Hellas dømt for ikke å ha implementert datalagringsdirektivet

Hellas ble den 26.november dømt i EF-domstolen for ikke å ha implementer datalagringsdirektivet. Ifølge Dagens nyheter har Europakommisjonen tatt Sverige til EF-domstolen for manglende implementering.
Forfatningsdomstolen i Romania slo fast 8. oktober at implementeringen av datalagringsdirektivet ikke er i overenstemmelse med Romanias grunnlov.

EUs felles fiskeripolitikk en fiasko?

Det er Halldor Asgrimsson, generalsekretær for Nordisk ministerråd og tidligere islandsk statsminister og fiskeriminister, som gir denne karakteristikken. Paul Oma, fiskeriråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, og Struan Stevenson, representant i skotske parlamentet, sier seg enige. Kritikken går spesielt på dumping av fisk som ikke oppfyller minstemål eller for store fangster som kastes overbord fra EU-fartøy.
På et møte i Brussel 20. november var tema blant annet minimum nettmaskevidde, bruk av sorteringsverktøy og å stenge havområder der fisken er for ung eller for liten. Oma sier at saksbehandlingen i EU-systemet er sen, og det gjør endringer vanskelig. Her støttes han av Jesper Raakjær ved Universitetet i Ålborg. Aaron McLoughlin i WWF tar også til orde for at det er på tide å gjøre noe med utkast av fangt, og at dette kan gjøres før den store reformen av fiskeripolitikken i 2012.
Etter 1. desember får parlamentsmedlemmene større innflytelse. og spørsmålet er om dette vil gi en raskere eller ennå mer komplisert saksgang.

Utdanningsmålene i Lisboastrategien er ikke nådd

Europakommisjon har lagt fram en rapport som ser på om medlemsslandene har nådd de fem viktigste målene innenfor allmenn- og yrkesutdanning. Målene ble satt i forbindelse med Lisboastrategien og skulle ha vært oppnådd innen 2010. Hufvudstadsbladet skriver at medlemslandene "har misslyckats grovt i att uppnå målen", med unntak av Finland. EU bestemte i 2000 å øke antall som tok eksamen i matematikk, naturvitenskap og teknikk. Videre ville man øka antallet som gjennomførte utdanning på mellomstadiet og satse på livslang læring. Dessuten skulle antallet ungdommer som "hoppet av" utdanningen ned, og leseferdighetene blant 15-åringer forbedres. Se side 163 i rapporten for en oversikt over hvordan Norges ligger an i forhold til målene.

Den nordiske modellen under press fra EF-domstolen

Hvordan påvirker Laval- og Viking-dommene de nordiske arbeidsmarkedsmodellene? Trengs det en felles nordisk front for å begrense EF-domstolens innvirkning? Spørsmålene ble diskutert på trepartsmøtet i Reykjavik mellom arbeidsministrene og partene i arbeidslivet der også EU-kommissær Vladimír Špidla var tilstede. Det var Nordens faglige samorganisasjon (NFS) som arrangerte møtet. De etterlyste politisk vilje til felles handling overfor EF-domstolen, som de mener ikke forstår den nordiske modellen. Leder av NFS, Bente Sorgenfrey, trakk fram Omalet-saken hvor den danske og finske regjeringen vil intervenere i forhold til EF-domstolen. Sveriges arbeidsminister hevder at det er liten interesse for å endre utstasjoneringsdirektivet. Både han og Vladimír Špidla peker på at partenes rettigheter blir kraftig styrket gjennom Lisboa-traktaten.

Svenske og danske posisjoner til helsedirektivet

Direktivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester (helsedirektivet) skal behandles i Rådet 1. desember 2010. Den danske regjeringen skriver i sitt siste notat til Folketinget at forslaget er endret på en rekke vesentlige punkter og at drøftelsene går i retning av et kompromiss. Den danske regjeringen støtter kompromisset. Det blir behandlet i Europaudvalget 27. november.
I kompromissforslaget fremheves bl.a. at retten til betalt behandling i et annen medlemsland begrenses til å omfatte ytelser som pasienten har rett til i hjemlandet. Det er i kompromissforslaget presisert at medlemsslandene generelt kan stille krav om forhåndsgodkjenning for sykehusbehandling og høyt spesialisert ikke-sykehusbehandling.
Det er det svenske formannskapet som har forhandlet fram kompromisset. I møtet i EU-nämden 26. november fikk den støtte fra et bredt flertall. Regjeringen fikk mandat til å fortsatt søke kompromiss i det siste utestående spørsmålet om hvorvidt private uten avtale med det offentlige helsevesenet skal omfattes.

EU-medlemskap har forsterket regjeringens innflytelse

I artikkelen i Europarättslig tidskrift nr 3 2009, "EU-medlemskapets inverkan på relationen Riksdag - Regering", konkluderer Olle Abrahamsson, rättschef i det svenske justisdepartementet, med at regjeringens innflytelse har blitt forsterket på riksdagens bekostning. Dette på tross av at riksdagen gjennom årene har pålagt regjeringen nye forpliktelser knyttet til informasjon og konsultasjon. De positive utslagene har vært at regjeringen har vært nødt til å tenke gjennom sine standpunkter før rådsmøtet, og at EU-nämden har vært et verdifullt forum for opposisjonen til få fram sin EU-politikk. Derimot er det sjelden at EU-nämden har hatt reell påvirkning på regjeringens EU-politikk. Behandlingen av datalagringsdirektivet brukes som eksempel, hvor justisministeren fikk gjennom sitt forhandlingsmandat på tross av at det var liten entusiasme i riksdagen for forslaget. Forfatteren mener at en av grunnene til mangel på innflytelse skyldes at EU-nämden mangler politisk tyngde. Regjeringspartiene plasserer ikke erfarne politikere i utvalget, og lar ikke opposisjonen få ledervervet. Dette er anderledes i Danmark og Finland.
Se også National parliaments and European integration : what we know and agenda for future research. Journal of legaslative studies, no. 4, 2009

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 30.11.2009

Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Under Eventuelt er det informasjon om aktuelle saker.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• EØS-rådets møte 16. november
• Pakkemøte med EFTAs overvåkingsorgan ESA 11. – 12. november
• Utenriksministerens møte med tysk kollega Westerwelle 29. november

Eventuelt:

• Energitjenestedirektivet
• EUs arktiske politikk
• Stor uenighet om selforordningen er EØS-relevant
• Makrell-striden og bilaterale fiskeriforhandlinger
• Andre aktuelle saker for Næringskomiteen
  Grønnbok om fiskeripolitikken. Nye fiskeribestemmelser. EU 2020 - høring om ny strategi som skal erstatte Lisboa-strategien.

Møte om felles strategi mot alkoholskader i EU

Europa-kommisjonen presenterte for første gang i 2006 en felles strategi for å minske alkoholskader innen EU og for å støtte medlemslandenes arbeid på området. Under det svenske formannskapet har reduksjon av alkoholskader vært et av de helseområdene som har vært prioritert. Sverige støtter arbeidet innad i EU, og ønsker forebyggende prosjekter med lang tidshorisont. Dette var også tema på en ekspertkonferanse i Stockholm 21.-22. september, se rapport for oppsummering.
I begynnelsen av desember møtes medlemslandenes minstre med ansvar for sysselsettning, sosialpolitikk, helse og helsevesen samt forbrukerspørsmål. Et av temaene er EUs felles alkoholpolitikk. I forkant av møtet har Brewers of Europe igjen tatt til orde for lokale tiltak mot alkoholproblemer heller enn en helhetlig plan.

EØS-strategi for Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet har utarbeidet en plan for arbeidet rundt departmentets rolle i forhold til EØS-avtalen. Strategien er utformet med utgangspunkt i målsettingene for regjeringens europapolitikk og gjeldende prinsipper for ansvarsdeling mellom UD og fagdepartementene. UD har det overordnede ansvar for at EØS-samarbeidet fungerer som fastlagt i avtalen, for samordning av norske synspunkter overfor EUs institusjoner og for kontakt med Stortinget i EØS-saker. Strategien understreker gjentatte ganger en systematisk innsats overfor EU i en tidlig fase, samt at den begrensede adgangen Norge har til EUs beslutningsprosesser gjør det desto viktigere med aktiv uformell kontakt med EU-institusjonene og de enkelte medlemsstatene.

EU 2020 - ny strategi lansert

Europakommisjonen lanserte 24. november en høring om EU 2020 - en videreføring av Lisboa-strategien. Kommisjonen omtaler strategien som "en ny strategi, der skal gøre EU til en grønnere og mere intelligent social markedsøkonomi". Det legges bl.a. vekt på forbedret utdanning, bedre samsvar mellom kunnskap og næringslivets behov og støtte for grønne teknologier. Høringsdokumentet er merket som EØS-relevant. I en artikkel i EUobserver framhever Eurochambers behovet for bedre overvåking av implementeringen i medlemslandene, og at man må inkludere incentiver som gjør at medlemslandene når målene. Social Platform of European NGOs uttaler at de er bekymret for den korte høringsfristen. Høringsfristen er 15. januar 2010. Kommisjonen vil deretter utarbeide et forslag som skal legges fram på toppmøtet i mars.
Se også notat fra Folketingets EU-konsulent.

Riksdagens behandling av grønnboken om fiskeripolitikk

Europakommisjonen la i april 2009 fram en grønnbok om fiskeripolitikken. Miljö- och jordbruksutskottet i Sveriges riksdag har uttalt seg om grønnboken. De deler i hovedsak Kommisjonens syn på problemene i fiskerisektoren, men trekker fram noen punkter som de mener er spesielt viktige. Det gjelder bl.a. å kunne delegere beslutningsmyndighet til regionalt nivå, med utgangspunkt i de havsområdene som definineres i havstrategidirektivet. I tillegg ønsker de å fjerne subsidier, også subsidier i form av fritak fra diselavgift.

Høringsfristen for grønnboken er 31. desember 2009. Deretter vil Kommisjonen utarbeide et forslag til en ny grunnforordning. Denne vil legges fram for Europaparlamentet og Rådet i begynnelsen av 2011, med forventet vedtak i 2012.

EU og innvandring - hva er utfordringene?

European law journal 6(2009) har EU og innvandring som tema. Her drøftes innvandring, kulturkollisjoner og hvorvidt lovgivningen mot diskriminering faktisk fungerer som forutsatt.

Er EFTA-domstolen mer katolsk enn paven?

Artikkel av Halvard Haukeland Fredriksen i Tidsskrift for rettsvitenskap 4-5(2009).
I artikkelen tar Fredriksen opp spørsmålet om hvordan EFTA-domstolen har påvirket EØS-avtalen og EF-domstolens syn på førstnevnte. Tesen er at EFTA-domstolen har fulgt en mer integrasjonsvennlig linje enn EF-domstolen muligens ville gjort, og derfor har overbevist om at EØS-avtalen er en levedyktig konstruksjon.
Dersom en framtidig EFTA-pilar kun med Norge og Liechtenstein ikke lenger skulle rettferdiggjøre eksistensen av en egen EFTA-domstol, antar Fredriksen at det vil kreve større endringer i EØS-avtalen.

Nullutslippsbygg innen 2020

Europaparlamentet og Rådet kom den 17. november fram til et kompromiss om endring av bygningsenergidirektivet. Endringen innebærer at nye bygninger i EU i hovedsak skal få energi fra fornybare kilder og det skal settes høyere krav til energieffektivitet. I den første behandlingen vedtok Parlamentet at nullutslippsbygg skulle være byggestandard fra 2019. I kompromisset som nå er inngått er ambisjonene redusert. Nye bygg skal være tilnærmet nullutslippsbygg innen 2021 ("nearly zero"), offentlige bygg skal gå foran, og medlemslandene må innen 2011 komme med intensiver for å oppnå målene. Silvia-Adrian Ticau, ansvarlig fra Parlamentet, sier til European Voice at direktivet vil ha "dramatic impact on citizens' lives". Direktivet er en av tre direktiver knyttet til energieffektivitet, og blir sett på som en test på EUs troverdighet foran klimatoppmøtet.

EUs innsatsstyrker skal bli mer fleksible

EUs forsvarsministre vedtok 17. november 2009 at EUs militære hurtige reaksjonsstyrker skal kunne brukes oftere. Ifølge Dagens Nyketer går vedtaket ut på at en av de to stridsgruppene som er i beredskap skal kunne brukes mer fleksibelt, og ikke bare til hurtiginnsats ved akutte kriser. For eksepel skal den kunne brukes til raskt å få igang en fredssinnsats. Den skal også kunne være reserve for EUs militære oppdrag ulike steder i verden.
Det er Sverige som har tatt initiativ til vedtaket. Forsvarsminister Sten Tolgfors har tidligere kritisert at den nordiske innsatsstyrken ikke ble brukt våren 2008 på tross for at det var behov for militære fredsstyrker i Tchad. Han mener det er store kostnader knyttet til beredskapen, og at styrkene må brukes mere.
Norge er med i den nordiske innsatsstyrken. Den norske kontingenten er på ca. 150 personer og omfatter hovedsakelig sanitets- og transportpersonell. Norsk innsetting av soldater i en EU-ledet operasjon krever en beslutning fra norske politiske myndigheter. Se også omtale av møtet mellom statssekretær Espen Barth Eide og EU-troikaen 18.11.09.

Parlamentarikere diskuterer Stockholmsprogrammet

Sveriges Riksdag og Europaparlamentet var verter for et interparlamentarisk møte om Stockholmsprogrammet, "Building a citizens' Europe", 16.-17. november i Brussel. Ifølge pressemeldingen fra møtet var konklusjonen at det var behov for mer samarbeid på det juridiske området, uten at det går ut over nasjonale tradisjoner og fundamentale rettigheter. Annie David fra det franske senatet var bekymret over sikkerhetsaspektet ved programmet, og mener det gir intrykk av et "fortress Europe". Alberto Martati fra det italienske senatet hadde fokus på migrasjonsspørsmålet, mens den svenske justisministeren uttalte at det var nødvendig med tiltak "towards normalisation of data exchange for police purposes and common rules on data protection and privacy".

EUs toppmøte 19. november

Lisboa-traktaten er ratifisert av samtlige EU-land og foreventes å tre i kraft 1. desember. Det svenske EU-formannskapet har innkalt til et ekstraordinært EU toppmøte 19. november, med sikte på å komme til enighet om hvilke personer som skal bekle de tre nye toppstillingene som president for Det Europeiske Råd (DER - stats- og regjeringssjefene), høyrepresentant for sikkerhets- og utenrikssaker / visepresident i Kommisjonen samt generalssekretær for Rådssekretariatet. Det pågår nå en debatt i EU knyttet både til personvalget, og til hvilken politisk rolle presidenten for DER er skal s

Er selforordningen EØS-relevant?

I redegjørelsen om viktige EU-/EØS-saker sier utenriksministeren at man fra norsk side ikke I redegjørelsen om viktige EU-/EØS-saker sier utenriksministeren at man fra norsk side ikke anser forordningen om handel med selprodukter som EØS-relevant. EU har et annet syn på dette. Da forslag til forordning ble lagt fram i 2008 sto det i Kommisjonens dokument "den foreslåede retsakt er af relevans for EØS og bør derfor omfatte hele EØS-området". Den 31.oktober 2009 ble forordningen formelt publisert i EU-tidende, med følgende tekst i overskriften: "EØS-relevant tekst". Dersom Norge må ta forordningen inn som en del av EØS-avtalen, vil det sette en stopper for handel og omsetning av sel også i Norge. I Europautvalget for et år siden sa utenriksminister Støre at for vurderingen om EØS-relevans er ”det av vesentlig betydning at ressursforvaltning ligger utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Hovedpoenget her er anledning til bærekraftig utvikling av marine ressurser”.
Forordningen er ikke omtalt i regjeringens siste arbeidsprogram for EØS-saker (2009/2010). I forrige arbeidsprogram (2008/2009) sto det bl.a.:" Norge må spesielt søke å unngå at et eventuelt EU-forbud blir ansett som EØS-relevant”. EØS-notat om saken er ikke gjort tilgjengelig i regjeringens EØS-notatbase. Regjeringen legger forøvrig til grunn at EØS-notatbasen skal være den viktigste informasjonskanalen om EU/EØS-saker til Stortinget. Spørsmålet om mangler ved EØS-notatbasen har tidligere blitt tatt opp i Stortinget og i Europautvalget.

Endring i Riksdagens behandling av EU-saker

Lisboa-traktaten gir de nasjonale parlamentene en formell rolle i EUs beslutningsprosess, som voktere av de såkalte nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Sveriges Riksdag har vedtatt endringer som innebærer at komiteene kan be regjeringen om å vurdere hvilken innvirkning et forslag til EU-lovgivning vil ha på nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Regjeringen får en frist på to uker. Dersom komiteen mener at forslaget strider mot en av prinsippene kan de avgi en uttalelse med forslag til en begrunnet uttalelse som skal sendes Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet. Uttalelsen behandles i plenum.

Stortingsrepresentanters syn på EU

Nei til EU har utgitt en rapport som oppsummerer hva dagens stortingsrepresentaneter har svart på ulike spørsmål om EU. Spørsmålen ble stilt våren 2009 til alle aktuelle stortingsrepresentanter. I rapporten gis svarene fra dagens møtenede representanter.