I den europapolitiske redegjørelsen tirsdag, sa utenriksminister Støre at "påvirkning av EUs regelverksutforming er krevende", og viste blant annet til at Lisboa-traktaten har endret rammene for komitologisystemet i EU. Komitologi er komiteer med nasjonale representanter som bistår EU-kommisjonen i å utforme delegert/utfyllende regelverk. Ordningen ble opprettet for at medlemslandene skulle ha kontroll med Kommisjonens vedtak og for å effektiviserte lovgivningsprosessen. EØS-avtalens artikkel 100 gir Norge mulighet til å delta i relevante komitologikomiteer. Disse komiteer kommer i tillegg til ekspertgruppene under Kommisjonen.
"Kommitologin efter Lissabon", et nytt notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps), gir en oversikt over hva komitologi er og hva endringene innebærer. Den viktigste endringen for Norge er at komitologiarbeidet ikke lenger vil gjelde for delegerte rettsakter (lite omfattende rettsakter, ofte av teknisk karakter). Kontrollen av disse vil bli utført av Europaparlamentet og Rådet. Komitologisystemet vil fortsatt finnes for gjennomføringsrettsakter (supplerende rettsakter som videreutvikler ”basisrettsakter”).
I følge Sieps-notatet vedtok EU-kommisjonen i 2008 55 av totalt 117 direktiver og 587 av totalt 777 forordninger. Det pekes på at selv om de fleste rettsaktene Kommisjonen vedtar er av teknisk art, så er det "en gråzon inom vilken frågor som kanske vid ett första påseende enbart är av teknisk art har ett politiskt innehåll".
I et svar på et skriftlig spørsmål fra Høyre skriver utenriksminister Støre at "Norsk deltakelse i komitologiarbeidet er viktig, da det gir mulighet til å fremme norske synspunkter i forhold til videreutvikling av EU-regelverk som enten er eller vil bli innlemmet i EØS-avtalen". Når det gjelder bortfall av komitologikomiteer for delegerte rettsakter sider Støre "Det antas at Kommisjonen likevel vil foreta uformelle konsultasjoner. Norsk deltakelse i de regulære ekspert- og arbeidsgruppene vil derfor i stor grad kunne ivareta norske interesser".
