Brusselbrev fra Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.
På Rådsmøtet i Luxembourg 6. juni drøftet EUs justisministre bl.a. forslaget til nye personvernregler. De gikk inn for det som oppfattes som en næringslivsorientert tilnærming med mer vekt på selvregulering og risikobaserte standarder. Ministrene er enige om viktige deler av forslaget knyttet til bl.a. virkeområde (reglene skal ikke gjelde hjemmeaktiviteten til enkeltindivider) og definisjoner av samtykke (begrepet eksplisitt samtykke foreslås tatt ut). Ministrene ønsker at EU-institusjonene skal omfattes av reglene, men Europakommisjonen mener det ikke er mulig pga. eksisterende regler for dem. Det understrekes i konklusjonene at ingenting er avgjort før man er enige om helheten. Den foreløpige enigheten på de ulike punktene er oppsummert i et dokument som ble lagt fram til møtet.
I Europaparlamentet er det uenighet mellom medlemmer i borgerrettighets-, justis- og innenrikskomiteen (LIBE) om hvorvidt de ulike endringsforslagene som er lagt fram vil bidra til å svekke personvernet. Virkeområdet er ett av temaene det er uenighet om. Enkelte ønsker å unnta virksomhet i EU som er rettet mot borgere utenfor EU. Det er også uenighet om definisjonen av samtykke her. Det er lagt opp til at LIBE skal ha en såkalt orienteringsavstemming om forslaget i juli. Endelig avstemming i komiteen er utsatt flere ganger og vil kanskje først finne sted i desember. Det betyr relativt knapp tid til forhandlinger med Rådet om enighet før Parlamentsvalget i mai neste år.
Parallelt med dette har rapporten om at store amerikanske selskaper som Google og Microsoft skal ha gitt amerikanske myndigheter tilgang til informasjon om europeiske borgere, skapt sterke reaksjoner. Medlemmer i Europaparlamentet har understreket at avtaler mellom USA og EU om utveksling av persondata knyttet til flypassasjerer, bankkunder eller sosiale medier, må være basert på grunnleggende personvernregler. Justisministeren i den tyske delstaten Hessen har oppfordret til boikott av de aktuelle selskapene.
Russiske myndigheter ønsker også en avtale med EU om utlevering av flypassasjerdata. En avtale på dette området har vært sett i sammenheng med diskusjonene om lettelser i visumkravene for reisende mellom Russland og EU. Mangel på enighet innen 1. juli vil føre til at EU-flyselskaper må levere persondata til russiske myndigheter for fortsatt å kunne fly i det russiske luftrommet. Samtidig vil slik utlevering være i strid med gjeldende EU-regler. Russland og EU er uenige om hvem som har ansvaret for situasjonen. Kommissær Malmström orienterte om status i saken på en høring i LIBE mandag, men ifølge EUObserver klart hun ikke å forklare medlemmene i komiteen hvorfor man har endt opp med en slik fastlåst situasjon.
Spørsmålet om personvern kommer også opp i andre sammenhenger. Sjefen for EUs datatilsyn, Peter Hustinx, sa forrige uke at et sterkt personvernregelverk er viktig ikke bare for den enkelte innbygger, men også for samarbeidet mellom politi og påtalemyndigheter. Han ønsker derfor at det nedfelles et sterkt personvernregelverk i den nye forordningen om Europols virksomhet. I en rapport som det britiske Overhuset la fram forrige uke, understrekes det at reglene for personvern i Europol-forordningen må være i samsvar med de generelle personvernreglene i EU.
