Arbeidet med å oppnå enighet om tiltak som skal sikre økonomisk stabilitet går framover. Det er enighet om å øke European Stability Mechanism eller krisefondets midler, og også gjøre det mer fleksibelt. Det er imidlertid ikke enighet om hvordan ennå.
Skal eventuelle «bøter» for ikke å ha fulgt anbefalinger om økonomisk politikk gå til fondet? Skal land som ilegges bøter i så fall betale mindre i årlige bidrag til EU? Eller skal «bøtene» gå inn i eget statsbudsjett? Hvordan skal fondet bli mer fleksibelt?
Representanter for sentrums- og høyrepartier i 14 eurosoneland møtes i Finland 4. mars for en samordnet tilnærming før alle eurolandene møtes i Brussel 11. mars. Representanter for venstrepartier i eurosoneland møtes i Aten. Målet er å bli enige om tiltak for bedre økonomisk styring og samarbeid på toppmøtet 24.-25. april.
Forslaget fra Tyskland og Frankrike om strammere regler som en del av pakken har vakt reaksjoner. Sveriges finansminister, Anders Borg, uttalte at: «Det er for små land viktig at man følger de vanlige beslutningsprosessene, som er del av den politiske og demokratiske forankringen».
Finlands finansminister, Jyrki Katainen uttalte at «Nesten alle er tilhengere av å bedre konkurranseevnen. Men hvordan gjør man det best. Jeg er ikke sikker på at det tyskfranske forslaget er den beste måten».
Den danske statsministeren, Lars Løkke Rasmussen, uttalte at det økte samarbeidet om økonomisk politikk kan bety at Danmark må revurdere sine forbehold: «Vi har et forbehold. Men nu ser vi konturerne af et samarbejde med afsæt i eurozonen, som tager til i omfang og dybde, og som meget vel kan aktualisere vores overvejelser om vores egen position i forhold til euroen».
