I et nytt notat til Folketinget viser den danske regjeringen at det har vært en stor og forventet økning i antall EU/EØS-borgere som mottar dansk studiestøtte. Økningen skyldes at EU-domstolen for ett år siden slo fast at begrepet «arbeidstaker» ikke skal tolkes innskrenkende. Et kortvarig og tidsbegrenset ansettelsesforhold kan gi status som arbeidstaker og dermed gi rett til studiestøtte. Ifølge Eurorett nr 5/2013 vil EU-domstolens uttalelse også ha betydning for tolkningen av den norske loven om utdanningsstøtte, som i §3. De norske reglene stiller krav om at EU/EØS-borgere må ha en arbeidstilknytning.
Antallet EU/EØS-borgere som har fått dansk studiestøtte med henvisning til status som «vandrende arbeidstakere» økte fra 256 i 2012 til 2651 i 2013. Økningen skyldes EU-dommen, og omfatter søknader som var «satt på vent» og søknader om å få tidligere saker gjenopptatt. Tre fjerdedeler av de som fikk innvilget søknaden i 2013 kom fra EU-11 (Øst- og Sentral-Europa).
Utdanningsminister Morten Østergaard sier til Politiken at det ikke er noe i de nye tallene som tyder på at det vil bli en massiv vekst. Utdanningspolitisk talsmann i Venstre, Mads Rørvig, mener imidlertid at man først om noe år vil se konsekvensene av dommen.
De første danske erfaringene viser at en del av mottakerne ikke oppfyller i tilstrekkelig grad sysselsettingskravet for å beholde arbeidstakerstatusen. Det fører til stans i utbetalingene og krav om tilbakebetaling. I løpet av 2014 vil det bli innført månedlig automatisk kontroll med data fra e-inntektsregisteret.
