Det er ulik oppfatning av hvilke innrømmelser Norge har gitt overfor EFTAs overvåkingsorgan ESA i saken om EUs vanndirektiv, skriver Europower 20. august. Saken gjelder et brev fra Miljødepartementet (MD) til ESA om miljøkrav i forbindelse med regulering av vassdrag. Brevet er et svar på ESAs henvendelse i mai om at norske regler for revisjon av vannkraftkonsesjoner er i strid med EUs vanndirektiv. Det er en rekke kraftkommuner, elveeierlag og miljøorganisasjoner som har tatt saken til ESA. Disse organisasjonene og MD ser ut til å ha en ulik oppfatning av hvilke norske innrømmelser som er gitt.
MD skriver i pressemeldingen at de fastholder at «norsk gjennomføring er i tråd med direktivets krav». Kraftkommunene, elveeierlagene og miljøorganisasjonene skriver i en felles pressemelding at norske myndigheter «bøyer av for kritikk» fra ESA. De omtaler det som en viktig miljøseier, og krever at innrømmelsene nedfelles i regelverket og i praktisk vannforvaltning.
Vanndirektivet setter grenser for hvor raskt norske vannmagasiner kan tappes og fylles, og krav til minstevannføringer i elver. Grensene skal vurderes minst hvert sjette år, eventuelt hvert tolvte år i spesielle tilfeller. I dagens norske konsesjonsvilkår stilles det krav om revisjon etter 50 eller 30 år. Europower peker på at krav om tregere endringer av vannstanden kan få stor betydning for moderne kraftproduksjon, som regulerer vannstanden opp og ned utifra svingninger i strømmarkedet. Energi Norge mener kravet kan bety et inntektstap på tre milliarder kroner årlig for norske kraftselskap.
Energi Norge skriver i en pressemelding at MDs brev er oppklarende. Det har et overordnet perspektiv og tydeliggjør hvordan intensjonene og kravene i direktivet vil bli oppfylt. De roser departementet for å legge vekt på forsyningssikkerheten.
Saken ligger nå hos ESA, som ut fra MDs svar vil vurdere om det er grunnlag for å åpne en formell sak mot Norge eller om saken skal avsluttes.
