TTIP: EU foreslår nytt transatlantisk regulatorisk råd

Harmonisering av tekniske reguleringer og standarder er det mest kompliserte området i forhandlingene om en handelsavtale (TTIP) mellom USA og EU. I en tale 10. oktober, TTIP - solving the Regulatory Puzzle - omtalte EUs handelskommissær Karel De Gucht tre viktige elementer i EUs visjoner på dette området:

• Framtidige reguleringer - må bygges på samarbeide på for å unngå unødvendige handelshindringer i framtiden. Eksempler: Intelligente strømnett («smart grids»), elektriske kjøretøy og økologisk mat.
• Dagens reguleringer - må bli mer forenelige. Eksempler på viktige områder: Kjøretøyer, kjemikalier, helse, finansielle tjenester og ikt.
• Institusjoner - det bør opprettes et Regulatory Cooperation Council «that brings together the heads of the most important EU and US regulatory agencies».

Karel De Gucht er sikker på at forhandlingene vil lykkes, og at TTIP vil gjøre en reell og målbar forskjell. Han viste spesielt til EUs erfaringer med Det indre marked: «After all, what is the Single Market, if not the world's most advanced, most revolutionary experiment in regulatory cooperation? The rules that underpin it hold together 28 countries with different languages, different legal and regulatory cultures, and different levels of economic development».

Den andre forhandlingsrunden er utsatt på grunn av budsjettkrisen i USA. Ifølge Europolitics bruker EU tiden til å prøve å overbevise USA om at det er viktig å få et eget kapittel om finansielle tjenester  inn i avtalen. Avtalen mellom Canada og EU, som ennå ikke er ferdigforhandlet, inneholder et slikt kapittel. Karel De Gucht understreket også i sin tale at det var viktig å finne felles løsninger for finansielle tjenester.

På en TTIP-konferanse arrangert av Dansk Industri (DI) sa generaldirektøren i BusinessEurope at de ulike standardene er noe som spesielt går ut over små og mellomstore bedrifter. Visepresident i US Council for International Business (USCIB) ønsker at man tar seg tid til å gå i dybden, og at alle tema kommer på bordet, både landbruk og finans. DI mener at en ny avtale vil kunne øke dansk eksport til USA med 27 milliarder kroner og skape 15.000 nye danske arbeidsplasser.