I Litauen har en underskriftskampanje gitt de nødvendige 300 000 underskriftene som kreves for å holde en folkeavstemming om hvorvidt landet skal beholde sitt forbud mot salg av jordbrukseiendom til utlendinger. Kampanjen er initiert av Lithuanian Nationalist Union og Lithuanian Peasant and Green's Union, som frykter at en fjerning av forbudet vil føre til at lokale overbys på eiendomsmarkedet. Det styrende sosialdemokratiske partiet og det største opposisjonspartiet advarer på sin side mot å bryte mot et av de grunnleggende prinsippene i EU. Litauens president Dalia Grybauskaitė har sagt at å stemme mot å fjerne forbudet, vil være ensbetydende med å stemme mot landets medlemskap i unionen, skriver Euractiv.
«Hvis folkeavstemmingen lykkes, vil Litauen klart bryte med EU-retten fordi det vil begrense fri flyt av kapital», sier Ignas Vegele, professor ved Vilnius Mykolas Romeris Universitet.
Litauen risikerer å bli straffet av EU-domstolen. Det kan skje gjennom stopp eller begrensninger i midler fra EUs strukturfond, som sikrer landet omtrent 16 prosent av statens utgifter.
Litauen fikk et unntak for salgsforbudet da de ble EU-medlem i 2004, i første omgang til 2011, før overgangsperioden ble forlenget til mai 2014. Slovakia, Latvia og Ungarn fikk en tilsvarende forlengelse av sine unntak på området.
Det litauiske parlamentet må nå velge en dato mellom mai og juni for folkeavstemmingen. Meningsmålinger viser at to-tredjedeler av befolkningen er mot å oppheve forbudet. Det kreves en valgdeltakelse på 50 prosent for et bindende resultat.
Danmark har hatt et tilsvarende særunntak fra de kom med i EU i 1973, som hindrer utlendinger i å kjøpe danske sommerhus. Bakgrunnen var en frykt for en «invasjon» av tyskere som ville overby danskene på hyttemarkedet. Med Maastricht-traktaten ble særregelen innført i en egen protokoll til traktaten. Det kreves en særskilt tillatelse fra det danske justisdepartementet for at utlendinger skal kunne kjøpe danske sommerhus.
