Det ser ut som de nasjonale parlamentene for første gang vil bruke «det gule kortet». En tredjedel av parlamentene mener at den såkalte Monti II-forordningen er i strid med nærhetsprinsippet. Forslaget sendes derfor tilbake til Europakommisjonen. På kollegiemøtet 30. mai skal Kommisjonen ta stilling til om de grunngitte uttalelsene handler om brudd på nærhetsprinsippet. Dersom det er tilfelle, må lovforslaget vurderes på nytt. Mest sannsynlig vil Kommisjonen endre forslaget, men de kan også velge å trekke det tilbake eller opprettholde det.
Det var gjennom Lisboa-traktaten at parlamentene fikk denne nye rollen som voktere av nærhetsprinsippet, og for første gang på to og et halvt år ser et ut som det kan være nok land til at det "gule kortet " blir brukt.
Monti II-forordningen skal klargjøre forholdet mellom fri bevegelse av tjenester og kollektive rettigheter, spesielt streikeretten. Formålet er å fjerne usikkerheten som oppsto etter to omstridte EU-dommer (Laval og Viking Line). Forordningen understreker at den nasjonale streikeretten er likestilt med fri bevegelse av tjenester. Den inneholder også en bestemmelse om en ny varslingsmekanisme i tilfelle av alvorlige arbeidskonflikter som berører flere land.
Landene som har kommet med innvendinger (avgitt en grunngitt uttalelse) er ifølge Ipex.eu: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Latvia, Luxembourg, Malta, Polen, Portugal, Sverige, Nederland og Storbritannia. I Sveriges riksdag og Folketinget var det enstemmighet i komiteene som behandlet saken. Innvendingene er knyttet til at tvisteløsning og streikerett bør være et nasjonalt anliggende og at forslaget ikke bidrar til å klargjøre forholdet mellom steikeretten og fri bevegelse av tjenester. S&D-gruppen i Europaparlamentet oppfordrer Kommisjonen til å endre forslaget.
