar usikre på om dei ønskjer EU-medlemskap, og Kommisjonen ber difor islandske styresmakter sørgja for god nok informasjon om kva eit EU-medlemskap inneber.
Kommisjonen meiner vidare at Montenegro bør få status som kandidatland, i same kø som Kroatia, Makedonia, Tyrkia og Island allereie står i. Her er det Kroatia som skal vera nærmast eit EU-medlemskap, og landet får skryt for stadige framsteg i forhandlingsprosessen. Når det gjeld den tyrkiske søknaden peika rapporten mellom anna på følgjande hindring: «there is no progress towards normalisation of bilateral relations with the Republic of Cyprus».
Elles slår Kommisjonen fast at utvidinga frå 15 til 27 land (i perioden 2004-2007) styrka EU-landa sine evner til å møta den økonomiske krisa, særleg på grunn av auka handel mellom medlemslanda.
Norge ønsker strengere regler for farlige stoffer i elektronikk
Revisjon av et direktiv om bruk av farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr (RoHS-direktivet) er til behandling i EU. Det opprinnelige direktivet er fra 2002, og ble allerede da kritisert for å være "utvannet". Revisjonen skal gi regler for hvordan nye stoffer skal legges til en forbudsliste, men Europaparlamentet og noen av medlemslandene ønsker at flere stoffer må vurderes umiddelbart. Miljøverndepartementet skriver i en pressemelding 10. november at Norge støtter dette, og at man også støtter at regelverket skal omfatte alle elektriske og elektroniske produkter, ikke bare bestemte produktgrupper.
Rådet, Parlamentet og Kommisjonen forhandler for tiden med tanke på enighet før første behandling i Europaparlamentet. Plenumsbehandling i Parlamentet er foreløpig satt til 13. desember.
Oppdatering 29.11.2010: Europaparlamentet vedtok 24. november 2010 et kompromiss inngått med Rådet og Kommisjonen. Parlamentet fikk gjennomslag for at regelverket skal omfatte alle elektriske og elektroniske produkter. Derimot fikk de ikke støtte for at flere stoffer må vurderes umiddelbart. Det ble også åpnet for enkelte tidsbegrensede unntak.
Rådet, Parlamentet og Kommisjonen forhandler for tiden med tanke på enighet før første behandling i Europaparlamentet. Plenumsbehandling i Parlamentet er foreløpig satt til 13. desember.
Oppdatering 29.11.2010: Europaparlamentet vedtok 24. november 2010 et kompromiss inngått med Rådet og Kommisjonen. Parlamentet fikk gjennomslag for at regelverket skal omfatte alle elektriske og elektroniske produkter. Derimot fikk de ikke støtte for at flere stoffer må vurderes umiddelbart. Det ble også åpnet for enkelte tidsbegrensede unntak.
Nasjonale parlamenter og førstebehandlingsavtaler
Økt bruk av førstebehandlingsavtaler mellom Rådet og Europaparlamentet har betydning for de nasjonale parlamentene. Folketingets representant i EU anbefaler at de nasjonale parlamentene stiller spørsmål om et tettere samarbeid med Europaparlamentet på dette området. Han mener dette er riktig tidspunkt, siden det foregår en evaluering av regelverket i Europaparlamentet, og det er ønske om rette opp svakheter.
70 prosent av forslagene som avgjøres gjennom medbestemmelsesprosedyren blir vedtatt på bakgrunn av avtaler mellom Rådet og Europaparamentet før første behandling i Parlamentet. Begrunnelsen er å få en raskere og mer effektiv saksbehandling, spesielt for saker av mer teknisk karakter. Problemet er bl.a. mindre åpenhet og politisk debatt, og økt makt til saksordførere og andre som er med på forhandlingene.
Nasjonale parlamenter har gjentatte ganger anmodet Europaparlamentet om å bli bedre informert om inngåelse av førstebehandlingsavtaler. Parlamentet har svart at dette er informasjon de bør få gjennom Rådet (egen regjering).
70 prosent av forslagene som avgjøres gjennom medbestemmelsesprosedyren blir vedtatt på bakgrunn av avtaler mellom Rådet og Europaparamentet før første behandling i Parlamentet. Begrunnelsen er å få en raskere og mer effektiv saksbehandling, spesielt for saker av mer teknisk karakter. Problemet er bl.a. mindre åpenhet og politisk debatt, og økt makt til saksordførere og andre som er med på forhandlingene.
Nasjonale parlamenter har gjentatte ganger anmodet Europaparlamentet om å bli bedre informert om inngåelse av førstebehandlingsavtaler. Parlamentet har svart at dette er informasjon de bør få gjennom Rådet (egen regjering).
tirsdag 9. november 2010
Irland kjempar mot klokka
Irland håpar på støtte i EU for å unngå ei redningspakke og dermed streng styring av økonomien, slik avtala blei for Hellas i vår. Men investorane manglar tillit til Irland, og skyr no statsobligasjonane deira, skriv Aftenposten.
Irland slit med eit underskot på statsbudsjettet på 12 prosent av BNP, og har lova EU å pressa det ned til tre prosent innan 2014. Stabilitetspakta krev at eurolanda skal halda underskota under tre prosent.
Dersom landet ikkje får opp tilliten og interessa for statspapira, kan det gå tomt for pengar i løpet av 2011, skriv Bloomberg.
Irland slit med eit underskot på statsbudsjettet på 12 prosent av BNP, og har lova EU å pressa det ned til tre prosent innan 2014. Stabilitetspakta krev at eurolanda skal halda underskota under tre prosent.
Dersom landet ikkje får opp tilliten og interessa for statspapira, kan det gå tomt for pengar i løpet av 2011, skriv Bloomberg.
Usemje om EU-budsjettet
Medlemslanda må visa vilje til å møta parlamentet dersom ein skal få på plass neste års EU-budsjett, uttala leiaren for budsjettforhandlingane i Europaparlamentet 8. november.
Dei fleste medlemslanda ønskjer å halda auken i 2011-budsjettet på 2,9% over årets budsjett, medan EU-parlamentet ønskjer ein auke på 6,2%.
Statsminister i Storbritannia, David Cameron, har vore særleg bestemt på at han ikkje vil godta ein budsjettvekst over 2,9%. Forhandlingsleiaren i EU-parlamentet kom i går med framlegg om å møtast på ein 4,5% auke.
Dersom forhandlingane ikkje fører til ei avtale denne månaden, vil budsjettet (som må godkjennast av alle medlemslanda) bli frose på 2010-nivå.
Dei fleste medlemslanda ønskjer å halda auken i 2011-budsjettet på 2,9% over årets budsjett, medan EU-parlamentet ønskjer ein auke på 6,2%.
Statsminister i Storbritannia, David Cameron, har vore særleg bestemt på at han ikkje vil godta ein budsjettvekst over 2,9%. Forhandlingsleiaren i EU-parlamentet kom i går med framlegg om å møtast på ein 4,5% auke.
Dersom forhandlingane ikkje fører til ei avtale denne månaden, vil budsjettet (som må godkjennast av alle medlemslanda) bli frose på 2010-nivå.
mandag 8. november 2010
Utviding av visumfritt Europa
Under dagens møte i Ministerrådet blei det vedteke at borgarar frå Albania og Bosnia-Hercegovina, med biometriske pass, kan reisa visumfritt til heile Schengen-området. I fjor blei det same vedteke for Serbia, Makedonia og Montenegro.
Frå fleire EU-land er det uttrykt skepsis til opphevinga av visumkrava. Nederland peikar mellom anna på problema med demokratisering, organisert kriminalitet og korrupsjon i Albania og Bosnia-Hercegovina.
I Noreg har ein hatt biometriske pass i fem år, men det er først no ein har planar om å utnytta dette, uttalar Magnar Aukrust i justisdepartementet til Computerworld: «Vi jobber mot å installere lesere av den biometriske informasjonen i løpet av neste år».
Biometriske pass er ein del av Schengen-samarbeidet, og fleire land vil no starta utplassering av lesarutstyr på grenseovergangar.
Frå fleire EU-land er det uttrykt skepsis til opphevinga av visumkrava. Nederland peikar mellom anna på problema med demokratisering, organisert kriminalitet og korrupsjon i Albania og Bosnia-Hercegovina.
I Noreg har ein hatt biometriske pass i fem år, men det er først no ein har planar om å utnytta dette, uttalar Magnar Aukrust i justisdepartementet til Computerworld: «Vi jobber mot å installere lesere av den biometriske informasjonen i løpet av neste år».
Biometriske pass er ein del av Schengen-samarbeidet, og fleire land vil no starta utplassering av lesarutstyr på grenseovergangar.
Biodrivstoff kan dobla utslepp
Dersom ein når målet om at ti prosent av all transportenergi skal koma frå fornybare kjelder innan 2020, vil det auka klimagassutsleppa i Europa. Det viser ein ny rapport frå Institute for European Environmental Policy. Alle medlemslanda i EU har lagt fram planar om å auka bruken av biodrivstoff fram mot 2020.
Ifølgje rapporten vil CO2-utsleppa bli mellom 80 og 170 prosent høgare per liter med biodrivstoff enn med tradisjonell bensin og diesel, gitt dagens miljøkrav i EU og Noreg.
Truls Gulowsen uttalar til Dagens Næringsliv at krava om biodrivstoff kan få negative verknader både for biologisk mangfald og klima. Miljøvernminister Erik Solheim uttalar til same avis at Noreg pressar på EU for å få på plass strengare klimakrav.
Ifølgje rapporten vil CO2-utsleppa bli mellom 80 og 170 prosent høgare per liter med biodrivstoff enn med tradisjonell bensin og diesel, gitt dagens miljøkrav i EU og Noreg.
Truls Gulowsen uttalar til Dagens Næringsliv at krava om biodrivstoff kan få negative verknader både for biologisk mangfald og klima. Miljøvernminister Erik Solheim uttalar til same avis at Noreg pressar på EU for å få på plass strengare klimakrav.
Ny strategi for vern av persondata
EU-kommisjonen presenterte i førre veke ei ny strategimelding om vern av persondata.
Meldinga varslar fleire hovudmål for modernisering av EUs regelverk for databeskyttelse:
- Styrking av dei individuelle rettane, slik at innsamling og bruk av persondata berre skjer når det er strengt nødvendig.
- Styrking av indre marknad ved å avgrensa administrasjonen samt sikra like konkurransevilkår.
- Revisjon av reglane for beskyttelse av persondata også innanfor politi- og strafferettsleg samarbeid.
- Sørgja for beskyttelse av persondata som blir ført ut av EU.
- Styrking og harmonisering av styresmaktene sine roller når det gjeld databeskyttelse.
Kommisjonen oppmodar interesserte om å koma med tilbakemeldingar i ei open høyring innan 15. januar neste år. Deretter vil det mellom anna bli utarbeida framlegg til revisjon av personverndirektivet frå 1995.
Meldinga varslar fleire hovudmål for modernisering av EUs regelverk for databeskyttelse:
- Styrking av dei individuelle rettane, slik at innsamling og bruk av persondata berre skjer når det er strengt nødvendig.
- Styrking av indre marknad ved å avgrensa administrasjonen samt sikra like konkurransevilkår.
- Revisjon av reglane for beskyttelse av persondata også innanfor politi- og strafferettsleg samarbeid.
- Sørgja for beskyttelse av persondata som blir ført ut av EU.
- Styrking og harmonisering av styresmaktene sine roller når det gjeld databeskyttelse.
Kommisjonen oppmodar interesserte om å koma med tilbakemeldingar i ei open høyring innan 15. januar neste år. Deretter vil det mellom anna bli utarbeida framlegg til revisjon av personverndirektivet frå 1995.
torsdag 4. november 2010
Fleksible arbeidsordninger i Norge og EU
En ekspertrapport, utgitt av EU-kommisjonen, om fleksible arbeidsordninger og likestilling gir en bred oversikt over dagens praksis i EU- og EØS/EFTA-landene. Det er store forskjeller mellom landene. Danmark, Sverige, Tyskland, Finland og Norge ligger på topp når det gjelder fleksible arbeidsordninger - mer enn halvparten av arbeidstakerne anvender en eller annen form for arbeidstidsfleksibilitet.
Et av temaene i rapporten er deltidsarbeid, hvor Norge ligger over gjennomsnittet. Sammen med Portugal og Tsjekkia er Norge blant landene hvor ufrivillig deltidsarbeid er høyest hos kvinner. Et annet område hvor Norge skiller seg ut er hjemmearbeid. I alle land bortsett fra Irland og Norge er det prosentvis flest kvinner som jobber hjemmefra.
Rapporten viser til at fleksibel arbeidstid er på den politiske dagsorden i mange land, og at den finansielle og økonomiske krisen har gjort at fleksibilitet sees på som et viktig instrument som skal hjelpe arbeidsgivere med å tilpasse seg de skiftende økonomiske vilkårene. Videre peker den på at likestillingsdimensjonen ikke er sentral i denne debatten.
Rapporten inngår i Kommisjonens arbeid med en gjennomgripende revisjon av arbeidstidsdirektivet, som ble startet i mars 2010.
Et av temaene i rapporten er deltidsarbeid, hvor Norge ligger over gjennomsnittet. Sammen med Portugal og Tsjekkia er Norge blant landene hvor ufrivillig deltidsarbeid er høyest hos kvinner. Et annet område hvor Norge skiller seg ut er hjemmearbeid. I alle land bortsett fra Irland og Norge er det prosentvis flest kvinner som jobber hjemmefra.
Rapporten viser til at fleksibel arbeidstid er på den politiske dagsorden i mange land, og at den finansielle og økonomiske krisen har gjort at fleksibilitet sees på som et viktig instrument som skal hjelpe arbeidsgivere med å tilpasse seg de skiftende økonomiske vilkårene. Videre peker den på at likestillingsdimensjonen ikke er sentral i denne debatten.
Rapporten inngår i Kommisjonens arbeid med en gjennomgripende revisjon av arbeidstidsdirektivet, som ble startet i mars 2010.
Norsk politi i Frontex-operasjon i Hellas
Etter førespurnad frå Frontex har Noreg sendt fem polititenestemenn til Hellas, som skal støtta den pågåande operasjonen på grensa mellom Hellas og Tyrkia.
Frontex har aktivert sin RABIT-innsatsstyrke (Rapid Border Intervention Teams) for første gong, og 175 EU-utsendte personell har blitt beordra til Hellas. Noreg bidreg med fem spesialistar:
- 2 debriefarar (intervjuarar)
- 1 screenar (freistar å finna opphavsland)
- 2 FSO (Frontex-støttepersonell som koordinerer ulike involverte aktørar)
Oppdraget skal vara i to månader. Sjå også: Nordisk personell vaktar gresk-tyrkisk grense.
Frontex har aktivert sin RABIT-innsatsstyrke (Rapid Border Intervention Teams) for første gong, og 175 EU-utsendte personell har blitt beordra til Hellas. Noreg bidreg med fem spesialistar:
- 2 debriefarar (intervjuarar)
- 1 screenar (freistar å finna opphavsland)
- 2 FSO (Frontex-støttepersonell som koordinerer ulike involverte aktørar)
Oppdraget skal vara i to månader. Sjå også: Nordisk personell vaktar gresk-tyrkisk grense.
onsdag 3. november 2010
Nye lister over EØS-relavante rettsakter
EFTA har publisert to nye lister på sin nettside:
- oversikt over rettsakter som er vedtatt i EU og som er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.
Disse rettsaktene er enten merket som EØS-relevant fra EUs side, eller blitt vurdert som EØS-relevant av EFTA-eksperter. I det siste tilfellet må man få "ja" fra ekspertene i alle tre medlemslandene. Datalagringsdirektivet er ikke med på listen. - oversikt over rettsakter hvor EFTA har sendt utkast til EØS-beslutning til EU-kommisjonen. Ut fra listen kan man bl.a. lese at et utkast til beslutning om ATM-direktivet (endring av fjernsynsdirektivet) ble sendt i april 2009.
tirsdag 2. november 2010
Revisjon av datalagringsdirektivet - ny kjøreplan
I forbindelse med at EU-kommisjonen la fram nytt arbeidsprogram i forrige uke, ble det også publisert en kjøreplan (roadmap) for 2011. Revisjon av datalagringsdirektivet inngår i kjøreplanen. Innhold, problemer, mål og konsekvenser omtales. Det understrekes at man avventer evalueringsrapporten, og det er lite konkret informasjon i omtalen.
Når det gjelder direktivets konsekvenser for personvernet, står det «the Commission is set to give full consideration to fundamental right impacts and propose legislation that will raise less privacy concerns than the current one». Videre står det at «data retention period will be reduced - data categories will be clearer and more specific».
EU-kommisjonen ønsker innspill, og vil ifølge kjøreplanen arrangere en konferanse 25. november.
Når det gjelder direktivets konsekvenser for personvernet, står det «the Commission is set to give full consideration to fundamental right impacts and propose legislation that will raise less privacy concerns than the current one». Videre står det at «data retention period will be reduced - data categories will be clearer and more specific».
EU-kommisjonen ønsker innspill, og vil ifølge kjøreplanen arrangere en konferanse 25. november.
Endring av mandatet til sjøsikkerhetsbyrået (EMSA)
Norge sluttet seg til det europeiske sjøsikkerhetsbyrået i 2003. Byrået har blant annet ansvar for sjøsikkerhet, miljø og akutt forurensning, som supplement og støtte til nasjonale ordninger. EU-kommisjonen har lagt fram forslag til endringer av mandatet.
Den institusjonelle strukturen skal beholdes, men det foreslås en utvidelse av EMSAs oppgaver. Et av forslagene er at fartøy EMSA har avtale med også kan settes inn i tilfelle utslipp fra oljeinstallasjoner til havs. Kommisjonen ønsker også at tekniske støtte skal gis til landene som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken (ENP) - middelhavslandene, østeuropeiske land og Kaukasus, men ikke Russland.
Den institusjonelle strukturen skal beholdes, men det foreslås en utvidelse av EMSAs oppgaver. Et av forslagene er at fartøy EMSA har avtale med også kan settes inn i tilfelle utslipp fra oljeinstallasjoner til havs. Kommisjonen ønsker også at tekniske støtte skal gis til landene som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken (ENP) - middelhavslandene, østeuropeiske land og Kaukasus, men ikke Russland.
Nordisk personell vaktar gresk-tyrkisk grense
I dag startar 175 utsendte EU-personell arbeidet med å hjelpa Hellas i vakthaldet på den gresk-tyrkiske grensa.
Operasjonen skjer i regi av Frontex, og inkluderer deltaking frå alle EU-landa (utanom Storbritannia og Irland). Både Danmark og Sverige deltek (Noreg deltek også vanlegvis i slike Frontex-operasjonar).
Frontex sitt oppdrag skal i første omgang vara i 2 månader, seier kommissær Cecilia Malmstöm til EUObserver.
Hjelpa kjem etter ønske frå grekarane om bistand med grenseovervakinga. Bortimot ni av ti som kjem ulovleg til EU, kjem først til Hellas. Dei fleste via Tyrkia.
Styrkinga av det greske vakthaldet har også støtte frå FNs flyktningbyrå, som har vore urolege for mangelen på kontroll over situasjonen i Hellas. Men byrået peikar samtidig på at: «asylum needs must not be overlooked».
Bjarte Vandvik, som er generalsekretær i flyktningsorganisasjonen ECRE, skriv mellom anna følgjande i eit ope brev til europeiske regjeringar: «Frontex, the EU Borders Agency, will send border guards to help Greece to stop migrants from entering across the land border with Turkey. Paradoxically, at the same time, most Member States investing resources and personnel in Frontex operations keep on putting more pressure on the Greek system by sending asylum seekers there. European countries need to be serious about EU solidarity.»
Operasjonen skjer i regi av Frontex, og inkluderer deltaking frå alle EU-landa (utanom Storbritannia og Irland). Både Danmark og Sverige deltek (Noreg deltek også vanlegvis i slike Frontex-operasjonar).
Frontex sitt oppdrag skal i første omgang vara i 2 månader, seier kommissær Cecilia Malmstöm til EUObserver.
Hjelpa kjem etter ønske frå grekarane om bistand med grenseovervakinga. Bortimot ni av ti som kjem ulovleg til EU, kjem først til Hellas. Dei fleste via Tyrkia.
Styrkinga av det greske vakthaldet har også støtte frå FNs flyktningbyrå, som har vore urolege for mangelen på kontroll over situasjonen i Hellas. Men byrået peikar samtidig på at: «asylum needs must not be overlooked».
Bjarte Vandvik, som er generalsekretær i flyktningsorganisasjonen ECRE, skriv mellom anna følgjande i eit ope brev til europeiske regjeringar: «Frontex, the EU Borders Agency, will send border guards to help Greece to stop migrants from entering across the land border with Turkey. Paradoxically, at the same time, most Member States investing resources and personnel in Frontex operations keep on putting more pressure on the Greek system by sending asylum seekers there. European countries need to be serious about EU solidarity.»
mandag 1. november 2010
Salg av selprodukter: utsettelse er opphevet
FiskeribladetFiskaren skriver 1. november (side 7 og 8) at EU-domstolen har opphevet vedtaket om å utsette datoen for når EUs sel-forordning skal tre i kraft. Importforbudet skulle ha trådt i kraft 20. august, men dagen før vedtok EU-domstolen en utsettelse i påvente av en grundigere gjennomgang. Utgangspunktet for gjennomgangen er at EUs vedtak er klaget inn for EU-domstolen. Midlertidig stopp er nå opphevet.
Utsettelsen gjelder formelt for de aktørene som har klaget saken inn for EU-domstolen. Dette er representanter for inuittene i Canada og på Grønland, i tillegg til norske Rieber. Sel-forordningen innebærer at all eksport av norske selprodukter til EU blir stanset.
Den canadiske inuit-organisasjonen ITK og Fur Institute of Canada skriver i en felles pressemelding at de planlegger å anke avgjørelsen. De skriver videre: “The recent news is disappointing, but it will not affect the outcome of our main case on the ban, which is still before the Court, and expected to go to trial next year.”
Utsettelsen gjelder formelt for de aktørene som har klaget saken inn for EU-domstolen. Dette er representanter for inuittene i Canada og på Grønland, i tillegg til norske Rieber. Sel-forordningen innebærer at all eksport av norske selprodukter til EU blir stanset.
Den canadiske inuit-organisasjonen ITK og Fur Institute of Canada skriver i en felles pressemelding at de planlegger å anke avgjørelsen. De skriver videre: “The recent news is disappointing, but it will not affect the outcome of our main case on the ban, which is still before the Court, and expected to go to trial next year.”
Abonner på:
Innlegg (Atom)