Euroen og finansmarkedet i lys av finanskrisen

I Danmark har finanskrisen satt fart i euro-debatten. Tenketanken Ja til Europa og Den Danske Europabevægelses har utgitt rapporten "Euroen og de finansielle markeder i lyset af finanskrisen". I rapporten er det bidrag fra politikere, forskere og eksperter om deres syn på hvordan finanskrisen påvirker Danmark og Europa.

Journal of Common Market Studies med finanskrisen som tema

Journal of Common Market Studies 5(2009) har den globale finanskrisen som tema. Her omtales de nordiske landene, endringer i tysk og fransk bankvesen, britisk økonomisk politikk og årsaker og mulige løsninger. Artiklene er skrevet av økonomer og samfunnsvitere, og har som mål å sette den europeiske biten av finanskrisen inn i en historisk sammenheng. Innledningen gir en god oversikt over utviklingen av krisen i Europa.

Norsk gjennomføring av rettsakter er "applaudable"

Internal Market Scoreboard ser på graden av gjennomføring av direktiver og forordninger i EØS-landene. Oversikten fra mars 2011 viser beste resultat noensinne. Norge har redusert manglende gjennomføring fra 0,4 prosent til "an applaudable" 0,2 prosent, ifølge pressemeldingen fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Norge har 13 forordninger som har overskredet "nulltoleranse-grensen" på to år, en nedgang på én fra siste måling. For direktiver er tallet null.
ESA publiserte nylig State aid scoreboard for 2009. Det viser en vesentlig øking i statsstøtten. Ser man bort fra statstøtte i forbindelse med finanskrisen, innvilget Norge mer støtte i forhold til gjennomsnittet i EU-27. Inkluderer man derimot støtten knyttet til finanskrisen, er nivået i Norge en tredjedel av EU-gjennomsnittet.

Eurobarometer med undersøkelse om finanskrisen og Euro

Eurobarometer har utført en undersøkelse blant EU-borgere om hvordan de oppfatter EUs tiltak knyttet til finanskrisen. Et flertall ønsker mer koordinerte tiltak på EU-plan. På spørsmålet om på hvilket nivå krisen bekjempes mest effektivt, svarer derimot 25 % at G8 er best egnet, mens henholdsvis 17 % og 14 % svarer EU og de nasjonale regjeringene. Det er påfallende nasjonale forskjeller på spørsmålet om Euroens rolle. I gjennomsnitt svarer 44 % at Euroen ikke har vært en beskyttet mot de negative følgene av krisen. Her er det store nasjonal forskjeller (se s. 18 i sammendraget).

Mulige veier ut av finanskrisen

Finanskrisen har ført til at EU vurderer å endre eksisterende økonomiske ordninger og å lage nye for å hjelpe land som har problemer.
Det spanske formannskapet har blant annet foreslått at administrasjon av og kontroll med regionale fond skal forenkles slik at regionene kan tilføres midler raskere.
Et annet forslag er at fondene ikke skal dekke bare de fattigeste områdene, men større deler av EU, og at byer i større grad enn tidligere skal inkluderes. En reform av fondene har vært diskutert tidligere, blant annet i den såkalte Barca-rapporten bestilt av Kommisjonen i 2009.

Et annet forslag for å lette den økonomiske krisen er å opprette et European Monetary Fund etter mønster av International Monetary Fund (IMF). Hensikten er å få en bred, økonomisk oversikt over medlemslandene, og planlegge, overvåke og gi økonomisk støtte til land som trenger det i EU, slik IMF gjør globalt.

Etter finanskrisen: Mer samordning eller mer risiko?

I «Regulation after the Global Financial Crisis: «More Europe» or more Risks?» ser N. Moloney på hva finanskrisen har ført til i EU når det gjelder utforming og gjennomføring av tiltak for å forhindre tilsvarende framtidige kriser. Hun peker på manglende reguleringer og relativt stor nasjonal frihet før krisen, og tar for seg de viktigste tiltakene så langt.

Blant annet ser Moloney på de nye finanstilsynene og deres myndighetsområder. Spesielt ESMA (verdipapirer) og ESRB (makrotilsynet) vurderes. Tilsynenes myndighet drøftes, og spørsmålet er stadig hvor stor makt tilsynene vil utøve i praksis.

Videre ser Moloney på Kommisjonens, Parlamentets og ECOFINs rolle i utformingen av den nye politikken, men også den internasjonale påvirkningen gjennom Basel III og G20-møtene. Spørsmålet hun stiller, er om globaliseringen gir bedre regelverk og bedre oversikt gjennom samarbeid, men også mulighet for at «flokktenking» åpner for tilsvarende kriser fordi «alle tenker likt».

Artikkelen står i Common market law review 5(2010), som også tar for seg implementeringen av Stockholmsprogrammet og "Executive Federalism" i (det nye) EU.

Fattigdom blant voksne i arbeid

8 prosent av arbeidstakerne i 27 EU-land og Norge regnes som fattige.
Det viser en rapport fra Eurofound, som har sett på fattigdom blant voksne (over 18 år) i arbeid.
Definisjonen er at de tjener mindre enn 60 prosent av den nasjonale gjennomsnittslønnen.

Denne sammenlignende studien fokuserer på omfanget av fattigdom, hvilke tiltak som er satt i verk, om de virker og også hvordan finanskrisen eventuelt har påvirket omfanget.
Faktorer som avgjør om man faller inn under definisjonen fattig, vil for eksempel være kjønn (slår negativt ut for kvinner i Norge), alder (størst risiko blant unge), utdanning, deltidsarbeid og om man er aleneforelder.

Seks land fremheves for å ha satt i gang tiltak, blant annet Norge siden slutten av 90-tallet.
Tiltak for å redusere antallet personer som defineres som fattige i arbeid, kan være vanskelig å skille ut fra andre politiske tiltak. Eksempler er sosiale stønader, skattelette, minstelønn, arbeidsløshetstrygd, hjelp til å få arbeid og tiltak rettet mot familier. I tillegg spiller fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner en rolle.

Hvorvidt tiltakene i de seks landene har vært vellykket, er vanskelig å si.
Finanskrisen har i flere land bidratt til at situasjonen har forverret seg, men for Norge, Nederland og Tyskland har antallet fattige i arbeid vært stabilt. Rapporten peker på at i Norge har fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene nærmet seg hverandre for å påvirke situasjonen i positiv retning.

Kommisjonen godkjenner redningspakke til RBS

Europakommisjonen har godkjent at Royal Bank of Scotland (RBS) ikke behøver å betale tilbake overføringer den mottok i forbindelse med finanskrisen. Det dreier seg om mellom 67 og 111 milliarder euro, som er den største redningspakken som er gitt i EUs historie.
Det er knyttet betingelser til ettergivelsen, blant annet at banken i betydelig grad restrukturer for å sikre levedyktighet på lengre sikt. EUs kommisjonær for konkurranse, Nellie Kroes, sier at dette er en av de mest komplekse enkeltsakene Kommisjonen har forholdt seg til i løpet av finanskrisen.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 6.3.09

Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfratter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Under eventuelt er det informasjon om aktuelle saker.

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• EUs arbeid med finanskrisen
• Handlingsrommet for anvendelse av statsstøtteregelverket i lys av finanskrisen
• Den politiske statusen på Island frem til valget i april
• EØS-finansieringsordningene etter 30. april 2009
• Avvikling av overgangsordninger for fri bevegeligse for arbeidstakere fra EU8 fra 1. mai 2009 og videreføring av overgangsordningene for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania til 1. januar 2012
• EUs Østersjøstrategi

Aktuelle rettsakter som krever lovendring (møtet i EØS-komiteen):

Det er inger rettsakter som krever lovendring.

Eventuelt:

• Kommisjonens forslag om forbud mot omsetning, innførsel, transitt og utførsel av selprodukter
• EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske erklæringer
• Direktiv om ansvar for miljøskader
• Internal Market Scoreboard februar 2009
• Nordlig Dimensjon parlamentarikerforum

Utenriksministerens redegjørelse 23.10. - informasjonspakke

Redegjørelse. Debatt.
Informasjonspakken er utarbeidetav Stortingets administrasjons EU/EØS koordineringsgruppe. Den inneholder et utvalg av aktuelle nyheter og notater om:

• Tjenestedirektivet¨
• EUs klima- og energipakke. Fangst og lagring av CO2 (CCS)
• EU-toppmøtet
• Island, finanskrisen og EU-medlemskap
• EUs justis- og innenrikssamarbeid: Schengen og asyl- og immigrasjonspolitikk
• Returdirektivet
• "Grensenpakken": grensepassering og Schengen
• En arktisk politikk for EU
• Arbeidslivsregulering/EF-dommer
• EØS-finansieringsordningen etter 2009
• Datalagringsdirektivet - avgjørelse i EF-domstolen

Oppsummering av toppmøtet

Energi- og klimapakken, finanskrisen og Lisboa-traktaten var de viktigste sakene på dagsorden. EU-delegasjonen 12.12. Se også et notat fra Folketingets EU-konsulent.

Grønnbok om framtidens utviklingspolitikk

EU-kommisjonen la 11. november fram grønnboken "EU's udviklingspolitik til støtte for inklusiv vækst og bæredygtig udvikling : forbedring af virkningen af EU's udviklingspolitik". Kommisjonen ønsker innspill innen 17. jaunar 2011 om hvordan EUs utviklingspolitikk best kan understøtte utviklingslandene.

I 2010 vedtok EU-landene et felles mål om at man innen 2015 skulle avsette 0,7 prosent av BNI til offentlig utviklingshjelp.  I grønnboken viser Kommisjonen til at det er viktig å gjøre utviklingspolitikken mer effektiv i forhold til å nå FNs millenniumsmål. Det pekes på at det er et betydelig finansieringsbehov. Samtidlig er budsjettene i medlemslandene under press på grunn av økonomi- og finanskrisen.  Kommisjonen mener man bør overveie innovative finansieringskilder, for eksempel avgift på finansielle transaksjoner. Det pekes også på at bistand skal skape merverdi og fremme god samfunnsstyring (bekjempe korrupsjon, ha respekt for menneskerettigheter m.m.).

Kommisjonen foreslår at EU og medlemslandene bør overveie å vedta nye felles strategier. Disse kan omfatte regionale grupper av utviklingsland, og utvikles i partnerskap hvor man også tar med private aktører, fond, universiteter og interesseorganisasjoner. Se også notat fra Folketingets EU-konsulent.

EU-toppmøtet - status for første dag

Drøftelsene første dag omfattet primært finanskrisen og forberedelsene av G20-toppmøtet i London 2. april. Av konkrete resultatfra er det enighet om bruken av 5 milliarder euro til energiprosjokter og bredbånd. det forutsettes at midlene skal brukes i 2009 eller 2010. Ifølge kommisjonsformannen omfatter enigheten en konkret liste over projekter. Se nyhetsnotits fra Folketingets EU-Oplysning. Ifølge NTB er 1,3 milliarder til gassrøret Skanled fortsatt med på listen over prosjekter som får støtte.

Informasjonspakke til europapolitisk redegjørelse 16.11 2010

Redegjørelse. Debatt.
Informasjonspakke
Stortingets administrasjon mottar ingen informasjon om innholdet i redegjørelsen. Nedenfor er informasjon om et utvalg aktuelle EU/EØS-saker, samlet og utarbeidet av koordineringsgruppa, som  består av biblioteket, internasjonalt sekretariat og utredningsseksjonen.

Koordineringsgruppa er tilgjengelig for spørsmål og ytterligere informasjonsinnhenting etter redegjørelsen.

Innhold:

• Innskuddsgarantiordningen
• AMT-direktivet (revisjon av fjernsynsdirektivet) og alkoholreklame
• Norsk deltakelse på møter i EU
• Fornybardirektivet
• Forslag om at Stortinget kan motta EU-kommisjonens lovforslag
• Datalagringsdirektivet
• EUs klimapolitikk
• Dypvannsboring
• Frontex og grensekontroll
• EØS-finansieringsordningene
• Lisboa-traktaten – konsekvenser for EØS-samarbeidet
• Mer om Lisboa-traktaten
• Status i arbeidet med EUs nye utenrikstjeneste (EEAS)
• Forholdet mellom NATO og EU
• EUs utenrikspolitikk. Forholdet til Kina. G20
• 2020
• Forslag til nytt EU-direktiv om forbrukerrettigheter
• Makrellsaken
• Finansspørsmål. EUs håndtering av finanskrisen
• Kommisjonens arbeidsprogram for 2011
• EUs energistrategi 2011-2020 og infrastrukturpakken
• Ny utvidelsesrapport fra EU-kommisjonen

Arbeidsprogrammet for EØS-saker 2009/2010

Fredag la regjeringen fram Arbeidsprogrammet for EØS-saker 2009/2010. Arbeidsprogrammet er utarbeidet i lys av EUs ulike arbeidsprogram, men inkluderer også saker som Norge prioriterer særskilt. Det inneholder korte omtaler av ca 70 enkeltsaker. Blant disse er: direktivet om innskuddsgarantiordninger, Eurovignettdirektivet, Datalagringsdirektivet, Postdirektivet, Genmodifiserte organismer (GMO), Energimarkedspakken, ressurssamarbeid innen fiskerisektoren, EUs politikk for Arktis, ny europeisk finanstilsynsstruktur, revisjon av ekompakken, Helsedirektivet og Energieffektivisering.

Det står i innledningen at "Norge vil arbeide for å sikre en effektiv innlemmelse av nytt EØS-relevant EU-regelverk i EØS-avtalen, sikre best mulig deltakelse i EU-relaterte institusjoner som er relevante for EØS-samarbeidet, følge nøye mulige implikasjoner av finanskrisen på det indre marked for å ivareta EØS/EFTA-landenes interesser, vurdere behovet for tekniske justeringer i EØS-samarbeidet dersom Island blir medlem av EU, samt generelt ha en aktiv tilnærming til viktige prosesser i EU med EØS-relevans".

Finanskrisen - Kommisjonens innspill til toppmøtet

I sitt innspill til EU-toppmøtet i midten av mars, støtter Kommisjonen et uavhengig europeisk finanstilsyn. De uttaler at finansmarkedet bør forberede seg på mer tilsyn, overvåking, åpenhet, gjennomsiktighet og regulering. Kommisjonen ønsker en raskere gjennomføring en Larosiere-rapporten, som ble lagt fram 25. februar, leggger opp til. EUobserver.com, 4.3.09

Konkurransevilkår i nordisk finansnæring

På et møte med finansminister Sigbjørn Johnsen 5. september ba finanstopper om at krav til finansinstitusjoners egenkapitaldekning samordnes i Norden. Norge har noe strengere krav, og finansnæringen ønsker at kravene skal legges på samme nivå som i andre nordiske land.

Johnsen sa at han har hatt et møte med den svenske finansministeren Anders Borg der tema var et nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav for bedre å kunne møte problemene som finanskrisen innebærer, og ha slike krav på plass raskere enn Basel III legger opp til.

Enighet om tiltak mot finanskrisen?

Task Force on Economic Governance, med Herman van Rompuy som leder, ventes å legge fram sin endelige rapport 16. september. Gruppen har sett på muligheter for tidlig å oppdage finanskriser og foreslå mulige tiltak, inkludert sanksjoner mot land som ikke følger EUs anbefalinger. Det knytter seg spenning til hvorvidt medlemslandene faktisk vil godta konkrete tiltak, eller om forslaget vil vannes ut for å oppnå enighet.
Van Rompuy har bedt om at medlemslandene prøver å komme til enighet om banktilsyn allerede i overgangen august/september, og at Parlamentet kan stemme over saken sent i september, heller enn mot slutten av året.

MD prioriterer klima, luft og kjemikalier

Miljødepartementet (MD) prioriterer tre områder i sin EU-strategi for 2013: klima, luft og kjemikalier. Innledningsvis pekes det på at finanskrisen preger utviklingen av EUs miljøpolitikk. Den politiske viljen til å vedta mer ambisiøs miljøpolitikk er redusert. Det presiseres også at EU/EØS-arbeidet er omfattende og komplekst for norsk miljøforvaltning, og krever kontinuerlig årvåkenhet og gjennomføringskraft for å ivareta norske interesser.

Miljøverndepartementet prioriterer:

• Klima
  - MD vil jobbe for en strammere kvotemengde basert på Europakommisjonens forslag
  - MD vil støtte EUs arbeid med virkemidler overfor skipsfartsnæringen og sikre at det understøtter arbeidet med ytterligere globale klimakrav.
  - CO2-fangst og-lagring vil gå inn i en avgjørende fase i 2013. Det er behov for politisk støtte for å redusere skepsisen og bidra til prioritering av nasjonale investeringer.
• Luft
  - MDs hovedprioritet er å medvirke til et høyt ambisjonsnivå for EUs forslag til revidert direktiv om utslippstak for forurensning til luft. Forslaget forventes å bli lagt fram i slutten av 2013.
• Kjemikalier
  - MD vil spille en aktiv rolle i oppfølging og videreutviklingen av REACH. (Evalueringen av REACH ble lagt fram 5. februar).
  - Et særlig viktig område for Norge er reguleringen av nanomaterialer. Det grunnleggende vil være å sikre et like godt beskyttelsesnivå for nanomaterialer som for vanlige kjemiske stoffer.
  - MD vil bidra til at regelverket for importerte artikler gir et godt nok beskyttelsesnivå.

Icesave: Island fikk medhold av EFTA-domstolen

EFTA-domstolen slår fast at Island ikke har brutt sine forpliktelser fordi ICESAVE-innskytere i Nederland og Storbritannia ikke fikk utbetaling fra det islandske garantifondet under finanskrisen i 2008. EFTAs overvåkingsorgan ESA tok saken til EFTA-domstolen i 2011, men fikk med dagens dom ikke medhold. Saken ble støttet av Europakommisjonen, som partshjelper.

Saken gjelder tre forhold (påstandsgrunnlag) - brudd på innskuddsgarantidirektivet, brudd på EØS-avtalens regler om ikke-diskriminering og brudd på regler om forskjellsbehandling i en videre sammenheng. Søksmålet ble forkastet for alle de tre påstandene.

Norge har hatt et skriftlig innlegg knyttet til påstanden om brudd på innskuddsgarantidirektivet. I innlegget hevdet Norge at direktivet ikke innebærer krav om at staten skal garantere for nasjonale innskuddsgarantiordninger. Det støttes av EFTA-domstolen, som legger vekt på at de ekstraordinære forholdene (systemkrise) på Island og at dommen gjelder direktivet slik det var på det relevante tidspunktet.

"The Authority takes note of the judgment of the EFTA Court today. The Court case was necessary to bring clarity to an important issue under EEA law and to settle the matter according to the proper EEA process", sier president i ESA, Oda Sletnes, i en pressemelding.

I pressemeldingen fra utenriksdepartemente på Island står det: This case has been particularly difficult to handle both nationally and internationally, and has occasioned, among other things, considerable delays in the implementation of the Government´s economic programme. Icesave is now no longer a stumbling block to Iceland economic recover". Det legges vekt på at innskyterne skal få pengene de har krav på gjennom utbetalingene fra konkursboet etter Landsbanki.

Advokat Espen I. Bakken sier til Dagens Næringsliv at dommen er kontroversiell, og kan føre til at debatten om EFTA-domstolens skal utvides til fem dommere i særlig viktige saker blusser opp igjen. Se også omtale av dommen i Eurorett 3/2013