Opprinnelsesland - regler for merking av kjøtt

EUs nye forordning om merking av matvarer, matinformasjonsforordningen, trer i kraft i desember 2014. Før den tid skal Europakommisjonen fastsette en egen forordning om hvordan regelverket om merking av opprinnelsesland skal gjennomføres. Europolitics omtaler utkastet til gjennomføringsbestemmelser og de tre ulike løsningene som har vært diskutert:

• Merking av om det er fra et EU-land eller ikke-EU-land (støttet av Sverige og Danmark)
• Merking av opprinnelsesland og/eller landet hvor det er slaktet (Tyskland, Nederland, Polen og Storbritannia er mot dette. På grunn av lave kostnader slaktes mange dyr i Øst-Europa, og dette kan forvirre forbrukerne)
• Merking av hvor dyret er født, oppdrettet og slaktet

Utkastet til regelverk har blitt en mellomløsning, hvor merkingen skal inneholde tre opplysninger: landet hvor siste periode for oppdrett fant sted, landet hvor dyret er slaktet og en referansekode som garanterer en sammenheng mellom kjøttet og dyret.

I dag er det bare krav om opprinnelsesmerking for oksekjøtt. Når den nye matmerkeforordningen trer i kraft vil dette også gjelde kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe. I tillegg vil det være obligatorisk med merking der utelatelse av opprinnelsesland kan villede forbrukeren. Matmerkeforordningen har vært omstridt i EU fordi det kan bety økte kostnader for næringsdrivende.

Matmerkeforordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men et utkast til EØS-komitebeslutning ble nylig oversendt til EUs utenrikstjeneste for vurdering. Regjeringens EØS-notat har en omfattende vurdering av opprinnelsesmerking og EØS-avtalen. Det står blant annet: «Mattilsynet mener det er svært viktig at begrepet opprinnelsesland og dermed indirekte også begrepet opphavssted i matinformasjonsforordningen skal forstås på nøyaktig samme måte innen EØS, selv om EUs “tollkode” ikke er en del av EØS-avtaleverket og til tross for at protokoll 4 til EØS-avtalen inneholder egne opprinnelsesregler».

Kommisjonen har også frist til desember 2013 med å legge fram en rapport om en eventuell innføring av et nytt krav om opprinnelsesmerking av kjøtt brukt som ingrediens i næringsmidler. Hestekjøttskandalen har satt fart i arbeidet. Rapporten ventes i oktober, og kan bli fulgt opp av forslag til ny lovgivning.

Pressestøtte - svensk parlamentarikerkomite foreslår endringer

De svenske reglene om pressestøtte ble endret i 2010 etter pålegg fra EU. Europakommisjonen godkjente ordningen ut fra en del forutsetninger, blant annet at ordningen skulle gjelde i seks år og gjennomgås før den eventuelt ble fornyet. Forrige uke la den parlamentariske pressestøttekomiteen fram sin sluttrapport. Komiteen foreslår flere endringer i pressestøtten med virkning fra 2017, men peker på at blant annet EUs statsstøtteregler, momsdirektivet og postdirektivet kan sette begrensninger.

Komiteen foreslår en moms på seks prosent på digitale medier - det samme som for de trykte avisene. Dette er i tråd med Riksdagens uttalelse fra 2011. Komiteen presiserer imidlertid at spørsmålet ikke ligger hos Riksdagen men hos EU, og oppfordrer regjeringen til å arbeide for dette på europeisk nivå.

En egen omstillingsstøtte for elektroniske publiseringstjenester bør innføres for aviser som får driftsstøtte. Støtten skal være tilgjengelig i fire år, med en ramme på 35 millioner svenske kroner i året. Støtten må vurderes nærmere mot EUs statsstøtteregler.

Distribusjon av aviser og post bør skje samtidig, om morgenene, foreslår komiteen. Dette kan gi store innsparinger. Det forutsettes at det nåværende kravet om at 85 prosent av posten skal leveres over natten sees på i forhold til EUs postdirektiv.

Komiteen foreslår også at storbyaviser og lokalaviser skal ha samme regelverk, og at ekstrastøtten til storbyaviser skal avskaffes. Det bør innføres en «støtte-trapp» med differensierte bidragssatser, og den maksimale årlige driftsstøtten bør være på 40 millioner svenske kroner.

«För första gången på årtionden kan vi presentera en presstödsutredning där det råder samsyn mellan alla deltagande partier», skriver komiteens medlemmer fra de ulike politiske partiene i Svenska Dagbladet. Komiteens tre uavhengige ekspertene stiller seg ikke bak komiteens forslag, og mener det ikke vil «hjälpa medieindustrin genom den svåra strukturomvandling som den just nu kämpar med, eller säkra mångfalden av röster i nyhetsrapporteringen».

Danmark endrer krav om botid for å få studiestøtte

Den danske regjeringen vil endre kravene om botid for å kunne ta med seg studiestøtte til utlandet. Dagens krav om to års botid i Danmark i løpet av de 10 siste årene vil bli supplert med fem nye kriterier som skal sannsynliggjøre søkerens reelle tilknytning til Danmark. Det kommer fram i utdanningsministerens redegjørelse til Folketingets forskningskomite 12. september.

Endringene er en konsekvens av en rekke EU-dommer om tilknytningskrav. Den siste kom i sommer, hvor domstolen slo fast at tysk praksis med minst tre års botid er mer restriktiv enn nødvendig. Utdanningsminister Morten Østgaard (R) presiserte at EU-domstolen mener det er legitimt å stille krav om en viss grad av integrasjon, men at de konkrete bostedskravene har en for generell og ensidig karakter.

Den danske regjeringen foreslår fem tilleggskriterier for at en søker kan ta med studiestøtte til et helt utdanningsopphold i utlandet:

• ha gått på folkeskole eller ungdomsutdannelse i Danmark, eller
• ha familiemedlemmer i Danmark, utover de som forsørger han/henne, og ha nær kontakt med disse, eller
• hatt betydelige økonomiske bånd til Danmark, eller
• hatt arbeid av et visst omfang i Danmark, eller
• ha en betydelig tilknytning til Danmark - gjennom å oppfylle flere av kriteriene ovenfor,  eller minst ett av kriteriene i kombinasjon med betydelige danskkunnskaper.

Lovforslaget vil bli lagt fram i kommende sesjon. Regjeringen mener at det vil bety at 500 flere personer vil ha rett til å ta med studiestøtte til utlandet, og at kostnadene er beregnet til 38 millioner danske kroner i året. «Det fører selvfølgelig til mere arbejde og en øget administration i forhold til i dag», sier Morten Østgaard til Ritzau.

EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer for tiden de norske reglene om studiestøtte. I mai, og med utgangspunkt i en sak mot Nederland, skrev Kunnskapsdepartementet i et svar til ESA at de norske reglene vil bli endret: «The amendments will result in increased costs, and they will have to be decided through the state budget process for 2015, which means that they will take effect from the academic year 2015-2016».

Som bilag til utdanningsministerens redegjørelse er det en oversikt over EU-dommer og verserende saker om studiestøtte, samt en oversikt over mulige løsninger for Danmark. Se også video av samrådet med Folketingets forskningskomite.

EUs forsvarspolitikk: kva vil skje i desember?

Det nærmar seg toppmøte om EUs forsvarspolitikk i desember, og i førre veke diskuterte forsvarsministrane den komande rapporten som Rådet skal presentera som grunnlag for vidare diskusjonar på møtet. Eit notat frå i sommar viser at Rådet konsentrerer seg om tre område i dette arbeidet: strategisk kontekst, konkrete forslag for å styrka fellespolitikken og vegen vidare.

I førre veke publiserte også den største partigruppa (EPP) i Europaparlamentet ein eigen rapport, med tittelen Towards a stronger Union defence policy. Der blir det mellom anna føreslått å få på plass styrkar under EU-leiing. I august kom det eit notat frå det franske senatet som lanserte idear om ein såkalla «Eurogruppe»-styrke som skulle arbeida utan å bli styrt av EU-medlemslanda. Og, tidlegare i sommar, la Europakommisjonen fram si melding om felles forsvarspolitikk.

Felles forsvarspolitikk i EU er altså eit betent tema som mange har meiningar om, og i eit notat frå German Institute for International and Security Affairs (SWP) blir det lansert ein «Doable Agenda» for toppmøtet i desember: «To make the Council a success member states should opt for a sober assessment of the current situation through a European defence review as a basis for future decision making, increase their capacity to act jointly on defence matters by bolstering the European Defence Agency and agree on a small number of bold and realistic flagship projects».

På toppmøtet blir det første gong stats- og regjeringssjefane i EU eksklusivt skal diskutera felles forsvarspolitikk. I sin State of the Union-tale i går var meldinga frå kommisjonspresident José Manuel Barroso at berre gjennom meir integrering kan ein utvikla ein sterk sikkerheits- og forsvarspolitikk.

EFTA-domstolen med avgjørelse i barnetrygdsaken

EFTA-domstolen har gitt EFTAs overvåkingsorgan ESA delvis medhold i en sak mot Norge om «eksport» av barnetrygd i EØS-området til barn som ikke bor fast sammen med den forelderen som arbeider i Norge. ESA mener barnetrygdloven er i strid med EUs trygdeforordning, og tok Norge til EFTA-domstolen i juni 2012.

Kjernen i saken er om norske myndigheter må utbetale barnetrygd hvis barnet er økonomisk avhengig av forelderen som jobber i Norge. EFTA-domstolen mener at barnetrygdloven ikke er i strid med EU-retten, men at norsk forvaltningspraksis er det, siden norske myndigheter ikke vurderer om barnet hovedsakelig blir forsørget av personen som jobber i Norge.

I Europautvalget 18. oktober i fjor forsvarte utenriksminister Espen Barth Eide det norske standpunktet: «Etter regjeringens syn er norsk lov og praksis i overensstemmelse med trygdeforordningens krav. Trygdeforordningen krever ikke harmonisering av trygdeytelser på tvers av EØS-statene. Den skaper ikke nye trygderettigheter så lenge nasjonal praksis er i samsvar med regelverket. Den norske praksisen er etter vårt syn ikke til hinder for fri bevegelighet av arbeidstakere. Praksisen innebærer heller ikke forskjellsbehandling av norske borgere og EØS-borgere i samme situasjon. Dersom en norsk forelder ikke har barnet boende hos seg, vil heller ikke han eller hun ha krav på barnetrygd. Dessuten bygger ESAs syn på rettspraksis som ikke uten videre er overførbar til vår sak».

Se også omtale i Eurorett nr 13/2013.

Pengespill: EP ønsker restriksjoner

Europaparlamentet slår fast at pengespill ikke er en ordinær økonomisk aktivitet. Det rettferdiggjør at medlemslandene kan ha restriksjoner for å beskytte forbrukere, hindre økonomisk kriminalitet og hvitvasking - i tråd med nærhetsprinsippet og EU-domstolens avgjørelser. Parlamentet vedtok 9. september dette i en uttalelse til Europakommisjonens handlingsplan for pengespill på nett. Den støtter langt på vei Kommisjonens tilnærming og ønsker styrket innsats mot ulovlige pengespill, tiltak for å hindre kampfiksing og økt beskyttelse av forbrukere.

Parlamentet presenterte flere konkrete tiltak, blant annet:

• Eget register på EU-nivå, hvor personer kan registrere seg for å sette et tak på tap, varigheten av et spill eller for å bli hindret i å delta
• Felles elektronisk identifikasjonssystem, for å hindre at mindreårige får tilgang til online-spill og at en spiller kan ha flere kontoer
• Spillseslkaper skal ha et synlig merke som viser at de er godkjent av nasjonale myndigheter 
• «Svarteliste» og en systematisk blokkering av nettsteder og finansielle transaksjoner. EU bør definere sikre betalingsløsninger som garanterer sporbarhet og et tettere samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter og politi

Norge har observatørstatus med talerett i Kommisjonens arbeidsgruppe. I Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det at «Norge mener at det er positivt at Kommisjonen erkjenner de enkelte medlemmenes anledning til å regulere sine respektive nasjonale pengespillmarkeder. Det er også positivt at EØS-landene forsøker å etablere et samarbeid på grunn av det grenseoverskridende elementet knyttet til pengespill på internett».

Uenighet om skatt på finanstransaksjoner (FTT)

Skatt på finanstransaksjoner (FTT), som 11 av EU-landene har blitt enige om å innføre, er rettsstridig. Det mener Rådets egne jurister. I en uttalelse konkluderer den juridiske tjenesten med at forslaget til direktiv:

•  «exceeds Member States' jurisdiction for taxation under the norms of international customary law as they are understood by the Union»
• «is not compatible with Article 327 TFEU as it infringes upon the taxing competences of non participating Member States»
• «is discriminatory and likely to lead to distortion of competition to the detriment of non participating Member States»  

Det er første gang en gruppe medlemsland innfører en skatt uten at samtlige EU-land står bak beslutningen. Tyskland og Frankrike har vært pådrivere for en felles finansskatt, mens Sverige og Storbritannia har gått sterkt imot. Forslaget til direktiv kan for eksempel bety at britiske banker vil kunne skattlegges hvis de handler med franske og tyske banker som er basert i London. Dette mener Rådets jurister er diskriminerende.

«FTT is legally sound and fully complies with EU Treaties and international tax laws», tvitret EU-kommissær Algirdas Šemeta. Europakommisjonens talskvinne, Emer Traynor, sier til EUobserver at hun er sterkt uenig med juristenes konklusjon og at Kommisjonens egen juridiske tjeneste vil se nærmere på uttalelsen. Traynor understreker at uttalelsen bare gjelder den delen av forslaget som gjelder lokalisering.

Nye EØS-land? Sprik i mikrostatenes tilnærming til EU

Rådet i EU ønsker nærmere integrering av de såkalte mikrostatene (Andorra, Monaco og San Marino) i det indre marked,  enten gjennom deltakelse i EØS eller gjennom nye avtaler basert på EØS-modellen. Monaco lanserte 9. september en kampanje i Brussel med vekt på at statens unike rolle kan være en fordel for EU. Statsminister Michel Roger sier at det ikke er snakk om «klipp og lim», men at de ønsker å forhandle fram en egen partnerskapsavtale med EU, og at en slik avtale ikke kan gå på bekostning av det som gjør staten unik. Monaco er særlig opptatt av å kunne beholde fri etableringsrett, og har til hensikt å beskytte den lokale økonomien.

Ifølge Europolitics har de tre mikrostatene forskjellig tilnærming. San Marino ønsker å åpne medlemskapsforhandlinger med EU, og skal holde en folkeavstemning 20. oktober. Andorra er åpen for begge alternativene som Rådet har skissert.

Rådet skal behandle saken på nytt i desember. Før møtet skal Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste EEAS legge fram en rapport om de institusjonelle, politiske og økonomiske implikasjonene ved de to alternativene - deltakelse i EØS eller nye avtaler basert på EØS-modellen. Kommisjonen vurderer for tiden tilbakemeldingene fra de tre landene. Monacos statsminister sier til Europolitics at han regner med at forhandlingene vil starte tidlig i 2014 og tidligst bli ferdig innen 2015.

Se også Brusselbrev fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor, om et skriftlig spørsmål i Europaparlamentet om EØS, Sveits og mikrostatene.

Kommisjonen fikk i mai mandat til å forhandle reviderte skatteavtaler med de tre mikrostatene, samt med Sveits og Liechtenstein. EU ønsker en automatisk utveksling av informasjon om inntekter fra bankkonti. Parlamentet  i Sveits avviste 9. september et forslag om forbud mot automatisk utveksling av informasjon om renteinntekter fra bankkonti. Samme dag vedtok parlamentet også FATCA-avtalen med USA. Mer om EU og automatisk utveksling av bankinformasjon, samt Norges holdninger, i EU/EØS-nytt 18. juni.

Felles arbeidsledighetstrygd i eurosonen?

Innføring av en felles arbeidsledighetstrygd i eurosonen blir seriøst vurdert, skriver Europolitics, og mener det er mulig at Europakommisjonen allerede i oktober vil flagge en positiv holdning til dette i den kommende meddelelsen om sosiale forhold i Den økonomiske og monetære union.

Sysselsettings- og sosialkomiteen (EMPL) i Europaparlamentet vedtok 5. september en henstilling om å lansere en analyse/pilotprosjekt som skal vurdere mulige fordeler og gjennomføring av en felles arbeidsledighetsforsikring eller -trygd i EU. I sommer gjennomførte komiteen høringen Social dimension of the Economic and Monetary Union (EMU) - European unemployment benefit scheme. Ifølge Europolitics var ekspertene enige om at løsningen burde være «a basic insurance with a low common denominator coupled with incentives to make sure that countries resort to the mechanism as little as possible».

EU-kommissær Lazslo Andor støttet ideen om en felles arbeidsledighetstrygd allerede i oktober 2012. I talen What does more Europe mean? sa Lazslo: «A European unemployment benefit scheme would act as an automatic stabiliser by temporarily reducing the social public spending of the countries most affected, without introducing long-term transfer flows». Videre påpekte han at et slik system må være «well-designed and well-explained to the European citizens. This is not a threat to the national social protection systems. It is a tool to prevent social protection from spiralling to the bottom».

Kommisjonen publiserte nylig en analyse av antall ledige stillinger i EU. I fjerde kvartal 2012 var det en nedgang på seks prosent i antall ledige stillinger i forhold til samme kvartal året før. Denne utgaven har et spesielt fokus på helsesektoren, hvor den årlige veksten i sysselsetting var på to prosent i perioden 2008-2011. Kommisjonen mener analysen gir EU-landene mulighet for å tilrettelegge utdanning og etterutdanning slik at de bedre tilpasses behovene.

Vil kvotekrav til luftfarten bare gjelde interne flygninger?

Det kan se ut som EU går tilbake på tidligere krav om utslippskvoter på flygninger til og fra EU-land. Det kommer fram etter forhandlinger mellom EU og FNs luftfartsorganisasjon ICAO i forkant av ICAOs generalforsamling.

Det var i vår at EU vedtok å utsette et vedtak om å bruke sanksjoner mot flyselskaper som ikke innfrir EUs direktiv om utslippskvoter. Det skjedde etter press fra en rekke store land, blant andre USA, Kina, India og Russland. Det betyr at dagens kvotesystem for luftfart bare har omfattet flygninger internt i Europa. Utsettelsen gjelder ut 2013.

Begrunnelsen var at ICAO hadde gjort fremskritt i utarbeidingen av et globalt kvotehandelssystem, og EU ønsket å vente til etter høstens generalforsamling. Ansvarlig i Europakommisjonen opplyste 4. september at EU ville endre kravene dersom ICAO vedtar en tekst hvor de lover å arbeide for en global avtale innen 2016, som skal gjelde fra 2020. Samtidig ble det påpekt at «The step we made today is not perfect, and it is not yet in the kitty». Generalforsamlingen starter 26. september.

Da EUs klimakommissær Connie Hedegaard i november i fjor foreslo å «stoppe klokken» ett år, sa hun: «Dersom denne øvelsen ikke leverer, noe jeg håper den gjør, er vi tilbake der vi er i dag med EUs program for kvotehandel. Automatisk».

Ifølge European Voice har reaksjonen vært blandet. Europaparlamentet er ventet å være mer negativ til en slik løsning enn medlemslandene og Kommisjonen. IATA, den internasjonale sammenslutningen av flyselskaper, mener at det ikke er en ideell løsning, men at det fjerner en enorm hodepine. Det har vært et stort press på EU fra Airbus, etter at Kina har truet med å holde tilbake ordrer dersom ikke EUs planer om klimakvoter på all flytrafikk blir lagt på is.

Gjennom EØS-avtalen inngår Norge som en integrert del av EUs kvotesystem. I Europautvalget 28. januar informerte utenriksminister Espen Barth Eide om EUs beslutning om å utsette håndhevingen av deler av kvotesystem for luftfart i ett år.

EU-høring om økodesign og energimerking

Regelverket i EU knyttet til energimerking og økodesign har gitt særlige utfordringer for Norge på grunn av at vi bruker elektrisitet til oppvarming. Dette gjelder varmeprodukter, blant annet varmtvannsberedere. Europakommisjonen startet 31. august en høring om rammedirektivene for energimerking og økodesign og ber om innspill til hvordan direktivene har fungert og hvordan de kan forbedres. Høringsfristen er 30. november.

De to direktivene skal sikre forbrukerne informasjon om produktenes energibruk og bidra til at de produktene som er mest energieffektive selges i det indre marked. Det utarbeides detaljert regelverk for de ulike produkttypene. I et brev til Europautvalget 22. mai 2012 viste olje- og energiminister Ola Borten Moe til en henvendelse til generaldirektøren i DG Energi om utkastet til krav til varmtvannsberedere. Fra norsk side er man bekymret for at økodesignkrav vil kunne føre til et forbud mot enkelte produkttyper som er basert på elektrisitet.

Dårlig luftkvalitet i storbyer – Norge ber om utsatt frist

Luftkvalitetsdirektivets grenseverdier for NO2 overskrides årlig i de største norske byene. Tiltak for å komme under grenseverdiene skulle være gjennomført innen 2013, men kan utsettes til 2015 etter søknad fra kommunene. Utsettelsen skal godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA. I juli sendte Miljøverndepartementet notifikasjon til ESA for å få godkjent en utsettelse for Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og Drammen.

I brevet til ESA vises det til at det er behov for ytterligere tiltak, spesielt i Oslo, og at disse allerede er planlagt lokalt og vil bli satt i verk de nærmeste årene. Videre tiltak vurderes, både knyttet til akutte overskridelser og målet om årlige grenseverdier. Det vil være spesielt krevende å takle overskridelsene av de årlig verdiene. Brevet er på 90 sider og gir en detaljert dokumentasjon av forhold og tiltak i de fem byene. ESA vil vurdere dokumentasjonen, og kan eventuelt be om ytterligere informasjon.

Da luftkvalitetsdirektivet ble behandlet i Stortinget kritiserte Fremskrittspartiet og Høyre regjeringen for at det hadde tatt lang tid å implementere direktivet i norsk lov. Direktivet ble vedtatt i EU i 2008, og ble behandlet i Stortinget i 2012.

Europakommisjonen jobber med en revisjon av EUs luftkvalitetspolitikk. På Green Week 2013 om luftkvalitet, kom det fram ny informasjon fra WHO, EEA og forskningsmiljøene om at luftkvalitetsproblemet er større enn antatt, og at det er behov for å skjerpe kravene til luftkvalitet for å unngå alvorlig helseskade. Europakommisjonen anslår at 420 000 europeere døde på grunn av luftforurensning i 2010.

Parlamentet spør Kommisjonen om EØS, Sveits og mikrostatane

Brusselbrev frå Per S. Nesteande, Stortingets Brusselkontor.

• IMCO vedtok i går eit spørsmål til Kommisjonen om den indre marknaden, behovet for å vurdere endringar i EØS-avtalen og effektane av å inkludere Sveits og mikrostatane i EØS.
• Svaret frå Kommisjonen vil bli drøfta av Europaparlamentet seinare i haust.

Indre marknads- og forbrukarrettskomiteen (IMCO) i Europaparlamentet vedtok i går eit spørsmål til Kommisjonen om EØS, EFTA og småstatane Andorra, Monaco og San Marino og deira tilhøve til den indre marknaden.

IMCO spør Kommisjonen om den vil vurdere korleis EØS-avtalen fungerer for å betre funksjonsmåten og betre handhevinga av reglane i den indre marknaden. Kommisjonen blir også spurt om den vil vurdere effektane på den indre marknaden av eventuelt å inkludere dei tre småstatane i EØS-avtalen og om det vil vere ein fordel for forbrukarane og handhevinga av reglane i den indre marknaden om Sveits blir inkludert i EØS. Heile spørsmålet følgjer nedanfor.

Saksordførar for spørsmålet er Andreas Schwab (EPP, Tyskland) og det vart vedteke utan debatt med 28 mot 1 stemme.

Spørsmålet og svaret frå Kommisjonen vil bli drøfta av Parlamentet i plenum seinare i haust. Dette vil tidlegast skje under plenumssesjonen i Strasbourg 7. – 10. oktober.

Oral question to the EC on the EEA

Four countries are part of EFTA today (Iceland, Liechtenstein, Norway and Switzerland). At the same time, three small-sized countries - Andorra, San Marino and Monaco - wish to strengthen their relations with the EU in order to have a better access to the EU's internal market.

The European Commission has proposed two preferred options for a closer integration of these countries with the EU: (i) the creation of a Framework Association Agreement between those three states and the EU; (ii) membership in the EEA to the three micro-states.

Switzerland is the only current member of the EFTA, which is not a member of the EEA as its participation in the agreement was contested in a popular vote in 1992. Nevertheless, the country has, since then, signed more than 120 bilateral agreements with the EU.

The EU's internal market is of relevance to all of the above countries and ongoing discussions on the future of relations with the EU, especially concerning single market policies, their implementation and enforcement, will be of importance to consumers beyond the EU's borders.

1) Does the Commission consider that time has now come to examine the functioning of the EEA Agreement, in order to tackle both its shortcomings and possible improvements in relation to enforcing single market rules?

2) Is the Commission willing to consider the impact on the single market of the possible extension of the EEA Agreement and relations with Andorra, San Marino and Monaco?

3) In view of furthering relations with Switzerland, does the Commission consider that its entry in the EEA would be best for consumers and the uniform enforcement of single market rules?

Situasjonen til romfolk på dagsordenen i EU

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

• Kommisjonen oppmodar medlemslanda om å betre situasjonen for romfolk gjennom tiltak
  knytt til utdanning, sysselsetting, helse og bustader, men også gjennom strukturelle tiltak. 
• LIBE-komiteen i Europaparlamentet etterlyser politisk vilje og konkrete resultat i arbeidet med å bete levekåra til romfolk. 
• Samstundes understreka fleire i LIBE-komiteen at romfolk også har eit eige ansvar for å betre sin situasjon 
• Kommisjonen vil leggje fram ei samla vurdering av situasjonen for romfolk våren 2014

Komiteen for borgarrettar, justis og indre saker (LIBE) drøfta i dag situasjonen for romfolk i EU. Debatten tok utgangspunkt i to dokument Kommisjonen la fram i juni i år. Det eine er ei melding om status for gjennomføring av nasjonale strategiar for integrering av romfolk. Det andre er eit framlegg til ei rådstilråding om effektive tiltak for inkludering av romfolk. 

 

Les mer.

Kjøreplan for skyggebanker lagt fram

Europakommisjonen har lagt fram en meddelelse om skyggebanker, det vil si den uregulerte delen av finanssektoren, også omtalt som parallell bankvirksomhet. Den er en oppfølging av grønnboken om skyggebanker, og inneholder en oversikt over Kommisjonens arbeid til nå og en kjøreplan for tiltak og lovgivning framover. Til forskjell fra grønnboken, er meddelelsen ikke merket som EØS-relevant.

Globalt utgjør skyggebanksystemet 25-30 prosent av det samlede finanssystemet, og halvparten av den samlede bankaktiviteten. Kommisjonen viser til EUs omfattende reformer av sektoren for finansielle tjenester. «Men risiciene må ikke få lov til at samle sig i skyggebanksektoren, for nye bankbestemmelser kunne risikere at skubbe visse bankaktiviteter i retning af skyggebanksektoren, som ikke er reguleret i samme omfang».

Samtidig med meddelelsen la Kommisjonen fram et forslag til forordning om regulering av såkalte pengemarkedsfond (MMF). Begrunnelsen for at dette området blir prioritert er den «systematiska sammankoppling av penningmarknadsfonder med banksektorn och med både företags och den offentliga sektorns finanser, har deras verksamhet varit i centrum för det internationella arbetet rörande skuggbanker», står det i pressemeldingen. Forslaget til forordning er merket som EØS-relevant.

I Norge er ikke skyggebankvirksomheten så stor, ifølge Finansmarkedsmeldinga 2012. Etter bankkrisen har det grå markedet for kreditt forsvunnet. Finansdepartementet mener likevel at utviklingen av et internasjonalt regelverk er viktig for Norge. «Eit internasjonalt regelverk, som eventuelt må implementerast også i norsk rett, kan føra til større internasjonal finansiell stabilitet. Dette styrkjer utsiktene for finansiell stabilitet også i Noreg».

EU vil ha meir gjenbruk av offentlege data

Eit nytt direktiv om vidarebruk av offentleg informasjon blei vedtatt i EU denne sommaren.

Direktivet medfører sterkare press på at medlemslanda må leggja til rette for gjenbruk av offentlege data. Det blir mellom anna opna for automatisk vidarebruk av data som er tilgjengeleg etter offentleglova. Regelverket skal også gjelda data frå arkiv, bibliotek og museum (med nokre unntak). Medlemslanda må innføra direktivet innan juli i 2015.

Seksjonssjef i Difi, Bjørn Holstad, meiner det er sannsynleg at direktivet også vil bli gjeldande i EØS: «Det bør ikke være kontroversielt å innføre direktivet i Norge. Men det er et spørsmål om staten bør gå lenger enn direktivet og fullfinansiere offentlige virksomheters kostnader til tilrettelegging for viderebruk slik at det offentlige kan tilby dataene gratis». Holstad er ikkje nøgd med at direktivet opnar for at dataeigarar kan ta betaling: «Her kunne direktivet vært mye tydeligere på at å tilgjengeliggjøre data er en oppgave som følger av behandlingen av dataene». Ein ny rapport bestilt av Kommisjonen viser at fleirtalet av forskingspublikasjonar no blir lagt fram utan krav om betaling.

I førre veke lanserte Kommisjonen ei høyring om retningslinjer for gjenbruk av offentleg informasjon som værdata, trafikkdata, forskingsdata, statistikk og digitaliserte bøker. Nye retningslinjer skal etter planen vera klare i 2014. Denne veka hadde fleire utvalsmedlemmer i det regjeringsoppnemnde Geodatarådet skrive under eit innlegg i Aftenposten, der dei tek til orde for at krav om hemmeleghald av data frå norske sjøkart må lempast på, og at dagens regime hindrar «milliardvekst».

Statsstøtte til flyplasser - Nord-Sverige krever unntak

Statlig støtte til flyplasser i Nord-Sverige er av største betydning, og situasjonen er annerledes enn i sentrale deler av EU. Dette må det tas spesielt hensyn til, skriver Europaforum Norra Sverige i sitt innspill til Näringsdepartementet om Europakommisjonens forslag til retningslinjer om statsstøtte til flyplasser. De tar utgangspunkt i at den endelige utformingen av retningslinjene vil bli stort sett den samme som i forslaget fra i sommer, og at den svenske regjeringen må sikre at de regionale flyplassene består og videreutvikles.

Europaforum Norra Sverige er et partnerskap og nettverk for politikere i de fire nordligste regionene. I uttalelsen vises det til at det åpnes for unntak fra retningslinjenes hovedregel om at driftsstøtte til flyplasser skal fases ut i løpet av 10 år Unntaket gjelder flyplasser som er definert som SGEI-flyplasser, det vil si flyplasser som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning. Alle flyplassene i de nordlige svenske regionene, bortsett fra fire, er allerede definert som SGEI-flyplasser. «Vår tolkning av kommissionens förslag är att dessa även fortsättningsvis behåller denna SGEI-status och därmed tillåts att få offentligt driftstöd om så krävs. Detta förutsätter dock att regeringen inte förändrar SGEI-statusen».

Sundsvall, Högakusten, Örnsköldsvik og Skellefteå er ikke SGEI-flyplasser, men mottar i dag statlig støtte. Europaforum Norra Sverige vurderer at det fortsatt vil være behov for statsstøtte, også etter en overgangsperiode på 10 år. For å sikre at flyplassene opprettholdes forutsetter de at regjeringen også definerer disse som SGEI-flyplasser.

Regelverket om SGEI - «statsstøtte i form av godtgjøring for offentlig tjenesteyting til visse foretak som er tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning» - ble endret i 2011. Regelverket gjelder flyplasser med mindre enn 200 000 reisende årlig. Ifølge regjeringens EØS-notat er dette en reduksjon fra tidligere regelverk, hvor grensen gikk ved 1 000 000 reisende. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 30. mars 2012. Ifølge Nationen er det åtte flyplasser i Norge som har flere enn 200 000 passasjerer årlig og som i dag får statsstøtte: Haugesund, Tromsø, Molde, Kristiansund, Harstad/Narvik, Bardufoss, Alta og Kirkenes.

Frist for innspill til Kommisjonen er 25. september.

Uenige om forbrukerrettigheter ved pakkereiser

Europakommisjonen la i sommer fram et forslag til revisjon av pakkereisedirektivet. Forbrukerombudet er bekymret for at norske pakketuristers rettigheter blir svekket og mener det er viktig at direktivet åpner for at de ulike landene kan ha strengere regler. Virke mener imidlertid at direktivet må bli et fullharmoniseringsdirektiv, og at alle aktørene i reisebransjen må bli stilt overfor de samme nasjonale reglene. Kommisjonsforslaget er ikke merket som EØS-relevant, og Stortinget har ikke mottatt det. Det står imidlertid i teksten at «Forslaget til direktiv har relevans for EØS og bør derfor omfatte hele EØS-området». Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) sendte i sommer forslaget på høring, der fristen var 31. august.

Forbrukerombudet er spesielt opptatt av forslaget om at reisende som bare kjøper flybillett av pakkereiseselskap ikke skal få erstatning dersom selskapet går konkurs. Norsk regelverk inneholder et slik vern, og «seat only»-turister er inkludert i reisegarantiordningen. Kommisjonen foreslår også at man bare kan holde arrangører ansvarlig dersom reisen er mangelfull. Forbrukerombudet viser til at norske forbrukere idag kan kreve erstatning fra formidlere. «I mange tilfelle er det formidlaren som er forbrukaren sin primærkontakt, og ei slik avgrensing vil difor kunne få svært uheldige utfall».

Rolf Forsdal i Virke viser til at Kommisjonens forslag er et kompromiss mellom mange sterke oppfatninger, men at det etter hans mening igjen er forbrukersiden som har hatt sterkest gjennomslagskraft. Han mener at et likt regelverk i alle EØS-landene vil være en fordel for forbrukerne, siden de vil ha de samme rettighetene uansett hvor de kjøper pakkereisen. Virke vil ikke akseptere at norske arrangører blir pålagt forpliktelser eller ansvar som konkurrentene i resten av Europa slipper.

Den svenske regjeringen er i hovedsak positiv til forslaget, og ønsker å arbeide for «enhetliga regler på en hög konsumentskyddsnivå», og en god balanse mellom forbrukernes og næringslivets interesser. «Direktivets bestämmelser om resegaranti bör vara förenliga med ett högt konsumentskydd, men kretsen av näringsidkare som måste ställa säkerhet bör inte utformas så att det uppstår onödiga inträdeshinder på marknaden».

Første behandling i Rådets arbeidsgruppe er 13. september. Det er ikke kjent når Parlamentet vil starte behandlingen.

Svensk uenighet om luftkvalitet

Svenske Naturskyddsföreningen mener at opplysningene som Sverige nylig har sendt Europakommisjonen om luftkvaliteten i byer er ufullstendige og misvisende. De har derfor sendt et eget brev til Kommisjonen.

Sverige ble felt i EU-domstolen i 2011 for brudd på forurensningsnivåene for svevestøv. Ettersom Sverige fortsatt bryter reglene har Kommisjonen fulgt opp saken med et formelt åpningsbrev - denne gangen med bøter som et mulig resultat. I svaret på åpningsbrevet viser svenske myndigheter til tall for 2012. Ifølge Naturskyddsföreningen gir disse tallene et for positivt bilde, blant annet på grunn av mye nedbør, og har derfor sendt tall for 2013 til Kommisjonen.

Kommisjonen skal etter planen legge fram forslag til revisjon av luftkvalitetspolitikken i løpet av høsten. Miljøkommissær Janez Potočnik kritiserte tidligere i år medlemslandene for manglende innsats for å redusere luftforurensningen. Kommissærene viser blant annet til er økt fokus på forurensning fra dieselbiler, og at det er et problem at lokale myndigheter har fått ansvar for å bedre den lokale luftforurensningen uten å ha nødvendig myndighet og ressurser.

I flere av de største byene i Norge blir målet for luftforurensning overskredet, og EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer for tiden en klage om påståtte brudd på luftkvalitetsdirektivet.

Aldersdiskriminering i arbeidslivet - to EU-dommer på vei

EU-domstolen skal 26. september avsi dom i to danske saker om brudd på EUs regler om forskjellsbehandling på grunn av alder. I et notat til Folketinget omtaler europaminister Nick Hækkerup begge sakene som prinsipielle.

Den ene saken (C-476/11) dreier seg om at en arbeidsgivers bidrag til pensjonsordninger kan variere ut fra medarbeiderens alder. En 29-årig ansatt i firmaet Experian tok i 2007 saken til domstolen siden arbeidsgivers bidrag til pensjonsordningen var lavere for henne enn for eldre kolleger. En dom som åpner for pensjon på ulike nivåer kan få stor betydning og skape presedens, sier jurist Jeanette Hahnemann i den danske fagforeningen HK til Politiken. Hun viser til at dansk høyesterett tidligere har avgjort at pensjonsbidrag er en del av lønnen, og at arbeidstakere kan få lavere lønn bare på grunn av alder. Også Ældre Sagen mener aldersgraderte pensjonsordninger kan være et problem.

Tjenestepensjon omtales i Danmark som arbeidsmarkedspensjon, og er ordninger avtalt i det enkelte foretak mellom arbeidsgiver og arbeidstakere, og ordninger basert på avtaler mellom partene i arbeidslivet. Da direktiv 2000/78 om forbud mot diskriminering i arbeidslivet ble innført i dansk lovgivning, var det en forutsetning at arbeidsmarkedspensjoner kunne opprettholdes uendret. EUs generaladvokat har konkludert med at unntaket i direktivet åpner for at det er lov å bruke aldersgrenser i forbindelse med "erhvervstilknyttet social sikringsordning", og at ulik behandling på grunn av alder er lovlig i dette tilfellet.

Direktivet er ikke en del av EØS-avtalen. Norge har imidlertid besluttet å gjennomføre kravene i norsk rett. I den forbindelse står det i Innstilling O. nr. 52 (2003-04): «Det er departementets vurdering at forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av alder, ikke kan gjelde absolutt og i alle situasjoner - det ville i en del tilfeller føre til uheldige og utilsiktede konsekvenser. Departementet benytter derfor direktivets adgang til å oppstille en særskilt, generell og skjønnsmessig unntaksadgang i forhold til denne diskrimineringsgrunnen. Per i dag synes det  hensiktsmessig og nødvendig at den nærmere avgrensning av vernet mot aldersdiskriminering skjer ved fremtidig domstolpraksis».

Den andre saken (C-546/11) dreier seg om «rådighetdsløn», en dansk ordning hvor en tjenestemann som blir oppsagt på grunn av at stillingen fjernes, har rett på lønn i tre år. Denne retten gjelder ikke hvis personen har fylt 65 år. EUs generaladvokat mener ordningen går ut over hva som er nødvendig for å sikre at lønnen bare utbetales til personer som står til rådighet for en ny stilling.

Se også artikkelen Lønn i EU-retten - Begreper, funksjoner og gjennomføring i norsk rett i siste nummer av Arbeidsrett (1/2013).

Se omtale av den endelig sommen.