Rådet vedtok 14. februar de nye komitologi-prosedyrene: forordningen om gjennomføringsbestemmelser (implementing acts). De nye reglene er et resultat av endringer knyttet til Lisboatraktatens artikel 291.
Kommisjonen er gitt myndighet til å supplere eller gjennomføre basisrettsaktene gjennom utfyllende regelverk. Betegnelsen komitologi beskriver et sett av komiteer som er satt til å overvåke Kommisjonens gjennomføring. Det er medlemslandenes interesser som ivaretas i komiteene, og gir de mulighet for kontroll av og innflytelse over Kommisjonens vedtak. Ifølge Håndbok i EØS-arbeid er 70-80 prosent av rettsaktene som innlemmes i EØS-avtalen utfyllende regelverk.
Det skilles i utgangpunktet mellom delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter. Kravet til komitologi er fjernet fra de delegerte rettsaktene, og de nye reglene som ble vedtatt 14. februar gjelder kun for gjennomføringsrettsakter. Ifølge artikkelen "EU lawyers struggle with new 'comitology' rules" (Euractiv) er forskjellen mellom disse uklar, noe som kan skape problemer. Jurist Anna Piesiak ved den polske EU-delegasjonen sier: "We need to slow down the EU decision-making process and make sure that we fully explain to our parliaments what is going on in comitology."
Tideligere kunne en komite blokkere Kommisjonens forslag med simpelt flertall. De nye reglene innebærere krav om kvalifisert flertall. I et slik tilfelle vil Kommisjonen legge fram forslaget for en "ankekomité". Tidligere var det Rådet som var ankeinstans, med de nye reglene er det en annen komité, med representanter fra medlemslandene. Alle dokumentene som blir lagt fram for komiteene skal være åpne og oversendes Rådet og Europaparlamentet. De to institusjonene kan avgi en uttalelse om at forslaget går ut over den hjemmelen Kommisjonen har fått.
I artikkelen "A shift in the balance of power" skriver Alan Hardacre og Michael Kaeding ved European Institute of Public Administration (EIPA): "The changed procedures for implementing acts has made the regulatory landscape more favourable to the Commission, giving it considerable flexibility as to when it can implement measures that receive ‘no opinion' in committee votes – something that might make it easier to authorise genetically modified crops or foods"
Regelverket trer i kraft 1. mars 2011.
