Ombudsmannen konkluderte med en anbefaling til Kommisjonen om å vise mer åpenhet, og hevdet at i mange tilfeller, særlig på miljøfeltet, kunne større grad av offentlighet bidra til løsninger. Korrespondanse mellom Kommisjonen og medlemslandene om traktatbruddsaker er i utgangspunktet fortrolige. Ombudsmannen foreslo at Kommisjonen i hver enkelt sak spør medlemslandene om fortroligheten kan oppheves, og ba også om eksempler på at åpenhet i slike saker har skadet prosessen.
I sitt svar til Ombudsmannen, argumenterer Kommisjonen med at større åpenhet vil kunne føre til at saksgangen blir mindre effektiv, og at flere traktatbruddsaker havner for EU-domstolen: «Hvis dokumenter, der udveksles i igangværende overtrædelsesprocedurer, offentliggøres, vil det uden tvivl mindske chancerne for at nå frem til en gensidigt acceptabel løsning».
Kommisjonen innrømmer at de ikke har konkrete eksempler på at dokumentinnsyn i traktatbruddsaker har ført til slik skade, siden saksdokumentene stort sett aldri blir offentliggjort.
Til tross for sine anbefalinger, mener Ombudsmannen det er mulig å tolke at Kommisjonens nåværende praksis er i samsvar med rettspraksis på området, og saken er nå lukket.
I Perspektiv 05/13 Dokumentinnsyn
hos EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan fra Stortingets utredningsseksjon,
er et eget kapittel viet innsyn i traktatbruddsaker.
