Demonstrasjonar over heile Europa, saksordføraren har trekt seg og den polske statsministeren åtvarar mot avtala: den nyleg underskrivne ACTA-avtala skaper debatt i Europa.
ACTA (Anti-Counterfeiting Trade Agreement) er ei internasjonal handelsavtale om felles tiltak mot vareforfalsking og piratkopiering, mellom anna med mål om å beskytta opphavsretten på Internett.
22 EU-land og Europakommisjonen signerte avtala 26.januar, og det er venta at dei fem resterande EU-landa vil gjera det same i nær framtid. Ifølgje Kommisjonen taper EU rundt åtte milliardar euro i året på grunn av kopiprodukt, og justiskommissær Viviane Reding seier Kommisjonen har testa avtala «on European law and results are positive. It is fine with European legislation».
Saksordføraren i Europaparlamentet, Kader Arif, trakk seg nyleg frå arbeidet med avtala som han kalla «a "masquerade" designed to rush through the law without proper public consultation». Parlamentarikarar har tidlegare etterlyst informasjon frå Kommisjonen om avtaleforhandlingane.
Den internasjonale handelskomiteen (INTA) har ansvaret for behandlinga i Europaparlamentet, og avstemming i plenum er planlagt i juni. 1. mars arrangerer komiteen eit seminar om avtala.
Det har allereie vore store demonstrasjonar mot avtala, og det er varsla fleire markeringar over heile Europa i vekene framover. I Danmark er handelsministeren også kalla inn til Europautvalet i Folketinget for å forklara kvifor Danmark signerte avtala.
Dåverande justisminister Knut Storberget svara i 2010 at Noreg eventuelt skulle vurdera tilslutting til avtala etter ho var vedtatt. Datatilsynet har åtvara mot ACTA: «Personvernet vil kunne påvirkes av en eventuell ACTA-avtale. Spesielt vil en håndhevelse av opphavsrett på Internett kunne fremtvinge økt overvåking av aktiviteten på nettet».
