De to norske kabelprosjektene som tilrettelegger for kraftutveksling med Storbritannia og Tyskland er på Europakommisjonens liste over 250 nøkkelprosjekter. «Our vision is that Europe should have a cross-border dimension in the field of electricity and gas, connecting EU countries to Switzerland, Norway, Ukraine, Russia, Turkey, the Caspian region and north Africa»", sa energikommissær Günther Oettinger da han presenterte listen 14. oktober. Disse «prosjektene av felles interesse» skal nyte godt av en raskere behandling, færre administrative omkostninger og kan få tilgang til finansiell støtte via Connecting Europe Facility. Et mål er å tiltrekke seg flere investorer, i tillegg til å bidra til forsyningssikkerhet, økt konkurranse og markedsintegrasjon.
Listen omfatter prosjekter innenfor elektrisitet (140) og gass (100), samt olje og intelligente strømnett. Flere av prosjektene er knyttet til pumpekraft, blant annet i Østerrike, Tyskland, Polen, Estland og Litauen. Kommisjonen vil oppdatere listen med nye prosjekt hvert andre år.
Statnett har søkt om konsesjon for kablene til Tyskland og Storbritannia. Olje- og energidepartementet sendte søknaden på høring før sommeren. Statnett mener utbyggingen vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, og vil gi forsyningssikkerhet, effektiv ressursutnyttelse og verdiskaping. Ifølge Teknisk Ukeblad 26. september tviler IEA-analytiker Simon Müller på at det er lønnsomt i å bygge utenlandskabler nå: «For kraftprodusentene er det viktig å få flere utenlandskabler. Men for forbrukerne vet jeg ikke helt».
Både Bellona og Zero viser til klimaeffektene, og skriver i sine høringsuttalelser at det er viktig å komme raskt i gang før Europa finner andre måter å skaffe seg fleksibel kraft på. LO ønsker at kablene utredes grundigere før det blir gitt konsesjon, for å se på om det vil medføre økte kraftpriser for norsk industri. NHO er positiv til konsesjonssøknaden, men peker på at det er mange forhold som skaper usikkerhet, og at disse kan gi betydelige økonomiske konsekvenser.
En av usikkerhetene gjelder innføring av nasjonale kapasitetsmarkeder i Tyskland og Storbritannia, som betyr at man betaler for at annen kraftproduksjon opprettholdes og er tilgjengelig når for eksempel sola ikke skinner eller vinden ikke blåser. Spørsmålet er om mellomlandsforbindelsene vil være en del av kapasitetsmarkedene. Statnett arbeider opp mot de to landene for å prøve å få en avklaring, og skriver i en pressemelding 12. september at tyske myndigheter lover å ta hensyn til den planlagte norsk-tyske kabelen i vurderingene. Videre står det at Statnett har en «konstruktiv dialog med myndighetene også i Storbritannia, og har tro på at det finnes fram til en akseptabel løsning».
