Det er Europakommisjonen som har tatt Tyskland til EU-domstolen for feil definisjon av hva som er en vanntjeneste. Kommisjonen har også åpnet traktatbruddssaker mot alle de tre nordiske landene, men disse har foreløpig ikke blitt tatt videre til EU-domstolen. Utfallet av saken mot Tyskland vil ha betydning, og i alt syv land har intervenert til støtte for Tyskland. Dersom EU-kommisjonen vinner fram vil det ifølge den danske regjeringen bety at «enhver opmagasinering eller oplagring af vand samt egenindvinding er omfattet af definitionen», noe som for Danmark betyr at «de forskellige sektorer (husholdninger, industri og landbrug) yder et passende bidrag til dækning af omkostningerne under hensyn til princippet om, at forureneren betaler. Der kan i den forbindelse tages hensyn til bl.a. omkostningsdækningens sociale og økonomiske følger samt til de geografiske og klimatiske forhold i den eller de berørte regioner».
En ny Sintef-rapport - EUs evaluering av implementeringen av vanndirektivet. Hva er 'godt nok'? - skrevet på oppdrag fra Energi Norge, omtaler vannprising. Hvilke konsekvenser vannprising vil få for norsk vannkraftsektor er usikkert før EU-domstolen har fattet en dom, mener forfatterne. Likevel slås det fast at Kommisjonen ønsker at vanntjenester skal dekke all bruk av vann herunder også vannkraft. I tillegg omtaler rapporten Kommisjonens evaluering av Norges pilotplaner, hvor det spesielt etterlyses informasjon om hvem som skal betale for tiltak rettet mot jordbrukets påvirkning av vannkvaliteten.
