Pasientrettighetsdirektivet trådte i kraft i EU 25. oktober. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, siden Island har brukt tid på å behandle dette nasjonalt. Ifølge European Voice er det få EU-land som fullt ut har gjennomført direktivet. I enkelte av de landene som har vært motstandere av lovgivningen, som for eksempel Spania, ligger de så langt etter at det kan ta flere år å gjennomføre direktivet.
Europakommisjonen har varslet at de vil åpne traktatbrudd-saker mot EU-land dersom de ikke innen kort tid gjennomfører direktivet. Samtidig understreker Kommisjonen at selv om et land ikke har gjennomført direktivet vil det være pliktig til å betale andre medlemsland dersom en innbygger har brukt helsesystemet i andre medlemsland. Norske pasienter kan foreløpig ikke bruke sine rettigheter knyttet til refusjon, siden direktivet ikke er tatt inn i EØS-avtalen. EFTAs overvåkingsorgan ESA kan heller ikke starte traktatbrudd-saker mot EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Det kan først skje i etterkant av at
direktivet har blitt en del av EØS-avtalen.
Direktivet skal sikre pasienter rett til å få refundert utgifter til planlagt helsehjelp i andre EU/EØS-land, for eksempel dersom man må vente lengre enn det som er medisinsk forsvarlig på sykehusbehandling i hjemland. Det er en forutsetning at behandlingen normalt ville blitt dekket i eget land. Det kan stilles krav om forhåndsgodkjenning.
Stortinget vedtok lovendringer før sommeren, som når de trer i kraft gjennomfører direktivet i norsk rett. Ifølge Helfo forventes det at norsk gjennomføring kan tre i kraft tidligst fra juli 2014. I 2011 ble det imidlertid, som følge av avgjørelser i EU-domstolen, innført en ordning som langt på vei ivaretar direktivets regler om refusjon. Denne ordningen gjelder ikke sykehusbehandling.
