I artikkelen i Europarättslig tidskrift nr 3 2009, "EU-medlemskapets inverkan på relationen Riksdag - Regering", konkluderer Olle Abrahamsson, rättschef i det svenske justisdepartementet, med at regjeringens innflytelse har blitt forsterket på riksdagens bekostning. Dette på tross av at riksdagen gjennom årene har pålagt regjeringen nye forpliktelser knyttet til informasjon og konsultasjon. De positive utslagene har vært at regjeringen har vært nødt til å tenke gjennom sine standpunkter før rådsmøtet, og at EU-nämden har vært et verdifullt forum for opposisjonen til få fram sin EU-politikk. Derimot er det sjelden at EU-nämden har hatt reell påvirkning på regjeringens EU-politikk. Behandlingen av datalagringsdirektivet brukes som eksempel, hvor justisministeren fikk gjennom sitt forhandlingsmandat på tross av at det var liten entusiasme i riksdagen for forslaget. Forfatteren mener at en av grunnene til mangel på innflytelse skyldes at EU-nämden mangler politisk tyngde. Regjeringspartiene plasserer ikke erfarne politikere i utvalget, og lar ikke opposisjonen få ledervervet. Dette er anderledes i Danmark og Finland.
Se også National parliaments and European integration : what we know and agenda for future research. Journal of legaslative studies, no. 4, 2009
