Sveriges riksdag bør utvide vurderingen av nye forslag til EU-lovgivning til også å gjelde det saklige innholdet i forslaget, og ikke bare, som i dag, en vurdering av nærhetsprinsippet. Det er en av anbefalingene i en ny rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps).
Rapporten
Att göra rätt och i tid diskuterer nye metoder for å gjennomføre direktiver og forordninger i Sverige. Hovedkonklusjonen er at en effektiv gjennomføring forutsetter en bedre samordning mellom forhandlingsfasen i EU og gjennomføringsfasen i Sverige. De politiske veivalgene gjøres i forhandlingsfasen, og gjennomføringen bør derfor i mindre grad sees på som et selvstendig lovgivningsarbeid.
Riksdagen er for defensiv og det er behov for å se på EU-arbeidet med nye øyne, mener forfatterne. I dag sender Riksdagen uttalelser til Europakommisjonen om innholdet i grønn- og hvitbøker og andre policy-dokumenter. Når det gjelder forslag til ny EU-lovgivning uttaler Riksdagen seg bare om forholdet til nærhetsprinsippet. Konstitutionsutskottet slo i 2011 fast at den politiske dialogen mellom Kommisjonen og Sverige skjer gjennom regjeringen som er ansvarlig ovenfor Riksdagen.
I rapporten argumenteres det for at EU tillegger de nasjonale parlamentene en selvstendig deltakerrolle, og foreslår at Riksdagen i forbindelse med den tidlige vurderingen av nærhetsprinsippet også skal uttale seg om forslagets innhold. Dette kan stimulere komiteene til å sette seg inn i forslaget på et tidlig tidspunkt, for siden å følge forhandlingene gjennom regjeringen. I tillegg mener forfatterne at det kan føre til en raskere gjennomføring av rettsakter hvor det er politisk konflikt, og viser til behandlingen av vikarbyrådirektivet i Sverige.
Rapporten foreslår også konkrete tiltak for regjeringens EU-arbeid, blant annet en tidlig forankring av svenske posisjoner. I den prosessen bør flere aktører bli involvert, og man kunne tenke seg arbeidsgrupper knyttet til hvert av Rådet fagområder.
