Debatt om datalagringsdirektivet i Irland

I Irland er det debatt om implementering av datalagringsdirektivet. Ifølge The Irish Times 12.11.09 går Arbeiderpartiet mot regjeringens forslag om lagringstid. Regjeringen har foreslått at telefondata skal lagres i to år og internettdata i ett år. Under behandlingen i parlamentet har Arbeiderpartiet foreslått en lagringstid på henholdsvis ett år og seks måneder. De begrunner det med at lengre lagringstid for trafikkdata vil gi økte utgifter til teleselskapene og dermed svekke Irlands konkurranseevne innenfor e-handel.

Flere land ønsker Swift-avtale utsatt

Det svenske formannskapet har lagt fram et utkast til en midlertidige avtalen mellom EU og USA om tilgang til informasjon om pengeoverføringer lagret hos Swift. Målet har vært å få dette vedtatt på justisministrenes møte 30. november. Fire land, Tyskland, Frankrike, Øserrike og Finland, er kritiske til avtalens innhold knyttet til utlevering av personopplysninger. For å unngå at for mye informasjon skal bli utlevert skal forespørsler ”be tailored as narrowly as possible”. Men i utkastet til avtale åpnes det for at dersom den som utleverer data "cannot identify the data that would respond to the request for technical reasons, all potentially relevant data shall be transmitted in bulk". Dersom avtalen først blir vedtatt etter at Lisboa-traktaten trår i kraft vil det bety at Europaparlamentet skal delta i beslutningsprosessen.

Kritikk av EU-forslag som kan svekke arbeidsmiljøet

EUs fagforeninger kritiserer et forslag fra Europakommisjonen som skal redusere bedrifters administrative byrder. De hevder at forslaget kan forverre arbeidsmiljøet. Spesielt kritiserer de at små bedrifter skal slippe å utføre skriftlige risikovurderinger av egen virksomhet, og at arbeidsplassinspeksjoner skal reduseres med 20 %. Ifølge faglig.eu ble forslaget lagt fram en dag etter at EUs byrå i Bilbao la fram en rapport som viser at små og mellomstore bedrifter har flest arbeidsulykker og dødsfall. I Europaportalen.se tilbakeviser Bodil Mellblom i Svenskt Näringsliv dette. Hun hevder at kravet til risikovurdering fortsatt gjelder. Forskjellen er at bedrifter med færre enn ti ansatte skal slippe å sende inn skriftlig dokumentasjon.

Informasjonspakke - Utenriksministerens redegjørelse 17.11.09

Redegjørelse. Debatt.
Informasjonspakken er utarbeidet av Stortingets administrasjons EU/EØS koordineringsgruppe. Den inneholder informasjon om :

• Regjeringens europapolitikk
• Lisboa-traktaten: konsekvenser for Norge
  Styrket rolle for Europaparlamentet og de nasjonale parlamenter
• Evaluering av EØS-avtalen
• Nordisk råds EU-strategi
• Canada og Norge tar opp EUs forbud mot import av selprodukter i WTO

Grønnbok om bevismateriale i straffesaker

Kommisjonen har lagt fram en grønnbok som skal gi medlemslandenes domstoler lettere adgang til bevis og vitneutsagn fra andre EU-land. Målet er å erstatte dagens ulike ordninger med en felles standard for innsamling av bevis i straffesaker. Grønnboken sendes nå på høring, med frist 22. januar 2010.

Finansministeren tar opp innskuddsgarantien

EU vedtok i vinter endring av direktivet om garanti for bankinnskudd. Direktivet innebærer bl.a. fullharmonisering av dekningsnivået på innskuddsgarantien til 100.000 euro (ca.900 000 kr). For Norge betyr det en betydelig svekkelse i forhold til dagens ordning, som dekker innskudd opp til kr 2 000 000,- per innskyter per bank. Finansminister Sigbjørn Johnsen tok opp saken i møter i Brussel 9. november. I en pressemelding fra Finansdepartementet sier han "Vi er beredt på å gjøre nødvendige endringer i dagens norske regler, f. eks med eksportforbud, slik at en god norsk innskuddsgarantiordning ikke påvirker konkurransen negativt". Han vil ta saken opp med de øvrige nordiske finansministrene i desember.

Etter planen skal alle innskuddsgarantiordninger være fullharmonisert innen utgangen av 2010, med mindre Kommisjonen i en rapport konkluderer med at slik fullharmonisering likevel ikke vil være nødvendig for å ivareta hensynene bak bestemmelsen (forbrukerbeskyttelse og finansiell stabilitet). I konklusjonene fra møtet mellom EUs finansministere 20. oktober står det følgende: "The Council is looking forward to the Commission’s proposals in respect of deposit guarantee schemes in early 2010, which should also include consideration for alternative ways to organise deposit guarantee schemes in the EU, including pan-EU deposit guarantee schemes”.

Skatt på finanstransaksjoner til framtidig krisefond?

Storbritannias statsminister, Gordon Brown, foreslo i helgen skatt på finanstransaksjoner som en mulighet til å etablere et krisefond for framtidige finanskriser med påfølgende problemer for blant annet banksektoren.
USA, Russland, Canada og Det internasjonale pengefondet stiller seg kritisk til forslaget, mens Tyskland, Frankrike og Italia i generelle ordelag støtter det.

Sverige: Enighet om nye finanstilsyn svært viktig

Det svenske formannskapet utstedet denne uken en sterk henstilling om at det er nødvendig å bli enige om de nye finanstilsynenes myndighetsområder i løpet av 2009.
Storbritannia ønsker at de nye tilsynene i hovedsak skal fremme samarbeid, mens Sveriges finansminister Anders Borg understreker at tilsynene er viktige i overgangen fra kriseadministrasjon eller den såkalte "exit strategy" i 2011.

Riksdagen vedtok gjennomføringen av tjenestedirektivet

Sveriges riksdag vedtok gjennomføringen av tjenestedirektivet med 151 mot 145 stemmer i forrige uke. Svenske fagforeninger reagerer, fordi regjeringen denne uken endrer regelverket slik at utenlandske bedrifter som tilbyr og utfører arbeid i Sverige ikke behøver å ha en fast representant i landet. Fagforeningene er bekymret for at det blir vanskelig å finne en ansvarlig motpart å inngå kollektive avtaler med eller å ta opp problemer med.
Finland krever i motsetning til Sverige registrering av en person som formelt representerer firmaet.
Se også: MEPs raise fears of Services Directive delay Euractiv 13.11.09

Stoltenberg om klimautslipp i European Voice

Jens Stoltenberg skriver i European Voice 5. november om Norges mål for klimautslipp (40 % reduksjon i klimautslipp i forhold til 1990-utslipp innen 2020, og oppfordrer EU til å gjøre det samme under overskriften "We are ready to be carbon-neutral".

Velferd og helsevesen i EU

Journal of European Social Policy 5(2009) ser på velferd og helsevesen i EU. Artiklene dekker eksempelvis: Når og hvordan gjøres endringer i eksisterende helsetilbud, misnøye med nasjonalt helsetilbud svekker tilliten til EU, endringer i Danmarks eldreomsorg og beskrivelse av forskjellige typer offentlig helsevesen.

Svensk proposisjon om datalagringsdirektivet er utsatt

I en interpellasjonsdebatt i Riksdagen 6. november sa justisminister Beatrice Ask at en proposisjon om datalagringsdirektivet ikke vil bli lagt fram i høst. Begrunnelsen er at man har behov for en grundigere vurdering og å se direktivet i en bredere sammenheng. Hun peker på at mens de har arbeidet med implementering av direktivet har det kommet flere nye EU-initiativ innenfor kriminalitetsbekjempelse som på ulike måter påvirker beskyttelsen av den personlige integriteten. Eksempler som trekkes fram er opplysninger om passasjerdata og swift-avtalen med USA. Thomas Bodström (s) er svært kritisk til utsettelsen, siden politiets arbeid mot grov kriminalitet svekkes. Han hevder at utsettelsen skyldes en uenighet mellom justis- og næringsdepartementet om hvem som skal betale for lagringen - politiet eller teleselskapene. Dette blir tilbakevist av Beatrice Ask.
Belgia har heller ikke implementert direktivet. Nylig ble det lansert en kampanje mot innføringa v direktivet.

Kommisjonen kritiseres for valg av rådgivere

The Alliance for Lobbying Transparency and Ethics Regulation (ALTER-EU) krisiterer Europakommisjonen for å finne for mange av rådgiverne de bruker i forbindelse med finanskrisen i nettopp finanssektoren. I rapporten "A captive Commission - the role of the financial industry in shaping EU regulation" trekker Alter-EU fram at akademia, forbrukerorganisasjoner og fagforeninger også bør være representert i denne typen ekspertgrupper.

Enighet i forlikskomiteen om telekom-pakken

Natt til torsdag ble Europaparlamentet og Rådet enig om teksten som sier hvordan medlemsstatene skal forholde seg til fildeling. Bakgrunnen er at Europaparlamentet stoppet "pakken" i mai, da de vedtok en endring som sa at ingen skal kunne stenges ute fra Internett uten at saken først prøves i en domstol. I kompromisset som nå er inngått har man gått bort fra kravet om domstol-behandling. I en pressemelding fra Europaparlamentet står det at de ble enige om "A user's internet access may be restricted, if necessary and proportionate, only after a fair and impartial procedure including the user's right to be heard". Ifølge BBC har det vært mye debatt i Europa om tilgang til internett er en grunnleggende rettighet, og de viser til en vedtatt lov og et lovforslag i henholdsvis Frankrike og Storbritannia.
Kompromisset åpner for et vedtak av hele telekom-pakken, men først må det godkjennes av Parlamentet i plenum (slutten av november), og deretter i Rådet.

Norge og Canada klager EU inn for WTO på grunn av forbudet mot handel med selprodukter

Etter at forbudet mot handel med selprodukter ble offentliggjort i Official Journal of the European Union 31. oktober vil Norge og Canada klage EUs vedtak inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Landene mener at vedtaket strider mot internasjonale handelsregler. Begge land hevder at jakten er basert på behovet for å holde selbestanden nede og foregår på forskriftsmessig måte ifølge myndighetene. Canada stiller også spørsmål ved unntaket som er gitt inuittenes fangst av sel, fordi slike unntak ikke har fungert som planlagt ved tidligere anledninger.

ESA purrer sak som er til behandling i Stortinget

For to år siden ble Norge dømt i EFTA-domstolen i en sak om at enker og enkemenn skal likebehandles når det gjelder pensjon fra Statens Pensjonskasse som kombineres med inntekt. For ett år siden sendte EFTAs overvåkingsorgan (ESA) et formelt brev til Norge for ikke å ha endret regler slik at de blir i tråd med likestillingskravene i dommen. 30. oktober 2009 ble det så sendt en grunngitt uttalelse om samme sak. Regjeringen la fram et lovforslag i juni 2009. Saken er nå til behandling i Stortinget. ESA gir Norge to måneder på å få gjennomført lovendring.

Tsjekkia godkjenner Lisboatraktaten - hva skjer nå?

Den tsjekkiske forfatningsdomstolen avviste klagen, og Tsjekkias president underskrev i går Lisboatraktaten. Den vil tre i kraft 1. desember 2009. Det som skjer videre er at det skal utpekes en fast formann for Det Europeiske Råd (president) og en høyeste representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (utenriksminister). Det svenske formannskapet opplyser at det vil bli innkalt til et toppmøte så "raskt som mulig", - kanskje allerede i slutten av neste uke. I forbindelse med toppmøtet i slutten av oktober ble det vedtatt retningsliner for den nye utenrikstjenesten. Den skal være uavhengig av både Rådet og Kommisjonen, og bestå av embetsmenn fra begge institusjonen i tillegg til medlemslandene, i alt ca 6000 ansatte. Folketingets EU-konsulent har skrevet et kort notat om EUs nye utenrikstjeneste, hvor det pekes på at Europaparlamentet ønsket en plassering av utenrikstjenesten i Kommisjonens forvaltningsstruktur, og dermed tilknyttet Kommisjonens budsjett. Dette ville gjort det mulig for Parlamentet å utøve demokratisk kontroll med utenrikstjenesten.
Se også: EU military chiefs nervous about Lisbon Treaty implications, EUobserver 5.11.09

Avtale om klima på EU-toppmøtet

Den viktigste saken på toppmøtet var finansiering av klimaavtalen. I en artikkel fra EU-kommisjonens delegasjon i Danmark gis det en oversiktlig framstilling av problemene. Det er behov for store klimainvesteringer for å nå målsetningene som skal vedtas på klimamøtet i København. De rikeste landene må bistå med å finansiere investeringene i utviklingslandene. Toppmøtet fastslo at behovet for investeringer fra 2020 vil være ca 100 milliarder euro i året. Noe skal betales av næringslivet, noe av utviklingslandene, noe gjennom inntekter fra kvotehandelen, og et beløp på 22 til 50 milliarder må betales av verdens rikeste land. På toppmøtet greide man ikke å bli enig om hvor stor andel av dette beløpet EU skal forplikte seg til. Et annet uløst spørsmål er den fordelingen internt mellom medlemslandene i EU. I begge tilfeller dreier uenigheten seg om hvilke kriterier som skal veie tyngst : "velstandskriteriet" (bni) eller "forurensningskriteriet" (utslipp av CO2).
Toppmøtet opprettet en arbeidsgruppe for å se på hvor mye hvert enkelt medlemsland skal betale. Ifølge Europaportalen.se skal det tas hensyn til landenes betalingsevne. Beslutningen skal være enstemmig, og forventes å kommer etter klimamøtet i København.

SEPA Direct Debit delvis på plass

2. november kan banker i Europa tilby SEPA Direct Debit (SDD) eller elektronisk pengeoverføring over landegrensene. Banker som deltar i SEPA har kunnet melde sin interesse siden 1. mai i år. Noen land, som Frankrike, har utsatt fristen for deltagelse for sine banker, fordi de trenger mer tid til å implementere betalingsdirektivet i nasjonal lovgivning.
Banksektoren etterlyser endelig deadline for implementeringen, og sier at det at den ikke er endelig satt, gjør at innføringen går saktere enn nødvendig.
Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC stiller spørsmålstegn ved sikkerheten rundt betalingstjenesten.

Direktiv åpner for produktplassering i TV-programmer

I Mandag Morgen nr 34 20009 omtales Direktiv 2007/65/EF om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). Direktivet erstatter fjernsynsdirektivet, og inneholder blant annet regler for produktplassering og sponsing. Det er et minimumsdirektiv, som betyr at Norge kan utforme strengere eller mer detaljerte regler enn det som følger av direktivet. Ifølge Mandag Morgen så vil det, dersom regjeringen innfører direktivet uten endringer, føre til at det i praksis vil være fritt fram for produktplassering i norske tv-kanaler. De hevder at selv om direktivet uttrykker forbud mot produktplassering som en hovedregel, så er unntakene så mange at forbudet kun vil gjelde nyheter og andre meningsbærende produksjoner.
I regjeringens EØS-notat vises det til to høringer og flere EFTA-uttalelser da direktivet var til behandling i EU. Gjennomføring av direktivet i norsk rett har også vært på høring, med frist 9. oktober i år. Barne- og likestillingsdepartementet og Forbrukerombudet var negative til regelverket om produktplassering. I høringsnotatet vises det til at en svensk utredning (SOU 2008:116) som anbefaler at de svenske reglene om produktplassering harmoniseres fullt ut med direktivet.