Forslag til et direktiv om energieffektivisering har vært diskutert i Rådet og Europaparlamentet det siste halvåret uten at man har oppnådd et gjennombrudd. Ifølge Euractiv er det finansiering som dominerer forhandlingene, og at medlemslandene «are keeping their hands firmly on their wallets».
Forslaget, som ble lagt fram i juni i fjor, forplikter medlemslandene til å gjennomføre flere konkrete tiltak. Tiltakene det er størst uenighet om, og hvor ambisjonene sannsynligvis blir redusert, er kravet om at tre prosent av offentlige bygninger må renoveres hvert år og at energileverandører er pålagt årlige sparetiltak tilsvarende 1,5 prosent av forrige års energisalg. En talsperson i EU sier til Euractiv at en svekkelse av direktivteksten også skyldes at endringene er upopulære blant EUs innbyggere, som må betale gjennom økte strømregninger. I Europaparlamentet har industrikomiteen (ITRE) utsatt voteringen til 28. februar, etter at det har kommet inn 1,800 endringsforslag, både forslag om strengere bestemmelser og introduksjon av mer fleksible og frivillige elementer.
I regjeringens EØS-notat står det at forslaget berører fylker og kommuner i vesentlig grad. Forslaget har vært på høring i Norge. Kommunens sentralforbund (KS) er positiv til tallfestede krav, men ønsker at det tas høyde for lokale forhold og behov. KS er svært skeptisk til målene for renovasjon av offentlige bygninger og også til krav knyttet til offentlige anskaffelser. Sveriges Riksdag mener forslaget strider mot nærhetsprinsippet, og at det ikke er akseptabelt at målene skal oppfylles gjennom detaljert administrativ styring på EU-nivå som ikke er tilpasset lokale og regionale forhold.
Rettsaktene har blitt sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar Europakommisjonens lovforslag via EFTA-sekretariatet.
