Datalagringskonferansen - Malmstrøms innlegg

Datalagring har kommet for å bli og med god grunn. Det sa kommisær Cecilia Malmstrøm på EU-kommisjonens konferanse om datalagringsdirektivet 3. desember. Malmstrøm presenterte foreløpige resultater fra evalueringen og omtalte noen relevante tema for det framtidige endring av direktivet.

Evalueringen viser at det i 2008-2009 var i gjennomsnitt 148 000 begjæringer om tilgang til data i hvert av de 20 medlemslandene som har implementert direktivet. 90 prosent av de disse begjæringene gjaldt data som var mindre enn seks måneder gammel.

Kommisæren pekte på at direktivet skal implementeres, og at Kommisjonen, hvis det blir nødvendig, vil benytte domstolen for å sikre dette.

Hun ga følgende oppsummering av evalueringen så langt: "the data retention Directive has made a substantial contribution to security in the EU, and provided a more level playing field for telecom operators. The costs for operators have not been unacceptably high. Valid concerns over the impact of data retention on privacy remain, although there is no evidence that it has led to serious abuse in any concrete cases".

Når det gjalt endring av direktivet trakk Cecilia Malmstrøm blant annet fram følgende tema:

• formålet med direktivet og hvilken type kriminalitet det skal dekke
• en harmonisert, og mulig kortere lagringsperiode
• behovet for et sentralt kontaktpunkt i hvert land
• behovet for at rettslig tillatelse skal være obligatorisk
• kompensasjon til teleoperatører

Cecilia Malmstrøm kommenterte "datafrysing", og sa at hun ikke var overbevist om at dette var et effektivt alternativ. I følge VG holdt Rune Utne Reitan,  i Kripos, et innlegg på konferansen om den norske ordningen med "datafrysing". Det går ut på at når politiet har mistanke om at noen vil slette bevis, kan de be leverandørene om å "fryse" dataene.

Se også:
Talen til Peter Hustinx, European Data Protection Supervisor
Sammendrag av innlegg av Stateswatch