- Merking av om det er fra et EU-land eller ikke-EU-land (støttet av Sverige og Danmark)
- Merking av opprinnelsesland og/eller landet hvor det er slaktet (Tyskland, Nederland, Polen og Storbritannia er mot dette. På grunn av lave kostnader slaktes mange dyr i Øst-Europa, og dette kan forvirre forbrukerne)
- Merking av hvor dyret er født, oppdrettet og slaktet
I dag er det bare krav om opprinnelsesmerking for oksekjøtt. Når den nye matmerkeforordningen trer i kraft vil dette også gjelde kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe. I tillegg vil det være obligatorisk med merking der utelatelse av opprinnelsesland kan villede forbrukeren. Matmerkeforordningen har vært omstridt i EU fordi det kan bety økte kostnader for næringsdrivende.
Matmerkeforordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men et utkast til EØS-komitebeslutning ble nylig oversendt til EUs utenrikstjeneste for vurdering. Regjeringens EØS-notat har en omfattende vurdering av opprinnelsesmerking og EØS-avtalen. Det står blant annet: «Mattilsynet mener det er svært viktig at begrepet opprinnelsesland og dermed indirekte også begrepet opphavssted i matinformasjonsforordningen skal forstås på nøyaktig samme måte innen EØS, selv om EUs “tollkode” ikke er en del av EØS-avtaleverket og til tross for at protokoll 4 til EØS-avtalen inneholder egne opprinnelsesregler».
Kommisjonen har også frist til desember 2013 med å legge fram en rapport om en eventuell innføring av et nytt krav om opprinnelsesmerking av kjøtt brukt som ingrediens i næringsmidler. Hestekjøttskandalen har satt fart i arbeidet. Rapporten ventes i oktober, og kan bli fulgt opp av forslag til ny lovgivning.