Spørsmål i Europaparlamentet om ESAs arbeid

Herbert Reul (PPE) har stilt et skriftlig spørsmål til EU-kommisjonen hvor han spør om Kommisjonen er bekymret for at bedrifter fra EU-land ikke får en rettferdig beskyttelse mot ulovlige hindringer på det norske markedet. Han viser til EØS-avtalen og til tall fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om antall konkurransesaker de siste 15 årene og utfallet av disse. I svaret fra Kommisjonen, 12. januar 2010, pekes det på tallene ikke er representativ for graden av håndhevelse av konkurransereglene i Norge. Kommisjonen er ikke bekymret for det arbeidet ESA gjør og mener de har utmerket samarbeid.

Uttalelse om EU 2020 fra EØS/EFTA-landene

EØS/EFTA-landene har kommet med en uttalelse til Kommisjonens høringsnotat om EUs nye strategi for vekst og sysselsetting - EU 2020. Landene uttrykker et sterkt ønske om å delta i utviklingen av et europeisk forskningsområde (ERA), og ser på kunnskap som svært viktig i overgangen til en bærekraftig sosial markedsøkonomi. Uttalelse legger også vekt på mobilitet, samtidlig som man peker på at arbeidsmarkedet må gi sikkerhet gjennom livslang læring og sosial trygghet. Mer informasjon om EU 2020 i informasjonspakken til møtet i Europautvalget 21.1.2010.

Høyesterett: EU-praksis sentral på merverdiavgiftsområdet

Høyesterett avsa 22. desember 2009 dom i tvisten ABG Sundal Collier Holding ASA og Carnegie ASA mot Staten. Hovedspørsmålet gjaldt unntaket merverdiavgiftsloven regler for omsetning av finansielle instrumenter og meglertjenester ved slik omsetning.
I Eurorett nr 1 2010 står det: "Dommen har interesse fordi den viser at EU-praksis vil være en sentral rettskilde også på merverdiavgiftsområdet, selv om Norge ikke er bundet av EUrettsaktene på området. Det er imidlertid grunn til å merke seg at bruken av EU-praksis forankres i forarbeidene til den norske reguleringen. Utformingen av de norske merverdiavgiftsreglene er bare i svært begrenset utstrekning et resultat av Norges forpliktelser under EØS-avtalen. Det er ønskelig med rettsenhet på området for finansielle tjenester idet slik virksomhet lett kan flytte på seg, og det derfor er viktig at norske finansinstitusjoner har tilnærmet like betingelser som de i EU, se nærmere om dette St.prp. nr.1 (2009-2010) s.55-56.

Vil vurdere datalagringsdirektivet på nytt

I høringen i Europaparlamentet i dag sa EU-kommisær Cecilia Malmström at hun ville se på nytt på datalagringsdirektivet. Hun sa i utspørringen at man må være helt sikker på hva som skjer med dataene som samles inn og hvem som kan få tilgang til dem.
Malmtröm skal ha ansvar for justisområdet og innvandringspolitikken. En hovedoppgave er å implementere Stockholmsprogrammet. Hun la vekt på at det var viktig å styrke EUs grensebyrå Frontex. I dag er dette et samarbeid hvor medlemsstatene i stor grad stiller utstyr og personell til rådighet. Malmström ønsker at Frontex i framtiden skal få større ressurser, bl.a. for å kunne kjøpe inn eget utstyr. Malmström støttet den omdiskuterte Swift-avtalen med USA. Parallelt med arbeidet mot illegal innvandring ønsker hun å bedre mulighetene for lovlig innvandring, gjennom felles regler for sesongarbeid og ved å styrke "blue-card"-ordningen.

Informasjonspakke til møte i Europautvalget 21.1.2010

Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.

Nærings- og handelsministeren vil etter planen redegjøre for:

• Aktuelle saker knyttet til EØS-avtalen
• EU 2020
• Programsamarbeid (forskningsprogrammer, Galileo)

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• EØS-finansieringsordningene
• Utviklingen på Island
• Gjennomgang av EØS-avtalen
• EFTA-parlamentarikerne – Oversendelse av forslag til regelverk fra Kommisjonen
• Likestillingsdirektivet 2004/113/EF – Tilbakemelding på kommentar fra Steinar Gullvåg på forrige møte
• Grønnboken om EUs fiskeripolitikk

Andre aktuelle saker:

• Fiskeriforhandlinger mellom Norge og EU
• SPE – forordning om europeisk privat selskap

Inuitter utfordrer EUs forbud mot salg av selprodukter

Etter at EU i juli 2009 vedtok forbud mot salg og transitt av selprodukter, klaget Canada EU inn for Verdens handelsorganisasjon. Direktivet inneholder mulighet for unntak for urbefolkningsgrupper, men unntaket er vagt formulert.
På denne bakgrunn har en gruppe som representerer Canadas og Grønlands urbefolkning gått til sak mot EU der de utfordrer det vedtatte forbudet mot salg av selprodukter. Saken ble fremmet for EU-domstolen 13. januar.
Argumentene for å gå til sak er at:
- unntaket er uklart
- forbudet i betydelig grad ødelegger markedet og dermed livsgrunnlaget for grupper som i liten grad har andre sysselsettingsmuligheter
- jakten er human og forskriftsmessig
- selbestandene beskattes etter vurdering av størrelse og mattilgang

Ønsker utredning om euro i Sverige

I et innlegg i Dagens nyheter 14.1.10 skriver representanter fra tre av de fire regjeringspartiene at de sammen går inn for at euro-spørsmålet utredes i den kommende valgperiode. Det er Moderatern, Centerpartiet og Kristdemokraterna. De ønsker en ny debatt der man analyserer erfaringer med euro-samarbeidet, EUs håndtering av finanskrisen og fordeler og ulemper med en eventuell svensk tilslutning. Socialdemokraterna har tidligere uttalt at en folkeavstemning om euro ikke er aktuell i neste valgperiode, og at det tidligst kan skje i 2014.

Rapport om EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk

The German Institute for International Affairs and Security (SWP) har publisert rapporten "The EU as a Strategic Actor in the Realm of Security and Defence? A Systematic Assessment of ESDP Missions and Operations". Rapporten ser på styrker og svakheter i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP). Den tar for seg 12 oppdrag og operasjoner og ser bl.a. på hvordan beslutningen ble tatt, mandat og hvilken innvirkning de hadde for kort- og langsiktig krisehåndtering. Rapporten konkluderer med at "no particular type of mission can be identified where the EU is especially successful". Rapporten kommer med fem konkrete anbefalinger (se side 6).

Høring med påtroppende kommisær for økonomisk politikk

I Det økonomiske utvalgets høring med påtroppende kommisær for økonomisk politikk, Olli Rehn, var følgende tema:
- ønske om High representative for økonomisk politikk, slik Baroness Asthon er det for utenrikssaker
- nødvendigheten av finanstilsyn
- skifte av fokus fra klima og aldrende befolkning til behovet for arbeidsplasser og økt økonomisk vekst
- kriterier for deltakelse i eurosonen
- nødvendigheten av økonomisk koordinering mellom landene, styrt av insentiver heller enn sanksjoner
For en oppsummering av høringen av de andre kommisærene, se nyhetsbrevet til EUs delegasjonen til Norge.

Farlig luftkvalitet - EU truer Sverige med bøter

Ifølge Sveriges radio (13.10.10) truer EU Sverige med sanksjoner dersom de ikke oppfyller gjeldende krav til luftkvalitet i byene. Mengden av skadelige partikler overskrides bl.a. i Stockholm. Gunnar Söderholm i Miljöförvaltningen i Stockholm sier at bøtene i tilfelle vil være på minimum 25 millioner svenske kroner. Han uttaler videre at et piggdekkforbud i indre by langt på vei vil være tilstrekkelig for å unngå overskridelser. Det er den svenske regjeringen som står ansvarlig overfor Kommisjonen. Leder av rettsavdelingen i det svenske miljøverndepartementet sier at det neste steget er at Kommisjonen kan ta saken inn for EF-domstolen og her kreve at Sverige skal betale en fast bot eller eventuelt dagsbøter.
Se også airqualitynow.eu for å sammenligne luftkvalitet i noen europeiske byer, bl.a. Oslo.

Norsk deltakelse i EUs forskningsprogrammer

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har NIFU STEP utarbeidet en rapport hvor de evaluerer norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning. Evalueringen dekker 6. rammeprogram (2002-2006) og første del av 7. rammeprogram (2007-2013). Evalueringens hovedanbefaling er at Norge fortsatt bør delta i EUs rammeprogrammer, fordi deltakelsen hittil har vært klart vellykket og tegner til å fortsette å gi godt utbytte for norsk forskning. Men mye kan gjøres for å forbedre den fremtidige deltakelsen, særlig gjelder dette forhold knyttet til utviklingen av ERA – det europeiske forskningsområdet. Norsk suksessrate, forholdet mellom prosjektdeltakelse og antall søknader, er høyere enn EU-gjennomsnittet. Norge betaler mer til EU enn det som kommer tilbake i form av prosjektstøtte. Dette "underskuddet" har økt.
Statsråd Tora Aasland sier i pressemeldingen at hun spesielt har merket seg at mange mener at deltakelse medfører en administrativ byrde, og at det derfor er viktig å legge best mulig til rette for deltakelse.
I en artikkel på forskning.no 13.1.10 står det at EU-kommisjonen krever tilbake penger fra norske forskere.Kommisjonens revisjon godtar ikke tallene norske institutter har levert inn. Uenigheten går på hvordan timelønn for forskere beregnes i forhold til faktiske utgifter. Kravene kan komme opp i 50-100 millioner kroner.

Informasjonspakke til transportkomiteens reise til Brussel

I forbindelse med transport- og kommunikasjonskomiteens reise til Brussel og Paris i januar 2010, er det satt sammen en informasjonspakke om:
- datalagringsdirektivet
- postdirektivet
- andre aktuelle saker innenfor transportkomiteens område
- Lisboatraktaten

Informasjonspakke om reform av EUs fiskeripolitikk

EUs felles fiskeripolitikk er under revisjon, og Kommisjonens såkalte grønnbok om fiskeripolitikken er til behandling i Europaparlamentet. Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen vil behandle spørsmål knyttet til reformen av EUs fiskeripolitikk på sitt møte ultimo februar i Brussel. Til dette inviteres også Europaparlamentets fiskerikomite og de ansvarlige komiteene i EFTA/EØS-landenes parlamenter. I Norge har Høyre reist en interpellasjon blant annet om hvilke vurderinger regjeringen har når det gjelder utviklingen av EUs fiskeripolitikk, hvordan Norge har søkt å påvirke utviklingen og hvilke erfaringer man har trukket av den såkalte selsaken. På denne bakgrunn oversender EØS-koordineringsgruppen i Stortingets administrasjon et utvalg informasjon fra ulike kilder om EUs fiskeripolitikk, norske og andre innspill til Kommisjonen og Europaparlamentets pågående behandling av saken. Informasjonspakken.

Spania ønsker å ta opp igjen forslag om passasjerdata

Ifølge European Voice 8.1.10 ønsker det spanske formannskapet å ta opp igjen et forslag fra 2007 om et europeiske system for utveksling av passasjerdata (PNR) knyttet til flyreiser inn og ut av EU. PNR er data som registreres av flyselskapenes når en passasjer reserverer en reise, og den inneholder data som avreise og ankomst, reisefølge og spesielle behov (for eksempel spesiell diett og om de trenger assistanse). Europaparlamentet har vært kritisk til forslaget. Kritikken gjaldt bl.a. regler knyttet til informasjonsdeling og personvern. De var positive til at det svenske formannskapet utsatte behandlingen i Rådet til etter Lisboatraktaten trådte i kraft., noe som betyr at parlamentet nå har medbestemmelsesrett. Tyskland har også vært sterkt kritisk, både ut fra borgernes rettigheter og de mulige administrative omkostningene.

EU 2020 - forslag om bindende mål og sanksjoner

Det spanske formannskapet har foreslått at EUs nye strategi for vekst og konkurranseevne, EU 2020, skal inneholde bindende økonomiske mål. Det foreslås også tiltak overfor de landene som ikke følger opp målene. EU 2020 er en videreføring av Lisboa-strategien, og vil inneholde en rekke politiske mål for å oppmuntre økonomisk vekst, inkludert strukturpolitiske reformer av arbeidsmarkedet og reformer knyttet til offentlig forbruk. Det har kommet reaksjoner på utspillet. Ifølge European Voice uttalte Kommisjonens formann, Barroso, og Rådets president, Van Rompuy, at medlemsstatene må godta tettere samordning av den økonomiske politikken, men de tilbakeviste bindende ordninger som tvinger medlemslandene. Guy Verhofstadt, leder av ALDE-gruppen i Parlamentet foreslår bl.a. at en gruppe land kan gå legere med en tettere økonomisk integrasjon. Ifølge EUobersver tilbakeviser også Tysklands finansminister å iverksette sanksjoner for å nå fastsatte mål. Lisboastrategien, som varer fram til og med 2010, har vært kritisert for ikke å lykkes med å få medlemslandene til å tilpasse seg de økonomiske målene. EFTA-sekretariatet har sendt inn et konkret innspill knyttet til bruken av standardisering.

Forvirring i EU om regler for kroppsscanning

EU-kommisjonen ønsker å gjenopplive et tidligere forsøk på å innføre felles regler på bruk av kroppsscannere på flyplasser. Kommisjonen foreslo felles regler på området i 2008, men dette ble stoppet av Europaparlamentet. Begrunnelse til Europaparlamentet var at kroppsscanning var krenkende og at mulig helsefare ikke var undersøkt tilstrekkelig. Også flere medlemsland, bl.a. Tyskland, gikk mot forslaget. Saken har igjen kommet på dagsorden etter terrorforsøket på et fly til Detroit 1. juledag. Nederland og Storbritannia har sagt at de vil innføre kroppsscannere. EU-kommisjonen har i dag (7. januar) et møte med eksperter på flysikkerhet.

Se også EUobserver 13.1.2001 som omtaler høringen i Europaparlamentet av kommisær Viviane Reding. Hun sa at kroppsscannere fortsatt skal være frivillige i påvente av videre utredning.

Utvalg for gjennomgang av EØS-avtalen er oppnevnt

Utvalget består av 12 medlemmer. Professor Fredrik Sejersted ved senter for Europarett er utnevnt til å lede arbeidet, mens tidligere statssekretær, direktør i Aker ASA Liv Monica Stubholt, er utvalgets nestleder. I tillegg oppnevnes en referansegruppe hvor næringsliv, organisasjoner, de politiske partier og andre berørte er representert.
Utvalget har fått i mandat å vurdere de politiske, rettslige, forvaltningsmessige, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av EØS-avtalen og øvrige avtaler og samarbeidsordninger med EU. Arbeidet vil dermed også inkludere en gjennomgang av erfaringene med Schengen-avtalen. Arbeidet i organene som ble opprettet for å overvåke EØS-avtalens funksjon, skal også trekkes inn. Utvalgets rapport skal være ferdig innen utgangen av 2011.

Implementering av energimarkedspakken og "energy poverty"

Energimarkedspakken som ble vedtatt i EU i 2009 pålegger medlemslandene å innføre forbrukerbeskyttelse for utsatte strømkunder. Direktivene skal implementeres innen mars 2011. En gruppe av NGOer oppfordrer EU-land til å benytte muligheten til å på plass ordninger som hjelper forbrukere som ikke greier strømutgiftene. De har satt opp anbefalinger for implementering av direktivene, og legger bl.a. vekt på tiltak knyttet til støtte til energieffektivisering og å stoppe prising som straffer de med lavt forbruk og høye faste avgifter.

Norsk innspill til EUs nye dyrehelselov

EU skal legge frem en ny dyrehelselov innen 2013. EU-kommisjonen har gjennomført en høring av enkelte temaer som den nye loven kan komme til å omhandle. Landbruks- og matdepartementet har avgitt innspill til høringen. Det norske innspillet ble sendt 22.12.09 og legger vekt på betydningen av å kunne beholde muligheten for en strengere nasjonal og regional politikk.
I en kronikk i Bondebladet 11.12.09 skriver Harald Ribe i EU-delegasjonen og Hildegunn Gjengedal i Landbrukssamvirke om nye reguleringer som er under utvikling på dyrevelferdsområdet. I høst la Kommisjonen fram forslag til ny forordning om dyrevelferd i forbindelse med slakting, og det er ventet nye forslag til transporttider. En annen sak er forbud mot uinredde bur for høns i 2012. De skriver videre at Norge ligger i front på dyrevelferds- og dyrehelseområdet. Dette er også konklusjonen i ESAs rapport om anvendelse i Norge av EØS-regler om dyrevelferd : "The overall conclusion is that animal welfare is given a high priority in Norway and that the inspection results are positive. The national legislation is sometimes even stricter than the minimum standards laid down in EEA legislation".

Island: presidenten stadfester ikke Icesave-lov

Islands president stadfester ikke lov nr. 96/2009, som hjemler finansministeren å gi statsgaranti for et lån som skal dekke minstegarantien til Icesavekundene i Storbritannia og Nederland. Alltinget vedtok loven 30. desember 2009. Ifølge islandske grunnloven vil loven likevel være gjeldende, men skal forelegges folket i en folkeavstemning så snart som mulig. Se presidentens erklæring. Ifølge Islandsk.no er det tre muligheter:
- regjeringen trekker tilbake loven, og tar opp igjen forhandlinger med Nederland og Storbritannia
- regjeringen arrangerer en folkeavstemning. Et nei-resultat vil sannsynligvis føre til nyvalg/regjeringsskifte
- regjeringen går av og det arrangeres nyvalg samtidlig med en folkeavstemning

Se også : Britain threatens to freeze Iceland out of EU as loan payback vetoed, Times online, 6.1.10