EU vil mista Tyrkia viss landet ikkje har blitt EU-medlem innan 2023. Det var bodskapen frå statsminister Recep Tayyip Erdoğan under ein panelsamtale i Berlin 30. oktober. Den tyrkiske republikken markerer sitt hundreårsjubileum i 2023.
Medlemskapsforhandlingane med Tyrkia begynte i 2005, men berre eitt av 35 kapittel er så langt avslutta, og 21 forhandlingsområde er blokkert.
I rapporten frå Europakommisjonen tidlegare denne månaden, kom det fram at Tyrkia ikkje møter standardar innan menneskerettar og ytringsfridom. Den tyrkiske økonomiministeren uttrykte då frustrasjon over at EU har «latt Tyrkia venta på døra i 50 år». I tillegg er Kypros-spørsmålet framleis uløyst (sjå notat om tyrkisk Kypros-politikk frå German Institute for International and Security Affairs).
onsdag 31. oktober 2012
Revisjon av ny mat-forordningen
Revisjon av ny mat-forordningen er ikke nevnt i Europakommisjonens arbeidsprogram for 2013. Imidlertid vil det bli foreslått et nytt regelverk om bruk av klonede dyr i matproduksjon. Ifølge regjeringens EØS-notat er det sannsynlig at revisjon av ny mat-forordningen vil komme i etterkant av dette.
Det var i mars i fjor at Europaparlamentet avviste Kommisjonens forslag til ny mat-forordning («novel food»). Parlamentet ønsket et forbud mot mat fra klonede dyr og deres avkom. Kommisjonen på sin side mente at forbudet ikke kan gjelde avkommet, siden det vil stille for høye og urealistiske krav til sporing hos EUs handelspartnere. Det betyr at det er regelverket fra 1997 som fortsatt gjelder.
Norge har ikke gjennomført regelverket fra 1997 (to rettsakter). Det samme gjelder forordningen fra 2001 om informasjon til forbrukere om ny mat. Manglende gjennomføring ble tatt opp på det siste møtet i EØS-rådet, og man «reiterated the expectation for a conclusion of this process in the coming months». En oppdatert oversikt fra EFTA-sekretariatet viser at dette er de eldste av rettsaktene som antas å være EØS-relevante og som Norge ikke har gjennomført. EFTA-tilpasningstekst ble sendt EU i 2005 sammen med tilpasningsteksten til GMO-regelverket.
Det var i mars i fjor at Europaparlamentet avviste Kommisjonens forslag til ny mat-forordning («novel food»). Parlamentet ønsket et forbud mot mat fra klonede dyr og deres avkom. Kommisjonen på sin side mente at forbudet ikke kan gjelde avkommet, siden det vil stille for høye og urealistiske krav til sporing hos EUs handelspartnere. Det betyr at det er regelverket fra 1997 som fortsatt gjelder.
Norge har ikke gjennomført regelverket fra 1997 (to rettsakter). Det samme gjelder forordningen fra 2001 om informasjon til forbrukere om ny mat. Manglende gjennomføring ble tatt opp på det siste møtet i EØS-rådet, og man «reiterated the expectation for a conclusion of this process in the coming months». En oppdatert oversikt fra EFTA-sekretariatet viser at dette er de eldste av rettsaktene som antas å være EØS-relevante og som Norge ikke har gjennomført. EFTA-tilpasningstekst ble sendt EU i 2005 sammen med tilpasningsteksten til GMO-regelverket.
Søraust-Europa prega agendaen i Fellesorganet
Spørsmålet om å kunna innføra mellombels visumplikt for borgarar frå Balkan-land blei tatt opp i Fellesorganet i førre veke. Som Schengen-land får Noreg møta i denne delen av justis- og innanriksrådet, og statssekretær Pål K. Lønseth var norsk representant.
Innføring av visumplikt for land på Vest-Balkan har hamna på agendaen på grunn av auke i asylsøknader utan grunnlag for asyl frå desse landa. På møtet blei det uttrykt ønske om fortgang i forhandlingane med Europaparlamentet rundt endringar av EUs reglar om visumfridom. Forslaget til behandling inneheld mellom anna ein klausul som gjer det muleg å krevja visum frå personar frå land med visumfri avtale med EU, dersom det er meir enn 50 prosent auke i asylsøknader frå dette landet over ein periode på seks månader. Spørsmålet om visumplikt skal no diskuterast vidare på eit ministermøte mellom EU og landa på Vest-Balkan 5.-6. november.
I Fellesorganet blei det også informert om asylsituasjonen i Hellas, og framstega som er gjort der dei siste månadane trass i vanskelege økonomiske kår. Ein ny rapport, frå mellom anna FNs høgkommissær for flyktningar, viser derimot auke i rasistisk motivert vald mot flyktningar i Hellas det siste året.
På agendaen stod også status for mellom anna informasjonssystemet SIS II, grenseovervakingssystemet EUROSUR og innlemming av Bulgaria og Romania i Schengen (som framleis er utsett).
Innføring av visumplikt for land på Vest-Balkan har hamna på agendaen på grunn av auke i asylsøknader utan grunnlag for asyl frå desse landa. På møtet blei det uttrykt ønske om fortgang i forhandlingane med Europaparlamentet rundt endringar av EUs reglar om visumfridom. Forslaget til behandling inneheld mellom anna ein klausul som gjer det muleg å krevja visum frå personar frå land med visumfri avtale med EU, dersom det er meir enn 50 prosent auke i asylsøknader frå dette landet over ein periode på seks månader. Spørsmålet om visumplikt skal no diskuterast vidare på eit ministermøte mellom EU og landa på Vest-Balkan 5.-6. november.
I Fellesorganet blei det også informert om asylsituasjonen i Hellas, og framstega som er gjort der dei siste månadane trass i vanskelege økonomiske kår. Ein ny rapport, frå mellom anna FNs høgkommissær for flyktningar, viser derimot auke i rasistisk motivert vald mot flyktningar i Hellas det siste året.
På agendaen stod også status for mellom anna informasjonssystemet SIS II, grenseovervakingssystemet EUROSUR og innlemming av Bulgaria og Romania i Schengen (som framleis er utsett).
Nærmare felleseuropeisk asylsystem
Medlemslanda blei einige om mottaksdirektivet i justis- og innanriksrådet i førre veke, og formannskapslandet Kypros er eit steg nærmare målet om å få sluttført forhandlingane om eit felleseuropeisk asylsystem (CEAS) innan utgangen av året.
Semja om mottaksdirektivet inneber mellom anna at medlemslanda må identifisera sårbare grupper og gi asylsøkjarar tilgang til arbeidsmarknaden innan ni månadar frå søknaden er registrert, dersom det ikkje har vore behandling av søknaden. Det skal også ha vore framgang i forhandlingane med Europaparlamentet om både Dublin-forordninga og prosedyredirektivet, som begge utgjer delar av CEAS.
Noreg har berre avtale om Dublin-samarbeid, men Europautgreiinga slår fast at dette samarbeidet gjer at Noreg også må forholda seg til dei andre reglane.
Semja om mottaksdirektivet inneber mellom anna at medlemslanda må identifisera sårbare grupper og gi asylsøkjarar tilgang til arbeidsmarknaden innan ni månadar frå søknaden er registrert, dersom det ikkje har vore behandling av søknaden. Det skal også ha vore framgang i forhandlingane med Europaparlamentet om både Dublin-forordninga og prosedyredirektivet, som begge utgjer delar av CEAS.
Noreg har berre avtale om Dublin-samarbeid, men Europautgreiinga slår fast at dette samarbeidet gjer at Noreg også må forholda seg til dei andre reglane.
Siste advarsel om moms på digitale bøker
Europakommisjonen sendte 24. oktober en grunngitt uttalelse til Frankrike og Luxembourg og ber dem endre momssatsen for digitale bøker. Dette er siste advarsel. Landene har en måned på å gjøre endringer dersom de ønsker å unngå at saken havner i EU-domstolen.
Kommisjonen viser til momsdirektivet og at det er forbudt å ha ulike momssatser for e-bøker og papirbøker: «Det skaber alvorlig konkurrencefordrejning til skade for aktører i de 25 andre EU-medlemsstater, fordi forbrugerne let kan købe digitale bøger i en anden medlemsstat end den, hvori de har bopæl, og fordi det i henhold til gældende regler er tjenesteyderens og ikke kundens medlemsstat, der er afgørende for, hvilken momssats der anvendes. Kommissionen har modtaget klager fra flere finansministre, der peger på den negative virkning for bogsalget på deres hjemmemarkeder».
Kommisjonen viser til momsdirektivet og at det er forbudt å ha ulike momssatser for e-bøker og papirbøker: «Det skaber alvorlig konkurrencefordrejning til skade for aktører i de 25 andre EU-medlemsstater, fordi forbrugerne let kan købe digitale bøger i en anden medlemsstat end den, hvori de har bopæl, og fordi det i henhold til gældende regler er tjenesteyderens og ikke kundens medlemsstat, der er afgørende for, hvilken momssats der anvendes. Kommissionen har modtaget klager fra flere finansministre, der peger på den negative virkning for bogsalget på deres hjemmemarkeder».
tirsdag 30. oktober 2012
Rådet kritisk til strengere regler for skipsopphogging
EUs miljøministere hadde 25. oktober en politisk debatt om forslaget om EU-krav til skipsopphogging. Et flertall av ministrene advarte mot å gå lengre enn Hong Kong-konvensjonen. «Many ministers generally welcomed the proposed regulation as a tool to promote the timely
implementation of the Hong Kong Convention. Some of them, however, expressed serious concerns
as to the appropriateness of regional measures in the current situation, where the Convention is not
yet in force, and the possible consequences for the European fleet», står det i pressemeldingen.
Hong Kong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig opphugging av skip ble vedtatt i 2009. Norge har vært sterkt involvert i arbeidet med konvensjonen. Bakgrunnen for Europakommisjonens forslag er et ønske om å få fortgang i gjennomføringen av FN-konvensjonen.
Forslaget er ikke merket som EØS-relevant, siden det primært gjelder forholdet til tredjeland. 95 prosent av verdenstonnasjen hogges opp i India, Bangladesh, Pakistan og Kina. Ingen land har ennå ratifisert konvensjonen, men ifølge en den norske EU-delegasjonen ligger Norge godt an i forberedelsene.
Shipbreaking Platform, en sammenslutning av organisasjoner innenfor miljøvern og arbeids- og menneskerettigheter, oppfordrer EU til å ta ansvar, og viser blant annet til at det vil bli en øking i antall utrangerte skip i forbindelse med utfasingen av oljetankskip med enkeltskrog i 2015. I 2011 dumpet norske redere 24 skip i Sør-Asia, ifølge en rapport fra Shipbreaking Platform.
For mer informasjon om forslaget og behandlingen i EU, se den danske regjeringens notat til Folketingets Europaudvalg og EU-delegasjonens rapport.
implementation of the Hong Kong Convention. Some of them, however, expressed serious concerns
as to the appropriateness of regional measures in the current situation, where the Convention is not
yet in force, and the possible consequences for the European fleet», står det i pressemeldingen.
Hong Kong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig opphugging av skip ble vedtatt i 2009. Norge har vært sterkt involvert i arbeidet med konvensjonen. Bakgrunnen for Europakommisjonens forslag er et ønske om å få fortgang i gjennomføringen av FN-konvensjonen.
Forslaget er ikke merket som EØS-relevant, siden det primært gjelder forholdet til tredjeland. 95 prosent av verdenstonnasjen hogges opp i India, Bangladesh, Pakistan og Kina. Ingen land har ennå ratifisert konvensjonen, men ifølge en den norske EU-delegasjonen ligger Norge godt an i forberedelsene.
Shipbreaking Platform, en sammenslutning av organisasjoner innenfor miljøvern og arbeids- og menneskerettigheter, oppfordrer EU til å ta ansvar, og viser blant annet til at det vil bli en øking i antall utrangerte skip i forbindelse med utfasingen av oljetankskip med enkeltskrog i 2015. I 2011 dumpet norske redere 24 skip i Sør-Asia, ifølge en rapport fra Shipbreaking Platform.
For mer informasjon om forslaget og behandlingen i EU, se den danske regjeringens notat til Folketingets Europaudvalg og EU-delegasjonens rapport.
EU-kontroll med bilar og andre køyretøy
Brusselbrev fra Per S. Nestenade
Det har i dag vore medieoppslag om at EU ynskjer oftare kontroll av eldre bilar og kontroll av lette tilhengjarar, motorsyklar og mopedar.
Saka gjeld eit framlegg til ny forordning frå Europakommisjonen som Stortinget fekk oversendt i sommar, jf. e-posten nedanfor.
Framlegget er nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Status for behandlinga er omtalt side 6 i siste utgåve av Samferdselssnytt frå EU-delegasjonen i Brussel. Det er vist til at det både i Rådet og Parlamentet er positive til heva og harmonisert kvalitet på kontrollen, men at nytten må sjåast i høve til kostnadane.
På sitt rådsmøte denne veka, drøfta transportministrane i EU framlegget. På møtet vart statsrådane bedt om å kommentere to spørsmål. Det går fram av konklusjonane frå møtet (jf. side 14) at mange statsrådar er positive til å harmonisere EU-reglane for kontroll. Samstundes var det mange som ynskjer direktiv framfor forordning og som stilte spørsmål om framlegget om auka frekvens og å utvide kontrollen til nye typar køyretøy.
Samferdselsminister Marit Arnstad sendt i går eit brev til det kypriotiske formannskapet der ho kommenterte dei to spørsmåla som EUs transportministrar diskuterte. Ho skriv m.a. at ho er positiv til å harmonisere reglane for kontroll med lettare køyretøy, men kritisk til auka frekvens og til å inkludere tohjulingar og lette tilhengjarar i same regime som gjeld for bilar.
Det har i dag vore medieoppslag om at EU ynskjer oftare kontroll av eldre bilar og kontroll av lette tilhengjarar, motorsyklar og mopedar.
Saka gjeld eit framlegg til ny forordning frå Europakommisjonen som Stortinget fekk oversendt i sommar, jf. e-posten nedanfor.
Framlegget er nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Status for behandlinga er omtalt side 6 i siste utgåve av Samferdselssnytt frå EU-delegasjonen i Brussel. Det er vist til at det både i Rådet og Parlamentet er positive til heva og harmonisert kvalitet på kontrollen, men at nytten må sjåast i høve til kostnadane.
På sitt rådsmøte denne veka, drøfta transportministrane i EU framlegget. På møtet vart statsrådane bedt om å kommentere to spørsmål. Det går fram av konklusjonane frå møtet (jf. side 14) at mange statsrådar er positive til å harmonisere EU-reglane for kontroll. Samstundes var det mange som ynskjer direktiv framfor forordning og som stilte spørsmål om framlegget om auka frekvens og å utvide kontrollen til nye typar køyretøy.
Samferdselsminister Marit Arnstad sendt i går eit brev til det kypriotiske formannskapet der ho kommenterte dei to spørsmåla som EUs transportministrar diskuterte. Ho skriv m.a. at ho er positiv til å harmonisere reglane for kontroll med lettare køyretøy, men kritisk til auka frekvens og til å inkludere tohjulingar og lette tilhengjarar i same regime som gjeld for bilar.
fredag 26. oktober 2012
Island og EU - totredjedel av kapitlene åpnet
På forhandlingsmøtet mellom Island og EU 24. oktober ble tre nye kapitler åpnet: finansielle tjenester, statistikk og tollunion. Det betyr at 21 av 35 kapitler er åpnet. Av disse er ti midlertidig lukket. Foreløpig har man ikke tatt tak i fiskerikapitlet. Neste møte på ministernivå skjer i desember.
EU mener at Island har gjort framskritt innenfor alle de tre nye forhandlingsområdene, men at man må ha ekstra oppmerksomhet på at man sikrer Islands administrative kapasitet. Det vises til framskritt i gjennomføringen av regelverk på finansområdet. For statistikk innser EU at Island har behov for en overgangsordning og reduserte krav til innsamling av data i enkelte sektorer. Opprinnelsesbevis er det temaet innenfor toll som EU spesielt trekker fram.
EU mener at Island har gjort framskritt innenfor alle de tre nye forhandlingsområdene, men at man må ha ekstra oppmerksomhet på at man sikrer Islands administrative kapasitet. Det vises til framskritt i gjennomføringen av regelverk på finansområdet. For statistikk innser EU at Island har behov for en overgangsordning og reduserte krav til innsamling av data i enkelte sektorer. Opprinnelsesbevis er det temaet innenfor toll som EU spesielt trekker fram.
onsdag 24. oktober 2012
Kommisjonen tidfester ikkje når framlegg til revisjon av DLD kjem
Brusselbrev frå Per S. Nestande
Europakommisjonen arbeider med framlegg til revisjon av datalagringsdirektivet, men vil ikkje seie noko om når framlegget kan ventast. Kommissær Cecilia Malmström svarte i går på ikkje mindre enn fem skriftlege spørsmål frå medlemmar av Europaparlamentet om status for revisjonen av direktivet.
Spørsmåla gjaldt fyrst fremst når Kommisjonen vil komme med det varsla framlegget til revisjon av datalagringsdirektivet, men også gjennomføringa i medlemslanda av eksisterande direktiv og rapportar om brot på personvernet. I debatten syntes det vere brei semje om behovet for å gå gjennom reglane. Ein del meinte ein ikkje hadde dokumentasjon på at det nåverande direktivet var nødvendig og ga resultat. Samstundes grip det inn i personvernet i eit omfang som er så graverande at Kommisjonen bør oppheve det. Det vart mellom anna sagt at direktivet medfører masseovervaking av 500 millionar europearar. Andre som ikkje var like kritiske, meinte det var behov for å sikre personvernet betre og hindre misbruk.
Malmström sa at datalagring er kome for å bli og er nødvendig for å hindre alvorleg kriminalitet. Datalagring skjer i alle medlemslanda og medlemslanda ynskjer reglar på dette området. Ho avviste at det var snakk om masseovervaking og peikte på at direktivet nettopp skal sikre reglar for bruk av data som uansett blir lagra av operatørane. Evalueringa frå 2011 av det gjeldane direktivet hadde likevel vist til behov for forbetringar og gjennomgang av mange spørsmål. Dette gjeld m.a. lagringsperiode, kva data som skal lagrast, kva type brotsverk lagra data kan brukast til, kven som skal ha tilgang, personvern og om og korleis dei private operatørane skal kompenserast. Samstundes må revisjonen av datalagringsdirektivet sjåast i samanheng med den pågåande revisjonen av europeisk personvernregelverk og også den planlagde revisjonen av direktivet om behandling av personopplysningar innan elektronisk kommunikasjon (Kommunikasjonsverndirektivet). I dag er det et smutthol i reglane i dette direktivet som gjev høve til å lagre data til andre føremål enn det datalagringsdirektivet opnar for. Samla sett er dette eit komplisert politikk område som krev grundige vurderingar. Såkalla quick freeze blir også vurdert i denne samanhengen, men dette er ikkje eit alternativ til datalagring. Malmström ville derfor ikkje seie noko om når eit revidert direktiv ville kome, men det kjem ikkje i 2012.
Les spørsmåla her, her, her, her og her.
Europakommisjonen arbeider med framlegg til revisjon av datalagringsdirektivet, men vil ikkje seie noko om når framlegget kan ventast. Kommissær Cecilia Malmström svarte i går på ikkje mindre enn fem skriftlege spørsmål frå medlemmar av Europaparlamentet om status for revisjonen av direktivet.
Spørsmåla gjaldt fyrst fremst når Kommisjonen vil komme med det varsla framlegget til revisjon av datalagringsdirektivet, men også gjennomføringa i medlemslanda av eksisterande direktiv og rapportar om brot på personvernet. I debatten syntes det vere brei semje om behovet for å gå gjennom reglane. Ein del meinte ein ikkje hadde dokumentasjon på at det nåverande direktivet var nødvendig og ga resultat. Samstundes grip det inn i personvernet i eit omfang som er så graverande at Kommisjonen bør oppheve det. Det vart mellom anna sagt at direktivet medfører masseovervaking av 500 millionar europearar. Andre som ikkje var like kritiske, meinte det var behov for å sikre personvernet betre og hindre misbruk.
Malmström sa at datalagring er kome for å bli og er nødvendig for å hindre alvorleg kriminalitet. Datalagring skjer i alle medlemslanda og medlemslanda ynskjer reglar på dette området. Ho avviste at det var snakk om masseovervaking og peikte på at direktivet nettopp skal sikre reglar for bruk av data som uansett blir lagra av operatørane. Evalueringa frå 2011 av det gjeldane direktivet hadde likevel vist til behov for forbetringar og gjennomgang av mange spørsmål. Dette gjeld m.a. lagringsperiode, kva data som skal lagrast, kva type brotsverk lagra data kan brukast til, kven som skal ha tilgang, personvern og om og korleis dei private operatørane skal kompenserast. Samstundes må revisjonen av datalagringsdirektivet sjåast i samanheng med den pågåande revisjonen av europeisk personvernregelverk og også den planlagde revisjonen av direktivet om behandling av personopplysningar innan elektronisk kommunikasjon (Kommunikasjonsverndirektivet). I dag er det et smutthol i reglane i dette direktivet som gjev høve til å lagre data til andre føremål enn det datalagringsdirektivet opnar for. Samla sett er dette eit komplisert politikk område som krev grundige vurderingar. Såkalla quick freeze blir også vurdert i denne samanhengen, men dette er ikkje eit alternativ til datalagring. Malmström ville derfor ikkje seie noko om når eit revidert direktiv ville kome, men det kjem ikkje i 2012.
Les spørsmåla her, her, her, her og her.
Nei til kvotering av kvinner til styrer
EUs justiskommissær Viviane Reding mener at EU bør kvotere
inn kvinner i selskapsstyrer der selskapet har mer enn 250 ansatte og en
årsomsetning på mer enn 50 millioner euro.
Forslaget har møtt skepsis både fra næringslivet og det
politiske miljøet. Storbritannia har bedt om at spørsmålet utredes ytterligere.
Europakommisjonens jurister mener at lovgivningen i EU ikke åpner for kvotering
til styrer basert på kjønn.
Reding viser til at bare 13,7 prosent av styrene i EU består
av kvinner, og at det har skjedd lite på området de siste årene. Hun vil sammen
med Kommisjonen utarbeide et nytt og nok noe utvannet forslag.
Samtidig protesterer Finans-og valutakomiteen (ECON) i Europaparlamentet mot utnevningen av Yves Mersch
som nytt medlem av Den europeiske sentralbankens styre. «We are objecting to the EU’s most powerful
institution being run only by men for the next six years. At a time when we are
doing all that we can to change the culture of financial services, it is
baffling that member states are not pushing for more women in key finance
positions», sa Sharon Bowles, leder i ECON.
Financial Times skriver 24. oktober om at i Norge har man
denne typen kvotering, og at det oppfattes som helt udramatisk. Avisen siterer
Idar Kreutzer i Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO): «Det er ikke et tema
lenger. Alle er fornøyd med hvordan dette har utviklet seg.»
Danmark må forby all salg av snus
Europakommisjonen sender en siste advarsel, grunngitt uttalelse, til Danmark og ber danske myndigheter endre lovgivningen slik at salg av alle former for snus forbys. Danmark har forbudt salg av snus i små porsjonspakker, men ikke i løs vekt.
Salg av snus er forbudt i EU, bortsett fra i Sverige, som fikk unntak i forbindelse med medlemskapsforhandlingene.
Danmark har to måneder på å endre regelverket, dersom man vil unngå at saken ender i EU-domstolen.
Salg av snus er forbudt i EU, bortsett fra i Sverige, som fikk unntak i forbindelse med medlemskapsforhandlingene.
Danmark har to måneder på å endre regelverket, dersom man vil unngå at saken ender i EU-domstolen.
Nytt arbeidsprogram, langtidsbudsjettet og ny kommissær
Brusselbrev frå Per S. Nestande.
- Kommisjonen vil prioritere tiltak for å sikre økonomisk og monetær union, ein styrka indre marknad, betre infrastruktur og tiltak for auka sysselsetting i 2013
- Europaparlamentet kritiserte Kommisjonen for mangel på innsats for å takle arbeidsløyse og sosiale problem i kjølvatnet av den økonomiske krisa og etterlyste eit samla plandokument som ikkje berre omfattar nye tiltak
- Det er uvisst når det kan bli semje om langtidsbudsjettet for 2014-2020. Samla ramme, fordeling mellom ulike område, nasjonale rabattar, eigne inntekter på EU-nivå og involvering av Europaparlamentet er diskusjonstema
- Ny helse- og forbrukarkommissær er venta å vere på plass snart og skifte skal ikkje forsinke revisjonen av tobakksdirektivet vesentleg seier Kommisjonen
Skepsis mot EU-finansiert katastrofeberedskap
Den svenske regjeringa er skeptisk til at EUs nye mekanisme for katastrofeberedskap skal finansierast over EU-budsjettet.
Svenskane støttar i hovudsak forslaget frå Europakommisjonen om å få på plass ei meir effektiv handtering av katastrofar og større ulykker, men meiner at finansiering gjennom EU-pengar kan svekkja eigen beredskapsinnsats i medlemslanda.
Forslaget, som mellom anna inneber å byggja opp eit krisesenter i beredskap døgnet rundt, står på dagsordenen i Justis- og innanriksrådet denne veka. Også Europaparlamentet har begynt behandlinga av forslaget, og rapporten frå Miljøkomiteen (ENVI) er venta i slutten av november. Den danske regjeringa har utarbeidd eit bakgrunnsnotat om forslaget til Europautvalet i Folketinget.
Forslaget er også merka EØS-relevant. Det føreligg ikkje noko EØS-notat frå regjeringa enno, og det er usikkert kva finansiering over EU-budsjettet eventuelt vil ha å seia for Noreg.
Svenskane støttar i hovudsak forslaget frå Europakommisjonen om å få på plass ei meir effektiv handtering av katastrofar og større ulykker, men meiner at finansiering gjennom EU-pengar kan svekkja eigen beredskapsinnsats i medlemslanda.
Forslaget, som mellom anna inneber å byggja opp eit krisesenter i beredskap døgnet rundt, står på dagsordenen i Justis- og innanriksrådet denne veka. Også Europaparlamentet har begynt behandlinga av forslaget, og rapporten frå Miljøkomiteen (ENVI) er venta i slutten av november. Den danske regjeringa har utarbeidd eit bakgrunnsnotat om forslaget til Europautvalet i Folketinget.
Forslaget er også merka EØS-relevant. Det føreligg ikkje noko EØS-notat frå regjeringa enno, og det er usikkert kva finansiering over EU-budsjettet eventuelt vil ha å seia for Noreg.
Handlingsplan for pengespill på nett
Samfunnsmessige tiltak og nytt samlet fokus på traktatbruddsakene mot en del medlemsland er hovedsatsninger Europakommisjonens nye handlingsplan om pengespill på nett - Towards a comprehensive European framework for online gambling.
Kommisjonen foreslår ikke en felles EU-lovgivning på området, og slår fast at medlemslandene i prinsippet står fritt til å bestemme målene for politikken, så lenge nasjonale regler er i overensstemmelse med EU-retten. Kommisjonen viser til at flere land holder på å gjennomgå lovgivningen og at Kommisjonen har sendt grunngitte uttalelser til fem land, blant dem Sverige og Finland, om at lovgivningen ikke er i overensstemmelse med EU-lovgivningen. Kommisjonen vil nå innhente mer informasjon fra disse landene og ha en samlet gjennomgang for å finne en løsning.
Den svenske EU-parlamentarikeren Christofer Fjellner (M) sier til Europaportalen.se: «Jag är glatt överraskad med att de är så tydliga med hotet om att stämma medlemsstater som bryter mot EU-rätten. Vill Sverige slippa en stämning är det läge att ändra lagstiftningen nu».
Jörgen Hettne, forsker ved Svenska institutet för Europapolitiska studier viser imidlertid til at EU-domstolen i 2010 i prinsippet aksepterte det svenske systemet. «Den domen och flera andra gör att rättsläget har förändrats». Begge er enige om at det er i strid med EU-retten å ha monopol på spill og samtidig oppmuntre til mer spill.
Handlingsplanen, som gjelder for de neste to årene, legger vekt på fem prioriterte områder:
Kommisjonen foreslår ikke en felles EU-lovgivning på området, og slår fast at medlemslandene i prinsippet står fritt til å bestemme målene for politikken, så lenge nasjonale regler er i overensstemmelse med EU-retten. Kommisjonen viser til at flere land holder på å gjennomgå lovgivningen og at Kommisjonen har sendt grunngitte uttalelser til fem land, blant dem Sverige og Finland, om at lovgivningen ikke er i overensstemmelse med EU-lovgivningen. Kommisjonen vil nå innhente mer informasjon fra disse landene og ha en samlet gjennomgang for å finne en løsning.
Den svenske EU-parlamentarikeren Christofer Fjellner (M) sier til Europaportalen.se: «Jag är glatt överraskad med att de är så tydliga med hotet om att stämma medlemsstater som bryter mot EU-rätten. Vill Sverige slippa en stämning är det läge att ändra lagstiftningen nu».
Jörgen Hettne, forsker ved Svenska institutet för Europapolitiska studier viser imidlertid til at EU-domstolen i 2010 i prinsippet aksepterte det svenske systemet. «Den domen och flera andra gör att rättsläget har förändrats». Begge er enige om at det er i strid med EU-retten å ha monopol på spill og samtidig oppmuntre til mer spill.
Handlingsplanen, som gjelder for de neste to årene, legger vekt på fem prioriterte områder:
- Overenstemmelse mellom nasjonalt regelverk og EU-retten
- Styrket administrativt samarbeid. Det vil bli satt ned en ekspertgruppe for å lette utvekslingen av erfaringer mellom landene.
- Beskyttelse av forbrukere og borgere. Kommisjonen vil arbeide for at det utvikles alderskontrollredskaper og filtre, og presse på for en mer ansvarlig markedsføring og mer kunnskap om årsaker til spillavhengighet.
- Forhindre svindel og hvitvasking. Kommisjonen vil vurdere å utvide virkeområdet til hvitvaskingsdirektivet og undersøke muligheten for en EU-standard på utstyr og programvare.
- Sikre integritet i sport og hindre kampfiksing. Kommisjonen vil jobbe for raskere informasjonsutveksling og tiltak i forbindelse med whistle-blowing.
Rekordlav sysselsetting blant unge i Europa
Rundt 14 millioner unge mellom 15 og 20 år, eller ca. 15
prosent, er hverken i arbeid, under utdanning eller i lære/under opplæring. Det
kan ha en kostnad på rundt tusen milliarder norske kroner, i verste fall,
ifølge en Eurofound-rapport.
Se også kortversjonen
med grafikk.
Rundt 34 prosent er i arbeid, mens resten, 51 prosent, er i
utdanning eller lære/under opplæring.
Hva gjør at unge havner i den første gruppen, kalt «NEETs» (Not
in Employment, Education or Training)? Manglende utdanning, foreldre som er
arbeidsledige og/eller skilte, en funksjonshemming eller innvandrerbakgrunn
spiller inn. Det gjør også dårlig økonomi og lite sentralt bosted.
Landene som har de største andelene «Neets» er Bulgaria,
Italia, Hellas og Spania, mens Sverge, Danmark, Nederland og Luxembourg har
færrest unge i denne gruppen.
«Det er veldig urovekkende, men ikke overraskende gitt at
man innenfor eurosonen legger så stor vekt på å skjære i offentlige
budsjetter.[…] dermed øker ledigheten igjen i de fleste landene», sa
seniorforsker Jon Erik Dølvik i Fafo til Aftenposten
22. oktober.
Dette er tema også i Norden, se rapporten Unge
på Kanten - Om inkludering av utsatte ungdommer fra Nordisk ministerråd i
2012.
tirsdag 23. oktober 2012
Kommisjonen får språk-refs av ombodsmannen
Offentlege høyringar bør alltid lanserast på alle EU-språka, slår Den europeiske ombodsmannen fast.
Europakommisjonen lanserer offentlege høyringar utan at dei er presenterte på alle dei 23 offisielle EU-språka, noko ombodsmannen meiner fører til at Kommisjonen ikkje legg til rette for at høyringane kan bli like godt forstått av alle.
Ombodsmannen støtta med dette ein resolusjon frå Europaparlamentet, som i juni kravde at Kommisjonen evaluerte høyringsreglane for å sikra borgarrettane. Kommisjonen har tidlegare forsvara seg med at språkomsetjinga måtte prioriterast på grunn av stramt budsjett, og at høyringssvara uansett kunne sendast på kva som helst av dei 23 språka.
Europakommisjonen lanserer offentlege høyringar utan at dei er presenterte på alle dei 23 offisielle EU-språka, noko ombodsmannen meiner fører til at Kommisjonen ikkje legg til rette for at høyringane kan bli like godt forstått av alle.
Ombodsmannen støtta med dette ein resolusjon frå Europaparlamentet, som i juni kravde at Kommisjonen evaluerte høyringsreglane for å sikra borgarrettane. Kommisjonen har tidlegare forsvara seg med at språkomsetjinga måtte prioriterast på grunn av stramt budsjett, og at høyringssvara uansett kunne sendast på kva som helst av dei 23 språka.
Forbrukere skal ikke betale for å motta premier
EU-domstolen besvarte forrige uke følgende spørsmål: Dersom en forbruker har blitt fortalt at han har vunnet en premie, er det da i strid med EU-retten at han blir pålagt å betale et beløp for å utløse premien? Domstolen svarer «ja», selv om beløpet er bagatellmessig, som for eksempel prisen for et frimerke. Sentralt i dommen står direktivet om urimelig handelspraksis.
EU-domstolens rådgivende uttalelse er knyttet til en sak mellom fem britiske firma og Office of Fair Trading. Purely Creative, et av firmaene, uttalte til BBC at de er svært overrasket over dommen og at «The ECJ's interpretation will have an operational impact on all businesses, including charities, across the European Union that run promotions which offer prizes. Even National Lotteries are not exempt».
I pressemeldingen fra domstolen omtales to eksempler på premier: et middelhavscruise hvor forbrukeren i tillegg må betale for forsikring, en bedre lugar, havneavgift og mat og drikke, og et skrapelodd i en avis hvor forbrukeren må ringe, sende sms eller brev for å motta premien.
Se også omtale i Europarett nr 17 (2012).
EU-domstolens rådgivende uttalelse er knyttet til en sak mellom fem britiske firma og Office of Fair Trading. Purely Creative, et av firmaene, uttalte til BBC at de er svært overrasket over dommen og at «The ECJ's interpretation will have an operational impact on all businesses, including charities, across the European Union that run promotions which offer prizes. Even National Lotteries are not exempt».
I pressemeldingen fra domstolen omtales to eksempler på premier: et middelhavscruise hvor forbrukeren i tillegg må betale for forsikring, en bedre lugar, havneavgift og mat og drikke, og et skrapelodd i en avis hvor forbrukeren må ringe, sende sms eller brev for å motta premien.
Se også omtale i Europarett nr 17 (2012).
Forsvarer forbudet mot innenriks bonuspoeng
Forbudet mot opptjening av bonuspoeng på innenriks flygninger er forenelig med EØS-retten. Det er konklusjonen i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets (FAD) svarbrev til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Departementet mener bonusforbudet ikke rammes av direktivet om urimelig handelspraksis og at det kan forsvares fordi det er ment å beskytte konkurransen i luftfarten.
FAD peker på at svaret gir uttrykk for departementets rettslige syn på saken, og at den politiske vurderingen av Konkurransetilsyntes evaluering om hvorvidt forbudet skal videreføres, oppheves eller endres ikke er sluttført. Den har vært på høring og er nå til behandling i FAD.
Direktivet om urimelig handelspraksis er også sentralt i ESA-saken om forbud mot kjøpsbetingende konkurranser (se informasjonspakken til siste Europautvalgsmøte) og i forbindelse med Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny regulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. I motsetning til det meste av EUs lovgivning på forbrukerområdet innebærer direktivet totalharmonisering, noe som betyr at Norge ikke kan ha regler som avviker fra dem som er gitt i direktivet.
FAD peker på at svaret gir uttrykk for departementets rettslige syn på saken, og at den politiske vurderingen av Konkurransetilsyntes evaluering om hvorvidt forbudet skal videreføres, oppheves eller endres ikke er sluttført. Den har vært på høring og er nå til behandling i FAD.
Direktivet om urimelig handelspraksis er også sentralt i ESA-saken om forbud mot kjøpsbetingende konkurranser (se informasjonspakken til siste Europautvalgsmøte) og i forbindelse med Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny regulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. I motsetning til det meste av EUs lovgivning på forbrukerområdet innebærer direktivet totalharmonisering, noe som betyr at Norge ikke kan ha regler som avviker fra dem som er gitt i direktivet.
mandag 22. oktober 2012
Grønn investeringsbank i tråd med statsstøtteregler
Europakommisjonen har gitt den britiske Green Investment Bank (GIB) klarsignal og fastslår at den offentlige finansieringen på 3,7 milliarder euro ikke er i strid med EUs statsstøtteregler. GIB kan bare gi støtte til miljøprosjekter som ikke kan hente tilstrekkelig investeringer i markedet.
Kommisjonen mener at GIB har flere ordninger som skal sikre at offentlige utgifter ikke fortrenger private investeringer og at man opprettholder konkurranse på like vilkår mellom konkurrenter i det indre marked. Støtten skal baseres på det såkalte «tilleggsprinsippet»: dersom det er mulig skal støtte fra GIB bare komme i tillegg til markedsfinansiering.
Hovedkvarteret for banken ligger i Edinburgh og skal bidra til at Storbritannias når 2020-målene og framskynder skiftet mot en lavkarbonøkonomi. Offshore vind-prosjekter prioriteres, sammen med blant annet avfall og resirkulering, energieffektivitet, biodrivstoff, CCS og marin energi.
Kommisjonen mener at GIB har flere ordninger som skal sikre at offentlige utgifter ikke fortrenger private investeringer og at man opprettholder konkurranse på like vilkår mellom konkurrenter i det indre marked. Støtten skal baseres på det såkalte «tilleggsprinsippet»: dersom det er mulig skal støtte fra GIB bare komme i tillegg til markedsfinansiering.
Hovedkvarteret for banken ligger i Edinburgh og skal bidra til at Storbritannias når 2020-målene og framskynder skiftet mot en lavkarbonøkonomi. Offshore vind-prosjekter prioriteres, sammen med blant annet avfall og resirkulering, energieffektivitet, biodrivstoff, CCS og marin energi.
Kommisjonen foreslår nye mål for biodrivstoff
EU har som mål at 10 prosent av energibruken i transportsektoren skal være fornybar innen 2020. Økningen har blitt dekket med førstegenerasjons biodrivstoff, som er drivstoff laget av produkter som ellers kan brukes som matvarer. Førstegenerasjons biodrivstoff har blitt kritisert for å presse opp matprisene og for å føre til langt større utslipp av drivhusgasser enn tidligere antatt, blant annet på grunn av indirekte arealbruksendringer (ILUC - «Indirect Land Use Change»). Europakommisjonen mener nå at førstegenerasjons biodrivstoff ikke er en bærekraftig løsning for fremtiden, og ønsker å begrense bruken av mat som drivstoff til biler. Forslaget, som ble lagt fram 17. oktober er et signal om at førstegenerasjons biodrivstoff skal utfases og erstattes med andre- og tredjegenerasjons biodrivstoff. Dette er, ifølge pressemeldingen, biodrivstoff som er laget av råvarer som alger, halm og forskjellige typer avfall, som ikke kan brukes som matvarer og som ikke krever ekstra landbruksareal.
Kommisjonen foreslår at målet om 10 prosent fornybar energi i transportsektoren innen 2020 blir opprettholdt, men at matbasert biodrivstoff bare kan utgjøre maksimum 5 prosent. Det tilsvarer dagens nivå. Totalt biobrenselforbruk i EU i 2010 var 4,7 prosent. For å kunne bidra til måloppnåelse, må biobrensel fra installasjoner som igangsettes etter 1. juli 2014, gi 60 prosent lavere utslipp av drivhusgass en fossil brensel. For installasjoner som er i drift før 1. juli 2014 er kravet en reduksjon i utslippet av drivhusgasser på minst 35 prosent og 50 prosent fra 1. desember 2018. Kommisjonen foreslår ikke å kreve at medlemslandene beregner indirekte utslipp av drivhusgasser som følge av endret arealbruk (ILUC). Forslaget fra Kommisjonen vil endre fornybardirektivet og direktivet om drivstoffkvalitet, som begge er EØS-relevante.
Ifølge Europolitics er det vanskelig å forutsi hva forslaget vil bety for framtiden for biodrivstoff. Bortsett fra produsenter av andregenerasjons biodrivstoff, virker, ifølge Euractiv de fleste aktører å være misfornøyde, både miljøorganisasjonene som er for at ILUC skal være obligatorisk og de europeiske produsentene av bioetanol og biodiesel. Produsentene er blant annet misfornøyde med at det etter 2020 ikke lenger skal gis tilskudd i form av skattefritak til produksjon av førstegenerasjons biodrivstoff. Bare biodrivstoff som medfører betydelig reduksjon i utslippet av drivhusgasser skal kunne motta subsidier etter 2020.
Kommisjonen foreslår at målet om 10 prosent fornybar energi i transportsektoren innen 2020 blir opprettholdt, men at matbasert biodrivstoff bare kan utgjøre maksimum 5 prosent. Det tilsvarer dagens nivå. Totalt biobrenselforbruk i EU i 2010 var 4,7 prosent. For å kunne bidra til måloppnåelse, må biobrensel fra installasjoner som igangsettes etter 1. juli 2014, gi 60 prosent lavere utslipp av drivhusgass en fossil brensel. For installasjoner som er i drift før 1. juli 2014 er kravet en reduksjon i utslippet av drivhusgasser på minst 35 prosent og 50 prosent fra 1. desember 2018. Kommisjonen foreslår ikke å kreve at medlemslandene beregner indirekte utslipp av drivhusgasser som følge av endret arealbruk (ILUC). Forslaget fra Kommisjonen vil endre fornybardirektivet og direktivet om drivstoffkvalitet, som begge er EØS-relevante.
Ifølge Europolitics er det vanskelig å forutsi hva forslaget vil bety for framtiden for biodrivstoff. Bortsett fra produsenter av andregenerasjons biodrivstoff, virker, ifølge Euractiv de fleste aktører å være misfornøyde, både miljøorganisasjonene som er for at ILUC skal være obligatorisk og de europeiske produsentene av bioetanol og biodiesel. Produsentene er blant annet misfornøyde med at det etter 2020 ikke lenger skal gis tilskudd i form av skattefritak til produksjon av førstegenerasjons biodrivstoff. Bare biodrivstoff som medfører betydelig reduksjon i utslippet av drivhusgasser skal kunne motta subsidier etter 2020.
fredag 19. oktober 2012
Forventer økning i matrelaterte sykdommer i Norden
En nordisk undersøkelse viser at eksperter innen
næringsmiddelrisiko forventer en økning i matrelaterte sykdomsutbrudd på 10
– 20 prosent de neste ti årene. Importert frukt og grønnsaker som spises rå,
antas å bli den største smittekilden.
Det er de nordiske medlemmene av Emerging Risk Unit i EUs matsikkerhetsbyrå (EFSA) som har utformet undersøkelsen. I Norge er undersøkelsen besvart av medlemmer av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet.
Det er de nordiske medlemmene av Emerging Risk Unit i EUs matsikkerhetsbyrå (EFSA) som har utformet undersøkelsen. I Norge er undersøkelsen besvart av medlemmer av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet.
torsdag 18. oktober 2012
SD snur i ESA-sak om busskontrakter
Samferdselsdepartementet (SD) har snudd i saken om ulovlige busskontrakter i Aust-Agder og vedgår i andre runde mot ESA å ha brutt EØS-reglene.
Det var i sommer at EFTAs overvåkingsorgan ESA sendte en siste advarsel, en grunngitt uttalelse, om at Aust-Agder fylkeskommune brøt EØS-regelverket da de delte ut fem busskontrakter uten noen form for anbud eller kunngjøring.
"Det har ikke vært i fylkeskommunens hensikt å opptre i strid med EØS-avtalen. Uklarheter i EØS-retten på området for tjenestekonsesjonskontrakter er årsaken til bruddet som er begått", sier fylkesrådmann Arild Eielsen i en pressemelding. I brevet til ESA peker SD på at det ikke foreligger noen plikt til å si opp kontraktene i dette tilfellet, og ber om at ESA godkjenner at de inngåtte avtalene får løpe ut avtaleperioden, siden en tidig oppsigelse vil få urimelig store juridiske og økonomiske konsekvenser.
Lederen i Agderposten 15. oktober legger vekt på at fylkestinget burde lyttet på advarslene, og antyder at det lå "et element av EU-protest [og ...] fylkestingsvalgkamp" i flertallets holdning.
Det var i sommer at EFTAs overvåkingsorgan ESA sendte en siste advarsel, en grunngitt uttalelse, om at Aust-Agder fylkeskommune brøt EØS-regelverket da de delte ut fem busskontrakter uten noen form for anbud eller kunngjøring.
"Det har ikke vært i fylkeskommunens hensikt å opptre i strid med EØS-avtalen. Uklarheter i EØS-retten på området for tjenestekonsesjonskontrakter er årsaken til bruddet som er begått", sier fylkesrådmann Arild Eielsen i en pressemelding. I brevet til ESA peker SD på at det ikke foreligger noen plikt til å si opp kontraktene i dette tilfellet, og ber om at ESA godkjenner at de inngåtte avtalene får løpe ut avtaleperioden, siden en tidig oppsigelse vil få urimelig store juridiske og økonomiske konsekvenser.
Lederen i Agderposten 15. oktober legger vekt på at fylkestinget burde lyttet på advarslene, og antyder at det lå "et element av EU-protest [og ...] fylkestingsvalgkamp" i flertallets holdning.
onsdag 17. oktober 2012
Island og Montenegro «best» blant EU-søkjarlanda
Island og EU kjem stadig vidare i medlemskapsforhandlingane, sjølv om det er mykje debatt på Island om ein skal bli medlem av EU eller ikkje. Det kom fram då Europakommisjonen presenterte sine statusrapportar for ni søkjarland 11. oktober.
Island oppfyller både politiske og økonomiske kriterier for eit EU-medlemskap, men rapporten viser også til enkelte svakheiter innanfor område som landbruk, fiskeri, skattlegging og toll.
Utanom Island er det Montenegro, som begynte medlemskapsforhandlingane med EU 29. juni i år, som kjem best ut av rapportane. Kommisjonen anbefaler vidare at Rådet etter kvart gir Albania kandidatlandstatus, noko Europaparlamentet støttar. For Tyrkia, som begynte forhandlingar allereie i 2005, er det ingen kontakt med den kypriotiske formannskapen, og EU er også bekymra for ytringsfridomen i landet og handteringa av det kurdiske spørsmålet.
Når det gjeld dei andre landa er det også fleire hindringar for framsteg, og Kommisjonen identifiserer tre generelle hovudutfordringar i utvidingsprosessen: rettstryggleik, økonomi og regionalt samarbeid på Balkan. Den danske bloggen Europa 3.0 har meir om utvidingsprosessen på Balkan.
Island oppfyller både politiske og økonomiske kriterier for eit EU-medlemskap, men rapporten viser også til enkelte svakheiter innanfor område som landbruk, fiskeri, skattlegging og toll.
Utanom Island er det Montenegro, som begynte medlemskapsforhandlingane med EU 29. juni i år, som kjem best ut av rapportane. Kommisjonen anbefaler vidare at Rådet etter kvart gir Albania kandidatlandstatus, noko Europaparlamentet støttar. For Tyrkia, som begynte forhandlingar allereie i 2005, er det ingen kontakt med den kypriotiske formannskapen, og EU er også bekymra for ytringsfridomen i landet og handteringa av det kurdiske spørsmålet.
Når det gjeld dei andre landa er det også fleire hindringar for framsteg, og Kommisjonen identifiserer tre generelle hovudutfordringar i utvidingsprosessen: rettstryggleik, økonomi og regionalt samarbeid på Balkan. Den danske bloggen Europa 3.0 har meir om utvidingsprosessen på Balkan.
Innspill i forkant av jernbanepakke IV
Jernbanepakke IV vil bli den store transportpolitiske saken i 2013, skriver samferdselsråd Olav Grimsbo i siste nummer av Samferdselsnytt. Grimsbo mener den vil berøre norsk jernbanepolitikk, blant annet NSBs enerett på lønnsomme strekninger, obligatorisk bruk av anbud og norsk deltakelse i EUs jernbanebyrå (ERA).
Europakommisjonen skal etter planen legge fram "pakken" i desember. Både Deutsche Bahn (Tyskland) og SNCF (Frankrike) er svært kritiske til at Kommisjonens tidsplan og ønsker at det skal utarbeides en grundig kost-nytte-analyse: "We do not want a hasty decision based on a dogmatic approach", uttaler sjefen i Deutche Bahn, Rüdiger Grube på en pressekonferanse 15. oktober.
De to selskapene, som er spesielt bekymret for Kommisjonens planer om et rettslig skille mellom togoperasjon og forvaltning av infrastruktur (unbundling), presenterte en rapport om strukturen i land utenfor EU - USA, Canada, Russland, Japan og Kina.
Ifølge Samferdselsnytt er Europaparlamentet delt, både etter nasjonalitet og partitilhørighet, når det gjelder unbundling, og også liberalisering og ERAs rolle.
Ifølge EUs opinionsundersøkelse, Eurobarometer, fra september ønsker 71 prosent mer konkurranse på de nasjonale og regional jernbanemarkedene. Litt under halvparten svarer at de er fornøyd med jernbanesystemet. Imidlertid er togpassasjerer i de nordiske landene er mest fornøyd (tredjedeler).
Europakommisjonen skal etter planen legge fram "pakken" i desember. Både Deutsche Bahn (Tyskland) og SNCF (Frankrike) er svært kritiske til at Kommisjonens tidsplan og ønsker at det skal utarbeides en grundig kost-nytte-analyse: "We do not want a hasty decision based on a dogmatic approach", uttaler sjefen i Deutche Bahn, Rüdiger Grube på en pressekonferanse 15. oktober.
De to selskapene, som er spesielt bekymret for Kommisjonens planer om et rettslig skille mellom togoperasjon og forvaltning av infrastruktur (unbundling), presenterte en rapport om strukturen i land utenfor EU - USA, Canada, Russland, Japan og Kina.
Ifølge Samferdselsnytt er Europaparlamentet delt, både etter nasjonalitet og partitilhørighet, når det gjelder unbundling, og også liberalisering og ERAs rolle.
Ifølge EUs opinionsundersøkelse, Eurobarometer, fra september ønsker 71 prosent mer konkurranse på de nasjonale og regional jernbanemarkedene. Litt under halvparten svarer at de er fornøyd med jernbanesystemet. Imidlertid er togpassasjerer i de nordiske landene er mest fornøyd (tredjedeler).
Lik moms på papirutgaver og elektroniske utgaver
Det skrev den belgiske finansministeren Steven Vanackere i et
brev
til EUs skattekommissær, Algirdas Semeta. Vanackere understreket at
forslaget dekker publikasjoner der papirutgaven og den elektroniske utgaven er
identisk.
Momsfritak innebærer statsstøtte og krever godkjenning av Europakommisjonen. Dersom Kommisjonen ikke godtar regelendringen, kan den åpne en traktatbruddssak mot landet.
Momsfritak innebærer statsstøtte og krever godkjenning av Europakommisjonen. Dersom Kommisjonen ikke godtar regelendringen, kan den åpne en traktatbruddssak mot landet.
Europakommisjonen understreker i meddelelsen
om momsordning behovet for å unngå at moms påvirker konkurranseevnen eller
hindrer det indre marked i å fungere som forutsatt og behovet for lik
behandling av varer og tjenester med tanke på den teknologiske utviklingen.
I en høring
med frist 4. januar 2013 står blant annet dette om målet med momsordningen :
«Similar goods and services should be subject to the
same VAT rate and progress in technology should be taken into account in this
respect, so that the challenge of convergence between the on-line and the
physical environment is addressed.»
Temaet diskuteres også i Norge. Kulturminister
Hadia Tajik skrev i Dagens næringsliv 16. oktober: «Vi ser også at momsen
er en viktig del av pressens rammebetingelser. Og vi ser at en forskjell i
avgiftssats på 25 prosent ikke gjør det enklere for avisene å lykkes med å bringe
avisabonnentene over på digitale plattformer. Spørsmålet om mediemoms er
likevel et svært komplisert spørsmål, både teknisk, juridisk, økonomisk og
politisk. […]Dette er bakgrunnen for at regjeringen har prioritert å
satse på det virkemidlet som vi anser som mest målrettet og effektivt, nemlig
produksjonstilskuddet.»
Sveriges
riksdag uttalte i 2011 at momsen på digitale aviser, tidsskrifter og bøker
bør være lik den som legges på papirprodukter.
EU-land vil ha visumplikt for Balkan-land
Seks EU-land, deriblant Sverige, ønskjer å kunna innføra visumplikt for borgarar frå Balkan-land, på grunn av auke i asylsøknader utan grunnlag for asyl frå desse landa.
Til no i år har rundt 5000 personar frå Balkan-land søkt asyl i Sverige, og det forseinkar asylbehandlinga i landet. Også Belgia, Frankrike, Luxembourg, Nederland og Tyskland opplever dette som eit problem, og vil at situasjonen skal diskuterast i justis- og innanriksrådet i neste veke. Landa ønskjer ei rask avgjerd som gjer det muleg å innføra mellombelse visumordningar.
Europakommisjonen deler uroa og kommenterer at «situasjonen er bekymringsfull», mens den serbiske regjeringa ønskjer å kompensera for kostnadane som «falske asylsøkjarar» inneber for EU-landa, for å hindra at visumliberaliseringa blir forlaten.
Borgarar frå Serbia, Albania, Bosnia-Hercegovina, Makedonia og Montenegro har visumfri tilgang til Schengen-området.
Til no i år har rundt 5000 personar frå Balkan-land søkt asyl i Sverige, og det forseinkar asylbehandlinga i landet. Også Belgia, Frankrike, Luxembourg, Nederland og Tyskland opplever dette som eit problem, og vil at situasjonen skal diskuterast i justis- og innanriksrådet i neste veke. Landa ønskjer ei rask avgjerd som gjer det muleg å innføra mellombelse visumordningar.
Europakommisjonen deler uroa og kommenterer at «situasjonen er bekymringsfull», mens den serbiske regjeringa ønskjer å kompensera for kostnadane som «falske asylsøkjarar» inneber for EU-landa, for å hindra at visumliberaliseringa blir forlaten.
Borgarar frå Serbia, Albania, Bosnia-Hercegovina, Makedonia og Montenegro har visumfri tilgang til Schengen-området.
Færre enstemmige mandat fra Europaudvalget
Mandatet som den danske regjeringen innhenter fra Folketingets Europaudvalg støttes i mindre grad av alle partiene. Tall for siste folketingsperiode viser at kun 30 av de i alt 92 forhandlingsopplegg ble støttet av alle de åtte partiene, det vil si 27 prosent. I de to foregående perioden var tallet ca. 40 prosent. Mandatet blir gitt i forkant av forhandlinger og voteringer i Rådet.
Basel III: hvilke krav til kapitaldekning?
European Banking Authority (EBA) har gjennomført en
beregningsstudie for å se på kravene i Basel III for kapital, kapitaldekning,
uvektet kapitalandel og likviditet. Studien gjennomføres for andre gang og skal
danne grunnlag for utformingen av de endelige kravene. Regelverket vil bli
gjennomført i norsk rett i henhold til EØS-avtalen.
156 banker deltok, blant annet 7 norske banker. Av de norske
var én i gruppe 1, som omfatter internasjonalt aktive banker med kjernekapital
over 3 mrd. Euro, DNB Bank ASA.
Finanstilsynet skriver at «Når det gjelder kravene til
kapital i Basel III, ligger resultatene for norske banker høyere enn de
europeiske gjennomsnittene. For uvektet egenkapitalandel ligger norske banker
hovedsakelig høyere enn europeiske banker, mens de norske bankene gjennomgående
har lavere oppfyllelse av likviditetskrav enn gjennomsnittet i øvrige land.
Dette skyldes blant annet et lite norsk statspapirmarked og strenge krav til
verdipapirenes omsetning, som gjør at store deler av OMF-markedet i Norge ikke
kvalifiserer som likvide eiendeler.»
tirsdag 16. oktober 2012
Interessekonflikter i EU-byråer
Interessekonflikter i fire EU-byråer for mat, medisin, kjemikalier og flysikkerhet kan sette forbrukernes helse og sikkerhet i fare, skriver EUobserver. Revisjonsretten i EU har på oppfordring fra Europaparlamentet undersøkt håndteringen av interessekonflikter i fire EU-byråer: Flysikkerhetsbyrået (EASA), Kjemikaliebyrået (ECHA), Mattrygghetsbyrået (EFSA) og Legemiddelbyrået (EMA).
Revisjonsretten har funnet en rekke mer eller mindre alvorlige mangler i byråenes retningslinjer og prosedyrer, samt gjennomføringen av disse. Flysikkerhetsbyrået kommer dårligst ut. For å bøte på problemene anbefaler Revisjonsretten blant annet at man ved ansettelser undersøker om personen utfører konsulentoppdrag for bedrifter med interesser på området eller om personen er gift med en lobbyist/næringslivsrepresentant.
I regjeringens melding om EØS-avtalen (Meld. St. nr. 5 (2012-13)) står det: «EUs byråer spiller en stadig viktigere rolle i regelverksutviklingen og i gjennomføringen av regelverk på nasjonalt nivå». Norge deltar i 26 av EU-byråene, blant dem de fire byråene i Revisjonsrettens rapport.
Revisjonsretten har funnet en rekke mer eller mindre alvorlige mangler i byråenes retningslinjer og prosedyrer, samt gjennomføringen av disse. Flysikkerhetsbyrået kommer dårligst ut. For å bøte på problemene anbefaler Revisjonsretten blant annet at man ved ansettelser undersøker om personen utfører konsulentoppdrag for bedrifter med interesser på området eller om personen er gift med en lobbyist/næringslivsrepresentant.
I regjeringens melding om EØS-avtalen (Meld. St. nr. 5 (2012-13)) står det: «EUs byråer spiller en stadig viktigere rolle i regelverksutviklingen og i gjennomføringen av regelverk på nasjonalt nivå». Norge deltar i 26 av EU-byråene, blant dem de fire byråene i Revisjonsrettens rapport.
Menneskerettsbrot i rettargangen i EU-landa
Retten til rettferdig behandling i rettargang blir stadig broten i EU-landa, viser ein ny rapport frå organisasjonen Fair Trials International.
Rapporten viser til saker registrerte av Den europeiske menneskerettsdomstolen, og det er særleg utsetjinga i kva tid sakene blir prøvde for domstolane som er problemet. I enkelte EU-land kan det ta fire år i varetekt før ein får prøvd saka si, og nokre land har ingen øvre grense for slike forseinkingar.
Det er Hellas, Bulgaria, Polen og Romania som blir trekte fram som verstinglanda, og problema skal vera aukande.
Rapporten viser til saker registrerte av Den europeiske menneskerettsdomstolen, og det er særleg utsetjinga i kva tid sakene blir prøvde for domstolane som er problemet. I enkelte EU-land kan det ta fire år i varetekt før ein får prøvd saka si, og nokre land har ingen øvre grense for slike forseinkingar.
Det er Hellas, Bulgaria, Polen og Romania som blir trekte fram som verstinglanda, og problema skal vera aukande.
Parlamentsmedlemmer tar DLD til domstol
Parlamentsmedlemmer i Slovakia har tatt gjennomføringen av datalagringsdirektivet (DLD) til landets forfatningsdomstol. De 30 medlemmene, fra ulike parti, mener gjennomføringen er uforenelig med grunnlovens bestemmelser om retten til privatliv, personvern og ytringsfrihet. De ber forfatningsdomstolen, om nødvendig, be EU-domstolen om en prejudisiell uttalelse om DLDs gyldighet.
I sommer ba High Court of Ireland EU-domstolen om en uttalelse om DLD (C-293/12). Spørsmålet som EU-domstolen skal besvare er om begrensningen av saksøkers (Digital Rights Ireland) rettigheter er «uforholdsmæssig og unødvendig eller uhensigtsmæssig i forhold til at opfylde de lovlige mål».
I sommer ba High Court of Ireland EU-domstolen om en uttalelse om DLD (C-293/12). Spørsmålet som EU-domstolen skal besvare er om begrensningen av saksøkers (Digital Rights Ireland) rettigheter er «uforholdsmæssig og unødvendig eller uhensigtsmæssig i forhold til at opfylde de lovlige mål».
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 18. oktober 2012
Referat
Informasjonspakke
Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:
Informasjonspakke
Olje- og energiministeren vil etter planen redegjøre for:
- Den tredje energimarkedspakken
- Gjennomføring av fornybardirektivet
- Energieffektiviseringsdirektiv- og forordninger
- Meddelelse om fornybar energi og mål for klima og energi 2030
- Utbygging av energiinfrastruktur
- Kypros sitt formannskap
- ESA-sak om kjøpsbetingede konkurranser
- Barnetrygdsaken for EFTA-domstolen
- Åpningsbrev fra ESA om havbruksregelverket
- Norges tilslutning til den innledende driftsfasen av GMES
- Kvoteforhandlingene for makrell
- Toll/Artikkel 19
Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:
- Forordning 66/2010 om EUs miljømerke
- Stortingsmeldinga EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU
- Eurokrisen
- Direktiv om forsvars- og sikkerhetsinnkjøp
- ESAs halvårlige resultattavle – Internal Market Scoreboard
- Hurtigrutesaken
- Innstilling om HMS på sokkelen fra ITRE
- Vurdering av EØS-relevans – regelverket på energiområdet
- Andre energisaker
- Innsyn i energiavtaler med tredjeland
- Utvikling av smarte byer
- Gassledning mellom Europa og Azerbaijan
- CCS i Tyskland
- Stresstest av kjernekraftverk
- Skifergass
- Biodrivstoff
onsdag 10. oktober 2012
Bedre kapitaldekning i europeiske banker
Europeiske banker har styrket kapitaldekningen sin mellom
desember 2011 og juni 2012.
Det sier European Banking Authority (EBA) i en rapport
om EU-dekkende oppkapitalisering av banksektoren. Bankene bør dermed være bedre
rustet til å oppfylle CRD IV/CCR-regelverket når det trer i kraft, og dermed kunne
takle en resesjon bedre. EBA merker seg dessuten at rekapitaliseringen ikke har
gitt noen nedgang av betydning når det gjelder utlån.
DNB Bank oppfylte per 30. juni 2012 EBAs
anbefaling om minimum 9 prosent ren kjernekapitaldekning.
Dette regnes som en undersøkelse av faktiske forhold, og
ikke en stresstest, som gjerne legger inn tenkte scenarier i testgrunnlaget.
ITRE vedtok innstilling om reglar for å auke tryggleiken ved olje- og gassverksemd til havs
Brusselbrev frå Per S. Nestande.
- ITRE ynskjer direktiv og ikkje forordning
- ITRE gjekk ikkje inn for stopp i all aktivitet i Arktis, men legg vekt på behovet for høgt sikkerheitsnivå også i Arktis
- ITRE ber Kommisjonen leggje fram rapport om korleis ein kan sikre at EU-selskap følgjer dei nye reglane også i tredjeland
- Plenumsbehandling er foreløpig planlagt i desember
Industri-, forskings- og energikomiteen (ITRE) i Europaparlamentet vedtok i dag med stort fleirtal si innstilling for framlegget til nytt regelverk for å auke tryggleiken ved olje- og gassverksemd til havs. ITRE vedtok ei rekkje endringsframlegg, inkludert 30 kompromiss.
Komiteen stemte over endringsframlegga frå saksordføraren og endringsframlegg frå andre medlemar. Den stemte også over endringsframlegg vedteke i miljø-, helse- og mattryggleikskomiteen (ENVI) og endringsframlegg vedteke i rettskomiteen (JURI). ENVI og JURI har eineansvar for respektive delar av framlegget og nokre av endringane som vart vedteke i desse to komiteane, går derfor direkte til avstemming i plenum.
ITRE gjekk inn for at det reglane bør gjennomførast som direktiv og ikkje forordning. Den vedtok også eit framlegg om å be Kommisjonen leggje fram ein rapport i løpet av 2013 om passande tiltak for å sikre at EU-baserte selskap opererer i tredjeland i samsvar med krava i det nye regelverket.
ITRE avviste eit forslag om at medlemslanda skulle avstå frå å gje lisensar i Arktis. Derimot vedtok den eit framlegg om endring til artikkel 28 om at Kommisjonen, EUs Offshore Authorities Forum og kompetente styresmakter skal fremje ”the highest safety and environmental standards globally for offshore oil and gas operations at international level and at all appropriate global and regional fora, including those related to Arctic waters”. ENVI vedtok ei endring til punkt 40 i fortalen knytt til Arktis (sjå full tekst i rapport av 19. september nedanfor). Denne høyrer under eit område som ENVI har eineansvar for og ITRE stemte ikkje over denne endringa i dag. ENVIs tekst til punkt 40 i fortalen går derfor rett til avstemming i plenum.
ITRE legg i si pressemelding vekt på at oljeboring ikkje skal skje utan at det ligg føre ei risikovurdering og ein handlingsplan for krisehandtering. Ei samla versjon av innstillinga frå ITRE vil truleg liggje føre om vel ei veke.
Det vil nå truleg bli uformelle møter mellom Parlamentet og Rådet med sikte på å oppnå semje om framlegget. Innstillinga som vart vedtek i dag er Parlamentets utgangspunkt i desse møta der også Kommisjonen deltek. Det er i utgangspunktet lagt opp til plenumsbehandling i desember. Denne tidsplanen er avhengig av framdrifta i dei uformelle møta.
tirsdag 9. oktober 2012
Limassol-erklæringen - strategi for maritim sektor
"Havene spiller en afgørende rolle for Europas økonomiske genopretning", sa Europakommisjonens formann José Manuel Barroso i forbindelse med vedtaket av Limassol-erklæringen, en strategi for de marine og maritime sektorene. Erklæringen legger vekt på de områdene som har størst potensiale for vekst og sysselsetting: fornybar energi, akvakultur, blå bioteknologi, kystturisme og bergverksdrift på havbunnen. Det endelige undertegningen av erklæringen er ventet på EU-toppmøtet i desember.
Kommisjonen vil i nær framtid legge fram en rekke initiativ og meddelelser for de utpekte områdene. Det vil også bli foreslått strategiske retningslinjer for akvakultursektoren.
I en felles uttalelse fra 19 miljøorganisasjoner blir det uttrykt bekymring for at erklæringen legger for mye vekt på vekst, på bekostning av miljø og en bærekraftig økonomi.
Kommisjonen vil i nær framtid legge fram en rekke initiativ og meddelelser for de utpekte områdene. Det vil også bli foreslått strategiske retningslinjer for akvakultursektoren.
I en felles uttalelse fra 19 miljøorganisasjoner blir det uttrykt bekymring for at erklæringen legger for mye vekt på vekst, på bekostning av miljø og en bærekraftig økonomi.
ESAs resultattavle: svarkt norsk resultat
ESA publiserte denne uken sin halvårlige resultattavle, Internal Market Scoreboard. Antallet direktiver som ikke innføres i Norge innen fristen, har økt fra 0,6 prosent til 1,3 prosent. Man må tilbake til 2001 for å finne et dårligere resultat. Norge ligger på 22. plass blant EØS-landene. Det norske tidsetterslepet har imidlertid gått ned fra 8.5 måned til 8,1 måned.
Norge har ett direktiv hvor fristen har oversteget to år: Direktiv 2008/58/EF om klassifisering og merking av farlige stoffer.
«A constant effort is required by national administrations in order to keep pace with the incorporation of new directives into the EEA Agreement. Failure to do so may undermine the functioning of the Internal Market», sier ESA-president Oda Helen Sletnes.
Resultattavlen omtaler ikke forordninger, siden disse har direkte virkning i EU-landene. For Norges del må forordninger gjennom en vanlig lovgivningsprosedyre før de blir gjeldende, noe som fører til forsinkelser og dermed ulik rettstilstand. Forordninger er en økende del av EU-lovgivningen. Mens direktiver utgjorde mer enn 60 prosent av det totale antall rettsakter da EØS-avtalen ble inngått, utgjør disse i dag bare i underkant av 30 prosent av det totale antall rettsakter.
I forbindelse med resultattavlen for et år siden skrev NHO at de er positive til økt brukt av forordninger i EU, siden det fører til et likt regelverk i hele det indre marked, men at det også betyr større utfordringer for Norge, med mindre forordningene implementeres raskere.
Norge har ett direktiv hvor fristen har oversteget to år: Direktiv 2008/58/EF om klassifisering og merking av farlige stoffer.
«A constant effort is required by national administrations in order to keep pace with the incorporation of new directives into the EEA Agreement. Failure to do so may undermine the functioning of the Internal Market», sier ESA-president Oda Helen Sletnes.
Resultattavlen omtaler ikke forordninger, siden disse har direkte virkning i EU-landene. For Norges del må forordninger gjennom en vanlig lovgivningsprosedyre før de blir gjeldende, noe som fører til forsinkelser og dermed ulik rettstilstand. Forordninger er en økende del av EU-lovgivningen. Mens direktiver utgjorde mer enn 60 prosent av det totale antall rettsakter da EØS-avtalen ble inngått, utgjør disse i dag bare i underkant av 30 prosent av det totale antall rettsakter.
I forbindelse med resultattavlen for et år siden skrev NHO at de er positive til økt brukt av forordninger i EU, siden det fører til et likt regelverk i hele det indre marked, men at det også betyr større utfordringer for Norge, med mindre forordningene implementeres raskere.
Gjennomføring av rettsakter - ti advarsler fra ESA
EFTAs overvåkingsorgan ESA vedtok 3. oktober å sende fem grunngitte uttalelser og fem åpningsbrev til Norge om direktiver og forordninger som ikke er gjennomført i norsk rett. De grunngitte uttalelsene er siste advarsel før saken eventuelt bringes til EFTA-domstolen.
De grunngitte uttalelsene gjelder følgende rettsakter:
De grunngitte uttalelsene gjelder følgende rettsakter:
- Forsøksmetoder knyttet til kjemikalieforordningen (REACH)
- Testmetoder for kjemikaliedirektivet REACH
- Teknisk kontroll av motorkjøretøyer og tilhengere
- Tekniske veikontroller av nyttekjøretøyer
- Merking av dekk med hensyn til drivstoffeffektivitet
- Avfallsforordningen
- Behandling for å drepe levedyktig parasitter i fiskeprodukter
- Definisjon, betegnelse, presentasjon og merking av alkoholsterke drikker
- Slaktekyllingdirektivet
- Krav til blod og blodkomponenter
mandag 8. oktober 2012
Svensk kritikk av EU-forslag om opphavsrett
Den svenske regjeringen og näringsutskottet i Sveriges riksdag er enige om at forslaget til direktiv om kollektiv forvaltning av opphavsrett til musikk er for detaljert og kan begrense mulighetene for gode nasjonale løsninger. Näringsutskottet mener deler av forslaget strider mot nærhetsprinsippet og ber Riksdagen sende en grunngitt uttalelse til EU.
Forslag til direktiv ble lagt fram i sommer og gjelder felles forvaltning av rettigheter til å distribuere musikk på nett. Europakommisjonen ønsker å modernisere dagens system og gjøre det enklere å lisensiere distribusjon av musikk til flere land. Det foreslås økt innsyn og kontroll av rettighetsorganisasjonene.
Näringsutskottet stiller spørsmål ved behovet for et så detaljert regelverk på EU-nivå. Regjeringen er også opptatt av at forslaget kan gi økte kostnader. Begge er imidlertid positive til Kommisjonen arbeid med å modernisere dagens system.
Forslag til direktiv ble lagt fram i sommer og gjelder felles forvaltning av rettigheter til å distribuere musikk på nett. Europakommisjonen ønsker å modernisere dagens system og gjøre det enklere å lisensiere distribusjon av musikk til flere land. Det foreslås økt innsyn og kontroll av rettighetsorganisasjonene.
Näringsutskottet stiller spørsmål ved behovet for et så detaljert regelverk på EU-nivå. Regjeringen er også opptatt av at forslaget kan gi økte kostnader. Begge er imidlertid positive til Kommisjonen arbeid med å modernisere dagens system.
fredag 5. oktober 2012
Svensk motstand mot straffenivå for EU-svindel
Europakommisjonen føreslo tidlegare i sommar nye strafferettslege reglar for svindel av EU-midlar. Eit fleirtal i justiskomiteen i Sveriges riksdag meiner no at forslaget er i strid med nærleiksprinsippet (subsidiaritetsprinsippet).
Komiteen reagerer særleg på forslaga om straffenivå som EU-landa må innføra for slike økonomiske lovbrot. Regjeringa er delvis einig, men meiner at det ikkje er i strid med nærleiksprinsippet.
Sverigedemokraterna og Vänsterpartiet reserverte seg mot komiteens anbefaling.
Komiteen reagerer særleg på forslaga om straffenivå som EU-landa må innføra for slike økonomiske lovbrot. Regjeringa er delvis einig, men meiner at det ikkje er i strid med nærleiksprinsippet.
Sverigedemokraterna og Vänsterpartiet reserverte seg mot komiteens anbefaling.
torsdag 4. oktober 2012
Tredje åpningsbrev knyttet til vannscooterforbud
Regler for bruk av vannscootere har vært et tema mellom Norge og EFTAs overvåkingsorgan ESA siden 2004, og for tredje gang sender ESA et åpningsbrev til Norge. Det siste brevet (3. oktober 2012) gjelder forskriften som trådte i kraft i sommer. Utenriksminister Jonas Gahr Støre redegjorde i Europautvalgsmøtet 29. november i fjor om ESAs innvendinger og norske synspunkter, og konkluderte med at: «Det er regjeringens vurdering at en slik regulering er i overensstemmelse med EØS-avtalen. Så får vi se». Støre viste til at EU-domstolen i flere dommer har uttalt at det må være opp til hver stat å velge sitt beskyttelsesnivå når det gjelder miljø og sikkerhet.
Vannscooterbruk er i utgangspunktet forbudt, men forskriften åpner for en forenklet søknadsordning, og at kommunene som hovedregel må åpne for vannscooterbruk i områder der det ikke er legitime miljø- eller sikkerhetshensyn. ESA er enig i at det finnes områder hvor det er nødvendig med et strengt miljøvern, men mener at forskriften har svært begrensede unntaksmuligheter og at den er i strid med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av varer.
Utkastet til forskriften var på høring både i EU og Norge før vedtak. Ifølge statsrådsforedraget kom flere departement med innvendinger. ESA opprettholdt alt det «vesentlige av sine kommentarer». Europakommisjonen ba Norge revurdere endringsutkastet og minner om at det ikke er tillatt med forbud mot vannscooterkjøring.
ESA skriver i åpningsbrevet: «It should be noted that of the comments made by the Authority in the letter of 1 June 2011 and by the representatives of the Authority at the meeting in November 2011, only comments on minor issues were taken into account in the adopted Regulation».
Miljøverndepartementet sendt 8. oktober et rundskriv til kommunene som utdyper dagens regelverk, og som skal være til hjelp for kommunene i deres behandling av anmodninger om å åpne områder for bruk av vannscootere.
Spørsmålet om EØS-avtalen hindrer det norske forbudet mot bruk av vannscooter er også tatt opp i et Perspektiv-notat fra Stortingets utredningsseksjon.
Vannscooterbruk er i utgangspunktet forbudt, men forskriften åpner for en forenklet søknadsordning, og at kommunene som hovedregel må åpne for vannscooterbruk i områder der det ikke er legitime miljø- eller sikkerhetshensyn. ESA er enig i at det finnes områder hvor det er nødvendig med et strengt miljøvern, men mener at forskriften har svært begrensede unntaksmuligheter og at den er i strid med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av varer.
Utkastet til forskriften var på høring både i EU og Norge før vedtak. Ifølge statsrådsforedraget kom flere departement med innvendinger. ESA opprettholdt alt det «vesentlige av sine kommentarer». Europakommisjonen ba Norge revurdere endringsutkastet og minner om at det ikke er tillatt med forbud mot vannscooterkjøring.
ESA skriver i åpningsbrevet: «It should be noted that of the comments made by the Authority in the letter of 1 June 2011 and by the representatives of the Authority at the meeting in November 2011, only comments on minor issues were taken into account in the adopted Regulation».
Miljøverndepartementet sendt 8. oktober et rundskriv til kommunene som utdyper dagens regelverk, og som skal være til hjelp for kommunene i deres behandling av anmodninger om å åpne områder for bruk av vannscootere.
Spørsmålet om EØS-avtalen hindrer det norske forbudet mot bruk av vannscooter er også tatt opp i et Perspektiv-notat fra Stortingets utredningsseksjon.
BIS: Ufullstendige kapitaldekningskrav i EU
EUs regelverk om kapitaldekningskrav for banker inneholder
huller som kan medføre risiko for et mindre robust bankvesen. Det sier Bank for International Settlements (BIS) i en
foreløpig rapport om hvordan EU har implementert Basel III.
Det er spesielt hvordan man beregner kapitaldekningen som kan gi et misvisende bilde av en banks soliditet, ifølge BIS.
Rapporten tar høyde for at regelverket fortsatt er under
arbeid i EU, at utformingen av et felles regelverk er kompleks på grunn av de
mange medlemslandene og at datagrunnlaget for denne rapporten ikke er
fullstendig for alle banker på grunn av tidsrammen for undersøkelsen. En
endelig rapport kommer når EU er ferdig med implementeringen av Basel
III-regelverket.
Offentliggjøringen av rapportene tolkes som en ny trend fra BIS’
side, en såkalt «name and shame»-strategi for å få EUs medlemsland til å ta i
bruk et regelverk som gjør bankvesenet mer motstandsdyktig i økonomiske
nedgangstider.
Kommisjonens 12 tiltak for å styrke det indre marked
Brusselbrev fra Per S. Nestande
Kommisjonen la i går fram en ny handlingsplan med 12 tiltak for å gjøre det indre marked mer effektivt. Planen er en oppfølging av en 12-punkts handlingsplan for det indre market – Single Market Act – som kom i 2011. Kommisjonen skriver i sin pressemelding at selv om det er oppnådd gode resultater i de 20 årene det indre marked har eksistert, er det kontinuerlig behov for nye tiltak. Dette er ikke minst viktig for å skape ny vekst og sysselsetting og dermed løse den økonomiske krisen i Europa.
Handlingsplanen (Single Market Act II) som kom i går, omfatter følgende tolv tiltak innen fire hovedområder:
Transport- og energinettverk:
1. Lettere markedstilgang for nye aktører som driver passasjertrafikk på jernbane.
2. Forbedring av det indre marked for sjøtransport.
3. Tiltak for å raskere gjennomføring av det felles europeiske luftrom.
4. Tiltak for å effektivisere gjennomførelsen av den eksisterende energilovgivningen.
Økt mobilitet for borgere og bedrifter:
5. Videreutvikle Euresportalen til et reelt, grenseoverskridende arbeidsformidlings- og rekrutteringsredskap.
6. Innføre bestemmelser for å mobilisere langsiktige investeringsmidler til private virksomheter og langsiktige prosjekter.
7. Modernisere prosedyrene ved insolvens i forbindelse med grenseoverskridende saker og å fremmer et miljø der entreprenører i vanskeligheter får en ny sjanse.
Den digitale økonomien:
8. Legge til rette for e-handel i EU ved å gjøre betalingstjenester lettere å bruke, mer pålitelige og konkurransedyktige.
9. Ta fatt i anleggskostnader som en viktig årsak til manglende investeringer i høyhastighetsbredbånd.
10. Gjøre elektronisk fakturering til standard i offentlige innkjøpsprosedyrer siden dette er billigere.
Sosialt entreprenørskap, samhørighet og forbrukertillit:
11. Forbedring reglene for produktsikkerhet og sikre at de gjennomføres.
12. Tiltak for å sikre generell adgang til bankkonti for alle og gjøre det letter å sammenligne gebyrer og bytte bank
Kommisjonen varsler at de konkrete forslagene for oppfølging av tiltakene skal legges fram i løpet av 2012.
Euractiv har innhentet kommentarer bl.a. fra Europeisk næringsliv og Europaparlamentet. Disse viser til at korrekt gjennomføring og aktiv oppfølging det enkelte land, er nødvendig for å sikre et mer effektivt indre marked.
Handlingsplanen kommer i forkant av at en indre markedsuke markerer 20-års jubileet for det indre marked 15. – 20. oktober. Dette skjer gjennom arrangementer i Brussel og i de enkelte landene som er med i det indre marked. I Norge avholder Nærings- og handelsdepartementet og Næringslivets Hovedorganisasjon et seminar uforløste muligheter i det indre marked 15. oktober.
Nærings- og handelsminister Trond Giske sendte i juni i år et brev til Michel Barnier, kommissær for det indre marked og tjenester, med regjeringens synspunkter til den videre utvikling av det indre marked. Brevet legger bl.a. vekt på styring og implementering og at økt administrativt samarbeid er viktig for å sikre dette. Det framheves at det er viktig å legge til rette for å fjerne handelshindringer, ikke minst for tjenester, og det er viktig å sikre sosialt samhold og å ivareta rettighetene til arbeidstakerne. Brevet framhevet også vekt på betydningen av å utvikle det digitale indre marked og å sikre godt forbrukervern.
Kommisjonen la i går fram en ny handlingsplan med 12 tiltak for å gjøre det indre marked mer effektivt. Planen er en oppfølging av en 12-punkts handlingsplan for det indre market – Single Market Act – som kom i 2011. Kommisjonen skriver i sin pressemelding at selv om det er oppnådd gode resultater i de 20 årene det indre marked har eksistert, er det kontinuerlig behov for nye tiltak. Dette er ikke minst viktig for å skape ny vekst og sysselsetting og dermed løse den økonomiske krisen i Europa.
Handlingsplanen (Single Market Act II) som kom i går, omfatter følgende tolv tiltak innen fire hovedområder:
Transport- og energinettverk:
1. Lettere markedstilgang for nye aktører som driver passasjertrafikk på jernbane.
2. Forbedring av det indre marked for sjøtransport.
3. Tiltak for å raskere gjennomføring av det felles europeiske luftrom.
4. Tiltak for å effektivisere gjennomførelsen av den eksisterende energilovgivningen.
Økt mobilitet for borgere og bedrifter:
5. Videreutvikle Euresportalen til et reelt, grenseoverskridende arbeidsformidlings- og rekrutteringsredskap.
6. Innføre bestemmelser for å mobilisere langsiktige investeringsmidler til private virksomheter og langsiktige prosjekter.
7. Modernisere prosedyrene ved insolvens i forbindelse med grenseoverskridende saker og å fremmer et miljø der entreprenører i vanskeligheter får en ny sjanse.
Den digitale økonomien:
8. Legge til rette for e-handel i EU ved å gjøre betalingstjenester lettere å bruke, mer pålitelige og konkurransedyktige.
9. Ta fatt i anleggskostnader som en viktig årsak til manglende investeringer i høyhastighetsbredbånd.
10. Gjøre elektronisk fakturering til standard i offentlige innkjøpsprosedyrer siden dette er billigere.
Sosialt entreprenørskap, samhørighet og forbrukertillit:
11. Forbedring reglene for produktsikkerhet og sikre at de gjennomføres.
12. Tiltak for å sikre generell adgang til bankkonti for alle og gjøre det letter å sammenligne gebyrer og bytte bank
Kommisjonen varsler at de konkrete forslagene for oppfølging av tiltakene skal legges fram i løpet av 2012.
Euractiv har innhentet kommentarer bl.a. fra Europeisk næringsliv og Europaparlamentet. Disse viser til at korrekt gjennomføring og aktiv oppfølging det enkelte land, er nødvendig for å sikre et mer effektivt indre marked.
Handlingsplanen kommer i forkant av at en indre markedsuke markerer 20-års jubileet for det indre marked 15. – 20. oktober. Dette skjer gjennom arrangementer i Brussel og i de enkelte landene som er med i det indre marked. I Norge avholder Nærings- og handelsdepartementet og Næringslivets Hovedorganisasjon et seminar uforløste muligheter i det indre marked 15. oktober.
Nærings- og handelsminister Trond Giske sendte i juni i år et brev til Michel Barnier, kommissær for det indre marked og tjenester, med regjeringens synspunkter til den videre utvikling av det indre marked. Brevet legger bl.a. vekt på styring og implementering og at økt administrativt samarbeid er viktig for å sikre dette. Det framheves at det er viktig å legge til rette for å fjerne handelshindringer, ikke minst for tjenester, og det er viktig å sikre sosialt samhold og å ivareta rettighetene til arbeidstakerne. Brevet framhevet også vekt på betydningen av å utvikle det digitale indre marked og å sikre godt forbrukervern.
onsdag 3. oktober 2012
EU og Sveits - konklusjon i høst
1. oktober startet andre steg i EUs vurdering av forholdet mellom EU og Sveits, skriver Europolitics. Prosessen skal ende med at Rådet vedtar en konklusjon 10. desember i år, hvor også vurderingen av EØS-avtalen vil inngå.
Europakommisjonen sendte sin «fiche» til Rådet 26. september og 1. oktober hadde Rådets ekspertgruppen sitt første møte. «Their initial reaction was lukewarm and not much less negative than the European Commission’s reaction», skriver Europolitics.
Videre står det at medlemslandenes problem er at jo hardere de presser Sveits på det institusjonell området, jo mindre vil de være tilbøyelig til å gi innrømmelser på skatteområdet.
Europakommisjonen sendte sin «fiche» til Rådet 26. september og 1. oktober hadde Rådets ekspertgruppen sitt første møte. «Their initial reaction was lukewarm and not much less negative than the European Commission’s reaction», skriver Europolitics.
Videre står det at medlemslandenes problem er at jo hardere de presser Sveits på det institusjonell området, jo mindre vil de være tilbøyelig til å gi innrømmelser på skatteområdet.
40 år sidan dansk ja og norsk nei
«40 years of passionless union with Europe» var karakteristikken presseurop.eu gav det danske EU-medlemskapet i går. 2. oktober var det 40 år sidan danskane stemte ja til EF.
Information kommenterte medlemsåra slik på leiarplass: «Vi har siden 1972 skabt et bedre Europa, men vi har også skabt et Europa med en uregerlig koncentration af magt». Berlingske peika på at sjølv om det kan reisast kritikk mot samarbeidet «er Danmark bedre stillet med at være med, end ved ikke at være med».
Statsminister Helle Thorning-Schmidt haldt sin opningstale i Folketinget same dag, der ho slo fast at danskane mellom anna skulle involvera seg tettare i forhandlingane om euroens framtid: «For Danmark har en interesse i, at euroen fungerer - også selv om vi står uden for [...] Vi hverken kan eller skal unddrage os vores andel i Europas skæbne. Det gjaldt for 40 år siden. Det gælder i dag».
I trontalen i Stortinget gjentok regjeringa målet om «å føre en aktiv europapolitikk og arbeide målrettet for å ivareta norske interesser overfor EU». 40 år etter at Noreg stemte nei for første gong.
Information kommenterte medlemsåra slik på leiarplass: «Vi har siden 1972 skabt et bedre Europa, men vi har også skabt et Europa med en uregerlig koncentration af magt». Berlingske peika på at sjølv om det kan reisast kritikk mot samarbeidet «er Danmark bedre stillet med at være med, end ved ikke at være med».
Statsminister Helle Thorning-Schmidt haldt sin opningstale i Folketinget same dag, der ho slo fast at danskane mellom anna skulle involvera seg tettare i forhandlingane om euroens framtid: «For Danmark har en interesse i, at euroen fungerer - også selv om vi står uden for [...] Vi hverken kan eller skal unddrage os vores andel i Europas skæbne. Det gjaldt for 40 år siden. Det gælder i dag».
I trontalen i Stortinget gjentok regjeringa målet om «å føre en aktiv europapolitikk og arbeide målrettet for å ivareta norske interesser overfor EU». 40 år etter at Noreg stemte nei for første gong.
Innføring av DLD utsatt til slutten av 2013
Datalagringsdirektivet vil mest sannsynlig implementeres i Norge i slutten av 2013 - halvannet år på overtid, skriver aftenposten.no. Statssekretær Geir Pollestad sier til avisen at «Det ventes en forskrift om noen uker, og den vil påvirke de økonomiske realitetene i saken. Og dersom kostnadsfordelingen krever en lovendring, må den ut på høring».
Aftenposten viser til an anonym kilde som mener at en hovedårsak til at det tar tid å få på plass forskriften, er Stortingets vedtak. Der er det ifølge kilden flere ting som er motstridende og som gjør at det i praksis er svært vanskelig å oppfylle Stortingets krav til punkt å prikke.
Utsettelsen skyldes også at Justisdepartementet har utsatt ikrafttredelsen av politiregisterloven til første halvdel av 2013.
Europakommisjonen forslag til revisjon av datalagringsdirektivet er også utsatt, og vil bli lagt fram i 2013, ifølge et intervju med EU-kommissær Cecilia Malmström i sommer.
Aftenposten viser til an anonym kilde som mener at en hovedårsak til at det tar tid å få på plass forskriften, er Stortingets vedtak. Der er det ifølge kilden flere ting som er motstridende og som gjør at det i praksis er svært vanskelig å oppfylle Stortingets krav til punkt å prikke.
Utsettelsen skyldes også at Justisdepartementet har utsatt ikrafttredelsen av politiregisterloven til første halvdel av 2013.
Europakommisjonen forslag til revisjon av datalagringsdirektivet er også utsatt, og vil bli lagt fram i 2013, ifølge et intervju med EU-kommissær Cecilia Malmström i sommer.
Kritikk av forslag til arbeids- og hviletid for flygere
EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) har la 1. oktober fram sitt endelig forslag til arbeids- og hviletidsbestemmelser for flypersonell. «Piloter og kabinansatte i hele Europa ser med bekymring på utviklingen og frykter at det vil skje en flyulykke fordi arbeidsbelastningen blir for stor», skriver
Norsk Flygerforbund og Norsk Kabinforening i en felles pressemelding. De viser til at bestemmelsene på flere punkter strider mot høringssvaret fra det norske Luftfartstilsynet i 2011.
EASA mener forslaget vil føre til en enda høyere grad av sikkerhet i europeisk luftfart, og at de harmoniserte reglene bygger på «scientific evidence, risk assessment and best practice». European Cockpit Association er kritiske og viser blant annet til at flygere kan risikere å lande fly fulle av passasjerer etter å ha vært på jobb og våken i over 22 timer. De er også kritiske til at grensen for nattflygning er satt til mellom 11 og 12 timer.
Forslaget er overlevert Europakommisjonen. Det forventes at Kommisjonen vil legge fram forslag til forordning i løpet av høsten, og at behandlingen vil skje i første halvdel av 2013. Dette vil foregå gjennom en såkalt komitologiprosedyre, hvor Rådet og Parlamentet har en kontrollfunksjon. Regelverket har hjemmel i Europaparlaments- og rådsforordning 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av EASA. Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen.
Norsk Flygerforbund og Norsk Kabinforening i en felles pressemelding. De viser til at bestemmelsene på flere punkter strider mot høringssvaret fra det norske Luftfartstilsynet i 2011.
EASA mener forslaget vil føre til en enda høyere grad av sikkerhet i europeisk luftfart, og at de harmoniserte reglene bygger på «scientific evidence, risk assessment and best practice». European Cockpit Association er kritiske og viser blant annet til at flygere kan risikere å lande fly fulle av passasjerer etter å ha vært på jobb og våken i over 22 timer. De er også kritiske til at grensen for nattflygning er satt til mellom 11 og 12 timer.
Forslaget er overlevert Europakommisjonen. Det forventes at Kommisjonen vil legge fram forslag til forordning i løpet av høsten, og at behandlingen vil skje i første halvdel av 2013. Dette vil foregå gjennom en såkalt komitologiprosedyre, hvor Rådet og Parlamentet har en kontrollfunksjon. Regelverket har hjemmel i Europaparlaments- og rådsforordning 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av EASA. Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen.
Ekspertgruppe: Sterkere lut i banksektoren
Ekspertgruppen som har sett på strukturen i EUs bankvesen overleverte 2. oktober sine anbefalinger til kommissær for det indre marked, Michel Barnier.
Gruppens leder, den finske sentralbanksjefen Erkii Liikanen, understreket at formålet med gruppens anbefalinger er et tryggere, mer stabilt og effektivt bankvesen som skal være bygge opp under kundenes behov, økonomien i EU og det indre marked.
Fem områder ble trukket fram spesielt:
- Det er et behov for å skille mellom bankens eget kjøp og salg av verdipapirer og valuta (egenhandel) slik at denne delen av virksomheten ikke berører kjernevirksomheten (tjenester overfor kunder).
- Institusjoner bør ha en krise- og avviklingsplan som gjør det mulig å skille ut enheter slik at deler av en bank kan reddes og drives videre mens en annen/andre deler kan gå konkurs/avvikles.
- Det bør være mulig å legge til rette for at myndighetene kan bestemme at institusjoner som låner penger til en bank mot for eksempel obligasjoner, kan få obligasjonene erstattet med aksjer.
- Kapitalkrav som skal gjelde for en banks handelsportefølje og eiendomslån (eiendomshandel for profesjonelle aktører i eiendomsmarkedet, ikke private boligkjøpere) bør vurderes særskilt med tanke på eventuell risiko.
- Overvåkingen av og kontrollen med banksektoren bør styrkes.
Mandatet var å vurdere behovet for strukturelle reformer i EUs banksektor utover de tiltakene som allerede er satt i gang. Gruppen peker på verdien av tiltak og lovgivning som er under arbeid, CRD IV, Basel III (informasjonspakken fra 21. september, s. 6) og krisehåndteringsdirektivet.
tirsdag 2. oktober 2012
Nei til forslag om mopedkontroll
Europakommisjonens forslag til teknisk kontroll av motorkjøretøyer er alt for omfattende og gjelder områder hvor vedtak bør skje på nasjonalt nivå, mener Trafikutskottet i Sveriges Riksdag. Komiteen mener forslaget er i strid med nærhetsprinsippet og ber Riksdagen sende en motivert uttalelse til EU. Forlaget til forordning er merket som EØS-relevant.
Trafikutskottets kritikk gjelder den delen av forslaget som handler om å innføre krav til kontroll av mopeder, traktorer og veteranbiler, og at det foreslås årlig kontroll av motorsykler som er mer enn seks år. Økt administrasjon og kostnader, både for myndighetene og enkeltpersoner står ikke i forhold til mulige forbedringene i trafikksikkerheten. Sverige har hatt årlige kontroller av motorsykler, men har nå kontroll hvert annet år. Endringen har ikke gitt dårligere sikkerhet, skriver komiteen.
Bakgrunnen for Europakommisjonens forslag til forordning er økt trafikksikkerhet. Tekniske feil bidrar i stor grad til ulykker - seks prosent av bilulykkene og åtte prosent av motorsykkelulykken i EU.
I VG 4. september viser imidlertid Morten Hansen, generalsekretær i motorsykkelforbundet (NMCU), til en gjennomgang av dødsulykkene i Norge fra 2005 til 2009. Her kom det fram til at mindre enn tre prosent av ulykkene skyldes teknisk svikt. NMCU mener tiltaket vil bli ekstremt dyrt for eierne av motorsykler og mopeder. At forslaget er en forordning og ikke et direktiv gjør at Norge ikke har noen "slingringsmonn", sier Hansen til VG.
Trafikutskottets kritikk gjelder den delen av forslaget som handler om å innføre krav til kontroll av mopeder, traktorer og veteranbiler, og at det foreslås årlig kontroll av motorsykler som er mer enn seks år. Økt administrasjon og kostnader, både for myndighetene og enkeltpersoner står ikke i forhold til mulige forbedringene i trafikksikkerheten. Sverige har hatt årlige kontroller av motorsykler, men har nå kontroll hvert annet år. Endringen har ikke gitt dårligere sikkerhet, skriver komiteen.
Bakgrunnen for Europakommisjonens forslag til forordning er økt trafikksikkerhet. Tekniske feil bidrar i stor grad til ulykker - seks prosent av bilulykkene og åtte prosent av motorsykkelulykken i EU.
I VG 4. september viser imidlertid Morten Hansen, generalsekretær i motorsykkelforbundet (NMCU), til en gjennomgang av dødsulykkene i Norge fra 2005 til 2009. Her kom det fram til at mindre enn tre prosent av ulykkene skyldes teknisk svikt. NMCU mener tiltaket vil bli ekstremt dyrt for eierne av motorsykler og mopeder. At forslaget er en forordning og ikke et direktiv gjør at Norge ikke har noen "slingringsmonn", sier Hansen til VG.
Vanskeleg for flyktningbarn i Europa
Over 12 000 barn kom aleine og søkte asyl i EU i 2011, og mange fleire kom i det skjulte via ulovlege kanalar. Samtidig sikrar ikkje mottaksordningar i Europa tilstrekkeleg beskyttelse av barna. Det slår ein ny rapport frå Europakommisjonen fast, som har vurdert gjennomføringa av handlingsplanen frå 2010.
«EU må bli betre på å ta hand om asylbarn som kjem aleine […] Mange barn har det veldig vanskeleg. Dei blir stua saman i mottakssenter, låst inne og har vanskeleg for å få medisinsk eller juridisk hjelp», sa kommissær Cecilia Malmström, som også peika på at barna er meir utsette for å bli rekrutterte til kriminelle nettverk.
Kommisjonen ønskjer no å betra samarbeidet med transittland og barnas opphavsland, for å hindra menneskehandel og for å finna familiane. Dei fleste barna som flyktar til EU kjem frå krigsherja land som Afghanistan og Somalia.
EU arbeider med å få på plass ny asyllovgiving denne hausten, og Europaparlamentet og Rådet må mellom anna bli einige reglar om mottaksforhold for mindreårige asylsøkjarar og om det er lovleg med arbeid mens ein ventar på asylbeskjed.
«EU må bli betre på å ta hand om asylbarn som kjem aleine […] Mange barn har det veldig vanskeleg. Dei blir stua saman i mottakssenter, låst inne og har vanskeleg for å få medisinsk eller juridisk hjelp», sa kommissær Cecilia Malmström, som også peika på at barna er meir utsette for å bli rekrutterte til kriminelle nettverk.
Kommisjonen ønskjer no å betra samarbeidet med transittland og barnas opphavsland, for å hindra menneskehandel og for å finna familiane. Dei fleste barna som flyktar til EU kjem frå krigsherja land som Afghanistan og Somalia.
EU arbeider med å få på plass ny asyllovgiving denne hausten, og Europaparlamentet og Rådet må mellom anna bli einige reglar om mottaksforhold for mindreårige asylsøkjarar og om det er lovleg med arbeid mens ein ventar på asylbeskjed.
Forbehold om Stortingets samtykke - frist for vedtak
I EØS-komiteen blir rettsakter som krever lovendring eller er av særlig viktighet (Grunnlovens § 26) vedtatt med forbehold om Stortingets samtykke. Fristen for å melde fra til EFTA-sekretariatet er seks måneder. EFTA-sekretariatets oversikt viser at det pr 1. oktober er 13 rettsakter hvor Norge har gått ut over fristen. Ifølge Nationen reagerer EU "sterkt" på forsinkelser i Stortingets godkjenning og peker på at en av sakene går tilbake til 2007.
Det er ulik praksis bland EØS/EFTA-landene om når man melder tilbake til EFTA-sekretariatet. Norge melder tilbake når lovendringen er vedtatt og trådt i kraft, mens Island melder tilbake når samtykke er innhentet fra Alltinget. Den norske praksisen ble endret på et tidspunkt. I utgangspunktet var det Stortingets vedtak av samtykkeproposisjonen som var utgangspunktet for tilbakemeldingen om at de konstitusjonelle forbeholdene var oppfylt.
Nedenfor er en oversikt over rettsakter vedtatt i EØS-komiteen hvor Noge ikke har oppfylt fristen. Informasjon om status for innhenting av Stortingets samtykke er hentet fra Europalov.no:
Det er ulik praksis bland EØS/EFTA-landene om når man melder tilbake til EFTA-sekretariatet. Norge melder tilbake når lovendringen er vedtatt og trådt i kraft, mens Island melder tilbake når samtykke er innhentet fra Alltinget. Den norske praksisen ble endret på et tidspunkt. I utgangspunktet var det Stortingets vedtak av samtykkeproposisjonen som var utgangspunktet for tilbakemeldingen om at de konstitusjonelle forbeholdene var oppfylt.
Nedenfor er en oversikt over rettsakter vedtatt i EØS-komiteen hvor Noge ikke har oppfylt fristen. Informasjon om status for innhenting av Stortingets samtykke er hentet fra Europalov.no:
| Frist | Rettsakt | Status |
| 07/01/2007 | Bompengedirektivet | Samtykke ikke innhentet |
| 05/08/2009 | Miljøansvarsdirektivet | Samtykke innhentet 9.6.09 |
| 04/06/2010 | Reduserte krav til SMB om offentliggjøring og konsernregnskaper | Samtykke innhentet 25.5.10 |
| 12/09/2010 | Skipsrederforsikringsdirektivet | Samtykke innhentet 6.12.10 |
| 10/05/2011 | Forsikringskrav til luftfartsselskap | Samtykke innhentet 6.6.011 |
| 01/10/2011 | Ansvaret for passasjerer ved ulykker til sjøs og på innlands vannveier | Samtykke innhentet 10.5.12 |
| 01/01/2012 | Forsikringsdirektivet (Solvens II) | Samtykke innhentet 1.3.12 |
| 19/06/2012 | Sikkerhetsregler for europeisk luftfart og opprettelse av EASA | Loven vedtatt, deler ikke trådt i kraft |
| 10/08/2012 | Regulering av virksomheten til kredittvurderingsbyråer | Samtykke til beh. i Stortinget |
| 10/08/2012 | Materialer og artikler av gjenvunnet plast som kommer i kontakt med mat | Samtykke til beh.i Stortinget |
| 30/09/2012 | Betalingsdirektivet | Samtykke til beh. i Stortinget |
| 30/09/2012 | Undersøkelser av sjøulykker | Samtykke ikke innhentet |
| 30/09/2012 | Fri bevegelse av arbeidskraft | Samtykke ikke innhentet |
Lagring i nettskyer: aktuelt i både EU og Noreg
Økonomien i både næringslivet og det offentlege vil tena på meir bruk av lagring i nettskyer («Cloud computing»). Det slår Europakommisjonen fast i ein ny strategi (merka EØS-relevant).
Bruk av nettskyer til oppbevaring av data (t.d. tekstfiler) og programvare inneber lagring i store serverparkar som brukarane har tilgang til via internett. Spørsmålet om personvern er sentralt i samband med slik lagring, og strategien er ei oppfølging av personvernforslaga frå Kommisjonen i januar. Om nokre månader vil Kommisjonen følgja vidare opp med ein eigen strategi for IT-sikkerheit.
I førre veke kom det også fram at Datatilsynet i Noreg er meir positive til lagring av mellom anna offentlege data i nettskyer. «Mange opplever at skytjenester gir dem større fleksibilitet. Hvis det samtidig er penger å spare, så er det fint det, så lenge man også kan ivareta personvernet», sa direktør Bjørn Erik Thon.
Sjå også rapporten Quantitative Estimates of the Demand for Cloud Computing in Europe and the Likely Barriers to Take-up frå International Data Corporation (IDC).
Bruk av nettskyer til oppbevaring av data (t.d. tekstfiler) og programvare inneber lagring i store serverparkar som brukarane har tilgang til via internett. Spørsmålet om personvern er sentralt i samband med slik lagring, og strategien er ei oppfølging av personvernforslaga frå Kommisjonen i januar. Om nokre månader vil Kommisjonen følgja vidare opp med ein eigen strategi for IT-sikkerheit.
I førre veke kom det også fram at Datatilsynet i Noreg er meir positive til lagring av mellom anna offentlege data i nettskyer. «Mange opplever at skytjenester gir dem større fleksibilitet. Hvis det samtidig er penger å spare, så er det fint det, så lenge man også kan ivareta personvernet», sa direktør Bjørn Erik Thon.
Sjå også rapporten Quantitative Estimates of the Demand for Cloud Computing in Europe and the Likely Barriers to Take-up frå International Data Corporation (IDC).
mandag 1. oktober 2012
Europakommisjonens melding om nettbaserte pengespel utsett
Brusselbrev frå Per S. Nestande.
Intern usemje er visstnok årsaka til at Europakommisjonen si melding om nettbaserte pengespel er utsett melder European Voice. Meldinga som etter planen skulle ha vorte lagt fram 26. september, er venta å drøfte spørsmål som sosiale problem, forbrukarvern og tiltak mot svindel. Det er ikkje venta framlegg til europeisk regulering frå Kommisjonen i samband med meldinga. Europolitics skreiv tidelegare i september at melding ville bli utsett fordi det hadde kome vesentlege innvendingar i den interne Kommisjonshøyringa.
Europaparlamentet vedtok i 2011 ein rapport om nettbaserte pengespel. Parlamentet understreka her at kvart land står fritt til å regulere slik verksemd. På grunn av den grensekryssande karakteren tok Parlamentet likevel til orde for felles tiltak mot ulovlege pengespel og tiltak for å verne utsette grupper som barn og speleavhengige. Kommisjonen vart oppmoda om å vurdere standardar, eit rammedirektiv eller å utvikle felles retningsliner på europeisk nivå.
I EU har dei fleste landa enten ei lisensieringsordning eller eit statleg monopol. Det har denne veka vore oppslag i Aftenposten og Stavangar Aftenblad om den nye spelelova i Danmark der ei lisenseringsordning nå er innført.
Det har vore relativt mange klager til Kommisjonen og saker i EU-domstolen der private tilbydarar av pengespel har meint seg diskriminert i høve til statlege, nasjonale monopol. Klagene har mellom anna vist til retten til frie rørsler av tenester i den indre marknaden. Talet på klagesaker er ein viktig grunn til at Parlamentet og andre aktørar, inkludert den europeiske organisasjonen for pengespel og tipping (The European Gaming and Betting Association), har oppmoda Kommisjonen om å klargjere dei juridiske rammene for nettbaserte spel og pengespel generelt. Behovet for klarare reglar var drøfta i samsband med tenestedirektivet, men pengespel vart eksplisitt unnateke frå tenestedirektivet da dette vart vedteke.
Kommisjonen gjennomførte i 2011 ei open høyringsrunde om nettbaserte pengespel. Innspela i denne høyringa vil danne grunnlag for den meldinga som det nå blir jobba med.
Intern usemje er visstnok årsaka til at Europakommisjonen si melding om nettbaserte pengespel er utsett melder European Voice. Meldinga som etter planen skulle ha vorte lagt fram 26. september, er venta å drøfte spørsmål som sosiale problem, forbrukarvern og tiltak mot svindel. Det er ikkje venta framlegg til europeisk regulering frå Kommisjonen i samband med meldinga. Europolitics skreiv tidelegare i september at melding ville bli utsett fordi det hadde kome vesentlege innvendingar i den interne Kommisjonshøyringa.
Europaparlamentet vedtok i 2011 ein rapport om nettbaserte pengespel. Parlamentet understreka her at kvart land står fritt til å regulere slik verksemd. På grunn av den grensekryssande karakteren tok Parlamentet likevel til orde for felles tiltak mot ulovlege pengespel og tiltak for å verne utsette grupper som barn og speleavhengige. Kommisjonen vart oppmoda om å vurdere standardar, eit rammedirektiv eller å utvikle felles retningsliner på europeisk nivå.
I EU har dei fleste landa enten ei lisensieringsordning eller eit statleg monopol. Det har denne veka vore oppslag i Aftenposten og Stavangar Aftenblad om den nye spelelova i Danmark der ei lisenseringsordning nå er innført.
Det har vore relativt mange klager til Kommisjonen og saker i EU-domstolen der private tilbydarar av pengespel har meint seg diskriminert i høve til statlege, nasjonale monopol. Klagene har mellom anna vist til retten til frie rørsler av tenester i den indre marknaden. Talet på klagesaker er ein viktig grunn til at Parlamentet og andre aktørar, inkludert den europeiske organisasjonen for pengespel og tipping (The European Gaming and Betting Association), har oppmoda Kommisjonen om å klargjere dei juridiske rammene for nettbaserte spel og pengespel generelt. Behovet for klarare reglar var drøfta i samsband med tenestedirektivet, men pengespel vart eksplisitt unnateke frå tenestedirektivet da dette vart vedteke.
Kommisjonen gjennomførte i 2011 ei open høyringsrunde om nettbaserte pengespel. Innspela i denne høyringa vil danne grunnlag for den meldinga som det nå blir jobba med.
Brevveksling med ESA om konsesjonsregler for utenlandskabler
Olje- og energidepartementet (OED) har sent et forslag til endring av energiloven på høring etter at EFTAs overvåkingsorgan ESA har stilt spørsmål ved de norske konsesjonsreglene for utenlandskabler. ESA sendte det første brevet til Norge i desember 2009, og etter brevveksling og dialog har regjeringen foreslått å endre energilovens paragraf 4-2. I følge ESA har de ikke gitt en endelig godkjenning, og vil følge med på høringen.
I høringsnotatet går regjeringen inn for å lovfeste at bare Statnett eller selskaper det har dominerende innflytelse over kan gis konsesjon for utenlandsforbindelser. Rådgiver Ivar Vigdenes (Sp) i OED sier til Teknisk ukeblad at det er viktig at eierskap til infrastruktur er atskilt fra kraftproduksjon eller andre særinteresser, og at inntektene fra utenlandsforbindelsene går tilbake til samfunnet som helhet.
Oluf Ulset i Energi Norge støtter helhjertet opp om Statnetts kabelprosjekter men ser ingen grunn til at de skal være eier av alle prosjektene, og viser til at NorthConnect som et aktuelt prosjekt hvor Statnett ikke er inne på eiersiden. Prosjektet har fått 690.000 euro i støtte fra EU.
Nedenfor er lenker til Norges korrespondanse med ESA:
I høringsnotatet går regjeringen inn for å lovfeste at bare Statnett eller selskaper det har dominerende innflytelse over kan gis konsesjon for utenlandsforbindelser. Rådgiver Ivar Vigdenes (Sp) i OED sier til Teknisk ukeblad at det er viktig at eierskap til infrastruktur er atskilt fra kraftproduksjon eller andre særinteresser, og at inntektene fra utenlandsforbindelsene går tilbake til samfunnet som helhet.
Oluf Ulset i Energi Norge støtter helhjertet opp om Statnetts kabelprosjekter men ser ingen grunn til at de skal være eier av alle prosjektene, og viser til at NorthConnect som et aktuelt prosjekt hvor Statnett ikke er inne på eiersiden. Prosjektet har fått 690.000 euro i støtte fra EU.
Nedenfor er lenker til Norges korrespondanse med ESA:
- ESAs brev til Norge 16. desember 2009 - stiller fem spørsmål om energilovens § 4-2 «ingen andre enn staten foreta utførsel eller innførsel av elektrisk energi».
- Norges svar til ESA 3. februar 2010 - viser til lovforarbeidene og peker på at det ikke er handelen, men det fysiske nettet som er regulert. OED mener loven er i tråd med EØS-avtalen.
- ESAs brev til Norge 5. november 2010 - viser til at kriteriene ikke finnes i lovteksten og at ordlyden er for lite presis. Regelverket stiller mer omfattende krav enn nødvendig. ESAs foreløpige konklusjon er at loven er i strid med EØS-avtalens regler om fri flyt av varer .
- Norges svar til ESA 6. januar 2011 - OED åpner for å endre loven, og vil se på kravet om økt transparens og hvordan man unngår at to instanser behandler samme konsesjon. Samtidig som de forsvarer og begrunner den generelle ordlyden, og inviterer ESA til dialog for å finne en rimelig balanse og en løsning innenfor EØS-avtalens handlingsrom.
Abonner på:
Innlegg (Atom)