Den 2. desember ble det europeiske grenseovervåkingssystemet (Eurosur) tatt i bruk i de 18 medlemslandene ved EUs yttergrenser i sør og øst, og i Schengen-landet Norge. De øvrige EU-landene skal sammen med resten av de Schengen-assosierte landene først ta i bruk systemet fra 1. desember 2014.
Eurosur har som hovedmål å begrense ulovlig innvandring til EU, redusere antallet som dør som følge av ulovlig innvandring, og øke den indre sikkerheten gjennom å forebygge grenseoverskridende kriminalitet.
«Jeg glæder mig over lanceringen af Eurosur. Det er et sandt europæisk bidrag til at redde liv blandt flygtninge i overfyldte og synkefærdige både, så vi kan forhindre flere tragedier i Middelhavet og standse speedbåde, der transporterer narkotika. Alle disse initiativer afhænger i høj grad af rettidig informationsudveksling og en koordineret indsats mellem nationale og europæiske agenturer. Eurosur sikrer en sådan ramme i fuld overensstemmelse med internationale forpligtelser», uttaler EUs kommissær for innenrikssaker, Cecilia Malmström.
Eurosur har vært kritisert for at systemet vil krenke rettighetene til flyktninger og immigranter, ved at mange ikke får en reell mulighet til å søke om asyl når kontrollen langs Europas yttergrenser øker. Det er også stilt spørsmål om den økte overvåkingen vil føre til et svekket personvern.
Ryggraden i Eurosur består av nasjonale koordinasjonssentere, hvor nasjonale myndigheter med ansvar for grensekontroll skal samarbeide og koordinere aktiviteter. I Norge er dette lagt til Kripos. Den norske EU-delegasjonen har Eurosur blant sakene som det følges med på: «Det knyttes forhåpninger til oppstarten som et kjærkomment supplement til den maritime grenseovervåkningen i Middelhavsområdet og til hvordan systemet kan understøtte ulike operasjoner i regi av Frontex», sier justisråd Thomas Alexander Hansen.
