EFTAs overvåkingsorgan ESA har vedtatt Europakommisjonens nye retningslinjer for statsstøtte til film og andre audiovisuelle verk.
De nye reglene gjør det lettere for medlemsland å subsidiere filmproduksjon, meldte EUobserver i november. Myndigheter kan nå støtte opptil 50 prosent av en films samlede kostnader, fra manus og produksjon, og frem til distribusjon og markedsføring. For samproduksjoner over landegrenser kan støtten økes til 60 prosent. Myndigheter kan også kreve at mellom 50-80 prosent av budsjettet til statsstøttede filmer brukes innenlands.
EFTA-landene har to år på seg til å tilpasse eksisterende støtteordninger til de nye retningslinjene.
torsdag 3. april 2014
EU-domstolen: piratnettsteder kan blokkeres
Internettleverandører kan pålegges å blokkere tilgangen til nettsteder som krenker opphavsretten. Det slår EU-domstolen fast i en historisk dom, skriver Euractiv.
ITavisen.no skriver at dommen har en viktig prinsipiell betydning, siden det har vært hevdet at blokkering av nettsider strider mot EUs prinsipper om ytringsfrihet, blant annet av Piratpartiets to svenske representanter i Europaparlamentet.
Saken kommer opprinnelig fra Østerrike, hvor to filmselskaper gikk rettens vei for å forby tilgang til et nettsted hvor deres filmer kunne ses og lastes ned gratis. Retten ga selskapene medhold, og forbød internettleverandøren UPC Telekabel Wien å gi kundene tilgang til nettstedet. Saken ble henvist til EU-domstolen for en rettslig uttalelse.
Dommen setter presedens for internettleverandørenes rolle: «En internettleverandør som UPC Telekabel, som muliggjør sine kunders adgang til beskyttede verk, som stilles til rådighet for allmenheten på internett av en tredjepart, er således en mellommann, hvis tjenester anvendes til å krenke opphavsrettigheter».
Siden internettleverandører har en rolle i krenkelsen av opphavsretten, kan de bli bedt om å hindre ulovlige handlinger ved å blokkere tilgang til spesifikke nettsteder, konkluderer Domstolen.
Domstolen understreker samtidig at nasjonale myndigheter må respektere internettleverandørenes rett til å utføre sin forretningsvirksomhet og kundenes rett til informasjon, begge viktige prinsipper i EU-lovgivningen. I tillegg skal både brukere og leverandører kunne prøve avgjørelsene for en nasjonal domstol.
ITavisen.no skriver at dommen har en viktig prinsipiell betydning, siden det har vært hevdet at blokkering av nettsider strider mot EUs prinsipper om ytringsfrihet, blant annet av Piratpartiets to svenske representanter i Europaparlamentet.
Saken kommer opprinnelig fra Østerrike, hvor to filmselskaper gikk rettens vei for å forby tilgang til et nettsted hvor deres filmer kunne ses og lastes ned gratis. Retten ga selskapene medhold, og forbød internettleverandøren UPC Telekabel Wien å gi kundene tilgang til nettstedet. Saken ble henvist til EU-domstolen for en rettslig uttalelse.
Dommen setter presedens for internettleverandørenes rolle: «En internettleverandør som UPC Telekabel, som muliggjør sine kunders adgang til beskyttede verk, som stilles til rådighet for allmenheten på internett av en tredjepart, er således en mellommann, hvis tjenester anvendes til å krenke opphavsrettigheter».
Siden internettleverandører har en rolle i krenkelsen av opphavsretten, kan de bli bedt om å hindre ulovlige handlinger ved å blokkere tilgang til spesifikke nettsteder, konkluderer Domstolen.
Domstolen understreker samtidig at nasjonale myndigheter må respektere internettleverandørenes rett til å utføre sin forretningsvirksomhet og kundenes rett til informasjon, begge viktige prinsipper i EU-lovgivningen. I tillegg skal både brukere og leverandører kunne prøve avgjørelsene for en nasjonal domstol.
EU-høring om gruvedrift til havs
Europakommisjonen har startet en høring om gruvedrift til havs som går fram til 16. juni. Formålet med høringen er å innhente synspunkter om utviklingen innenfor området i forkant av at EU skal utarbeide sin posisjon. Utvinning av mineraler på havbunnen er en av fem satsingsområder i meldingen Blå vekst: EU-strategi for marin og maritim bærekraftig vekst som Kommisjonen la fram i 2012.
EU-høringen omfatter både utvinning på grunt vann (i hovedsak sand og grus) og dypt vann. Selv om det foreløpig ikke er kommersiell utvinning på dypt vann, er det en voksende interesse for dette. Aktivitetene vil eventuelt bli styrt fra flytende plattformer på havoverflaten. Hvilke regelverk som gjelder for denne aktiviteten, vil ifølge Kommisjonen avhenge av om den finner sted innenfor eller utenfor et medlemslands jurisdiksjon.
Ifølge FNs havrettskonvensjon hører utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen til under et lands interne lovgivning. For EU-land kan imidlertid lovgivningen omfatte forpliktelser avtalt på EU-nivå. Kommisjonen viser som et eksempel til Miljøvirkningsdirektivet som gjelder konsekvensutredninger.
I den norske strategien for mineralnæringen fra mars 2013 står det: «Mineralvirksomhet til havs kan få økende betydning. Dagens regelverk om undersøkelser og utvinning av mineralressurser på norsk kontinentalsokkel er ufullstendig, og ikke tilpasset dagens situasjon. Det er behov for en reform av regelverket».
EU-høringen omfatter både utvinning på grunt vann (i hovedsak sand og grus) og dypt vann. Selv om det foreløpig ikke er kommersiell utvinning på dypt vann, er det en voksende interesse for dette. Aktivitetene vil eventuelt bli styrt fra flytende plattformer på havoverflaten. Hvilke regelverk som gjelder for denne aktiviteten, vil ifølge Kommisjonen avhenge av om den finner sted innenfor eller utenfor et medlemslands jurisdiksjon.
Ifølge FNs havrettskonvensjon hører utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen til under et lands interne lovgivning. For EU-land kan imidlertid lovgivningen omfatte forpliktelser avtalt på EU-nivå. Kommisjonen viser som et eksempel til Miljøvirkningsdirektivet som gjelder konsekvensutredninger.
I den norske strategien for mineralnæringen fra mars 2013 står det: «Mineralvirksomhet til havs kan få økende betydning. Dagens regelverk om undersøkelser og utvinning av mineralressurser på norsk kontinentalsokkel er ufullstendig, og ikke tilpasset dagens situasjon. Det er behov for en reform av regelverket».
Energisikkerhet: energiunion, skifergass og kongresshøring
Energisikkerhet er høyt på dagsorden i EU. Europakommisjonen har fått i oppdrag fra EUs statsledere å legge fram en plan for hvordan EU skal bli mindre avhengig av gass fra Russland. Den polske statsministeren, Donald Tusk, foreslo denne uken en energiunion i EU, diskusjonen om utvinning av skifergass blusser opp, og i USA var det 26. mars en kongresshøring om eksport av gass. Saken var også sentral på onsdagens møte i det transatlantiske energirådet.
«We're pursuing efforts both on the diplomatic front and on an expert level in Brussels», sa Donald Tusk da han tirsdag omtalte seks konkrete forslag til å minske energiavhengigheten. Blant annet ønsker Tusk mer effektive mekanismer for «gass-solidaritet», og at EU skal betale opp til 75 prosent av prisen for nødvendig infrastruktur for gass.
Samme dag hevet Russland prisen på gass til Ukraina med 44 prosent. Både i Ukraina og enkelte EU-land er det økt press på å undersøke og starte skifergassproduksjon. Ukraina har den tredje største forekomsten av skifergass i Europa, etter Polen og Frankrike. I en rapport fra tenketanken IDDRI (Institute for Sustainable Development and International Relations), advares det mot for store forventninger. Skifergass vil i 2035 ikke dekke mer enn 3 til 10 prosent av EUs gassbehov, ifølge rapporten.
Samtidig pågår det en debatt i USA om restriksjonene på eksport av flytende gass (LNG) skal fjernes. Republikanerne har lagt fram et forslag om at det skal åpnes for eksport til WTO-land. I kongresshøringen nylig ble situasjonen i Ukraina og andre EU-land brukt som et argument for å endre regelverket. Demokratene er mer skeptiske og frykter økte gasspriser i USA. Ekspertvitnet Michael Levi fra Council on Foreign Relations pekte på at dersom det åpnes for LNG-eksport, så vil det meste gå til Asia siden det vil være mest lønnsomt.
Uttalelsen fra det transatlantiske energirådet sier følgende om LNG-eksport: «The Council further welcomed the prospect of US LNG exports in the future since additional global supplies will benefit Europe and other strategic partners».
«We're pursuing efforts both on the diplomatic front and on an expert level in Brussels», sa Donald Tusk da han tirsdag omtalte seks konkrete forslag til å minske energiavhengigheten. Blant annet ønsker Tusk mer effektive mekanismer for «gass-solidaritet», og at EU skal betale opp til 75 prosent av prisen for nødvendig infrastruktur for gass.
Samme dag hevet Russland prisen på gass til Ukraina med 44 prosent. Både i Ukraina og enkelte EU-land er det økt press på å undersøke og starte skifergassproduksjon. Ukraina har den tredje største forekomsten av skifergass i Europa, etter Polen og Frankrike. I en rapport fra tenketanken IDDRI (Institute for Sustainable Development and International Relations), advares det mot for store forventninger. Skifergass vil i 2035 ikke dekke mer enn 3 til 10 prosent av EUs gassbehov, ifølge rapporten.
Samtidig pågår det en debatt i USA om restriksjonene på eksport av flytende gass (LNG) skal fjernes. Republikanerne har lagt fram et forslag om at det skal åpnes for eksport til WTO-land. I kongresshøringen nylig ble situasjonen i Ukraina og andre EU-land brukt som et argument for å endre regelverket. Demokratene er mer skeptiske og frykter økte gasspriser i USA. Ekspertvitnet Michael Levi fra Council on Foreign Relations pekte på at dersom det åpnes for LNG-eksport, så vil det meste gå til Asia siden det vil være mest lønnsomt.
Uttalelsen fra det transatlantiske energirådet sier følgende om LNG-eksport: «The Council further welcomed the prospect of US LNG exports in the future since additional global supplies will benefit Europe and other strategic partners».
EU-saker med virkning for kommune-Norge
EU/EØS-saker som vil få innvirkning på norsk kommunesektor omtales i det halvårlige heftet fra KS: På gang i EØS. Vårens hefte har undertittelen «Mer innovative innkjøp», noe som viser til endringene i innkjøpsdirektivene. Heftet har korte og informative omtaler av regelverk som er til behandling i EU og ferdigbehandlede saker som skal gjennomføres i Norge. Det legges vekt på hva endringene betyr for norske kommuner.
Heftet omtaler også saker som Europakommisjonen etter planen vil foreslå den nærmeste tiden:
Heftet omtaler også saker som Europakommisjonen etter planen vil foreslå den nærmeste tiden:
- Ny avfallspolitikk
I mai/juni skal Kommisjonen legge fram forslag til ny avfallspolitikk basert på arbeidet som er gjort de siste par årene. De tre direktivene for henholdsvis emballasje, deponi og avfall skal revideres. Ifølge KS ønsker ikke kommunene at det lages «altfor detaljerte regler på EU-nivå, for de gode, miljøriktige løsningene lages lokalt – når flere parter snakker sammen». - Arbeidstidsdirektivet
Arbeidslivets parter lyktes ikke i å forhandle frem et revidert direktiv i 2012. Det er ventet at Kommisjonen vil komme med et nytt utspill, siden dagens direktiv ikke sammenfaller med rettspraksis, og fordi det er behov for modernisering av direktivet. KS skriver: «For kommunal sektor er det særlig ønskelig at det kommer en klargjøring av reglene knyttet til hvilende vakt og kompenserende hvile». - REFIT - Forenkling av regler
Kommisjonen har over flere år hatt en gjennomgang av en rekke direktiver med tanke på sammenslåing og forenkling. Det skal gjøres en gjennomgang av direktivene om informasjon og drøftelser, masseoppsigelser og virksomhetsoverdragelser. Arbeidstakersiden har uttrykt stor skepsis til REFIT-prosessen fordi de mener det ikke bare er en enkel gjennomgang, men kan føre til reelle lovendringer uten at demokratiske prinsipper for lovgivning følges og uten at partene høres i tilstrekkelig grad.
ESA: lege-eksamener fra 2013 kan være ugyldige
Lege-eksamen fra 2013 kan være ugyldig i EØS, skriver Dagens Medisin, og viser til at den nye norske turnusordning ble lagt om før den ble formelt godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA. Feil rekkefølge i saksgangen kan føre til at et helt kull med nyutdannede leger ikke har eksamenspapirer som gir automatisk anerkjennelse i andre EØS-land.
Saken gjelder oppføring av den nye norske ordningen i et vedlegg til EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Søknaden til ESA om å endre vedlegget ble sendt til ESA etter at det norske regelverket om ny turnusordning ble vedtatt. ESA behandler for tiden søknaden. Avdelingsdirektør i ESA, Bernhard Zaglmayer, sier til Dagens Medisin at norske myndigheter har blitt gjort oppmerksom på situasjonen, og at ESA jobber hardt for å få behandlet søknaden før sommeren, slik at det ikke skal påvirke de som blir uteksaminert i 2014.
ESA jobber også for at oppføringen i direktivets vedlegg skal få tilbakevirkende kraft, slik at det også skal gjelde 2013-kullet. En slik løsning må imidlertid avklares med Europakommisjonen. Norge er, ifølge Zaglmayer, det første landet som har endret regelverket om autorisasjon og utstedt nye eksamensdiplomer før de endret oppføringen i direktivvedlegget.
Saken gjelder oppføring av den nye norske ordningen i et vedlegg til EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Søknaden til ESA om å endre vedlegget ble sendt til ESA etter at det norske regelverket om ny turnusordning ble vedtatt. ESA behandler for tiden søknaden. Avdelingsdirektør i ESA, Bernhard Zaglmayer, sier til Dagens Medisin at norske myndigheter har blitt gjort oppmerksom på situasjonen, og at ESA jobber hardt for å få behandlet søknaden før sommeren, slik at det ikke skal påvirke de som blir uteksaminert i 2014.
ESA jobber også for at oppføringen i direktivets vedlegg skal få tilbakevirkende kraft, slik at det også skal gjelde 2013-kullet. En slik løsning må imidlertid avklares med Europakommisjonen. Norge er, ifølge Zaglmayer, det første landet som har endret regelverket om autorisasjon og utstedt nye eksamensdiplomer før de endret oppføringen i direktivvedlegget.
Ny «visum-pakke» skal forenkle adgangen til Schengenområdet
Europakommisjonen foreslår mer fleksible visumregler for å lette adgangen til Schengenområdet. Målet er å få flere turister, forretningsreisende og forskere til å reise til EU. Kina, India, Russland, Saudi-Arabia, Sør-Afrika og Ukraina er de landene som i dag står for flest innreiser til EU. En smartere visumpolitikk kan føre til en øking i reiser fra disse landene på 30 til 60 prosent, og vil kunne bety 1,3 millioner nye jobber innenfor turistsektoren.
«Visum-pakken» fra Kommisjonen består av forslag til en forordning om en ny visumkodeks, en rapport om potensialet for økonomisk vekst, visumstatistikk, samt forslag til en forordning om å etablere et «rundreisevisum».
«Rundreisevisum» er en ny form for visum som vil gi lovlige reisende fra et land utenfor EU mulighet til å reise i Schengenområdet i opptil ett år, med mulighet for en forlengelse på opptil to år. Søkeren kan ikke oppholde seg i ett medlemsland i mer enn 90 dager i en periode på 180 dager.
I tillegg foreslår Kommisjonen:
«Visum-pakken» fra Kommisjonen består av forslag til en forordning om en ny visumkodeks, en rapport om potensialet for økonomisk vekst, visumstatistikk, samt forslag til en forordning om å etablere et «rundreisevisum».
«Rundreisevisum» er en ny form for visum som vil gi lovlige reisende fra et land utenfor EU mulighet til å reise i Schengenområdet i opptil ett år, med mulighet for en forlengelse på opptil to år. Søkeren kan ikke oppholde seg i ett medlemsland i mer enn 90 dager i en periode på 180 dager.
I tillegg foreslår Kommisjonen:
- Raskere behandlingstid - fristen for behandling settes til 10 dager, i stedet for 15 dager
- Enklere søkeskjema, online-søknad, og samordning av kravene til dokumentasjon
- Mulighet for å søke visum på et annet EU-lands konsulat
- Lettelser for de som reiser ofte - reisende som har brukt visum to ganger i løpet av de siste 12 månedene kan få visum for flere innreiser som gjelder i opptil tre år, og deretter fem år
- EU-landene kan ha særegne ordninger for å utstede visum på grensene for opp til 15 dager til ett medlemsland. Det norsk-russiske grenseboerbeviset gir for eksempel rett til et ubegrenset antall grensepasseringer med opphold på inntil 15 dager i grenseområdet (30 km fra riksgrensen Norge-Russland)
tirsdag 1. april 2014
Arbeidsinnvandring: tyske tiltak mot misbruk
Økt kontroll og tidsbegrensning av arbeidssøkeres opphold er to av tiltakene som foreslås av en tysk interdepartemental arbeidsgruppe som skal se på hvordan man skal bekjempe misbruk i forbindelse med arbeidsinnvandring. En foreløpig rapport og en handlingsplan ble lagt fram 26. mars, og den endelige rapporten ventes i juni. Innenriksminister Thomas de Maizière (CSU) understreket at økingen i antall arbeidsinnvandrere fra EU-land har vært et gode for Tyskland, men at man samtidig ikke kan lukke øynene for at det er problemer knyttet til innvandringen.
Tiltakene gjelder regelverk for opphold, trygdeytelser til familier, samt tiltak for å bekjempe ulovlige ansettelser og fiktive selvstendige næringsdrivende, og omhandler blant annet:
- Innføring av midlertidig gjeninnreiseforbud dersom en person har misbrukt rettighetene til fri bevegelse
- Mer presis definisjon av oppholdstillatelse, slik at man begrenser tiden arbeidssøkere kan ha lovlig opphold
- Økte krav til dokumentasjon og mer kontroll knyttet til barnetrygd, for å hindre misbruk og å sikre at barna ikke mottar barnetrygd andre steder
Innenriksministeren sa at misbruk av velferdsgoder er «overkommelig på nasjonalt nivå, men bekymringsfullt regionalt». Derfor skal tiltakene bli ledsaget av et ekstra tilskudd på 200 millioner euro de neste syv årene. Pengene skal gå til byer som er spesielt berørt av den høye arbeidsinnvandringen fra fattige EU-land.
Danmark gir etter og endrer kabotasjeregler
Danmark endrer regelverket om kabotasje etter påtrykk fra EU. Kabotasje er transport som blir utført av transportører etablert i et annet EØS-land. Det var i september i fjor at Danmark innførte nye regler slik at lastebiler som kjører med tomme kontainere inn i Danmark, ikke har rett til kabotasjekjøring. I januar sendte Europakommisjonen et formelt åpningsbrev til Danmark og pekte på at nye regler ikke er i overensstemmelse med EU-retten. Nå gir regjeringen etter og endrer regelverket, slik at kjøring med tomme kontainere og returemballasje gir adgang til kabotasje. Det påpekes imidlertid at dette må være snakk om reell internasjonal transport.
Sammen med lovendringen foreslår den danske regjeringen å bevilge mer penger til å bekjempe ulovlig kabotasje. Det skal også settes i gang et forprosjekt med kameraer som automatisk gjenkjenner bilnummer. Målet er å undersøke om en systematisk registrering av nummerplatene ved inn- og utreise fra Danmark kan bidra til effektivisering av kontrollen.
Den danske transportministeren Magnus Heunicke (S) reiser i april til Frankrike for å bygge allianser i forsøket på å endre EU-reglene. I desember sendte Danmark og Frankrike, sammen med fem andre EU-land, brev til EU-kommissær Siim Kallas og ba om at det legges fram et forslag som presiserer reglene om kabotasjekjøring.
I rapporten som ble overlevert Samferdselsdepartementet 26. mars om utfordringer knyttet til kabotasje i Norge, er kjøring med tomme kontainere også omtalt. I den sammenhengen er tolking av hva Kommisjonen definerer som «internasjonal tur» sentralt. Det er ulike meninger i arbeidsgruppen. Medlemmer fra Norges Lastebileier-Forbund, Yrkestrafikkforbundet og Norsk
Transportarbeiderforbund foreslår at en internasjonal tur må innebære en reell last og at verdien på denne transporten må stå i forhold til kostnadene med å få utført transporten. Medlemmet fra NHO Transport støtter forslaget.
Riksdagens samferdselskomite sendte denne uken en uttalelse til regjeringen om kabotasje og andre spørsmål knyttet til arbeidsvilkår og kontroll av godstrafikk på vei. Blant tiltakene som flertallet i komiteen (Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Sverigedemokraterna og Vänsterpartiet) foreslår er behovet for bedre dokumentasjon ved kontroll av kabotasjekjøringer, samt økt ansvar hos de som bestiller transport. Regjeringspartiene, som reserverte seg mot komiteens forslag, viser til at ytterligere krav til dokumentasjon risikerer å bryte med EU-reglene, og at det er vanskelig å utforme et rettssikkert bestilleransvar.
Se også Transportministeriets notat til Folketinget.
Sammen med lovendringen foreslår den danske regjeringen å bevilge mer penger til å bekjempe ulovlig kabotasje. Det skal også settes i gang et forprosjekt med kameraer som automatisk gjenkjenner bilnummer. Målet er å undersøke om en systematisk registrering av nummerplatene ved inn- og utreise fra Danmark kan bidra til effektivisering av kontrollen.
Den danske transportministeren Magnus Heunicke (S) reiser i april til Frankrike for å bygge allianser i forsøket på å endre EU-reglene. I desember sendte Danmark og Frankrike, sammen med fem andre EU-land, brev til EU-kommissær Siim Kallas og ba om at det legges fram et forslag som presiserer reglene om kabotasjekjøring.
I rapporten som ble overlevert Samferdselsdepartementet 26. mars om utfordringer knyttet til kabotasje i Norge, er kjøring med tomme kontainere også omtalt. I den sammenhengen er tolking av hva Kommisjonen definerer som «internasjonal tur» sentralt. Det er ulike meninger i arbeidsgruppen. Medlemmer fra Norges Lastebileier-Forbund, Yrkestrafikkforbundet og Norsk
Transportarbeiderforbund foreslår at en internasjonal tur må innebære en reell last og at verdien på denne transporten må stå i forhold til kostnadene med å få utført transporten. Medlemmet fra NHO Transport støtter forslaget.
Riksdagens samferdselskomite sendte denne uken en uttalelse til regjeringen om kabotasje og andre spørsmål knyttet til arbeidsvilkår og kontroll av godstrafikk på vei. Blant tiltakene som flertallet i komiteen (Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Sverigedemokraterna og Vänsterpartiet) foreslår er behovet for bedre dokumentasjon ved kontroll av kabotasjekjøringer, samt økt ansvar hos de som bestiller transport. Regjeringspartiene, som reserverte seg mot komiteens forslag, viser til at ytterligere krav til dokumentasjon risikerer å bryte med EU-reglene, og at det er vanskelig å utforme et rettssikkert bestilleransvar.
Se også Transportministeriets notat til Folketinget.
mandag 31. mars 2014
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 2. april 2014
Referat
Informasjonspakke
Kunnskapsministeren vil redegjøre for:
Informasjonspakke
Kunnskapsministeren vil redegjøre for:
- Norsk deltakelse i og utnyttelse av Erasmus+ og Horisont 2020 som del av det euro-peiske forskningsområdet
- Regjeringens Europa-strategi
- Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014
- EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030
- Tredje energimarkedspakke
- Differensiert arbeidsgiveravgift
- Statsstøtte (miljø og energi)
- Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell
- Håndhevingsdirektivet
- Deltakelse i EASO
- EØS-notatbasen
- Miljømerke, gebyrer (Kommisjonsforordning 782/2013)
- Klimakvoter: RICE-forordningen (Kommisjonsforordning 1123/2013)
Andre aktuelle saker:
- Fire ESA-saker innenfor Kunnskapsministerens område
- ESAs resultattavle og «etterslepet»
- Den økonomiske situasjonen i EU/EØS
torsdag 27. mars 2014
Ny økologiforordning: Debios-merket kan trolig beholdes
Det norske Debios Ø-merke skal fortsatt kunne brukes. Forslaget til en ny økologiforordning som ble lagt fram 25. mars inneholder ikke krav om at økologiske produkter kun skal merkes med EU-logoen. Danmark tok saken opp på rådsmøtet i desember, for å «skyte det ned» før det blir et formelt forslag. Forslaget skal nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet.
Europakommisjonen legger vekt på at den nye forordningen skal gjøre det enklere for gårdsbruk å bli økologiske, samtidig som forbrukernes tillit bevares. Mindre gårdsbruk skal få muligheten til å bli sertifisert som en gruppe. Den nye forordningen vil bety at reglene harmoniseres ytterligere ved at en del unntak fjernes. Kommisjonen ønsker mer åpenhet, og kontrollen skal styrkes ved å gjøre den risikobasert. I tillegg til den nye forordningen la Kommisjonen også fram en handlingsplan for økologisk produksjon i EU. Både forordningen og handlingsplanen omfatter akvakulturprodukter.
Danske Landbrug & Fødevarer er generelt positiv til den nye forordningen, men mener at deler av forslaget kan spenne ben på Danmarks mål om økt økologisk produksjon. Blant annet er muligheten for samtidig drift av en økologisk enhet og en ikke-økologisk enhet fjernet. Det samme gjelder muligheten for å få nedsatt omleggingstid for arealer hvor det ikke er brukt sprøytemidler de siste tre årene.
Forslaget til forordning skal erstatte økologiforordningen fra 2007. Norge har ikke gjennomført 2007-forordningen. Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen ble overlevert EU i sommer.
Europakommisjonen legger vekt på at den nye forordningen skal gjøre det enklere for gårdsbruk å bli økologiske, samtidig som forbrukernes tillit bevares. Mindre gårdsbruk skal få muligheten til å bli sertifisert som en gruppe. Den nye forordningen vil bety at reglene harmoniseres ytterligere ved at en del unntak fjernes. Kommisjonen ønsker mer åpenhet, og kontrollen skal styrkes ved å gjøre den risikobasert. I tillegg til den nye forordningen la Kommisjonen også fram en handlingsplan for økologisk produksjon i EU. Både forordningen og handlingsplanen omfatter akvakulturprodukter.
Danske Landbrug & Fødevarer er generelt positiv til den nye forordningen, men mener at deler av forslaget kan spenne ben på Danmarks mål om økt økologisk produksjon. Blant annet er muligheten for samtidig drift av en økologisk enhet og en ikke-økologisk enhet fjernet. Det samme gjelder muligheten for å få nedsatt omleggingstid for arealer hvor det ikke er brukt sprøytemidler de siste tre årene.
Forslaget til forordning skal erstatte økologiforordningen fra 2007. Norge har ikke gjennomført 2007-forordningen. Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen ble overlevert EU i sommer.
Ingen bindende mål for antall ladestasjoner
Det blir ingen bindende nasjonale mål for antall ladestasjoner for elbiler og stasjoner for tanking av hydrogen og naturgass (LNG og CNG). Det er resultatet av det foreløpige kompromisset som ble inngått mellom Rådet og Europaparlamentet, og som betyr en vesentlig endring fra Europakommisjonens opprinnelige forslag. Ifølge European Voice har Parlamentet gitt etter for medlemslandene, som har vært klare på at de ikke ønsker å bli «diktert» fra EU i dette spørsmålet. Både den svenske og danske regjeringen har vært skeptiske til landspesifikke, bindende mål.
Saken dreier seg om forslag til et direktiv om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff. Målet er at EU-landene skal redusere oljeavhengigheten i transportsektoren. Kompromisset mellom Rådet og Parlamentet innebærer at landene skal utarbeide handlingsplaner som inneholder tall for lade- og tankestasjoner. Antallet skal være «appropriate» og nok til at kjøretøyer kan «circulate freely». Tidsfristene er forlenget i forhold til Kommisjonens forslag. For LNG-skip er målet at disse innen 2025 skal kunne reise fritt mellom havnene i TEN-T-nettverket. 17 norske havner er en del av nettverket, med Oslo og Narvik som en del av kjernenettverket. Se vedlegg 3 for en oversikt over Norge og TEN-T.
De nasjonale handlingsplanene skal ikke medføre ekstra offentlige kostnader, men de kan inneholde intensiver og politiske tiltak. Det skal også innføres felles tekniske standarder for infrastrukturen.
Det foreligger ikke et EØS-notat fra den norske regjeringen i denne saken. I et notat utarbeidet til Europapolitisk forum der EØS- og EU-minister Vidar Helgesen møter regionale og lokale politikere, står det: «SD har hatt direktivforslaget på høring. Norske private og offentlige aktører har i hovedsak gitt positive tilbakemeldinger, men etterspør samtidig mer offentlig finansiell støtte enn hva direktivforslaget legger til grunn».
Transnova har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å lage et innspill til en nasjonal strategi og finansieringsplan for utbygging av ladestasjoner og infrastruktur for elbiler. Planen skal overleveres 3.april. Ifølge Teknisk ukeblad vil Transnova anbefale at det offentlige skal bygge 385 nye hurtigladere for elbil innen 2017.
Saken dreier seg om forslag til et direktiv om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff. Målet er at EU-landene skal redusere oljeavhengigheten i transportsektoren. Kompromisset mellom Rådet og Parlamentet innebærer at landene skal utarbeide handlingsplaner som inneholder tall for lade- og tankestasjoner. Antallet skal være «appropriate» og nok til at kjøretøyer kan «circulate freely». Tidsfristene er forlenget i forhold til Kommisjonens forslag. For LNG-skip er målet at disse innen 2025 skal kunne reise fritt mellom havnene i TEN-T-nettverket. 17 norske havner er en del av nettverket, med Oslo og Narvik som en del av kjernenettverket. Se vedlegg 3 for en oversikt over Norge og TEN-T.
De nasjonale handlingsplanene skal ikke medføre ekstra offentlige kostnader, men de kan inneholde intensiver og politiske tiltak. Det skal også innføres felles tekniske standarder for infrastrukturen.
Det foreligger ikke et EØS-notat fra den norske regjeringen i denne saken. I et notat utarbeidet til Europapolitisk forum der EØS- og EU-minister Vidar Helgesen møter regionale og lokale politikere, står det: «SD har hatt direktivforslaget på høring. Norske private og offentlige aktører har i hovedsak gitt positive tilbakemeldinger, men etterspør samtidig mer offentlig finansiell støtte enn hva direktivforslaget legger til grunn».
Transnova har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å lage et innspill til en nasjonal strategi og finansieringsplan for utbygging av ladestasjoner og infrastruktur for elbiler. Planen skal overleveres 3.april. Ifølge Teknisk ukeblad vil Transnova anbefale at det offentlige skal bygge 385 nye hurtigladere for elbil innen 2017.
Fagforeninger krever økte investeringer
Europeiske fagforeningsledere møttes i Brussel i forrige uke i forkant av EU-toppmøtet, og krevde andre virkemidler enn nedskjæringer og innstramninger i kampen mot finanskrisen, skriver Europaportalen.se. Fagforeningene mener løsningen er mer investering i grønn økonomi, infrastruktur og industri, og ønsker en satsing på 2 220 milliarder svenske kroner i løpet av en tiårsperiode, noe som tilsvarer omtrent 2 prosent av EU-landenes samlede BNP. De hevder dette vil skape 11 millioner arbeidsplasser.
«Austerity is not working. Europe needs a new path. It needs investment to create jobs», mener Bernadette Ségol, generalsekretær i European Trade Union Confederation (ETUC). Hun sier at beløpet kan virke høyt, men viser til at skattebetalerne mellom 2008 og 2012 overførte 16 000 milliarder svenske kroner for å redde bankene, noe som tilsvarer 14,2 prosent av EU-landenes BNP.
ETUC hevder lønninger har gått ned i de fleste EU-landene siden 2009, og tall samlet inn av fagforeninger i de ulike landene viser en nedgang i reallønn for 18 av 28 medlemsland. Lønninger i Hellas har gått ned med 23 prosent, Ungarn 12 prosent, og 6 prosent i Spania og Portugal. Blant de ti landene hvor lønninger har holdt seg uendret, og i noen tilfeller steget, finner vi Belgia, Frankrike, Sverige og Polen.
Foruten mer investeringer, vil fagforeningslederne skattlegge finanstransaksjoner, og bekjempe skatteflyktninger og skatteparadis. De ønsker også en bedre dialog mellom arbeidslivets parter og politikerne, i EU og på nasjonalt plan.
Ségol og andre fagforeningsledere fikk fremme sine synspunkter for Europakommisjonens og Rådets ledelse før toppmøtet begynte.
«Austerity is not working. Europe needs a new path. It needs investment to create jobs», mener Bernadette Ségol, generalsekretær i European Trade Union Confederation (ETUC). Hun sier at beløpet kan virke høyt, men viser til at skattebetalerne mellom 2008 og 2012 overførte 16 000 milliarder svenske kroner for å redde bankene, noe som tilsvarer 14,2 prosent av EU-landenes BNP.
ETUC hevder lønninger har gått ned i de fleste EU-landene siden 2009, og tall samlet inn av fagforeninger i de ulike landene viser en nedgang i reallønn for 18 av 28 medlemsland. Lønninger i Hellas har gått ned med 23 prosent, Ungarn 12 prosent, og 6 prosent i Spania og Portugal. Blant de ti landene hvor lønninger har holdt seg uendret, og i noen tilfeller steget, finner vi Belgia, Frankrike, Sverige og Polen.
Foruten mer investeringer, vil fagforeningslederne skattlegge finanstransaksjoner, og bekjempe skatteflyktninger og skatteparadis. De ønsker også en bedre dialog mellom arbeidslivets parter og politikerne, i EU og på nasjonalt plan.
Ségol og andre fagforeningsledere fikk fremme sine synspunkter for Europakommisjonens og Rådets ledelse før toppmøtet begynte.
Svekkes kravene til offshore helikoptertrafikk?
Helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen er av sikkerhetsmessige grunner forbeholdt norske operatører. Denne ordningen er ventet å komme under press står det i regjeringens EØS-notat om utkastet til nye regler for offshore helikopteroperasjoner. EØS-avtalens geografiske virkeområde har tidligere vært debattert i forbindelse med helikoptertrafikk til olje- og gassinstallasjoner.
«EU har et uttalt mål om å sikre aktørene i markedet like konkurransebetingelser når det gjelder flysikkerhetsmessige myndighetskrav. [...] De nye felleseuropeiske flysikkerhetsbestemmelsene vil trolig legge til rette for å åpne offshore markedet for andre europeiske helikopteroperatører», står det i EØS-notatet.
Etter påtrykk fra blant andre Norge har EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) utarbeidet et utkast til rettsakt om en særlig godkjenning for offshore helikopteroperasjoner. Et endelig forslag skal legges fram i høst. Saken overtas deretter av Europakommisjonen for videre arbeid og vedtak.
Luftfartstilsynet mener utkastet er et godt utgangspunkt, men har en del merknader som også støttes av Samferdselsdepartementet. Blant annet bør det være krav om godkjenningssertifikat for alle operatører som skal fly til og fra olje- og gassinstallasjoner. Ved operasjoner over landegrensene skal luftfartsmyndighetene i landet hvor flygningen skal skje bli involvert i godkjenningen av det aktuelle helikopterselskapets prosedyrer.
Da forordningen om en revisjon av EUs tredje luftfartspakke ble vedtatt (forordning 1008/2008), ble det i høringen stilt spørsmål ved om regelverket gjaldt helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen. Departementet slo fast at det ikke kom til anvendelse på kontinentalsokkelen, og viste til EØS-avtalens geografiske virkeområde. Det ble derfor ikke bedt om særlige tilpasninger til forordningens eget virkeområde. Norsk helikopteransattes forbund skrev i sitt høringssvar at: «NHF vil bemerke at også kontinentalsokkelen bør listes som unntak. Dette er for å unngå uklarheter i fremtiden».
Spørsmålet ble igjen reist ved vedtaket av forordning 216/2008 om sikkerhetsregler for europeisk luftfart. Denne gangen ble det fra Kommisjonens side gjort klart at den også gjaldt offshore helikoptertrafikk, og at reglene skulle totalharmoniseres. Norsk Flyverforbund mente den gangen at plattformene til havs ikke kan karakteriseres som lufthavner og dermed faller utenfor forordningen. Denne forordningen er basis for utkastet til ny rettsakt om offshore helikopteroperasjoner.
I regjeringens EØS-notat står det at den foreslåtte rettsakten anses å være EØS-relevant, men at det er for tidlig å konkludere når det gjelder «rettsaktens akseptabilitet».
«EU har et uttalt mål om å sikre aktørene i markedet like konkurransebetingelser når det gjelder flysikkerhetsmessige myndighetskrav. [...] De nye felleseuropeiske flysikkerhetsbestemmelsene vil trolig legge til rette for å åpne offshore markedet for andre europeiske helikopteroperatører», står det i EØS-notatet.
Etter påtrykk fra blant andre Norge har EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) utarbeidet et utkast til rettsakt om en særlig godkjenning for offshore helikopteroperasjoner. Et endelig forslag skal legges fram i høst. Saken overtas deretter av Europakommisjonen for videre arbeid og vedtak.
Luftfartstilsynet mener utkastet er et godt utgangspunkt, men har en del merknader som også støttes av Samferdselsdepartementet. Blant annet bør det være krav om godkjenningssertifikat for alle operatører som skal fly til og fra olje- og gassinstallasjoner. Ved operasjoner over landegrensene skal luftfartsmyndighetene i landet hvor flygningen skal skje bli involvert i godkjenningen av det aktuelle helikopterselskapets prosedyrer.
Da forordningen om en revisjon av EUs tredje luftfartspakke ble vedtatt (forordning 1008/2008), ble det i høringen stilt spørsmål ved om regelverket gjaldt helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen. Departementet slo fast at det ikke kom til anvendelse på kontinentalsokkelen, og viste til EØS-avtalens geografiske virkeområde. Det ble derfor ikke bedt om særlige tilpasninger til forordningens eget virkeområde. Norsk helikopteransattes forbund skrev i sitt høringssvar at: «NHF vil bemerke at også kontinentalsokkelen bør listes som unntak. Dette er for å unngå uklarheter i fremtiden».
Spørsmålet ble igjen reist ved vedtaket av forordning 216/2008 om sikkerhetsregler for europeisk luftfart. Denne gangen ble det fra Kommisjonens side gjort klart at den også gjaldt offshore helikoptertrafikk, og at reglene skulle totalharmoniseres. Norsk Flyverforbund mente den gangen at plattformene til havs ikke kan karakteriseres som lufthavner og dermed faller utenfor forordningen. Denne forordningen er basis for utkastet til ny rettsakt om offshore helikopteroperasjoner.
I regjeringens EØS-notat står det at den foreslåtte rettsakten anses å være EØS-relevant, men at det er for tidlig å konkludere når det gjelder «rettsaktens akseptabilitet».
tirsdag 25. mars 2014
Import av fornybar energi – EUs myndighet?
Italia har som vilkår for import av elektrisitet at en andel kommer fra fornybar energi. Importører av elektrisitet må normalt ha grønt sertifikat, men de som importerer fornybar energi fra tredjeland Italia har avtale med, kan etter forordningen få fritak fra dette. Den italienske administrasjonsdomstolen, Consiglio di Stato, har bedt EU-domstolen om å klargjøre om en slik forordning er i strid med EU-retten.
Generaladvokat Yves Bot ved EU-domstolen fremla den 13. mars i år et forslag til dom i saken. Han konkluderer med at Italia ikke kan inngå særavtaler med tredjeland på feltet. Bot viser at EU-domstolen allerede i 1971 fastslo prinsippet om at EU har eksklusiv rett til å inngå internasjonale forpliktelser på områder med delt kompetanse mellom EU og medlemslandene. Medlemslandene har ikke myndighet til å inngå særavtaler med tredjeland, som kan påvirke EUs felles regelverk.
Bakgrunnen for saken er at det italienske kraftselskapet Green Network i 2005 ikke fikk fritak for kjøp av grønne sertifikater, selv om selskapet importerte fornybar energi fra Sveits. Green Network protesterte. Som følge av dette spurte Consiglio di Stato EU-domstolen om landets mulighet til å inngå særavtale om opprinnelsesgarantier for fornybar energi med Sveits.
Til støtte for sin uttalelse viser Bot til rettspraksis fra EU-domstolen. Dersom Domstolen følger Bots råd i denne saken, vil den italienske ordningen med å inngå avtaler om opprinnelsesgarantier med tredjeland bli ugyldig. Uansett domsresultat vil Green Network måtte betale for de grønne sertifikatene.
Skrevet av Sriragulan Daksha, stipendiat i Stortingets utredningsseksjon.
Generaladvokat Yves Bot ved EU-domstolen fremla den 13. mars i år et forslag til dom i saken. Han konkluderer med at Italia ikke kan inngå særavtaler med tredjeland på feltet. Bot viser at EU-domstolen allerede i 1971 fastslo prinsippet om at EU har eksklusiv rett til å inngå internasjonale forpliktelser på områder med delt kompetanse mellom EU og medlemslandene. Medlemslandene har ikke myndighet til å inngå særavtaler med tredjeland, som kan påvirke EUs felles regelverk.
Bakgrunnen for saken er at det italienske kraftselskapet Green Network i 2005 ikke fikk fritak for kjøp av grønne sertifikater, selv om selskapet importerte fornybar energi fra Sveits. Green Network protesterte. Som følge av dette spurte Consiglio di Stato EU-domstolen om landets mulighet til å inngå særavtale om opprinnelsesgarantier for fornybar energi med Sveits.
Til støtte for sin uttalelse viser Bot til rettspraksis fra EU-domstolen. Dersom Domstolen følger Bots råd i denne saken, vil den italienske ordningen med å inngå avtaler om opprinnelsesgarantier med tredjeland bli ugyldig. Uansett domsresultat vil Green Network måtte betale for de grønne sertifikatene.
Skrevet av Sriragulan Daksha, stipendiat i Stortingets utredningsseksjon.
House of Lords: Styrk rolla til nasjonale parlament
Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.
Det britiske overhuset har i dag vedteke ein rapport som tek til orde for at nasjonale parlament i EU-landa bør få ein større rolle i EUs lovgjevingsprosess. Mellom anna gjer Overhuset framlegg om at ei gruppe nasjonale parlament kan foreslå ny eller endre eksisterande europeisk lovegjeving («grønt kort»), jf. samandraget til rapporten. Nasjonale parlament bør også kunne krevje at framlegg til ny lovgjeving blir trekt eller vesentleg endra. Rapporten er omtalt i ein artikkel i The Telegraph 24. mars.
Målet med rapporten er å kome med praktiske framlegg til nye arbeidsformer som sikrer at nasjoanle parlament blir meir involvert i utforming og gjennomføring av EU-politikken. Framlegga vil ifølgje rapporten ikkje krevje traktatendringar.
Overhuset legg vekt på at nasjonale parlament aktivt må granske EU-aktiviteten til eigne regjeringar. Møta i COSAC, som er forumet for leiarar og medlemmer av Europautval i nasjonale parlament, er ein viktig arena for å drøfte felles utfordringar på dette området.
Det er viktig med meir dialog mellom nasjonale parlament og EUs instiutusjonar. Det foreslås altså at ei gruppe likesinna nasjonale parlament saman kan gjere framlegg om endringar til EUs politiske initiativ. Nasjonale parlament skal etter Lisboa-traktaten vurdere om nye framlegg er i samsvar med nærheitsprinsippet. Overhuset gjer framlegg om at nasjonale parlament også bør kunne vurdere proporsjonalitetsprinsippet og at dagens 8 vekers frist bør utvidast til 12 eller 16 veker. Dersom minst ein tredel av nasjonale parlament har innvendingar, skal i dag Kommisjonen vurdere framlegget på nytt. Overhuset meiner Kommisjonen må ta slike innvendingar meir seriøst enn i dag.
Samla meiner Overhuset auka samarbeid mellom og involvering av nasjonale parlament er viktig av omsyn til den demokratiske legitimiteten til EU. Dette er ikkje minst viktig i lys av dei nye samarbeidsformene for økonomisk og finansiell styring som er utvikla i kjølvatnet av den økonomiske krisa.
Det danske Folketinget la i januar fram 23 framlegg for samarbeid mellom og rolla til nasjonale parlament, jf. EU/EØS-nytt frå 29. januar.
Det britiske overhuset har i dag vedteke ein rapport som tek til orde for at nasjonale parlament i EU-landa bør få ein større rolle i EUs lovgjevingsprosess. Mellom anna gjer Overhuset framlegg om at ei gruppe nasjonale parlament kan foreslå ny eller endre eksisterande europeisk lovegjeving («grønt kort»), jf. samandraget til rapporten. Nasjonale parlament bør også kunne krevje at framlegg til ny lovgjeving blir trekt eller vesentleg endra. Rapporten er omtalt i ein artikkel i The Telegraph 24. mars.
Målet med rapporten er å kome med praktiske framlegg til nye arbeidsformer som sikrer at nasjoanle parlament blir meir involvert i utforming og gjennomføring av EU-politikken. Framlegga vil ifølgje rapporten ikkje krevje traktatendringar.
Overhuset legg vekt på at nasjonale parlament aktivt må granske EU-aktiviteten til eigne regjeringar. Møta i COSAC, som er forumet for leiarar og medlemmer av Europautval i nasjonale parlament, er ein viktig arena for å drøfte felles utfordringar på dette området.
Det er viktig med meir dialog mellom nasjonale parlament og EUs instiutusjonar. Det foreslås altså at ei gruppe likesinna nasjonale parlament saman kan gjere framlegg om endringar til EUs politiske initiativ. Nasjonale parlament skal etter Lisboa-traktaten vurdere om nye framlegg er i samsvar med nærheitsprinsippet. Overhuset gjer framlegg om at nasjonale parlament også bør kunne vurdere proporsjonalitetsprinsippet og at dagens 8 vekers frist bør utvidast til 12 eller 16 veker. Dersom minst ein tredel av nasjonale parlament har innvendingar, skal i dag Kommisjonen vurdere framlegget på nytt. Overhuset meiner Kommisjonen må ta slike innvendingar meir seriøst enn i dag.
Samla meiner Overhuset auka samarbeid mellom og involvering av nasjonale parlament er viktig av omsyn til den demokratiske legitimiteten til EU. Dette er ikkje minst viktig i lys av dei nye samarbeidsformene for økonomisk og finansiell styring som er utvikla i kjølvatnet av den økonomiske krisa.
Det danske Folketinget la i januar fram 23 framlegg for samarbeid mellom og rolla til nasjonale parlament, jf. EU/EØS-nytt frå 29. januar.
mandag 24. mars 2014
Nye regler for konkurranseutsetting av kollektivtransport
Europakommisjonen ønsker å klargjøre reglene som gjelder for konkurranseutsetting av kollektivtransport. Forordning 1370/2007 er viktig for organiseringen og finansieringen av offentlig transport på vei og bane. Kommisjonen peker på at ulik tolkning av forordningen har ført til konkurransevridning, og publiserte 21. mars nye retningslinjer som blant annet skal klargjøre:
- definisjonen av forpliktelser ved offentlig tjenesteytelse
- varigheten av kontrakter
- rettigheter for arbeidstakere
- konkurranseforholdene og tildeling av eneretter til operatører
- regler for hvordan man kan gi kompensasjon for å utføre offentlige tjenester
- overgangsordninger og åpenhet
Kommisjonen viser til at forslaget til EUs fjerde jernbanepakke inneholder endringer av forordning 1370/2007, blant annet for å åpne innenlands passasjertrafikk for konkurranse. Forlaget til retningslinjer er sett i sammenheng med dette forslaget.
Det har vært politisk debatt omkring bruken av anbud i Norge og det er delte meninger om hva anbudskonkurranser har betydd for kollektivtransporten. I regjeringens EØS-notat om forordningen oppsummeres høringsuttalelsene i forbindelse med gjennomføringen i Norge. Mange mente at beløps- og produksjonsgrensene for når konkurranse skal benyttes burde være høyere. Også spørsmålet om arbeidstakerrettigheter engasjert mange.
EFTAs overvåkingsorgan ESA har flere ganger hatt det norske ekspressbussmarkedet i søkelyset, og nylig åpnet ESA en formell undersøkelse av syv busselskaper.
NOx-utslipp i skipsfarten - EU vurderer norsk forslag
Europakommisjonen foreslo i februar at EU skal ha en felles holdning som binder alle EU-landene til å gå mot Russlands forslag om å utsette forpliktelsene om reduserte NOx-utslipp fra skip. Ifølge Euractiv var forslaget en reaksjon på et norsk kompromissforslag som betyr at det ikke etableres et NECA-område (lavutslippsområde for NOx) i Nordsjøen og Østersjøen i 2016.
Med sitt forslag ønsket Kommisjonen for første gang å få kompetanse på dette området. EUs miljøvernministre ønsker imidlertid å stå fritt og avviste derfor forslaget med stort flertall. Ifølge Euractiv skyldes avvisingen både en redsel for at dette kan skape presedens for andre internasjonale avtaler, og at mange av EU-landene i stedet støtter det norske forslaget, blant dem Hellas, Kypros, Malta, Latvia og Polen.
IMOs komite for beskyttelse av havmiljøet (MEPC) skal i månedsskiftet mars/april ta stilling til Russlands forslag om en fem års utsettelse av ikrafttredelsen av nivå 3 (Tier III) av utslippsstandarder for NOx. Tier III omfatter sårbare områder og vil gjelde nye skip. Klassifisering av et havområde som et NECA kan skje på anmodning fra omkringliggende stater. I dag er det bare havområdet øst og vest for USA og Canada som har denne statusen.
Norge har arbeidet for at Tier III-kravene skal innføres både i Nordsjøen og Østersjøen. Før møtet i IMOs havmiljøkomite har imidlertid Norge sendt et dokument, sammen med Marshall Islands (verdens nest største flaggstat) om at bare kystområder ved USA, Canada og deler av Karibien skal få innføre Tier III fra 2016. I et svar til Ola Elvestuen (V), skriver miljøvernminister Tine Sundtoft (H) at dette er gjort i lys av den reelle forhandlingssituasjonen og at målet er et best mulig miljøresultat. Sundtoft hevder at Tier-III krav i farvannene ved USA/Canada uansett sannsynliggjør at nybygde skip leveres med teknologi som tilfredsstiller NOx-kravene. Dette vil åpne et marked for leverandører av slik teknologi.
Forrige uke leverte Rederiforbundet rapporten Blått hav - grønn vekst til Tine Sundtoft. Rederiforbundet støtter ikke forslaget om å utsette reduksjonen av NOx-utslipp, og mener det vil være svært uheldig for selskaper som har investert i forskning og utvikling.
The Clean Shipping Coalition (CSC) har sendt et brev til Klima- og miljødepartementet hvor de kritiserer den norske helomvendingen: «Norway needs to withdraw its proposal for a delay and resume its usually responsible approach to environmental measures in shipping by working with European and other IMO countries to uphold the integrity of global regulations». CSC består av åtte miljøorganisasjoner, blant dem Bellona, og har observatørstatus i IMO.
Med sitt forslag ønsket Kommisjonen for første gang å få kompetanse på dette området. EUs miljøvernministre ønsker imidlertid å stå fritt og avviste derfor forslaget med stort flertall. Ifølge Euractiv skyldes avvisingen både en redsel for at dette kan skape presedens for andre internasjonale avtaler, og at mange av EU-landene i stedet støtter det norske forslaget, blant dem Hellas, Kypros, Malta, Latvia og Polen.
IMOs komite for beskyttelse av havmiljøet (MEPC) skal i månedsskiftet mars/april ta stilling til Russlands forslag om en fem års utsettelse av ikrafttredelsen av nivå 3 (Tier III) av utslippsstandarder for NOx. Tier III omfatter sårbare områder og vil gjelde nye skip. Klassifisering av et havområde som et NECA kan skje på anmodning fra omkringliggende stater. I dag er det bare havområdet øst og vest for USA og Canada som har denne statusen.
Norge har arbeidet for at Tier III-kravene skal innføres både i Nordsjøen og Østersjøen. Før møtet i IMOs havmiljøkomite har imidlertid Norge sendt et dokument, sammen med Marshall Islands (verdens nest største flaggstat) om at bare kystområder ved USA, Canada og deler av Karibien skal få innføre Tier III fra 2016. I et svar til Ola Elvestuen (V), skriver miljøvernminister Tine Sundtoft (H) at dette er gjort i lys av den reelle forhandlingssituasjonen og at målet er et best mulig miljøresultat. Sundtoft hevder at Tier-III krav i farvannene ved USA/Canada uansett sannsynliggjør at nybygde skip leveres med teknologi som tilfredsstiller NOx-kravene. Dette vil åpne et marked for leverandører av slik teknologi.
Forrige uke leverte Rederiforbundet rapporten Blått hav - grønn vekst til Tine Sundtoft. Rederiforbundet støtter ikke forslaget om å utsette reduksjonen av NOx-utslipp, og mener det vil være svært uheldig for selskaper som har investert i forskning og utvikling.
The Clean Shipping Coalition (CSC) har sendt et brev til Klima- og miljødepartementet hvor de kritiserer den norske helomvendingen: «Norway needs to withdraw its proposal for a delay and resume its usually responsible approach to environmental measures in shipping by working with European and other IMO countries to uphold the integrity of global regulations». CSC består av åtte miljøorganisasjoner, blant dem Bellona, og har observatørstatus i IMO.
onsdag 19. mars 2014
Kommisjonen positiv til første borgerinitiativet i EU
Europakommisjonen presenterte i dag en meddelelse hvor de stiller seg positive til det første vellykkede europeiske borgerinitiativet «Right2Water» innenfor de områder hvor EU har kompetanse til å fremsette forslag, og forplikter seg til konkrete tiltak og handlinger.
«Europas borgere har talt, og i dag avga Kommisjonen en positiv reaksjon. Forslaget er et skritt fremover for vannkvalitet, infrastruktur, sanitet og åpenhet – det er til gavn for mennesker i Europa og i utviklingslandene, og det er en direkte følge av dette første forsøket med tverreuropeisk, borgerstyrt demokrati. Jeg vil gjerne ønske initiativtakerne til lykke med resultatet», uttalte visepresident Maroš Šefčovič.
EU-borgerinitiativet skal gjøre det mulig for borgere å be om ny lovgivning hvis de klarer å samle en million underskrifter fra et tilstrekkelig antall medlemsland. Right2Water er det første initiativet som har nådd dette målet, og har samlet inn i underkant av 1,7 millioner underskrifter for å endre lovgivning for vanntjenester. Initiativet ber Kommisjonen foreslå lovgivning som gjør tilgang til vann og sanitet til en menneskerett, og at medlemsland pålegges å tilby alle borgere nok rent drikkevann og sanitære forhold. De ønsker ingen liberalisering av vanntjenestene i EU, og ber om at vannforsyning og forvaltning av vannressurser ikke underlegges reglene for det indre marked.
Kommisjonen har frist til 28. mai for å svare på et annet og kontroversielt borgerinitiativ, «One of us», som ønsker å stoppe EU-finansiering til aktiviteter som medfører ødeleggelse av menneskefostre (embryo).
«Europas borgere har talt, og i dag avga Kommisjonen en positiv reaksjon. Forslaget er et skritt fremover for vannkvalitet, infrastruktur, sanitet og åpenhet – det er til gavn for mennesker i Europa og i utviklingslandene, og det er en direkte følge av dette første forsøket med tverreuropeisk, borgerstyrt demokrati. Jeg vil gjerne ønske initiativtakerne til lykke med resultatet», uttalte visepresident Maroš Šefčovič.
EU-borgerinitiativet skal gjøre det mulig for borgere å be om ny lovgivning hvis de klarer å samle en million underskrifter fra et tilstrekkelig antall medlemsland. Right2Water er det første initiativet som har nådd dette målet, og har samlet inn i underkant av 1,7 millioner underskrifter for å endre lovgivning for vanntjenester. Initiativet ber Kommisjonen foreslå lovgivning som gjør tilgang til vann og sanitet til en menneskerett, og at medlemsland pålegges å tilby alle borgere nok rent drikkevann og sanitære forhold. De ønsker ingen liberalisering av vanntjenestene i EU, og ber om at vannforsyning og forvaltning av vannressurser ikke underlegges reglene for det indre marked.
Kommisjonen har frist til 28. mai for å svare på et annet og kontroversielt borgerinitiativ, «One of us», som ønsker å stoppe EU-finansiering til aktiviteter som medfører ødeleggelse av menneskefostre (embryo).
EU-statsborgerskap blir stadig billigere
Bulgaria selger nå statsborgerskap for kun 150 000 pund, skriver Fagligt.eu. Det kreves ikke at vedkommende bor eller arbeider i landet, kun et opphold på to dager trengs for å starte prosessen for å få statsborgerskap og et pass som gir fri tilgang til alle land i Schengen-området.
Det er journalister fra britiske The Telegraph som har avdekket ordningen, som i stillhet ble innført noen uker før bulgarere og rumenere fikk samme rettigheter til fri bevegelse som andre EU-borgere. Avisen skriver at det antas at flere hundre borgere fra tredjeland allerede har benyttet programmet for å søke om EU-statsborgerskap.
For å få oppholdstillatelse låner borgeren fra tredjeland 450 000 pund i en bulgarsk bank, og betaler et renteforskudd på 150 000 pund. Etter seks måneder tildeles permanent oppholdstillatelse, og etter fem år tildeles statsborgerskap. Det er også mulig å betale 235 000 pund og få tildelt statsborgerskap etter kun to år.
Bulgaria følger dermed Malta og andre EU-land som tilbyr ulike ordninger for salg av statsborgerskap. EUs justisminister Viviane Reding har tidligere kritisert slike programmer, og uttalt at statsborgerskap ikke skal ha en prislapp.
Det er journalister fra britiske The Telegraph som har avdekket ordningen, som i stillhet ble innført noen uker før bulgarere og rumenere fikk samme rettigheter til fri bevegelse som andre EU-borgere. Avisen skriver at det antas at flere hundre borgere fra tredjeland allerede har benyttet programmet for å søke om EU-statsborgerskap.
For å få oppholdstillatelse låner borgeren fra tredjeland 450 000 pund i en bulgarsk bank, og betaler et renteforskudd på 150 000 pund. Etter seks måneder tildeles permanent oppholdstillatelse, og etter fem år tildeles statsborgerskap. Det er også mulig å betale 235 000 pund og få tildelt statsborgerskap etter kun to år.
Bulgaria følger dermed Malta og andre EU-land som tilbyr ulike ordninger for salg av statsborgerskap. EUs justisminister Viviane Reding har tidligere kritisert slike programmer, og uttalt at statsborgerskap ikke skal ha en prislapp.
Abonner på:
Innlegg (Atom)