«Lite inngripende» myndighetsoverføring: Sejersteds svar til Holmøyvik

Læren om «lite inngripende» myndighetsoverføring er et klassisk eksempel på hvordan den norske statsforvaltningen utvikler seg. Det politiske miljøet bør ta utfordringen fra Eirik Holmøyvik og åpent diskutere spørsmålet. Det skriver jusprofessor Fredrik Sejersted i en artikkel i siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift. I motsetning til Holmøyvik mener han at debatten bør ende i en tilslutning til læren, «som svar på et legitimt og naturlig behov for en viss fleksibilitet i de konstitusjonelle rammene for Norges forhold til europeisk samarbeid og integrasjon». Det prinsipielt ryddigste vil være å endre Grunnloven.

Artikkelen er svar på Eirik Holmøyviks artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift 2/2013 om praksis i Stortinget med å bruke vanlig flertall etter Grunnlovens § 26 i stedet for § 93 i saker om overføring av «lite inngripende» myndighetsoverføring.

Sejersted er enig i Holmøyvik på flere punkter:

• Det har skjedd en statsrettslig endring i 1992-2013, som gjør det enklere å benytte § 26.
• Læren kan vanskelig sies å hvile på «sikker konstitusjonell praksis».
• I noen av sakene hadde det vært statsrettslig sikrere og politisk ærligere å bruke § 93.
• Terskelen for å bruke § 93 kan sees som et utslag av en form for selvbedrag.
• Problemstillingen har stadig oftere kommet opp og vil fortsatt komme, og det er bra å ta en generell og prinsipiell diskusjon nå.

Det er også uenighet på viktige punkter. Sejersted mener at:

• Læren om «lite inngripende» myndighetsoverføring er ikke et brudd på Grunnloven, men innenfor rammene for det som er legitimt. Den er lagt til grunn av skiftende regjeringer gjennom lang og konsistent praksis og akseptert av Stortinget, stort sett enstemmig.
• Holmøyvik får ikke fram den politiske og konstitusjonelle debatten som har vært, spesielt i arbeidet med Schengen-avtalen. I andre saker har Stortinget vært informert, og hatt mulighet til å drøfte spørsmålet. Det har likevel ikke skjedd. Sejersted peker på at det gjelder åtte til ni små enkeltsaker hvor det ble overført formell myndighet, i motsetning til «den massive overføring av reell makt som andre og viktigere avtaler og direktiver innebærer».
• Læren er ikke en dårlig ide, og det er fornuftig å tolke inn en terskel i § 93. Det fyller et legitimt politisk behov.

Sejersted tar også opp deltakelse i EUs finanstilsyn, og om man kan ha en mer liberal tolkning av § 93. Paragrafen sier at myndighet bare kan overføres til internasjonale organisasjoner som Norge er «tilsluttet eller slutter seg til». Holmøyvik mener det må være tilstrekkelig at vi er tilsluttet det EU-byrået som den enkelte sak gjelder. Dette er en mulig tolkning, skriver Sejersted, men det vil være et klart brudd med den rettsforståelsen som skiftende regjeringer og et samlet Storting har lagt til grunn i flere tiår.