EUs vikarbyrådirektiv møter motbør i Fellesforbundet. Før landsmøtet 5.-12. oktober har 14 lokalavdelinger fremmet forslag om veto mot direktivet, og ingen avdelinger går inn for direktivet. Ankepunktet er at innføringen av direktivet kan endre dagens arbeidsmiljølov, der prinsippet om fast ansettelse står sterkt.
Flere har bedt om garantier fra regjeringen slik at direktivet ikke skal svekke norsk arbeidsliv.
Eldar Myhre, leder i forbundets avdeling i Stavanger og omegn, mener det er misforstått å snakke om garantier. «Det er å lure folk. Man later som at den norske regjeringen kan garantere hvordan dette blir praktisert. Hvis direktivet er innført, kommer oppfølgingen til å bli bestemt i Brussel, ikke Oslo.»
Nestleder i Innherred fagforening og klubbleder ved Aker Verdal, Ståle Johansen, sier: «Spørsmålet er hvordan det vil tolkes av Eftadomstolen. Dommene vi har sett de siste årene har hele tida slått negativt ut for tariffavtaler og lovverk.»
Vikarbyrådirektivet har gjennomføringsfrist 5. desember 2011. Målet med direktivet er å beskytte vikaransatte ved å sikre likebehandling mellom innleide ansatte fra vikarbyrå og ordinært ansatte og å gi mulighet til å utvikle fleksible former for arbeid. Direktivet dekker blant annet arbeidstidens lengde, overtid, pauser, hvileperioder, nattarbeid, ferie, helligdager og lønn. Dette skal være et minimumsdirektiv, som gjør det mulig for medlemsstatene å ha strengere bestemmelser enn direktivet opererer med.
