ESA purrer sak som er til behandling i Stortinget

For to år siden ble Norge dømt i EFTA-domstolen i en sak om at enker og enkemenn skal likebehandles når det gjelder pensjon fra Statens Pensjonskasse som kombineres med inntekt. For ett år siden sendte EFTAs overvåkingsorgan (ESA) et formelt brev til Norge for ikke å ha endret regler slik at de blir i tråd med likestillingskravene i dommen. 30. oktober 2009 ble det så sendt en grunngitt uttalelse om samme sak. Regjeringen la fram et lovforslag i juni 2009. Saken er nå til behandling i Stortinget. ESA gir Norge to måneder på å få gjennomført lovendring.

Tsjekkia godkjenner Lisboatraktaten - hva skjer nå?

Den tsjekkiske forfatningsdomstolen avviste klagen, og Tsjekkias president underskrev i går Lisboatraktaten. Den vil tre i kraft 1. desember 2009. Det som skjer videre er at det skal utpekes en fast formann for Det Europeiske Råd (president) og en høyeste representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (utenriksminister). Det svenske formannskapet opplyser at det vil bli innkalt til et toppmøte så "raskt som mulig", - kanskje allerede i slutten av neste uke. I forbindelse med toppmøtet i slutten av oktober ble det vedtatt retningsliner for den nye utenrikstjenesten. Den skal være uavhengig av både Rådet og Kommisjonen, og bestå av embetsmenn fra begge institusjonen i tillegg til medlemslandene, i alt ca 6000 ansatte. Folketingets EU-konsulent har skrevet et kort notat om EUs nye utenrikstjeneste, hvor det pekes på at Europaparlamentet ønsket en plassering av utenrikstjenesten i Kommisjonens forvaltningsstruktur, og dermed tilknyttet Kommisjonens budsjett. Dette ville gjort det mulig for Parlamentet å utøve demokratisk kontroll med utenrikstjenesten.
Se også: EU military chiefs nervous about Lisbon Treaty implications, EUobserver 5.11.09

Avtale om klima på EU-toppmøtet

Den viktigste saken på toppmøtet var finansiering av klimaavtalen. I en artikkel fra EU-kommisjonens delegasjon i Danmark gis det en oversiktlig framstilling av problemene. Det er behov for store klimainvesteringer for å nå målsetningene som skal vedtas på klimamøtet i København. De rikeste landene må bistå med å finansiere investeringene i utviklingslandene. Toppmøtet fastslo at behovet for investeringer fra 2020 vil være ca 100 milliarder euro i året. Noe skal betales av næringslivet, noe av utviklingslandene, noe gjennom inntekter fra kvotehandelen, og et beløp på 22 til 50 milliarder må betales av verdens rikeste land. På toppmøtet greide man ikke å bli enig om hvor stor andel av dette beløpet EU skal forplikte seg til. Et annet uløst spørsmål er den fordelingen internt mellom medlemslandene i EU. I begge tilfeller dreier uenigheten seg om hvilke kriterier som skal veie tyngst : "velstandskriteriet" (bni) eller "forurensningskriteriet" (utslipp av CO2).
Toppmøtet opprettet en arbeidsgruppe for å se på hvor mye hvert enkelt medlemsland skal betale. Ifølge Europaportalen.se skal det tas hensyn til landenes betalingsevne. Beslutningen skal være enstemmig, og forventes å kommer etter klimamøtet i København.

SEPA Direct Debit delvis på plass

2. november kan banker i Europa tilby SEPA Direct Debit (SDD) eller elektronisk pengeoverføring over landegrensene. Banker som deltar i SEPA har kunnet melde sin interesse siden 1. mai i år. Noen land, som Frankrike, har utsatt fristen for deltagelse for sine banker, fordi de trenger mer tid til å implementere betalingsdirektivet i nasjonal lovgivning.
Banksektoren etterlyser endelig deadline for implementeringen, og sier at det at den ikke er endelig satt, gjør at innføringen går saktere enn nødvendig.
Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC stiller spørsmålstegn ved sikkerheten rundt betalingstjenesten.

Direktiv åpner for produktplassering i TV-programmer

I Mandag Morgen nr 34 20009 omtales Direktiv 2007/65/EF om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). Direktivet erstatter fjernsynsdirektivet, og inneholder blant annet regler for produktplassering og sponsing. Det er et minimumsdirektiv, som betyr at Norge kan utforme strengere eller mer detaljerte regler enn det som følger av direktivet. Ifølge Mandag Morgen så vil det, dersom regjeringen innfører direktivet uten endringer, føre til at det i praksis vil være fritt fram for produktplassering i norske tv-kanaler. De hevder at selv om direktivet uttrykker forbud mot produktplassering som en hovedregel, så er unntakene så mange at forbudet kun vil gjelde nyheter og andre meningsbærende produksjoner.
I regjeringens EØS-notat vises det til to høringer og flere EFTA-uttalelser da direktivet var til behandling i EU. Gjennomføring av direktivet i norsk rett har også vært på høring, med frist 9. oktober i år. Barne- og likestillingsdepartementet og Forbrukerombudet var negative til regelverket om produktplassering. I høringsnotatet vises det til at en svensk utredning (SOU 2008:116) som anbefaler at de svenske reglene om produktplassering harmoniseres fullt ut med direktivet.

Avtale mellom EU og USA på justisområdet

EU og USA undertegnet den 28. oktober 2009 en deklarasjon om hvordan man vil utvikle det framtidige samarbeidet på det rettslige området. Deklarasjonen gjelder de neste fem årene, samme periode som Stockholmsprogrammet. I en pressemelding fra det svenske justisdepartementet står det at samarbeid om bekjempelse av grove internasjonal kriminalitet er sentralt, men like viktig er å bli enig om en sterkere beskyttelse av personopplysninger og de enkeltes rettigheter. En egene avtale som åpner for enklere tilgang til bankkonto-opplysninger ble undertegnet. I tillegg til en avtale om at europeiske land kan nekte utlevering av kriminelle som risikerer dødsstraff. Avtalene trår i kraft 1. februar 2010.

EU-toppmøtet enig om en løsning for Tsjekkia

Stats- og regjeringssjefene ble i går enige om å godta den tsjekkiske presidentens ønske om et forbehold i charteret for grunnleggende rettigheter. Tsjekkia vil bli tilføyd, på samme måte som Storbritannia og Polen, i en protokoll om anvendelsen av charteret i disse landene. I følge Folketingets EU-oplysning forutsetter ikke løsningen en ny runde med godkjenning i medlemslandene, siden tilføyelsen først vil skje etter at Lisboa-traktaten er trådt i kraft. Avgjørelsen i den tsjekkiske forfatningsdomstolen forventes 3. november. Det vil da bli klart om domstolen vil behandle en klage fra flere tsjekkiske senatorer om Lisboa-traktatens forhold til tsjekkisk forfatning.

Evaluering av frivillig lobbyregister

Europakommisjonens lobbyregister er tema for evaluering etter det første "pilotåret". Noen av konklusjonene er at så mange (over 2000) har registrert seg at registrering fortsatt kan være frivillig. Likevel påpekes mangler som at noen sektorer (advokatfirmaer og tenketanker) er underregistrert, og at de økonomiske opplysningene som registreres tildels blir misvisende for de største lobbyistene.

Nasjonale parlamenter skal sjekke forordning om arv

Europautvalgene i EUs nasjonale parlamenter har besluttet å gjennomføre en felles subsidaritetssjekk av en forordning om arv. Subsidaritetssjekken skal gjennomføres etter protokoll 2 i Lisboa-traktaten, som åpner for at parlamentene kan påtale eventuelle krenkelser av nærhetsprinsippet i en periode på 8 uker etter at forslaget foreligger. Fristen for å sende en uttalelse til EU-institusjonene og COSAC er 17. desember 2009.
Forslaget til forordning omhandler felles regler i tilfeller hvor avdøde bor i et annet EU-land enn der vedkommende er statsborger, eller at den avdøde har arvinger i andre land. Folketingets EU-konsulent har skrevet et notat hvor han kort omtaler innholdet i forordningen, og ser på hvilke spørsmål som er sentrale for en sjekk mot nærhetsprinsippet.

Forslag til endringer i EUs asylpolitikk

EU-kommisjonen har lagt fram forslag til endring av to direktiv på asylområdet. Det gjelder regler for hvem som er berettiget til flyktningstatus og hvordan medlemsstatene skal ta beslutninger. Målet er at asylsøkere skal ha like muligheter til å få innvilget opphold eller bli avvist i hele EU. Ett av punktene i forslaget er at alle asylsøknader skal bli behandlet i løpet av seks måneder. Ifølge European Voice mener eksperter at medlemslandene vil kjempe for å vanne ut forslagene.
Den norske EU-delegasjonen skriver at forslaget inneholder ambisiøse og kontroversielle elementer som vil medføre vanskelige forhandlinger. Om konsekvenser for Norge stå det følgende: "Norge er ikke omfattet av EUs asylpolitikk, og direktivene har derfor ikke direkte betydning for Norge. Direktivene vil imidlertid ha stor praktisk betydning for Norge. En økt harmonisering av EUs asylpolitikk, vil kunne medføre behov for tilpasninger av norsk regelverk for å ta høyde for de konsekvenser det eventuelt vil ha for tilstrømning til Norge. En høyere standard og ytterligere harmonisering av asylsystemene i EU vil kunne lette Dublin-returer og på lang sikt redusere sekundære strømmer i Europa".

Rapport om EU-lovgivningens virkning lokalt og regionalt

EIPA (European Institute of Public Administration) har publisert rapporten "The Institutional Impact of EU Legislation on Local and Regional Government". Den generelle konklusjon i rapporten er at hensynet til offentlige instanser knyttet til ny EU lovgivning ivaretas for sent, og nødvendige forholdsregler tas ofte først når lovgivningen er i ferd med å bli vedtatt i EU. KS Bedrift omtaler rapporten, og skriver bl.a. "På grunn av tidsfrister for gjennomføring og ønske om å unngå fremtidige konfrontasjoner og saker for EF-domstolen, har medlemsstatene en tendens til å oversette hver bestemmelse bokstavelig, uten noen inngående analyse av handlingsrommet og mulighetene for fleksibilitet. Rapporten konkluderer med at det strenge skillet mellom vedtaksprosessen i EU og senere implementering i nasjonal rett, er uheldig. Det påpekes at hele prosessen, fra de første forhandlinger starter til nasjonal gjennomføring og implementering bør sees i sammenheng som en kontinuerlig prosess".

Utdyping av lovgivning om finanstilsyn i EU

Europakommisjonen la 26. oktober fram ytterligere et forslag til lovgivning når det gjelder finanstilsyn. Forslaget utdyper forslagene fra 23. september, blant annet om hvordan relevant informasjon best kan deles, herunder tekniske standarder, hvilken myndighet tilsynene skal ha i forhold til nasjonale myndigheter og hvordan tvister mellom nasjonale myndigheter kan løses. Saken er omtalt på EUobserver.com.

Danmark sier ja til Nord Stream

Nord Stream er en gassrørledning som etter planen skal gå fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen. Prosjektet har vært omdiskutert, spesielt pga usikkerhet knyttet til miljøkonsekvensene. Danmark sa 20. oktober ja til å føre ledningen gjennom dansk farvann. Ifølge Kristeligt Dagblad er det forventet at Finland godkjenner Nord Stream, mens Sverige har protestert kraftig. Nord Stream har også møtt motstand i Øst- og Sentraleuropeiske land. Det skyldes, at den direkte ledningen til Tyskland vil gjøre det mulig for Russland å stenge gassforsyningen til sine naboland, uten at det går ut over vesteuropeerne.
Ifølge EUobserver vedtok parlamentet i Estland en resolusjon i går som oppfordret de berørte landene til å si nei til ledningen, før miljøkonsekvensene har blitt mer utredet. I artikkelen omtales også forholdet til andre planlagte gassrørledninger til Europa, South Stream og Nabucco, hvor det for tiden foregår en maktkamp om tilgangen til gass fra land som Aserbajdsjan, Turkmenistan, Irak og Iran.
Siste: 5.11.09 godkjente Sverige og Finland Nord Stream

Norge med i nordeuropeisk partnerskap for transport

Europakommisjonen lanserte 21. oktober 2009 et initiativ for å fremme transportforbindelser i Nord-Europa. Initiativet ble lagt fram på en konferanse om fremtidige transeuropeiske transportnettverk. Det ble undertegnet en intensjonserklæring av representanter fra Europakommisjonen, Norge, Russland, Sverige, Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Latvia, Litauen, Polen og Hviterussland. Partnerskapets første oppgave er å identifisere prosjekter av felles interesse.

Fattigdom - meningsmåling i EU-land

EUs opinionsundersøkelser, Eurobarometer, har utgitt en rapport som viser at 73 % av EU-borgerne mener at fattigdom er et utbredt problem i deres eget land. Tallene varierer mellom de ulike EU-landene. I Ungarn svarer 96 % at fattigdom er et utbredt problem, mens Danmark ligger lavest med 31 %. 84 % sier at fattigdommen har økt i løpet av de siste 3 årene, og 89 % ønsker at regjeringen gjør en innsats for å løse problemet.
Stor arbeidsledighet (52 %) og utilstrekkelige lønninger (49 %) er de hyppigst nevnte "samfunnsrelaterte" årsakene til fattigdom etterfulgt av utilstrekkelige sosiale ytelser og pensjoner (29 %) og de alt for høye utgiftene til en anstendig bolig (26 %). Manglende allmenn utdannelse (37 %), "nedarvet" fattigdom (25 %) og misbruksproblemer (23 %) er til gjengjeld de hyppigst nevnte "personlige" årsaker til fattigdom.

Arbeidsprogrammet for EØS-saker 2009/2010

Fredag la regjeringen fram Arbeidsprogrammet for EØS-saker 2009/2010. Arbeidsprogrammet er utarbeidet i lys av EUs ulike arbeidsprogram, men inkluderer også saker som Norge prioriterer særskilt. Det inneholder korte omtaler av ca 70 enkeltsaker. Blant disse er: direktivet om innskuddsgarantiordninger, Eurovignettdirektivet, Datalagringsdirektivet, Postdirektivet, Genmodifiserte organismer (GMO), Energimarkedspakken, ressurssamarbeid innen fiskerisektoren, EUs politikk for Arktis, ny europeisk finanstilsynsstruktur, revisjon av ekompakken, Helsedirektivet og Energieffektivisering.

Det står i innledningen at "Norge vil arbeide for å sikre en effektiv innlemmelse av nytt EØS-relevant EU-regelverk i EØS-avtalen, sikre best mulig deltakelse i EU-relaterte institusjoner som er relevante for EØS-samarbeidet, følge nøye mulige implikasjoner av finanskrisen på det indre marked for å ivareta EØS/EFTA-landenes interesser, vurdere behovet for tekniske justeringer i EØS-samarbeidet dersom Island blir medlem av EU, samt generelt ha en aktiv tilnærming til viktige prosesser i EU med EØS-relevans".

Et årvåkent øye mot Brussel av S.R. Hansen, Ap

Svein Roald Hansen, utenrikspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet og første nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, skriver i et debattinnlegg i Dagsavisen 26. oktober at både Stortingets komiteer og partigrupper må følge de politiske prosessene i EU nøyere enn tidligere. Videre skriver Hansen at fordi vi ikke er til stede når avgjørelsene tas, må vi delta i debatten mens den foregår, både i våre naboland og i EUs organer, og vi må komme ut av den formålsløse diskusjonen rundt EU-direktiver som for lengst er vedtatt når de skal implementeres i EØS.

Folketingts Europaudvalg tar opp innflytelse og påvirkningsmuligheter i sin EU-note (09)E3. Her skisseres endringer i de nasjonale parlamentenes rolle når det gjelder blant annet nærhetsprinsippet, kontroll med Eurojust og Eurostat og rett til å motta alle grønn- og hvitebøker direkte.

Ulovlig statsstøtte til Mesta

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) besluttet 7.oktober 2009 å pålegge Mesta å betale tilbake ulovlig statsstøtte. Statsstøtten ble gitt i forbindelse med opprettelsen av Mesta. I siste nummer av Eurorett vises det til tilsvarende saker som har vært vurdert av ESA, og mener at disse sakene viser at det kan være store utfordringer knyttet til statsstøttespørsmål når forvaltningsbedrifter blir utskilt fra staten.

Norge viktig handelspartner for EU ifølge Eurostat

Fersk statistikk fra Eurostat viser at Norge og Sveits er blant de viktigste av EUs handelspartnere. Fra januar til juli i år sank både EUs eksport til og import fra Norge, import mest.

Norges strafferettslige samarbeid med EU

I Lov og rett 8(2009) skriver Annika Suominen ved Nätverket för Europaforskning ved Helsingfors universitet om "Skjær i sjøen for Norges strafferettslige samarbeid med EU".
Hun beskriver bakgrunnen for det strafferettslige samarbeidet og Norges tilknytning til dette, presenterer av en dom i Ungarns forfatningsdomstol og om/hva den eventuelt kan bety for Norge.
Gjermund Mathisen svarer i Lov og rett 9(2009) med en replikk med noen presiseringer.