EU vil forbli en ”soft power” i utenriks- og sikkerhetspolitikken fordi Tyskland ikke ønsker å overføre sin økonomiske makt til et lederskap i utenrikspolitikken, skriver utenriksanalytikeren Ulrich Speck i analysen ”Pacifism unbound: Why Germany limits EU hard power”, utgitt av den europeiske tenketanken FRIDE med hovedkontor i Madrid.
Speck tar utgangspunkt i at Tyskland avstod fra å stemme da FNs sikkershetsråd i mars i år vedtok å opprette en flyforbudssone over Libya og heller ikke har deltatt i NATOs aksjon. Mens mange har pekt på utenriksminister Westerwelle som den sentrale aktøren, viser Speck til at også forbundskansler Merkel støttet dette.
Videre pekes det på at med bakgrunn i 2. verdenskrig er krig for et stort flertall av tyskerne det samme som total ødeleggelse.
I 2002 da Tyskland gikk imot Irak-krigen hadde man Frankrike på sin side. I 2011 står man alene mot alle større vestlige makter, men frykter likevel ikke isolasjon. Årsaken til dette er Tysklands fortsatte økonomiske suksess.
Tyskland vil i de fleste saker være en del av hovedstrømmen i Europa og er fornøyd med det, men bruke et veto når primære interesser er berørt. Områder av størst betydning for Tyskland er forholdet til Øst-Europa, Russland og Israel. Mot denne bakgrunn er det forståelig at Tyskland ikke arbeidet hardt for sentrale posisjoner i EUs utenrikstjeneste – Tyskland prioriterer ikke en styrking av EUs globale rolle.
Budskapet fra Libya-krisen er sterkt og klart: Tyskland vil at EU skal forbli en ”myk makt” (soft power) i utenriks- og sikkerhetspolitikken. ”Hard makt” vil være et virkemiddel hos nasjonalstatene. – Men ”soft power” er også makt, påpeker Speck, særlig dersom EU utvikler sine virkemidler og får en felles utenrikspolitisk kultur.
Skrevet av Jarle Skjørestad, Utredningsseksjonen.
