«Såfremt der ikke er oppbakking om det felles patentsystemet fra fem sjettedeler av Folketinget, vil det bli avholdt en folkeavstemning den 25. mai 2014 i forbindelse med valget til Europaparlamentet», opplyste statsminister Helle Thorinng-Schmidt i sin tale ved åpningen av Folketinget. Det er Enhedslisten og Dansk Folkeparti (DF) som hindrer 5/6 flertall i Folketinget, men ifølge Berlingske.dk kan DF muligens «kjøpes», ved at det åpnes for en folkeavstemning om EUs bankunion eller at det settes en stopper for EU-borgeres adgang til danske velferdsgoder.
Professor Peter Nedergaard, Københavns Universitet, sier til Politiken at han er bekymret for at folkeavstemningen bare vil føre til debatt om andre emner: «der er en risiko for, at folk ikke forstår de helt basale ting om patentdomstolen. Så bliver det en debat og afstemning for og imod EU, euroen, eurokrisen og så viderev». Kollega Per Rystrøm mener imidlertid at regjeringen har en god sjanse til å få det til å handle om danske bedrifter og arbeidsplasser.
Thorning-Schmidt sa i talen at regjeringen arbeider for å opprette en regional avdeling av den felles patentdomstolen sammen med nordiske og baltiske land. En uttalelse fra EU-domstolen viser at patentdomstolen bare vil være åpen for EU-land. Norge kan derfor ikke slutte seg til en fellespatent, men norske bedrifter kan benytte det nye instrumentet for å sikre seg patentvern i de landene som deltar.
Bakgrunnen for folkeavstemningen er at Danmark må avgi suverenitet. Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen kritiserte nylig hvordan suverenitetsoverføring som er «lite inngripende» blir vedtatt i Norge, der han også sammenlignet med dansk praksis: «Den norske § 93 slektar på den danske § 20, bortsett frå at fleirtalskravet i sistnemnde er 5/6 mot det norske 3/4. Tolkinga av dei to grunnlovsføresegnene er derimot som natt og dag. I Danmark er det ikkje mogleg å bruke den allmenne traktatregelen for suverenitetsoverføring om ho så er aldri så «lite inngripende». Legg til at danskane har brukt sin § 20 sju gongar sidan vedtakinga i 1953, så er kontrasten til Noreg slåande. Har danske politikarar og departementsjuristar skjønt noko deira norske motstykke ikkje har skjønt eller ville skjøne? Ser vi på Grunnlova, er det mykje som tyder på det».
