Framtidens transportpolitikk

Europakommisjonen har lagt fram meddelelsen "En bæredygtig fremtid for transporten". De ønsker tilbakemeldinger og innspill til arbeidet med Hvitboken om transport som skal komme i 2010. Meddelelsen er en 10-års visjon for transport, og omtaler spesielt områdene infrastruktur og sikkerhet. Det er bl.a. ønske om å styrke passasjerenes rettigheter og å liberalisere jernbanesektoren. Ifølge EUobserver omtaler den i liten grad hvordan man skal bekjempe miljøskadene sektoren bidrar til.

Kommisjonen ser på svensk pressestøtte

Europakommisjonen har sendt en formell henvendelse til Sverige om pressestøtte. Den svenske regjeringen må innen tre måneder komme med et forslag til hvordan framtidig pressestøtte kan utformes for å være forenelig med EUs statsstøtteregler. Det er den svenske statsstøtten til nummer to-aviser i byene som Kommisjonen mener er for stort. Kommisjonen foreslår en reduksjon av støtten og en ny vurdering etter seks år. Lederen av det svenske Journalistforbundet sier til Euobserver at forslaget truer eksistensen til disse avisene. Se også Svenska dagbladet 17.6.09.

Det indre marked og Euro har liten effekt på eksporten

Opprettelsen av EUs indre marked og en felles europeiske valuta har ikke hatt noen særlig effekt på antall danske eksportbedrifter. Dette kommer fram i en rapport fra Nationaløkonomisk Institut på Handelshøyskolen i Århus. Professor Tor Eriksson sier til videnskab.dk at han er overrasket over hvor lite det har skjedd med dansk utenrikshandel i løpet av de 11 årene hvor muligheten til å handle på tvers i Europa har endret seg så mye. Hverken det indre marked eller Euroen har levd opp til de enorme forventningene man hadde om at handelen mellom landene skulle vokse betydelig.
Rapporten: Small Open Economy Firms in International Trade: Evidence from Danish Transactions-Level Data.

Euroen og finansmarkedet i lys av finanskrisen

I Danmark har finanskrisen satt fart i euro-debatten. Tenketanken Ja til Europa og Den Danske Europabevægelses har utgitt rapporten "Euroen og de finansielle markeder i lyset af finanskrisen". I rapporten er det bidrag fra politikere, forskere og eksperter om deres syn på hvordan finanskrisen påvirker Danmark og Europa.

Sammendrag av EU-lovgivning

Nettsiden med sammendrag av EU-lovgivning, tidligere kjent som SCADpluss, har kommet i en ny og mer brukervennlig utgave. Den omfatter ca 3.000 faktablad fordelt på 32 emnegrupper. Faktabladene har til hensikt å presentere EU-lovgivning på en kort og lettlest måte. Man må være oppmerksom på at faktabladene ikke alltid er helt oppdatert når det gjelder nye forslag eller vedtak som gjøres under behandlingen av en rettakt.

Stortingets behandling av EU-saken i 1992-94

På bakgrunn utviklingen på Island knyttet til en eventuell søknad om EU-medlemskap har flere aktører i Norge og Island ønsket informasjon om Stortingets behandling av den norske søknaden om medlemskap i EF i 1992, om regjeringens orienteringer av Stortinget om de pågående forhandlinger og forhandlingsresultatet, samt om Stortingets behandling av spørsmålet om folkeavstemming om medlemskap.
Stortingsbiblioteket har på denne bakgrunn samlet og gjort tilgjengelig de ulike relevante dokumenter, herunder innstillinger, referater og voteringer.

Norske partiers EU-kompetanse

Ukebrevet Mandag Morgen har kartlagt partienes strategier for å bygge kunnskap om og holde seg oppdatert på EU. De har bl.a. snakket med de internasjonalt ansvarlige i stortingspartiene og drøftet resultatene med forskere og eksperter. Mandag Morgen konkluderer med at det norske politiske miljøet lider av et underskudd på kunnskap og informasjon om EU. Mye av arbeidet med å oppdatere organisasjonen på EU-saker faller på spesielt interesserte enkeltpersoner. Norske partier er langt mindre interessert i å holde seg oppdatert på EU enn svenske i følge en nordisk undersøkelse.

Jernbanekorridor fra Stockholm til Napoli

Transportministrene fra fem EU-land undertegnet i dag en intensjonserklæring om langsiktige mål for jernbanefraktkorridoren Nord-Sør. Hensikten er å fremme jernbane som et attraktivt alternativ for godstransport over større avstander. Målet er å erstatte 20 forskjellige nasjonale togkontroll- og styringssystemer med et felles europeisk trafikkstyringssystem for tog. Se pressemeldingen fra Kommisjonen 11.6.09.

Stockholms-programmet er lagt fram

Kommisjonen la fram Stockholms-programmet 10. juni. Det legger rammene for EUs politikk på det rettslige området og for asylpolitikken de neste fem årene. Det avløser Haag-programmet som utløper i 2009. I pressemeldingen fra Kommisjonen omtales de prioriterte områdene og eksempler på konkrete tiltak. Det skal arbeides med å innføre et europeiske rettslig område, hvor man bl.a. kan fjerne hindringer for anerkjennelse av rettsavgjørelser i andre medlemsland. Man ønsker å utvide politisamarbeidet, bl.a. gjennom bedre informasjonsutveksling mellom europeiske politimyndigheter. I tillegg ønskes det en konsolidering og gjennomføring av innvandrings- og asylpolitikken som garanterer solidaritet mellom medlemslandene og et partnerskap med tredjeland. Man forventer at programmet skal vedtas på Det europeiske råd i desember 2009. I følge EUobserver er det allerede kommet fram uenigheter mellom landene, som f.eks. det å motta asylsøkere fra andre EU-land.

Norge innfrir ESAs krav om fysioterapibehandling

I mars 2009 sendte ESA et åpningsbrev (formell underrettelse) til Norge om at regelen om at refusjon for fysioterapi bare kan gis for behandling hos fysioterapeuter som har autorisasjon hos norske myndigheter er i strid med EØS-avtalens artikkel 36. Helseministeren sendte svar til ESA 27. mai. I følge ABC-nyheter har Norge gitt etter for kravene fra ESA, og at endringen vil bli bakt inn i behandlingen av statsbudsjettet for neste år. De skriver videre at liberaliseringen av kjøp av fysioterapitjenester, er en utvidelse av Ot.prp. 92 (2008-09) om endring av folketrygdloven, som regjeringen sendte til Stortinget 8. mai.

Østersjø-strategien er lagt fram

Europakommisjonen la 10. juni fram en strategi for Østersjø-regionen. Utgangspunktet er at landene har flere felles problemer knyttet til dårlig vannkvalitet, dårlige transportforbindelser, energiforsyningsproblemer og handelshindringer. Strategien innebærer en ny form for samarbeid i EU. Den innebærer ikke nye lover og institusjoner - og ikke "nye" penger, men uttrykker mer et ønske hos regjeringer og innbyggere om å finne svar på felles utfordringer.
80 "flaggskipsprosjekter" er beskrevet, bl.a.:
- forbud mot fosfat i vaske- og oppvaskmidler
- plan for sammenkobling av det baltiske energimarked
- et felles overvåkingssystem for skipsfarten
-"Rail Baltica" - rask togforbindelse mellom Warzawa
Kommisjonen sier i pressemeldingen at de innser at mange av utfordringene best løses gjennom et godt samarbeid med Russland. De anbefaler derfor at man forsterker dette samarbeidet gjennom de initiativ som allerede finnes, f.eks. i Den nordiske dimensjonen.

Finansministrene uenig om tilsynsstruktur for finanssektoren

Finansministrene diskuterte 9. juni Kommisjonens forslag til ny tilsynsstruktur for finanssektoren. I følge European Voice ble det ikke oppnådd enighet på vesentlige punkter. Dette gjelder bl.a. hvor mye makt de tre tilsynene som skal koordinere overvåkingen av banker, forsikringsselskap og fond skal ha, hvordan man skal overvåke finansinstitusjoner som er etablert i flere EU-land og uavhengigheten til det nye "risikorådet" - European Systemic Risk Council (ESRC). I teksten Rådet vedtok står det eksplisit at ansvar for finanspolitikken fortsatt skal være på nasjonalt nivå. Det vil være opp til det Europeiske Råd 18.-19. juni å komme fram til politisk enighet.

Debatt i Rådet om helsedirektivet

I følge fagligt.eu var det en tøff debatt om helsedirektivet i Rådet 9. juni. De fleste helseministrene gikk inn for forhåndsgodkjenning av behandling i et annet land. De går dermed mot vedtaket i Europaparlamentet tidligere i vår. Flere ministre var også bekymret for at direktivet skal åpne for et marked for pleie, etter at pasienter har blitt operert. Det ønskes en avklaring for å unngå at direktivet griper inn i det som normalt hører til det sosiale området. Det er uenighet om hvilke sykehus som skal omfattes av direktivet - kun offentlige sykehus, eller også private sykehus med offentlige avtaler. Det tsjekkiske formannskapet fikk ros for rapporten/diskusjonsopplegget som var lagt fram før møtet. Debatten i Rådet førte ikke til vedtak. Det er det svenske formannskapet som skal jobbe videre med forslaget.

Valg til Europaparlament - første analyser fra tenketanker

• A more conservative Europe and EU! Centre for European Policy Studies (CEPS)
• The self-hating Parliament The European Council on Foreign Relations (ECFR)
• Between apathy and anger – but no earthquake European Policy Centre (EPC)

Se også Research paper fra biblioteket i House of Commons.

15 år med EØS - notat fra Nei til EU og Fagforbundet

Notatet "15 år med EØS" er skrevet av Dag Seierstad, og tar for seg bakgrunnen for avtalen, flere av direktivene, anbudsreglene, miljøkonsekvenser og konsekvenser for arbeidslivet. Nei til EU skriver at notatet kan brukes som grunnskolering i flere av EØS-avtalens områder og utfordringer, og som et bidrag i valgkampen.

Econ-rapport om EØS-avtalen og norsk innflytelse

Rapporten "Norway and the European Union: beyond the EEA?" er utarbeidet av Econ på oppdrag fra NHO. Rapporten ser på hvordan norske myndigheter utnytter mulighetene for innflytelse i EUs beslutningsprosesser og hvordan endringene på EUs side påvirker vår innflytelse. Den konkluderer med at det er behov for å gi norske representanter i EUs organer klarere mandater for å fremme norske posisjoner på et tidligere tidspunkt enn de får i dag. Videre påpeker Econ at man må bli flinkere til å koordinere de norske interessene i europaarbeidet. Det må settes opp en detaljert oversikt over norsk tilstedeværelse i Brussel, og den samlede norske kompetansen må utnyttes også utenfor de kanaler som følger av EØS-avtalen. Ikke minst når det gjelder prosesser i Parlamentet og Rådet.

EF-dom om utenlandske arbeidssøkeres rettigheter

I følge fagligt.eu fastslo EF-domstolen 4. juni at personer fra andre EU-land som har reell tilknytning til arbeidsmarkedet og er reelt arbeidssøkere har rett til samme ytelser som andre i minst seks måneder. Det er en tysk domstol som har bedt EF-domstolen om en uttalelse om hvordan de skal tolke direktivet om borgere og deres familiemedlemmers rett til å oppholde seg i andre EU-land. Se også notat fra Folketinges EU-konsulent.

Lobbyregisteret funger dårlig i følge rapport

I juni 2008 innførte Europakommisjonen et frivillig lobbyregister. I en rapport som ble publisert i går kommer det fram at mindre enn 1/4 av de Brussel-baserte lobbyistene har registrert seg. Tenketanker og advokatfirma utmerker seg med manglende registrering. Det er The Alliance for Lobbying Transparency and Ethics Regulation (ALTER-EU) som står bak rapporten. De mener at det frivillige registeret er mislykket og at det bør innføres et obligatorisk register. I følge European Voice 4.6.09 skal Europakommisjonen ha sin egen gjennomgang i juli.

Valgresultater - Europaparlamentsvalget

Valgresultatene finnes på Europaparlamentets temaside.

For omtaler og analyser se:
European Voice
BBC
EU-valg: De vandt og de tabte BT.dk, 8.6.09
"Väljarna har belönat EU-entusiasm" ledere i svenske aviser

Sverige vil kreve forbud mot fosfat

I en artikkel i Dagens nyheter 4. juni skriver miljøvernminister Andreas Carlgren og europaparlamentariker Lena Ek at Sverige i formannskapsperioden vil arbeide for at det blir innført et totalforbud i EU mot fosfat i vaske- og oppvaskmidler. Sverige har allerede innledet arbeidet med å få Kommisjonen til å legge fram et lovforslag. dte forventes å bli lagt fram i 2010. I tillegg ønsker Sverige at fosfatforbud skal være et pilotprosjekt i Østersjøstrategien. Et forbud mot fosfat i maskinoppvaskmiddel fine i dag bare i Italia og Sverige.