EU meiner nordafrikanarane, som har skapt kaos på den italienske øya Lampedusa, først og fremst er økonomiske innvandrarar. Dei er ikkje politiske flyktningar og må difor returnerast. På Malta har det derimot kome rundt tusen flyktningar frå Libya som har behov for humanitært opphald i EU. Det var hovudbodskapen etter møtet i Justis- og innanriksrådet 11. april, kor statssekretær Pål K. Lønseth i Justis- og politidepartementet var norsk representant.
Innanrikskommissær Cecilia Malmström kommenterte at Noreg, saman med fem EU-medlemsland, hadde godtatt å ta inn nokre av flyktningane som har kome til Malta, og oppmoda fleire medlemsland om å visa liknande solidaritet.
Italia er derimot i ein isolert situasjon, og har mellom anna bede EU om å ta i bruk eit omfordelingsdirektiv som gjer det muleg å fordela innvandrarar utover Europa i tilfelle store migrasjonsstrømmar til enkeltland. Italienske styresmakter har i mellomtida begynt å utsteda mellombels opphaldsløyve til innvandrarar, noko som gjer at fleire EU-land har trua med å gjeninnføra grensekontroll i strid med Schengen-reglar.
Italias innanriksminister Roberto Maroni sa etter møtet måndag at han snart ikkje kan sjå noko grunn til å bli i EU: «It's fine when Italy contributes to euro bail-outs, to wars, but on this very specific issue of helping us out, EU states are absolutely not willing to show solidarity».
President i Europakommisjonen, José Manuel Barroso besøkte Tunisia 12. april, for samtalar om mellom anna tilbakesending av tunisiske innvandrarar. Eit ekstraordinært rådsmøte skal avhaldast 12. mai.
