Ett steg nærmere et Europeisk fredsinstitutt

«Vår idé med ett europeiskt fredsinstitut tog med all sannolikhet ett viktigt steg framåt», skriver Sveriges utenriksminister Carl Bildt, etter ulike møter med og i Europaparlamentet 20. september.

Initiativet til et europeisk fredsinstitutt (European Institute of Peace) ble tatt for et par år siden, sammen med den daværende finske utenriksministeren Alexander Stubb. Instituttet skal være selvstendig i forhold til EU-institusjonene og ha en større handlingsfrihet, men samtidig ha et nært samarbeid med disse, mener initiativtakerne.

Carl Bildt viser til at det er enighet om at man bør ta vare på erfaringer og engasjement i Europa i sin helhet, og at det er en selvfølge at Norge og Sveits bør være med.

EUs utenrikstjeneste vil om kort tid legge fram en rapport om tema, noe som ifølge Bildt gjør at man på nytt kan ta tak i tema.

Europaparlamentet vedtok følgende tekst 12. september i forbindelse med  behandlingen av årsrapporten om den felles utenriks- og sikkerhetstjenesten: «anser forslaget om oprettelse af et selvstændigt eller delvist selvstændigt europæisk fredsinstitut med tætte forbindelser til EU, da det ville kunne bidrage til at styrke konfliktforebyggelsen og mæglingskapaciteten i Europa, for meget lovende; opfordrer til, at et sådant institut etableres med et klart defineret mandat, som undgår overlapninger med eksisterende statslige og ikke-statslige organisationer og fokuserer på uformel mægling og videnoverførsel blandt og mellem EU og de uafhængige mæglingsaktører; ser frem til resultaterne af pilotprojektet vedrørende et europæisk fredsinstitut, som blev indledt i år; forventer at blive fuldt ud inddraget i drøftelserne om mulig oprettelse af et sådant institut».

Omfattande korrupsjon i Bulgaria og Romania

Schengen-kandidatane Bulgaria og Romania opplever stadige tilbakesteg i arbeidet med å få orden på eigne korrupsjonsproblem.

24. september presenterte den bulgarske tenketanken Center for the Study of Democracy (CSD) ein rapport som viser at korrupsjonen aukar i Bulgaria. Det føregår rundt 150 000 bestikkingar i Bulgaria i månaden, eit tal som ligg både to og tre gonger over det europeiske gjennomsnittet. CSD meiner korrupsjonsauken i landet skuldast både den økonomiske krisa og den rettslege immuniteten for slike lovbrot. Ei Eurobarometer-undersøking for 2011 viste at ein fjerdedel av bulgararane hadde vore utsette for korrupsjonsforsøk. Her var det Romania som toppa verstinglista i EU med 31 prosent.

Sjølv om begge landa oppfyller dei tekniske krava til å bli medlemmer i det grensefrie Schengen-samarbeidet, er både korrupsjon og organisert kriminalitet gjentakande problem for kandidatlanda. I tillegg skal Europakommisjonen koma med ein spesialrapport om rettssikkerheita i Romania, etter den politiske krisa der i sommar.

Til no har Nederland haldt fast på sitt veto mot Schengen-opptak av landa. Neste møte i justis- og innanriksrådet er planlagd 25-26. oktober.

EU-påtalemakt mot EU-svindel?

Eit europeisk påklagarkontor bør koma på plass i kampen mot milliardjukset med EU-midlar, føreslår justiskommissær Viviane Reding.

Nyleg kom det fram at svindelen med EU-budsjettmidlar passerte 600 millionar euro i 2010, og både Reding og kommisjonspresident José Manuel Barroso meiner EU no treng ei føderal lov for å få stoppa bedrageriet.

Lisboatraktaten opnar for ei eiga EU-påtalemakt, og det har lenge vore venta eit slikt forslag frå Europakommisjonen. Samtidig er det stor motstand i fleire av medlemslanda mot å gi frå seg slik makt over rettssystemet til unionen.

ITRE drøftar reglane om olje- og gassverksemd til havs

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

• ITRE synes å støtte direktiv framfor forordning 
• Det er ulike syn i ITRE om forbod mot verksemd i Arktis
• Andre sentrale spørsmål i ITRE er ansvar, verksemd i tredjeland og rolla til EMSA
• Avstemming i ITRE er 9. oktober, plenumsbehandling er planlagt i desember.

Industri-, forskings- og energikomiteen (ITRE) i Europaparlamentet (EP) drøfta denne veka endringsframlegga som er lagt fram til framlegget til nye reglar for å auke tryggleiken til olje- og gassverksemd til havs. ITRE har hovudansvaret for dette framlegget i EP.

Reguleringsform
Saksordføraren, Ivo Belet (EPP ,Belgia) viste til at miljøkomiteen (ENVI) og justiskomiteen (JURI) har ulike oppfatningar om reglane bør vere direktiv eller forordning. Han støttar vedtaket i ENVI om at det bør vere eit direktiv. Det var ulike oppfatningar i ITRE om dette. Sosialistgruppa (S&D) og den konservative reformgruppa (ECR) støttar saksordføraren. Dei liberale (ALDE) og Dei grøne meiner det bør vere ei forordning. Kommisjonen gjentok også at dei meiner forordning er den beste reguleringsforma slik også JURI gjekk inn for i si avstemming.

Arktis
Belet viste til at han jobbar med eit kompromiss om ordlyden når det gjeld verksemd i Arktis. Han viste til at ENVI hadde vedteke ein balansert ordlyd i fortalen til regelverket, men meinte komiteen gjekk for langt i retninga av eit forbod i artiklane dei hadde vedteke. ALDE-gruppa sa ENVIs syn burde bli reflketer i ITRE. ECR viste til at Arktis er sårbart, og at det er viktig at verksemd blir basert på best mogleg standardar. Kommisjonen sa det er viktig med fornuftige reglar. Kommisjonens utgangspunkt er at reglane skal sikre gode nok risikoanalyser og –tiltak uavhengig av kvar verksemda skjer.

Andre spørsmål
Belet støttar elles framlegg om styrka økonomisk ansvar for operatørane ved ulykker og krav om garantiar. Han støtta eit framlegg i møtet om ei intern konsekvensvurdering knytt til spørsmål om ansvar og ansvarsforsikring. Han er positiv til framlegg om å styrke involveringa av arbeidstakarane. Han var åpen for å styrke rolla til det europeiske sjøsikkerheitsbryået (EMSA), men viste til at det kan vere visse økonomiske og andre grenser for kva oppgåver EMSA skal og kan ha ansvar for. Det er viktig å sikre uavhengige vurderingar, men mindre viktig om dette er andre- eller tredjepartsvurderingar sa Belet. Han var samd i målet om at EU-selskap bør ha høge standardar også når dei opererer i tredjeland, men viste til at det var behov for å sjå nærare på kva reguleringskompetanse EU har utanfor EU. Definisjonane i regelverket må også vurderast nærare, mellom anna om definisjonen av alvorleg ulukke er vid nok.

Dei andre medlemmane som tok ordet synes i hovudsak vere samde med saksordføraren, men det er noko ulike syn t.d. om kor strenge krav til ansvar og ansvarsforsikring skal vere. Kommisjonen viste til at det alt eksisterer generelle reglar om involvering av arbeidstakarar, og at ein må unngå dublisering. Kommisjonen sa det er viktig med eit dynamisk regelverk og at Kommisjonen derfor bør få fullmakt til å gje gjennomførings- og delegerte rettsakter seinare. EP ynskjer i utgangspunktet å unngå for vide fullmakter til Kommisjonen.

Vidare prosess
Saksordføraren har fremja 93 endringsframlegg i sitt utkast til innstilling. Andre medlemmar har fremja 548 endringsframlegg. ITRE vil også stemme over ein del av endringsframlegga som vart vedteke i ENVI og JURI førre veke. Komiteen vil stemme 9. oktober. Det er lagt opp til plenumsbehandling i desember.

Saksordførarane og skuggesaksorførane frå dei andre gruppene vil fram til 9. oktober ha møter for i størst mogleg grad kome fram til semje om felles oppfatning på dei sentrale punkta. Saksordføraren nemnde også at han ville ha eit møte med statssekretær i Olje- og energidepartementet, Per Rune Henriksen, denne veka. Henriksen møtte også saksordføraren i ENVI.

UK, Norge og Sveits i en indre-marked-klubb?

En norsk eller sveitsisk EU-tilnærming vil ikke være en god løsning for Storbritannia. Det er konklusjonen i en ny rapport fra Centre for European Reform. «Norway’s European Economic Area (EEA) arrangement has denuded the content of the country’s political debate, while Switzerland’s relationship with the EU has reached an institutional impasse», skriver forfatter David Buchan. Han mener det er politisk umulig for Storbritannia å godta en «hand-me-down legislation», slik som Norge gjør.

Buchan tror krisen i eurosonen kan skape et ytre lag av EU-medlemmer som bare ønsker tilknytning til det indre marked og en løs form for politisk samarbeid. Storbritannia, Tsjekkia og Hellas er mulige kandidater, men det kan også være en mulighet for de fattigste østeuropeiske landene, hvor den nye økonomiske integrasjonen kan være for krevende.

Dersom forpliktelsene til dette ytre laget av EU-land er klart begrenset og beskrevet, slik at man fjerner krav om at målet er en større politisk og økonomisk integrasjon, så kan det også være interessant for Norge og Sveits. For at det skal skje må også livet utenfor EU bli «seriously unattractive», og for Norges del pekes det på at EØS-avtalen kan være i fare dersom Island går med i EU. «Thus, a combination of events inside and outside of the EU could create a single market club with the UK, Norway and Switzerland in it», avslutter Buchan.

Indirekte garantier er ulovlig statsstøtte

Indirekte garantier til offentlige selskaper med kommersiell virksomhet er et konkurransefortrinn og er dermed i strid med EUs statsstøtteregler slår EU-domstolen fast. Dommen gjelder franske La Poste, men vil i følge Europolitics få konsekvenser for andre franske statlige selskaper og få stor oppmerksomhet i andre EU-land med lignende ordninger.

Europakommisjonen var motparten, og fikk støtte for at dersom et selskap, ved for eksempel en oppløsning, får dekket alle sine fordringer av det offentlige, så er det en «skjult» garanti, som gjør at selskapet får bedre vilkår på markedet enn sine konkurrenter. Kommisjonen viste til at det ikke var krav om innbetaling av en markedsmessig premie og at ordningen ikke var begrenset til de allmenne posttjenestene.

Norge endret statsforetaksloven i 2002, etter et brev fra EFTAs overvåkingsorgan ESA til norske myndigheter. I Europautredningen vises det til at spørsmålet om indirekte garantier også vil gjelde for kommunale- og fylkeskommunale foretak, og skriver: «ESA har så langt ikke tatt opp dette, men det er ikke usannsynlig at det vil kunne skje i årene som kommer».

Det var Retten i første instans som avsa dommen, som kan ankes til selve EU-domstolen. En lignende sak som gjelder det franske petroleumsinstituttet, er også til behandling i domstolen.

Westerwelle-rapporten og de nasjonale parlamentene

Nasjonale parlamenters rolle omtales i liten grad i rapport om EUs framtid utarbeidet av den såkalte Westerwelle-gruppen. Gruppen består av utenriksministrene fra 11 EU-land, blant dem Danmark. I tillegg til å komme med ideer om hvordan EU-landene kan reformere den økonomiske og monetære unionen, omfatter også rapporten en rekke forslag til reformer av EU-institusjonene og et eget kapittel om økt demokratisk legitimitet.

Rapporten inneholder ingen nye forslag om å involvere de nasjonale parlamentene, i stedet brukes uttrykket «more effectively involved». Kontakten mellom Europaparlamentet og de nasjonale parlamentene bør styrkes gjennom for eksempel:

• flere faste møter
• at representanter fra Europaparlamentet er til stede under strategiske EU-debatter i de nasjonale parlamentene
• å styrke samarbeidet i COSAC
• å styrke nettverket mellom fagkomiteene i EU-landenes nasjonale parlament

Det pekes det på at de nasjonale parlamentenes viktigste rolle fortsatt skal være å føre kontroll med regjeringens handlinger på EU-område. Tiltak på det europeiske nivå som gjelder områder for nasjonal kompetanse, som budsjett, skal godkjennes av de nasjonale parlamentene.

Gruppens rapport inneholder også anbefalinger på noen andre områder, blant annet et tettere samarbeid på energiområdet. Det foreslås også at EU styrker kontrollen av Schengen-områdets yttergrenser, gjennom å opprette et europeiske grensepoliti, eller på mellomlang sikt et felles europeiske visum. For mer informasjon se EU-note til Folketingets Europaudvalg og artikkel i New York Times 17. september av Guido Westerwelle og den polske utenriksministeren Radek Sikorski.

Høring i EP om håndhevelse av utstasjoneringsdirektivet

Europaparlamentet arrangerte 18. september en høring om forslaget til regler om håndheving av utstasjoneringsdirektivet. Det var stor enighet om at en uttømmende liste over lovlige kontrolltiltak ikke ville være en god løsning. Ifølge Europolitics mente mange at en uttømmende liste vil gi mindre kontrollmulighet og færre tiltak for å motvirke bedrageri.

Saken gjelder et forslag til hvordan regler for arbeidstakere som arbeider i et andet land enn hjemlandet bedre kan kontrolleres og håndheves. På høringen tok Ole Christensen (Danmark, S) til orde for at veitransport må tas inn i behandlingen av saken i Europaparlamentet: «Der må gælde samme regler for vejtransport som for andre industrier, så det sikres at konkurrencen sker på lige vilkår og ikke på grundlag af forskelle i de social vilkår».

Utdanningskostnader, lån og stipender i Europa

Europakommisjonen har presentert en rapport som viser at studenters utgifter til høyere utdanning varierer voldsomt i Europa. Norge er også med i undersøkelsen, og tall viser at:

• De nordiske landene, Kypros, Hellas, Malta, Skottland og Østerrike har som de eneste landene ingen studieavgift.
• I alle land, bortsett fra Norge og Island, må ikke-EØS-borgere betale studieavgift
• Mange av de landene som ikke har studieavgift, skiller seg også ut ved at de gir omfattende utdannelsesstøtte i form av stipend og lån

Kommissær Androulla Vassiliou uttaler følgende: «Jeg håber, at det vil det føre til øget mobilitet for studerende, da det nu er blevet lettere at sammenligne udgifterne til uddannelse i forskellige lande, og at dette vil gøre det muligt for de studerende at vælge, hvilket studie som er bedst for dem».

Se også andre rapporter og initiativ knyttet til utdanning lagt fram av Kommisjonen denne uken, blant annet en rapport om at starttidspunktet for opplæring i fremmedspråk blir stadig tidligere, opprettelse av en ekspertgruppe som skal se på kvaliteten i undervisningen og en rapport som viser store geografiske forskjeller i utdanningsmulighetene på tvers av , men også innenfor EUs medlemsland.

Rentefradrag i strid med EØS-avtalen

I en grunngitt uttalelse slår EFTAs overvåkingsorgan ESA fast at skattelovens bestemmelser om fradrag for renteutgifter er i strid med EØS-avtalen. Neste steg, dersom Norge står fast på sitt syn, er EFTA-domstolen. Ifølge skatteloven er renteutgifter fradragsberettiget dersom eiendommen ligger i Norge eller i et annet EØS-land som Norge har inngått en skatteavtale med. ESA mener at regelverket gjør det mindre attraktivt å investere i de seks EØS-landene som ikke er omfattet av en slik skattefordel.

Saken har vært på dagsorden i ESA siden 2007. I åpningsbrevet fra ESA tidligere i år vises til brev fra Finansdepartementet i 2008 og 2010, hvor norske myndigheter argumenterer med at reglene er berettiget for å sikre helheten i skattesystemet. I tillegg vises det til at skattepolitikk er nasjonalstatenes område: «In the absence of EEA rules, the EEA States retain the power to define, by Treaty or unilaterally, the criteria for allocationg their powers of taxation».

ESA mener at risikoen for doble fradrag eller skatteunndragelse kan møtes gjennom andre, mindre restriktive tiltak. 

Verken den grunngitte uttalelsen, åpningsbrevet eller norske svarbrev er tilgjengelig på regjeringens eller ESAs nettsted.

Regler for å hindre skatteunndragelse må endres

EFTAs overvåkingsorgan ESA krever i en grunngitt uttalelse at Norge må  endre lov om merverdiavgift, og vil ta saken til EFTA-domstolen dersom det ikke følges opp. Saken gjelder norske regler om at utenlandske bedrifter, som vil drive forretninger i Norge, må oppnevne en særskilt representant som er ansvarlig for utregning og innbetaling av merverdiavgift.

Norske myndigheter mottok et åpningsbrev fra ESA i mars. Ifølge ESA er den norske begrunnelsen for å beholde regelverket at man ønsker effektiv skatteovervåkning og vil hindre skatteunndragelser. ESA på sin side mener reglene øker kostnadene og gjør adgangen til det norske markedet vanskeligere, og mener norske regler går ut over det som er nødvendig for å nå målene.

Verken den grunngitte uttalelsen, åpningsbrevet eller norske svarbrev er tilgjengelig på regjeringens eller ESAs nettsted.

Større åpenhet om Den europeiske sentralbankens møter

Referatene fra styremøtene i Den europeiske sentralbanken (ECB) bør offentliggjøres umiddelbart. Det uttalte sentralbanksjef i Finland og medlem av styret i ECB, Erkki Liikanen, som mener at alle bør kunne følge diskusjonene. Det er viktig fordi det gjelder omfattende beslutninger som kan få stor betydning for medlemslandene.

I dag blir møtereferatene offentlige først etter 30 år.

Ifølge Süddeutche.de har sentralbanksjef Mario Draghi i ECB sagt seg enig i at møtereferatene kan offentliggjøres.

Sverige: Grunngitt uttalelse om obligatorisk lånemekanisme

Finanskomiteen i Sveriges riksdag ber om at det sendes en grunngitt uttalelse om at en obligatorisk lånemekanisme strider mot subsidiaritets- og proporsjonalitetsprinsippene.

Europakommisjonen har lagt fram et forslag til rammeverk for et felles bankgarantifond, kapitalkravregelverk og et krisehåndteringsregelverk. Det innebærer blant annet at felles og effektive verktøy skal foregripe bankkriser, at risikopreget virksomhet etter beste evne skal begrenses for å sikre den finansielle stabiliteten og skattebetalernes eventuelle tap ved en finanskrise skal være så lite som mulig. Bankindustrien skal selv stå for omkostningene ved restrukturering/avvikling.

Finanskomiteen ser positivt på forslagene fra Kommisjonen, men mener at de enkelte medlemslandene selv må ta det fulle ansvaret for finansieringen av eventuelle avviklinger. Rammeverket bør ikke inneholde noen obligatoriske, mellomstatlige finansieringsforpliktelser.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 21. september 2012

Referat
Informasjonspakke

Finansministeren vil etter planen redegjøre for:

•  Den økonomiske situasjonen i Europa
• Arbeid med nye kapitaldekningsregler
• Revidert innskuddsgarantidirektiv og forslag til krisehåndteringsdirektiv
• Nytt europeisk tilsynssystem

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Kypros sitt formannskap 
• Direktivet om forsvars- og sikkerhetsinnkjøp 
• ESA-sak om kjøpsbetingende konkurranser 
• Barnetrygdsaken for EFTA-domstolen 
• Åpningsbrev fra ESA om havbruksregelverket 
• Norges tilslutning til GMES 
• Kvoteforhandlingene for makrell 

 Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Direktiv om forbrukerrettigheter
• Støtte for eCall-tjenesten i Norge
• Regelverk for bruk av kroppsskannere
   

 Andre aktuelle saker:

• De foregående møtene i EØS-komiteen 
• Kamp om «grønn» merverdiavgift 
• Tollvernet (danske reaksjoner) 
• Melding om Arktis og moratorium på olje- og gassvirksomhet 
• EUs satsing på blå vekst

Miljøkomiteen i EP ynskjer ikkje olje- og gassverksemd i Arktis

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

• ENVI ynskjer ikkje olje- og gassverksemd i Arktis
• ENVI vil auke det økonomiske ansvaret til operatørane og legg vekt på prinsippet om at forureinar skal betale
• ENVI gjekk inn for eit direktiv framfor ei forordning
• Industrikomiteen vil stemme over sine endringsforslag 9. oktober
• Plenumsbehandling vil tidlegast skje i desember.

Komiteen for miljø, helse og matryggleik (ENVI) i Europaparlamentet hadde i dag avstemming om endringsforslag til framlegget til nye reglar for å auke tryggleiken ved olje- og gassverksemd til havs. Sett med norske auge var det spesiell interesse knytt til framlegga om å gå inn for å stoppe eller avgrense olje- og gassverksemd i Arktis. Eit fleirtal i komiteen gjekk inn for fleire endringsforslag som støttar dette synet. Dette omfattar både å be Kommisjonen arbeide for eit stopp i slik verksemd i relevante internasjonale fora og at medlemslanda skal avstå frå å gje løye til slik verksemd ut i frå ei føre-var-halding. Sjå nedanfor for nærare omtale av kva endringsforslag som vart vedteke.

 

Komiteen gjekk også inn for strenge krav om at oljeselskapa må ha finansiell ryggrad til å betale for skader oljeverksemda kan føre til og at det er forureinar som skal betale. Den gjekk også inn for å styrke ansvaret til det europeiske sjøsikkerheitsbyrået (EMSA). ENVI gjekk – med knapt fleirtal - inn for at reglane burde komme i form av eit direktiv og ikkje forordning.

 

Les også pressemeldinga frå Europaparlamentet.

 

Vidare prosess

Industri-, energi- og forskingskomiteen vil stemme over sine endringsframlegg 9. oktober. Her er det også framlegg knytt til å avgrense olje- og gassverksemd i Arktis. Endringsframlegga som blir vedteke på komitenivå vil deretter gå vidare til avstemming i Plenum. Dette vil tidlegast skje i desember. Normalt er det trepartsdiskusjonar mellom Rådet, Kommisjonen og Parlamentet før det er avstemming i Plenum.

 

Nærare om vedtaka knytt til Arktis

Komiteen vedtok følgjande tekstar knytt til Arktis (jf. utkast til innstilling og dei framlagte endringsforslaga):

• Ein ny artikkel 4 a (basert på endringsforslag 101 og delar av endringsforslag 188): 4b: «On the basis of the precautionary principle and taking into account the remaining oil spill response gap and lack of effective intervention capacities,Member States shall refrain from authorising any offshore hydrocarbon exploration and extraction operations in the Arctic, nor in fields extending into the Arctic» 
• Eit tillegg til Artikkel 28.3 (endringforslag 185): It (dvs. Kommisjonen) shall accordingly make representations in the appropriate quarters seeking a moratorium on offshore oil and gas extraction activities in Arctic waters. 
• Eit breidt kompromiss med endringar til punkt 40 i fortalen (med utgangspunkt i endringsforslag 12, 74 og 75): The Arctic waters are a neighboouring marine environment of unique and exceptional importance to the European Union, and play an important role in mitigating climate change. It is evident that serious and potentially irreverisble damage is occuring to the environment and fragile ecosystems of the Artctic waters. Special attention therefore requires to be paid to ensure the protection of the environment of the Arctic in relation to any offshore activities, including in particular, exploration activities. Member States belonging to the Arctic Council are expected to actively promote, in close cooperation with the Commission, the highest standards with regard to environmental safety in this vulnerable and unique ecosystem and the creation of an international – preferably binding – instrument on prevention, prepardness and response to Arctic marine oil pollution.

Snusforbud og EUs revisjon av tobakksdirektivet

Den danske regjeringen vil forby salg av snus og vil legge fram en lovendring innen mars 2013. Beslutningen kommer etter at Europakommisjonen i juni sendte et åpningsbrev til Danmark om at snussalget er i strid med EUs tobakksdirektiv. Ifølge Informationen.dk er det sannsynlig at regjeringen ikke vil få flertall for lovforslaget. 

 

I Danmark er det i dag lov å selge snus i løs vekt, men ikke porsjonssnus. Forbudet mot salg av snus gjelder i alle EU-land, med unntak av Sverige, som i likhet med Norge, har fått unntak fra tobakksdirektivet.

 

Europakommisjonen arbeider for tiden med et forslag til revisjon av tobakksdirektivet. Kommissær John Dalli har lovet av forslaget skal legges fram i løpet av høsten, forhåpentligvis i november. Løftet kan får konsekvenser for innholdet i drøftelsene i Rådet, siden Irland, som tar over formannskap ved nyttår, er engasjert i kampen mot tobakk. 

 

Det har lekket flere utkast til direktivendring. Ifølge Europolitics vurderer Kommisjonen blant annet krav om standardiserte sigarettpakker, i tillegg til forbud mot smakstilsetninger, slanke og fargede sigaretter og reklame for kvalitet (naturlig, biologisk o.l.). Det er også forventet at forbudet mot salg av snus vil bli opprettholdt. Det siste er den svenske regjeringen svært kritisk til: «Vi vill att EU slopar förbudet mot snuset och i stället tar ett samlat grepp om tobakspolitiken, sier helseminister Ewa Björling til DN.se.  

 

Australia vil mest sannsynlig bli det første landet som innfører krav om like sigarettpakker (olivengrønn farge og dekket med en advarsel). I en dom 15. august fikk myndighetene medhold i en sak reist av blant andre Phillip Morris. Den britiske regjeringen vil i løpet av høsten vurdere om de skal foreslå et lignende tiltak.

 

Philip Morris tapte forrige uke en sak i Oslo tingrett. Tobakksaktøren mener at det norske forbud mot synlige tobakksvarer i er i strid med EØS-avtalen. Domstolen kom fram til at oppstillingsforbudet er nødvendig, og at det ikke er andre alternative, mindre inngripende tiltak, som kan gi tilsvarende resultat.

Mandag Morgen: Mot Europas forente stater?

Mandag Morgen 17. september oppsummerer den siste ukens hendelser i EU:

• Kommisjonspresident José Manuel Barroso lanserte tanken om «en føderasjon av nasjonalstater» i sin State of the Union-tale.

• Den tyske forfatningsdomstolen avgjorde 12. september at Tyskland kan delta i det permanente krisefondet ESM (European Stability Mechanism) og finanspakten på visse betingelser.

• Den europeiske sentralbankens mulige kjøp av statsobligasjoner (Outright Monetary Transactions – OMT) ga noen medlemsland et lite pusterom. Samtidig var den tyske sentralbanksjefen Jens Weidmann klar på at han anså OMT som en dårlig løsning på sikt.

«Men den veien EU-kommisjonen har slått inn på, med varselet om at et forslag til en ny EU-traktat i 2014, vil skape debatt – både i og utenfor eurosonen. Og med en ny traktat, følger gjerne nye folkeavstemninger.»