Miljö- och jordbruksutskottet i Sveriges riksdag ber regjeringen om å fremme en lov som setter grenser for bruk av industrielt framstilt transfett i matvarer. Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Vänsterpartiet och Sverigedemokraterna står bak forslaget. Regjeringspartiene reserverer seg, og viser blant annet til EUs arbeid med en forordning om matinformasjon til forbrukerne. Transfett dannes når fiske- og plantefett herdes for å gjøre fettet mer holbart. Komiteen viser til en sammenheng mellom transfett og ulike sykdommer. Se komiteens innstilling.
Danmark innførte i 2004 regler for at matvarer ikke kan inneholde mer enn 2 g transfett per 100 g vare. Dette gjelder både varer som produseres i Danmark og som importeres. Sveits innførte tilsvarende regler i 2008, og i Alltinget ligger et forslag til behandling. Slutterklæringen fra møtet i Den nordlige dimensjons parlamentariske forum i Tromsø 22. februar i år omtaler også transfett: "improve the labeling of healthy food products and work towards limiting the use of trans fat in food". Nordisk råd vedtok i 2008 en resolusjon (Rek. 20/2008) hvor de anbefaler at de øvrige nordiske landene i løpet av fem år innfører et regelverk i tråd med det danske, og at landene skal jobbe sammen for at det samme initiativet blir behandlet i EU- og EØS-sammenheng.
EU-kommisjonen la i januar 2008 fram et forslag til forordning om matinformasjon, hvor målet er å gjøre merking av mat bedre og mer relevant for forbrukerne. Det har vært stor politisk uenighet om forslaget, som er omfattende og har mange diskusjonspunkter. Ett av de er om det skal være obligatorisk å informere om innholdet av transfett. Europaparlamentet vedtok i sin første behandling i juni 2010 at merking av transfett skulle være obligatorisk. Dette fikk ikke støtte av Rådet 21. februar i år. Det ventes at rapporten knyttet til Parlamentets andre behandling legges fram 12. april.
I regjeringes EØS-notat om forordningen pekes det på at Norge ønsker obligatorisk merking av transfett: "Selv om det ikke utgjør et stort problem på det norske markedet, brukes det i større grad i andre land. Dette kan da være et problem når regelverket er felles for hele EU og handel mellom landene bare øker." Også i EFTA-kommentaren, som ble sendt 30. oktober 2008, framheves ønsket om obligatorisk merking av transfett.
I en artikkel i VG i mai 2006 uttalte helseminister Sylvia Brustad at hun vurderte å innføre en maksgrense for innhold av transfett og å forplikte leverandører til å lage tydeligere varedeklarasjoner. Ifølge en artikkel i Nationen i september samme år trakk Brustad forslaget, og det vises til en mulig sammenheng med at EU-kommisjonen tok Danmark til EU-domstolen. Kommisjonen godtok i 2007 de danske reglene og viste til voksende beviser for at transfett har en skadelig virkning. I et skriftlig spørsmål fra Gunn Olsen (2008) om Norge vil innføre grenseverdier, svarer Brustad: "På bakgrunn av den positive utviklingen og nåværende situasjon i Norge, mener jeg det ikke er nødvendig å fastsette en grense for innhold av transfett i matvarer i norsk regelverk". Hun viser til arbeidet i EU om merking av matvarer.
