Oppsummering av toppmøtet i juni
På møtet 28.-29. juni var vekst og sysselsetting tema, sammen med rådspresident Herman Van Rompuys rapport om forsterket politisk, finansiell og økonomisk integrasjon. Kommisjonen ventes å foreslå et felles finanstilsyn i eurosonen. Bruken av det permanente krisefondet ESM (European Stability Mechanism) må avklares. Utlånskapasiteten til Den europeiske investeringsbanken skal styrkes. De landspesifikke anbefalingene fra Kommisjonen ble bifalt.
Felles finansskatt
Det har vist seg å være vanskelig å innføre en felles finansskatt (FTT) i EU, selv om temaet har gått igjen på mange møter i år. Frankrike innførte skatt på 0,2 prosent ved kjøp av aksjer i utvalgte bedrifter fra 1. august. Ni til tolv land vurderer å samarbeide om å innføre denne typen beskatning (enhanced cooperation), som kanskje kan vedtas allerede i desember 2012, blant andre Tyskland, Frankrike, Belgia, Østerrike, Italia, Spania og Hellas.
Manglende vekst
Det internasjonale pengefondet (IMF) skrev i sin World Economic Outlook Update 16. juli at den manglende veksten i eurosonen er en viktig faktor når det gjelder manglende vekst i verdensøkonomien. I EU var det ingen vekst i første kvartal, i andre kvartal falt veksten med 0,2 prosent. Faller veksten også i tredje kvartal, er EU inne i det som defineres som en resesjon – to påfølgende kvartaler med økonomisk tilbakegang. Sverige var det landet i EU som hadde høyest vekst i andre kvartal med 1,4 prosent.
Støtte til spanske banker
Finansministrene i eurosonen godkjente 20. juli at spanske banker kan låne opptil 100 milliarder euro med tanke på rekapitalisering. Den finske riksdagen ble innkalt ekstraordinært for å godkjenne en avtale med Spania om sikkerhet for lån, tilsvarende den Finland har med Hellas. Opposisjonen kom med kraftig kritikk, men avtalen ble godkjent. Finlands beredskapsplan for eurosammenbrudd tolkes foreløpig som et signal om at det haster med å få på plass en realistisk løsning.
ECB-utspill og resultater
Sentralbanksjef Mario Draghis utspill 27. juli om at Den europeiske sentralbanken vil gjøre alt for å hindre sammenbrudd i eurosonen skapte spekulasjoner om en ny redningsaksjon for euroen. På møtet 2. august ble det ingen renteendring, og en viss skuffelse spredte seg i markedene. Euroen falt og renten på spanske og italienske statsobligasjoner steg. Draghi har uttalt at det kan bli aktuelt å kjøpe statsobligasjoner fra kriserammede land på strenge betingelser. Derimot avviser banken at det er planer om å sette lånetak for enkeltland.
Solvens II
EIOPA (European Insurance and Occupational Pensions Authority) har etter en høringsrunde med frist i januar 2012 lagt fram forslag til rapportering og retningslinjer på forsikringsområdet - Solvens II. Dette er en konsolidert utgave av lovgivningen på forsikringsområdet, som skal beskytte forbrukerne, gi forsikringsbransjen like regler i det indre marked, gjøre europeiske forsikringsselskaper konkurransedyktige og støtte opp om finansiell stabilitet.
Basel III-rapporten fra en nordisk arbeidsgruppe ble avgitt til de nordiske finansministrene 13. juni. Rapporten tar for seg krav til likviditet og kapital, det såkalte CRD IV-regelverket. Hovedpunktene er at de nordiske landene bør se på en felles forståelse av nye EU- og EØS-regler om likviditetskrav, at man bør etablere et system for gjensidig anerkjennelse av kapitalkrav i Norden og at landene bør samarbeide om felles kriterier og lik praksis for beregning av kapitalkrav.
European Banking Authority (EBA) venter med å offentliggjøre rapporteringsregler for CRD IV i påvente av at kapitaldekningsregelverket ferdigstilles. Rapporteringsreglene er tenkt innført fra 1. januar 2013 med en opptrapping fram mot 1. januar 2019, og vil være tema på et møte for tekniske eksperter 13. september. Mer om Basel III / CRD IV her.
Øvre grense for Bankenes sikringsfond
Finansdepartementet foreslår å avskaffe øvre grense for størrelsen på Bankenes sikringsfond. Målet er at fondet bygges opp slik at det bedre blir i stand til å håndtere problemer i større enkeltbanker og problemer som rammer flere banker samtidig. Saken ble sendt ut på høring 11. mai i år, med frist 6. august. Noen av høringsinstansene peker på saken bør vurderes i sammenheng med EUs og Banklovkommisjonens arbeid om krisehåndtering og sikringsfond. Norges Bank støtter forslaget, mens Nærings- og handelsdepartementet mener på at dette vil kunne føre til at norske og utenlandske finansinstitusjoner konkurrerer på ulike vilkår.
Hva skjer framover?
6. september: Møte i Den europeiske sentralbanken. Det spekuleres i planer for oppkjøp av statsobligasjoner fra land der renten har steget over et visst nivå.
12. september: Den tyske forfatningsdomstolen kommer med sin vurdering av om Finanspakten som ble undertegnet i mars i år er i strid med den tyske grunnloven. Den tyske forbundsdagen vedtok både finanspakten og garantien til det permanente krisefondet 29. juni.
Parlamentsvalg i Nederland.
September/oktober: Rapporten til troikaen (representanter fra Det internasjonale pengefondet, Den europeiske sentralbanken og Kommisjonen) om gresk økonomi skal være klar. Hellas håper på en utsettelse på to år for å oppfylle kravene knyttet til kriselån.
8. oktober: Eurogruppen ventes å beslutte om Hellas fortsatt skal få kriselån
19. oktober: Toppmøte i Brussel. Rådspresiden Herman Van Rompuy vil legge fram et veikart om forsterket politisk, finansiell og økonomisk integrasjon.
Mot slutten av året: Merkel ønsker at man begynner arbeidet med en traktat som skal binde EU-landene tettere sammen.
