EUs digitale bibliotek på nett

Samtlige publikasjoner som EUs publikasjonskontor har gitt ut fra EU-institusjonene og EU-byråene siden 1952 er nå tilgjengelig i EU Bookshops digitale bibliotek. Dette utgjør ialt 110.000 publikasjoner. Man finner f.eks. talen som Jean Monnet holdt på det første møtet i september 1952. Et annet eksempel er Kommissionens udtalelse om Norges ansøgning om medlemskab fra 1993.

ESA anklager Norge for ikke å implementere direktiv om aerosolbeholdere

EFTAS overvåkingsorgan ESA, vedtok i går å sende en grunngitt uttalelse til Norge for ikke å ha implementert en bestemmelse om aerosolbeholdere (spraybokser) slik direktivet krever. Ifølge direktivet skal produsenter av slike beholdere angi den totale kapasiteten i tillegg til det faktiske innholdet i beholderen målt etter volum. Norge skulle ha implementert bestemmelsen innen 10. oktober 2008. I UDs EØS-notat om direktivet står det at artikkel 4 som omhandler aerosoler, og er foreslått innarbeidet i forskrift 1. mars 1996 nr. 229 om aerosolbeholdere.

Kommisjonens rapport om søkerlandene

Kommisjonen presenterte 14. oktober den årlige rapporten om landene som ønsker å bli EU-medlemmer. I følge rapporten kan Kroatia bli medlem allerede neste år, men det gjenstår en del når det gjelder organisert kriminalitet og rettigheter til minoriteter. I tillegg er det behov for reformer i den offentlige forvaltningen og domstolene. Makedonia oppfyller nå Københavnkriteriene, og er klare til å begynne forhandlinger om medlemskap. For Tyrkias del presser Kommisjonene på for å få fortgang i reformene. Dette gjelder blant annet ytringsfrihet, pressefrihet, religionsfrihet, likestilling og forholdene for fagforeninger. I følge Financial Time spekuleres det i Brussel på om Frankrike neste år vil gå sammen med Tyskland om et forslag som skal gi Tyrkia "a privileged partnership” istedet for en langvarig prosess mot modlemskap.
Rapporten sier lite om utsiktene for Islands søknad. I følge Reuters uttaler EU-kommisjonær Olli Rehn at Island og Kroatia kan bli medlemmer samtidlig, dersom Island er raske i det forberedende arbeidet.

Forslag om forpliktende mål for energieffektivisering

Europakommisjonen har lagt fram et utkast til en revidert handlingsplan for energieffektivisering. I følge Reuters antar man at et forslag om forpliktende mål for energieffektivisering vil "spark a fierce political battle". Det samme skriver Euractiv.com, og viser til at mange medlemsland er redd for høye kostnader.
I utkastet foreslår Kommisjonen også et "European Building Initiative". Målet er å renovere 15 millioner bygninger innen 2020, støttet av Den Europeiske Investeringsbanken. De anbefaler medlemslandene å etablere nasjonale energieffektiviseringsfond og å bruke inntekter fra kvotehandelen til å forbedre energieffektiviseringen av boliger. Renovering av boligene vi kunne skape 300.000 nye jobber hvert år, og 1,1 millioner indirekte jobber. Det svenske formannskapet har vært en pådriver i denne saken.

Telekom-pakken - enighet mellom Kommisjonen og Rådet

Europakommisjonen og Rådet ble 13. oktober enig om en kompromisstekst som kan åpne for at Telekom-pakken blir vedtatt. Bakgrunnen er at Europaparlamentet stoppet "pakken" i mai, da de vedtok en endring som sa at ingen skal kunne stenges ute fra Internett uten at saken først prøves i en domstol. I kompromisset som nå foreligger nevnes ikke krav til domstolsbehandling, men man bruker uttrykk som "fair and impartial procedures, including the right to be heard". På forhånd hadde Europaparlamentets eksperter kommet med en utredning som sier at teksten som ble vedtatt av Parlamentet i mai om regulering og harmonisering av medlemsstatenes rettssystemer faller utenfor EU-retten. I følge Dagens Nyheter er Ulf Bernitz, professor ved Universitetet i Stockholm, av en annen oppfatning. Han uttaler at tolkningen som Parlamentets jurister har gjort er laget for å passe med Kommisjonens kompromissforslag.
Neste steg er behandling i forlikskomiteen, hvor Parlamentet og Rådet må bli enige dersom telekom-pakken skal vedtas.
Se også Europaparlamentets forslag til paragraf-tekst, Dagens Nyheter 21.10.09
og Europaparlamentets forslag til kompromisstekst EUobserver 26.10.09

Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen til Trondheim

Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen (JPC) består av EFTA/EØS-parlamentarikerkomiteens 12 medlemmer og en tilsvarende delegasjon fra Europaparlamentet. JPC møtes to ganger årlig - 28. og 29. oktober holdes møtet i Trondheim. Fra Europaparlamentet kommer deltakere fra SINEEA, Europaparlamentets delegater til den felles EØS-parlamentarikerkomiteen. Se en oversikt over CVene til medlemmene av SINEEA.

Budsjettunderskudd økende problem for EU-land

I forbindelse med innføringen av valutasamarbeidet i EU krevde Tyskland et stramt regelverk, blant annet for budsjettunderskudd.
EU-kommisjonen skriver i en pressemelding at antall land som har problemer med "høyest 3 % budsjettunderskudd"-regelen øker, dette gjelder nå 20 av 27 land. Det blir foreløpig ikke satt i verk straffetiltak mot disse landene på grunn av finanskrisen. Kommisjonen ventes å komme med anbefalinger til videre tiltak i løpet av november.

Ny rapport: A guide to effective lobbying in Europe 2009.

Rapporten er bygget på intervjuer med 500 politikere fra 15 europeiske land (Norge, Sverige, Danmark og Finland inkludert) og fra EU-systemet.
Hovedtrekkene er at 48 % av politikerne er positive til lobbyvirksomhet, men det er store forskjeller mellom landene. Politikere fra de nordiske landene er ganske enige i sin vurdering av lobbyisters informasjonsvirksomhet.
Generelt foretrekker politikere lobbyister som er tydelige på hvem de representerer. Handelsorganisasjoner vurderes som den mest effektive lobby-gruppen, fulgt av fagforeninger, bedrifter, frivillige organisasjoner og så offentlig sektor.
EU Observer omtaler også rapporten.

Sverige og Finland i EU - grad av innflytelse

Sverige og Finland ble medlemmer av EU samtidig, og begge oppfattes utenfra som land med innflytelse i EU-systemet. Denne artikkelen viser at mens finske parlamentarikere også selv oppfatter seg slik, mener svenske parlamentarikere at de mer marginaliserte.
En av årsakene kan være at mens den svenske Riksdagen stort sett behandler EU-spørsmål i EU-nämnden, behandler den finske Riksdagen disse spørsmålene i flere av de faste komiteene. Les mer i The Influence of National Parliaments over Domestic European Union Policies av S. Ahlbäck Öberg og A.C. Jungar i Scandinavian Political Studies 4(2009)

Rapport om utviklingen i postsektoren i flere land

Christoph Hermann, forsker ved senter for forskning og leveforhold i Wien (FORBA) har lagt fram en analyse av utviklingen i postsektoren i flere land. Ifølge fagligt.eu viser analysen at antall ansatte har gått ned, lønningene har falt dramatisk og at det har skjedd en overgang fra faste stillinger til deltidsstillinger. EU-kommisjonær Armindo Silva sier Kommisjonen har andre tall. Det har blitt flere jobber noen steder, men at FORBAs konklusjon om kvaliteten på jobbene bekymrer. Han mener at avtaler er på vei og at situasjonen vil rette seg. Gerhard Fritz, formann for de tyske postarbeiderne, støtter dette synet. Rapporten.
Se også artikkel i Dagsavisen 11.11.09: Dyster framtid for Posten

Island oppfyller ikke vilkårene i EØS-avtalen

Hvis Island ikke finner en løsning på Icesave-saken kan Islands EØS-medlemskap bli rammet. Dette sier professeor Eirikur Bergmann, leder for Europastudiene ved høyskolesenteret på Bifröst (IceNews.is 7.10.09). Han mener at Island ikke oppfyller vilkårene i EØS-avtalen, og ikke har gjort det siden unntakslovene ble innført høsten 2008. Unntakslovene begrenser fri flyt av kapital. Kristján Vigfússon, leder for Europastudiene ved Høyskolen i Reykjavik, vil ikke utelukke at EØS-avtalen er i fare. Han sier det er tydelig at Europakommisjonen er bekymret for valutarestriksjonene på Island, noe man kan lese ut av listen over spørsmål som EU ber Island svare på i forbindelse med EU-søknaden. På et spørsmål i Alltinget om saken svarer islands utenriksminister Ossur Skarphedinsson at EØS-avtalen ikke er i fare og at påstandene er urimelig. Vigdis Hauksdottir fra Fremskrittspartiet mener man bør se på unntakslovene på nytt fordi de diskriminerer ut fra nasjonalitet.

Kjønnsforskjeller i utdanningen - rapport

Rapporten Gender and Education (and employment) - lessons from research for policy makers ble lagt fram av den uavhengige forskningsinstitusjonen Nesse på oppdrag fra Europakommmisjonen. Rapporten viser at på tross av fremgang de siste årene er det fortsatt store ulikheter mellom kjønnene innen utdanningsektoren. Den peker på at ulikhetene er nært knyttet til faktorer som sosial klasse, etnisitet og minoritetsstatus. Trenden viser at det er et flertall av gutter fra lavere middelklasse som har problemer med lesing og som også dropper ut av skolen, uavhengig av kultur og etnisk tilhørighet. Se også pressemelding fra Europakommisjonen.

Kort lagring av trafikkdata gjør at pedofile slipper unna

I en artikkel i Aftenposten 7. oktober kommer det fram at Kripos ikke kan forfølge saker mot nordmenn som deler barnepornografisk innhold over nettet. Fra kolleger i utlandet mottar Kripos norske IP-adresser som er benyttet til å utveksle barnepornografisk innhold. For å ta de skyldige er Kripos avhengig av å vite hvem som brukte IP-adressen da innholdet ble utvekslet. Dagens regelverk sier at trafikkdata knyttet til IP-adresser skal, etter påbud fra Datatilsynet, ikke lagres lenger enn tre uker, med mindre lagring er nødvendig av hensyn til fakturering. Datalagringsdirektivet har et krav om minimum seks måneder lagring. Georg Apenes i Datatilsynet sier til Aftenposten at Kripos må overbevise politikere og Datatilsynet om at man trenger lengere lagringstid ved å dokumentere at det vil føre til et tryggere samfunn. Se også: Storberget: - Vi har mye å hente på EUs datadirektiv Fædrelandsvennen, 11.10.09

Møte i COSAC 4.-6. oktober

COSAC - samarbeidsorganet mellom komiteer med ansvar for EU-spørsmål i medlemslandenes parlamenter - møttes i Sveriges riksdag 4.-6. oktober. Stortinget og Alltinget var spesielt invitert. Fra Norge deltok Erna Solberg, Morten Høglund og Svein Roald Hansen. Følgende tema ble bl.a. diskutert: den økonomiske krisen, klima, åpenhet i EU-arbeidet og Stockholmsprogrammet. Når det gjelder Stockholmsprogrammet la møtet vekt på muligheten for parlamentarisk kontroll og aktiv deltakelse under arbeidet med programmet. Ifølge pressemeldingen fra Riksdagen ble deltakerne oppfordret til å bidra med synspunkter via e-post direkte til de svensk ministrene (Beatrice Ask og Tobias Billström). I tilknytning til møtet var det et eget nordiske møte hvor man diskuterte et forslag fra Sverige om nordisk granskning av EUs grønn- og hvitbøker. Det var bre enighet om en slik ordning. Saken skal opp på Nordisk råds sesjon senere i oktober hvor det skal vedtas en EU-strategi. Se notat med hovedpunkter fra Bjarne Syrdal.

Hvordan oppfylle EUs mål om fornybar energi - rapport

Centre for European Reform har lagt fram et kort notat med tittelen "How to meet the EU's 2020 renewable target". Rapporten framhever at det er viktig å satse på utbygging av forsyningsnettet. EU bør gi finansiell støtte gjennom TEN-E-programmet til bl.a. et nettverk i Nordsjøen som knytter sammen Danmark, Tyskland, Nederland, Sverige og Storbritannia. For å nå målene er det viktig at EU også satser på biomasse og biogass. I tillegg anbefaler de at EU bør knytte landbrukssubsidier til utslipp av klimagasser.

EØSU støtter forslag om finanstilsyn i EU

Det Europæiske Økonomiske og Sociale Udvalg (EØSU) sier i en pressemelding av det støtter Kommisjonens forslag til styrking av finanstilsyn.
Imidlertid ønsker EØSU flere aktører inn i tilsynene, både representanter for fagorganisasjoner, forbrukere og, ikke minst, EØSU selv.
Når det gjelder banktjenester spesielt påpeker de at større åpenhet rundt og en vurdering av finansprodukter før de lanseres vil styrke tiltroen til disse tjenestene.
Bedre revisjon vil også styrke finanssektoren.

Økte ambisjoner for Stockholmsprogrammet

Det svenske formannskapet skal legge fram et utkast til Stockholmsprogram i slutten av oktober. Det skal være utgangspunkt for vedtaket på EU-toppmøtet i desember. Ifølge Svenska dagbladet åpner Irlands ja til Lisboatraktaten for et mer ambisiøst program, siden man med Lisboatraktaten på plass kan vedta lovgivning på justisområdet med kvalifisert flertall. Stockholmsprogrammet skal definerer retning for EUs felles politikk på det rettslige området og for asylpolitikken i de neste 5 årene. Det vil være utgangspunkt for flere forslag til konkret lovgivning som vil bli lagt fram i 2010. I artikkelen i Svenska dagbladet vises det til at Kommisjonen jobber med regler for strengene grenskontroll og med forslag om et nærmere politisamarbeid mellom medlemslandene.

Irsk ja til Lisboatraktaten

I den irske folkeavstemningen 2. oktober sa 67 % ja til Lisboatraktaten, mens 32 % stemte nei. Valgdeltakelsen var på 59 %. EUs intensjon er at traktaten skal trå i kraft i løpet av året. Fortsatt gjenstår presidentens underskrift både i Polen og Tsjekkia. Den svenske statsministeren sa i en pressemelding at han har vært i kontakt med begge landene. Polen vil underskrive i løpet av kort tid. Han har invitert den tsjekkiske statsministeren og Kommisjonens presiden Barroso til et møte på onsdag, hvor de skal se på mulige tiltak for å bringe prosessen videre. Se også andre kommentarer på Euractiv.com.
Tirsdag 6. oktober arrangeres et seminar på Litteraturhuset: den irske folkeavstemningens konsekvenser for Norge

Afghanistans tøffe sommer - følger og debatt i noen EU-land

Det finske utenrikspolitiske instituttet har lagt fram rapporten "Afghanistan's hard summer:The impact on European troop contributing nations". Den ser på de økte kampene i Afghanistan sommeren 2009 og debatten dette har ført til i mange av EU-landene som bidrar med tropper. Følgende land omtales: Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Sverige og Finland. For Sverige trekker rapporten fram den årlige parlamentariske godkjenningen av deltakelsen i Afghanistan. Noe som fører til sterkere konsensus i saken.

EURODAC åpnes i kampen mot terror

Europakommisjonen har lagt fram et forslag om at nasjonalt politi skal ha tilgang til EURODAC-databasen. Dette er en database med fingeravtrykk til alle utlendinger som søker asyl i EU. Basen gjør det lettere å identifisere asylsøkere og forhindre at personer søker asyl i EU mer enn én gang. Forslaget har møtt kritikk fra flyktningeorganisasjoner og jurister. Det advares mot at forslaget kan "kriminalisere" asylsøkere som ikke har gjort noe ulovlig. I tillegg er mange kritiske til en utvikling hvor man samkjører flere og flere databaser. Jurister peker på at man ikke kan endre en forordning som er vedtatt under reglene for asyl til også å omhandle politisamarbeid.
I ukebrevet fra Europakommisjonen i Danmark ser de på de danske forbeholdene, og hvilke problemer forslaget kan skape siden Danmark har en parallellavtale som omfatter Eurodac. De peker på at et alternativ for Danmark kan være å få en spesiell tilknytningsavtale. Eurodac-forordningen er implementert i norsk rett gejnnom utlendingsloven § 37 e.