Energi-infrastruktur i EU de neste 20 årene

EU-kommisjonen la den 17. november fram sin strategi og prioriteringer for enerergi-infrastruktur - elektrisitet, gass og olje. Pressemelding.

For elektrisitet blir fire EU-korridorer prioritert:

• offshore-nett i de nordlige farvann og forbindelser til Nord- og Sentral-Europa for å transportere elektrisitet fra havvindmølleparker og forbindelser til lagringskapasitet for vannkraftverk i alpene og i de nordiske landene. (Tanken er at vannkraft kan lagres og brukes når det ikke blåser på kontinentet).
• sammenkoblinger i Sørvest-Europa for å transportere vind-, sol- og vannkraft til andre land på kontinentet
• forbindelser i Sentral- og Sørøst-Europa for å forsterke regionale nett
• integrasjon av det baltiske energimarkedet i det europeiske markedet 

For gass blir tre EU-korridorer prioritert:

• sørlig korridor for å transportere gass direkte fra Det Kaspiske Hav til Europa
• integrasjon av det baltiske energimarkedet og forbindelsen til Sentral- og Sørøst-Europa
• nord-sør-korridor i Vest-Europa for å fjerne interne flaskehalser og sikre optimal utnyttelse av mulige eksterne forsyninger.

Kraftnytt.no skriver at "Kostnadene knyttet til utvikling av infrastruktur for kraft- og gasstransport estimeres til 200 milliarder euro. Det forventes at investeringer i infrastruktur vil kunne etablere 775 000 nye arbeidsplasser innen 2020".

Norge er nevnt flere ganger i strategien. Auke Lont, kornsernsjef i Statnett, skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv 26. november at et sentralt tema i Kommisjonens strategi er behovet for "back-up". Det vil si å holde tilbake vannkraften når det blåser mye, for så å bruke den når det blåser for lite. Han peker på at totalt utgjør Norges andel omtrent halvparten av all vannmagasinkapasitet i Europa. Lont ønsker økt overføringskapasitet mellom Norge og Europa. Han menre Norge også bør ha full adgang til forskningsmidler- og prosjekter, noe han mener ikke kommer fram i Kommisjonens forslag.