Den svenske regjeringen er for passive med å ta rettslige skritt mot EUs regler. Det mener professor i EU-rett ved Uppsala universitet, Carl Fredrik Bergström.
Hvis et medlemsland, Rådet, Kommisjonen eller Parlamentet mener at en rettsakt er i strid med traktatene, kan det reises ugyldighetssøksmål for EU-domstolen. Ugyldighetssøksmål kan på visse vilkår også reises av personer og foretak som har blitt berørt direkte av en rettsakt vedtatt av EUs institusjoner. (Mer om ugyldighetsspørsmål i EU/EØS håndboken s. 140 og 42.)
Dagens svenske regjering har etter å ha styrt i syv år ennå ikke brukt denne muligheten. Sist gang Sverige gikk til et ugyldighetssøksmål var i 2004, hvor de ønsket et totalforbud mot ugressmiddelet Parakvat og fikk medhold i retten. Fire tidligere forsøk på ugyldighetssøksmål fikk ikke medhold av EU-domstolen, tre av dem var forsøk på å påvirke EUs fiskekvoter.
«Det er jo ti år hvor dette instrumentet ikke har vært brukt. Det finnes EU-lover hvor den svenske regjeringen har signalisert at den ikke er med på notene, men hvor man likevel ikke har forsøkt å bekjempe beslutningene med rettslige midler», kommenterer Bergström.
Han får støtte fra svenske EU-parlamentarikere fra Sosialdemokratene og Miljøpartiet, som nevner fagforeningsrettigheter, den svenske pressestøtten, og fiskeriavtalen mellom EU og Marokko som berører det okkuperte Vest-Sahara, som eksempler på saker som kunne vært prøvd for EU-domstolen.
«Strategien handler å forsøke å påvirke EU med juridiske midler og ikke bare politiske […] En slik rettsprosess er ett viktig verktøy blant flere i en maktkamp. Det er helt åpenbart at det er en av de sakene som Sverige må bli bedre på», sier Bergström.
Departementsråd ved det svenske utenriksdepartementet, Anna Falk, sier til Svenska Dagbladet at manglende ugyldighetssøksmål ikke er et tegn på passivitet. Hun mener det finnes andre former for rettslig handling, for eksempel gjennom uttalelser i saker hvor nasjonale domstoler har bedt om en tolkningsavgjørelse fra EU-domstolen, eller gjennom å intervenere til støtte for en part i en sak, som i saken for økt innsyn i EU, hvor Sverige aktivt har støttet enkeltpersoner som har bedt om innsyn i dokumenter.
Et EØS/EFTA-land kan reise ugyldighetssøksmål mot avgjørelser som er tatt av EFTAs overvåkingorgan ESA. Ifølge Europautredningen har Norge tatt 15 saker til EFTA-domstolen i perioden 1994-2011. De fleste er statsstøttesaker, blant annet fritak for el-avgift og saken om den differensierte arbeidsgiveravgiften. «Norge tapte begge sakene, men på en slik måte at de aktuelle støtteordningene likevel i det alt vesentlige kunne videreføres», står det i utredningen.
