Europakommisjonen har bestemt seg for ikke å ta hensyn til det andre «gule kortet» fra de nasjonale parlamentene. Forslaget er i tråd med nærhetsprinsippet og det er ikke behov for å trekke forslaget tilbake eller å endre det, slår Kommisjonen fast.
Saken gjelder et forslag om opprettelse av en påtalemyndighet i EU-regi som skal ha rett til å granske og ta ut påtale i saker som gjelder brudd på EUs økonomiske interesser og budsjett. Det er 14 kammer som har hatt innvendinger mot forslaget, blant dem Sveriges Riksdag. Kommisjonen viser til at det er ulike begrunnelser i innvendingene fra parlamentene.
Forslaget om å opprette en europeisk påtalemakt krever enstemmighet i Rådet og en godkjenning av Europaparlamentet. Dersom et enstemmig vedtak ikke er mulig, kan minst ni medlemsland velge å vedta ordningen gjennom et såkalt forsterket samarbeid, noe Kommisjonen mener er mulig.
Lederen av EUs antisvindelkontor, Olaf, uttalte 28. november at den europeiske påtalemyndigheten, dersom den blir etablert og fungerer bra, kan bli utvidet til andre områder. Uttalelsen kom i forbindelse med en ekspertkonferanse om den nye påtalemyndigheten, hvor spørsmålet om hvilken virkning det vil ha på det nasjonale rettsvesenet sto på dagsorden.
De nasjonale parlamentenes første «gule kortet» førte til at Kommisjonen trakk forslaget tilbake. Det skjedde i september 2012, og gjaldt Monti II-forordningen. Det nederlandske parlamentet foreslo forrige måned flere tiltak for å gi de nasjonale parlamentene større innflytelse. Det ble blant annet foreslått at færre innvendinger skal til for å kreve omkamp om et EU-forslag. Hvit og grønnbøker bør også bli en del av nærhetssjekken, og den politiske prosessen bør snus: flere forslag må komme nedenfra, fra medlemslandene, og færre fra Kommisjonen.
