Tyskland lufter forslag om EU-hær

På den årlige sikkerhetskonferansen i Munchen tok Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle til orde for at det på lang sikt bør opprettes en europeisk hær under full parlamentarisk kontroll. Hensikten er at EU kan leve opp til sin rolle som global aktør, og kunne reagere raskt, fleksibelt og innta en felles holdning i aktuelle saker. Den eventuelle hæren skal ikke erstatte andre sikkerhetsstrukturer, som for eksempel NATO.
Både Frankrike, Storbritannia og Polen har tidligere gitt positive signaler, og også Russlands utenriksminister Sergei Lavrov omtalte forslaget i positive vendinger.
Danmarks forsvarsminister Søren Gade har reagert sterkt, og mener at beslutninger om danske soldater er et nasjonalt anliggende som ikke kan flyttes opp på EU-nivå. Han er også bekymret for hva dette kan bety for den danske EU-debatten.

Bankdatadeling med USA i Europaparlamentet torsdag

Avtalen er omstridt av flere grunner:
Innholdsmessig:
- grupperinger som er opptatt av personvern rundt utveksling av data, stiller spørsmål ved nødvendighet/proposjonalitet og reglene for uttrekk av data
- ifølge Dagens nyheter 4. februar er avtalen ensidig på den måten at USA kan be om data fra Europa, men ikke omvendt
Formelt:
- det svenske formannskapet kritiseres for å ha inngått avtalen med Rådets støtte, men uten at Europaparlamentet fikk innflytelse på utforming av avtalen
- noen ser det at det stilles spørsmålstegn ved prosessen som en maktdemonstrasjon fra Parlamentets side, for å markere mer innflytelse etter Lisboatraktaten

Påtroppende justiskommisjonær, Viviane Reading, understreker at personvern, inkludert SWIFT-avtalen med USA, vil være sentrale tema i tiden framover.
Europaparlamentets menneskerettighetskomité nedstemte forslaget 4. februar med 29 mot 23 og en blank stemme.
USAs utenriksminister Hilary Clinton og USAs Brussel-ambassadør har vært i kontakt med parlamentet i håp om å påvirke til at avtalen blir vedtatt.
Tirsdag kveld tilbød presidentskapet Europaparlamentet innsyn i konfidensielt materiale under utformingen av den permanente avtalen forutsatt at det godtar forslaget på torsdag.
Slik står saken før møtet i Europaparlamentet torsdag 11. februar. Avtalen er uansett midlertidig, og planen er at en mer langsiktig avtale skal forhandles framtil høsten. Da vil Europaparlamentet som en konsekvens av Lisboatraktaten ha større innflytelse fra begynnelsen.

Kritikk av svensk forslag til pressestøtte

EU-kommisjonen sendte i juni 2009 en formell henvendelse til Sverige om pressestøtte. Det er den svenske statsstøtten til nummer to-aviser i byene som Kommisjonen mener er i strid med EUs statsstøtteregler. I desember la regjeringen fram et forslag til hvordan framtidig pressestøtte skal utformes. Konkurrensverket har uttalt seg om forslaget og er sterkt kritisk. De mener at all konkurransevridende statsstøtte bør være tidsbegrenset og at det ikke kommer klart fram hvorfor storbyaviser har ekstra kostnader som ikke oppveies av ekstra inntekter. Videre mener de at nivået på støtten er for høy og at det ikke bidrar til å skape insitament for effektivisering. Det er nå opp til EU-kommisjonen å ta stilling til regjeringens forslag.

Datalagringsdirektivet: Sverige dømt i EU-domstolen

Sverige ble den 4. februar dømt av EU-domstolen for ikke å ha implementert datalagringsdirektivet. Det er relativt sjelden at Sverige dømmes i slike saker. I fjor skjedd det en gang. Justisminister Beatrice Ask sier til Riksdag & Departement : "Jag tycker inte att det är kul att Sverige fälls, vi brukar följa de regler och beslut som gäller på EU-nivå. Om vi för en gångs skull tycker något annat och vill ta nationella hänsyn har jag inga större problem med det". Computer Sweden skriver at dersom Sverige ikke gir EU-kommisjonen tilstrekkelig svar på spørsmål om videre framdrift, så kan det bli snakk om bøter.

EU-ministre enige om 35 mrd kroner til CO2-håndtering

Medlemslandene godkjente 3. januar EU-kommisjonens forslag om finansiering av CO2- håndtering. 300 millioner utslippstillatelser, til en verdi av 35 milliarder kroner, skal deles ut til fullskala CO2-håndteringsprosjekter og prosjekter for fornybar energiproduksjon. To tredjedeler av utslippstillatelsene skal deles ut innen 2011, og de resterende innen utgangen av 2013. Europaparlamentet har nå tre måneder på seg for å undersøke planen, men det er ikke ventet at det vil sette en stopper for finansieringsprosjektet. Ifølge EUobserver er det Den europeiske investeringsbanken som skal fordele midlene.

ESA godkjenner ny finansieringsmodell for Nrk

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har gransket Nrks lisensfinansiering. Det har i prosessen kommet fram at dagens regler ikke er i tråd med EØS-avtalen. I en pressemelding 3. februar 2010 sier ESA at granskingen er avsluttet og at norske myndigheter har godtatt foreslåtte endringer og at de skal implementeres innen april 2010. Endringen omhandler bl.a. muligheten for å ta betalt for å laste ned tv-programmer på nettsidene og krav om forhåndsgodkjenning av nye større endringer i Nrks "public service task". ESA framhever endringer i lov om kringkasting, som avklarer rollen og finansieringsmodellen til Nrk.

Tjenestedirektivet: Implementeringen drar ut i tid

En ny rapport fra Eurochambres viser at implementeringen av tjenestedirektivet drar ut i tid (sammendrag). Ni av i alt 27 land hadde alt på plass ved fristens utløp 28. desember 2009.
Halvparten av medlemslandene har lovgivningen på plass. Blant de resterende landene har noen oversikt over hva som mangler i nasjonal lovgivning, men mangler implementeringen, mens åtte land foreløpig ikke har sett på dette ennå. De aller fleste landene har planer for kontaktpunkter på plass, men for en fjerdedel er forberedelsene mangelfulle. Andre har kontaktpunktene i drift, uten at alle tjenestene skissert i Tjenestedirektivet er på plass.
Euroshcambres ber Kommisjonen komme på banen som pådriver for å få fortgang i de nasjonale prosessene.

Viktige saker fra høringen av EU-kommissærene

Ukebrevet Mandag Morgen skriver i artikkelen "Konkurranse er EUs nye krisemedisin" at de nyvalgte kommissærene går inn for å øke konkurransen, og at de foretrekker åpenhet framfor statsstøtte og proteksjonisme. Sentralt står en tøffere regulering av finanssektoren. Et felles europeisk boligfinansieringsmarked er et av tiltakene som diskuteres. Det kommer fram at Kommisjonen ønsker større budsjetter for å øke den europeiske aktiviteten, og at flere kommissærer pekte på Tobin-skatt som en mulig inntektskilde. Til gjengjeld avviser flere karbonskatt (CO2-toll).
Mandag Morgen trekker fram noen større saker som ble omtalt på høringene i januar. I tillegg til kjente saker som gjennomføring av Stockholmsprogrammet, vedtak av EU2020-strategien, og endring av fiskeripolitikken, omtales bl.a. følgende saker:
- ferdigforhandle avtalen om europeiske patenter
- utarbeide en strategisk plan energisektoren
- revidere arbeidsdirektivet og muligens reglene for utstasjonering av arbeidstakere
- fremme lovforslag om et nytt EU-instrument for energiinfrastruktur
- ferdigforhandle direktivet om pasientmobilitet
- etablere europeisk kontraktslovgivning
- revidere reglene for skadeerstatning i kartellsaker

Postdirektivet - rapporter

I forbindelse med implementeringen av EUs tredje postdirektiv har Samferdselsdepartemenet fått utarbeidet følgende rapporter

• Rapport om lønns- og arbeidsvilkår for postansatte
  Copenhagen Economics, august 2010
• Rapport om de juridiske følgene ved reservasjon
  Kluge Advokatfirma DA, april 2010
• Leveringsplikt på postområdet
  Oslo Economics, juni 2010
• Liberalisering av postmarkedet i Norge – utdypning av enkelte problemstillinger
  Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), juni 2009
• Effekter ved en liberalisering av det norske postmarkedet
  Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), mars 2009

Ny handelsavtale Norge-EU

EU og Norge er enige om ny avtale for handel med landbruksvarer fra 1. januar 2011, forutsatt formell godkjenning fra begge parter.
Avtalen gir Norge økt tollfri eksport av ost og tollfrihet eller tollfrie kvoter for blant annet vegetabilske oljer, bær, snacks, hunde- og kattemat, tran og juletrær. EU får større tollfri kvote av ost og midlertidige kvoter av storfe, kylling og gris til Norge. De siste vil bli en del av en eventuell ny WTO-avtale.
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sier i en pressemelding at "Avtalen er etter min oppfatning godt forankret i norsk landbrukspolitikk selv om den også kan innebære noen utfordringer", mens Norges Bondelagsgeneralsekretær Per Skorge sier at EU tvinger økt mateksport på Norge og at "Dette er en ubalansert avtale som slett ikke tar hensyn til likhetsprinsippet i artikkel 19 i EØS. Dette er noe som EU trer ned over hodene på oss".

Spørsmål om sikkerhet rundt betalingsformidling

SEPA - Single Euro Payments Area - har som mål et indre marked for elektronisk betalingsformidling som er raskt, trygt og rimelig, mellom medlemsstatene.
1. november trådte betalingstjenestedirektivet og pengeoverføringsforordningen i kraft i EU og Norge. Det har gått saktere enn forutsatt å få formidlingssystemet på plass, og Kommisjonen kom 10.9.09 med en plan - "Completing SEPA - a roadmap for 2009-2012.
Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC har flere ganger satt spørsmålstegn ved sikkerheten rundt betalingsformidlingen, senest i et brev sendt medlemmer av EU-parlamentet 25. januar. Ankepunktene er AT ulempene ved systemet som det er skissert kan være større enn fordelene.

Vikarbyrådirektivet - til glede eller besvær?

Vikarbyrådirektivet ble vedtatt i EU i november 2008. Henrik Munthe i NHO skriver i Ukeavisen Ledelse at det langt fra er sikkert at implementeringen i Norge kommer til å gå smertefritt. Vikarbyrådirektivet skal sikre likebehandling av vikarbyråansatte og ordinære ansatte med hensyn til sentrale lønns- og arbeidsvilkår. I tillegg er det slik at norske myndigheter bare i begrenset grad kan legge restriksjoner på vikarbyråenes virksomhet. Han peker på at det i dag er svært snevre rammer for når det er tillatt med midlertidig ansettelse, og skriver videre: "Fra enkelte hold har det vært lagt til grunn at begrensningene må fjernes, og ropet om reservasjonsretten mot direktivet kan allerede høres".
Utenriksminister Støre orienterte om vikarbyrådirektivet i Europautvalget 4.11.08. Han omtaler uenigheten i EU om direktivet, at direktivet vil kreve lovendring og at Arbeidsdepartementet er i dialog med partene i arbeidslivet.

Norge og EU enige om fiskekvoter

Etter at EU stengte sine farvann for norsk makrellfiske i fjor høst, har det pågått forhandlinger mellom Norge og EU om ny fiskeriavtale. 26. januar ble det endelig enighet om en tiårs fiskeriavtale, der det viktigste er at partene beholder kvotene de har hatt i hverandres områder, men kan justere uttaket i tråd med makrellforekomstene, og sammen ta ansvar for forvaltningen av bestanden. Avtalen omfatter også torsk, sild, sei og hyse, se pressemelding fra Fiskeri- og kystdepartementet.
Norge har foreslått et felles europeisk forskningsprogram med fokus på havet som matkilde. Forslaget ble lagt frem for EUs komité for felles programmer (”joint programming”) i Brussel 20. januar, og vil bli diskutert på neste møte i komiteen i mai.

Øking i tilgangen til Schengen informasjonssystem (SIS)

Statewatch.org omtaler en rapport fra Rådet hvor det står at over 500.000 terminaler har tilgang til Schengen informasjonssystem (SIS). Statewatch mener dette er et svært høyt tall, og peker på at jo flere som har tilgang dess større sjanse er det for at data kan komme på avveie. Institusjoner som har tilgang er politi, toll- og immigrasjonsmyndighet og ansvarlige for nasjonal sikkerhet. Datatilsynet skriver i den siste årsmeldingen at de er bekymret for den stadige utvidelsen i antall forvaltningsmyndigheter som får direkte tilgang. Dette går på bekostning av personvernet til de mange hundre tusen som er registrert i systemet. De er også bekymret for at det i forbindelse med videreutviklingen av SIS skal registreres biometriske data, som fingeravtrykk og fotografi, og mener "lovgiver bør være tilbakeholden med å utvide antall forvaltingsmyndigheter". SIS er et informasjonssystem som gir mulighet til å registrere og søke etter opplysninger om gjenstander og personer, og er opprettet for å motvirke uheldige utslag av at man ikke har grensekontroll mellom Schengen-landene. Stortinget vedtok 11. juni 2008 at Norge skulle delta i videreutviklingen av Schengen informasjonssystem (SIS II). Statewatch skriver at SIS II åpner for at alle får tilgang til alle opplysninger, mens man i dagens system bare har tilgang til informasjon innenfor sitt område (politimyndighetene hadde tilgang til politidata). Innføring av SIS II er utsatt pga store tekniske problemer. Se også artikkel i The Guardian 7.2.10

Næringsministerens innspill til EU2020-strategien

EU-kommisjonen la 24. november 2009 fram et høringsnotat om EUs nye strategi for vekst- og sysselsetting - EU 2020. I den norske høringsuttalelsen støtter næringsministeren EU-kommisjonens prioriteringer: kunnskap, sosial inkludering og grønn vekst. Han peker på at Norge ønsker å delta i European Research Area (ERA) og i utviklingen av det indre marked. Videre framhever han at et effektivt indre marked er en forutsetning for at den nye strategien skal bli en suksess, og mener at hverken proteksjonisme eller handelshindrende tiltak er en vei å gå. Derimot ønsker han effektiv konkurranse, mindre men mer målrettede subsidier og mer omfattende bruk av "forurenser betaler"-prinsippet.

EU-land mener de når mål om fornybar energi

Fornybardirektivets målsetting er at 20 prosent av energiproduksjonen skal komme fra fornybare kilder innen 2020. Det er satt trinnvise mål for hvert enkelt land. Halvparten av EU-landene har rapportert til Kommisjonen om hvordan de ligger an til å nå målene. De fleste landene er positive og mener de er i rute. Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike rapporterer at de ligger an til å overskride målene. Irland peker i sin rapport på behovet for offshore elnett for å utnytte vindkraften. Gunnar Eskeland (NHH) uttaler til Nationen 25.1.10 at EU-landenes framgang ikke er godt nytt for norsk eksport. Han sier: "For når EU får til dette med fornybar kraft får de det til i hovedsak på grunn av støtteordninger, ikke på grunn av utslippskostnader og kvotehandel. Det er gode muligheter for at dette kraftmarkedet i mange år kommer til å se ut som et marked som er dypt subsidiert, og da blir det ikke høye nok priser til å kunne eksportere med lønnsomhet". Øyvind Isachsen i Norwea ønsker å se hva EU virkelig får til: "Hva landene melder inn, er en ting. Hva de klarer, er noe annet".

Rapport fra Europaparlamentet om EØS-avtalen

På oppdrag fra Europaparlamentets komite for det indre marked har det blitt utarbeidet en rapport som undersøker de to modellene for integrasjon mot det indre marked: EØS-avtalen og avtalen Sveits har med EU. Rapporten konkluderer bl.a. med:

• EØS-avtalen : "Overall, the EEA agreement seems to function well. All parties in the agreement benefit from economic opportunities provided by an extended internal market."
• Sveits: "Overall, the impression that emerges from the above is that the system of the
  bilateral law is one of bits and pieces."

Rapporten anbefaler at Europakommisjonen sender forslag til ny lovgivning til parlamentene og regjeringene i EØS-landene. Man foreslår at EØS-landene involveres bedre i beslutningsprosessen og implementeringsfasen, og at man bør vurdere å oppdatere EØS-avtalen.

EU-parlamentet protesterer mot bankdatadeling

I november inngikk EUs innenriksministre og Rådet en midlertidig avtale med USA om tilgang til data om banktransaksjoner i Europa. Målet med overvåking av data er blant annet å forenkle sporing av terroristceller.
Noen politiske grupper, European Parliament’s Committee on Civil Liberties (LIBE) og European Data Protection Supervisor (EDPS) har tatt til orde for at dette ikke er akseptabelt uten at EU-parlamentet har sett på saken. Den midlertidige avtalen skal etter planen tre i kraft 1. februar med ni måneders virkning, men flere parlamentarikere ber om at startdato utsettes til 15. februar slik at Parlamentet kan se på avtalen før den trer i kraft.

Uenighet om finansiering truer CCS-prosjekter

EU skal ha på plass 12 pilotanlegg for karbonfangst (CCS) innen 2015. Uenigheten mellom Kommisjonen og medlemslandene om finansiering kan føre til forsinkelser. Spørsmålet er om det er de nasjonale regjeringene eller Kommisjonen som skal forvalte inntekten fra 300 millioner utslippstillatelser fra salg av klimakvoter. Disse inntektene skal dekke deler av utgiftene til CCS-prosjektene. Flere medlemsland, blant de Tyskland og Storbritannia, ønsker selv å bestemme hvilke prosjekter som skal få støtte. Ifølge European Voice kan Kommisjonen komme til å trekke tilbake forslaget i stedet for å oppgi prinsippet. 2. februar 2010 skal saken behandles av representanter fra medlemslandene.

FN-rapport omtaler datalagringsdirektivet

I en rapport til FNs menneskerettighetsråd omtales ulike tiltak som er gjennomfør og foreslått for å bekjempe terrorisme. Rapportør Martin Scheinin legger vekt på behovet for å beskytte data og privatliv. Overvåking og ny teknologi tas i bruk uten tilfredsstillende rettssikkerhet. Det er nødvendig å vurdere behov, proporsjonalitet og rimelighet. På side 24 i rapporten omtales datalagringsdirektivet og det pekes på mangler i forbindelse med implementeringen.
ABC Nyheter skriver at Scheinin også er bekymret for at persondata kan gjøres tilgjengelig for fremmede land, og viser til Swift-avtalen som USA skal inngå med EU. Han bruker EUs EURODAC-system som eksempel på problemer knyttet til at persondata samlet inn til ett formål, er foreslått brukt til andre formål.