Den britiske regjeringen skal innen juni neste år bestemme om de skal gå ut av store deler av EUs politi- og strafferettslige samarbeid. I en EU-note fra Folketinget blir det sett nærmere på den britiske debatten, samt forskjellen mellom det danske rettsforbeholdet og det britiske unntaket «(opt-out).
Storbritannia fikk i forbindelse med Lisboatraktaten unntak fra ca. 130 rettsakter, blant annet Europol, Den europeiske arrestordre, SIS og Eurojust. Innen 2015, en overgangsperiode på 5 år, kommer imidlertid dette området under EU-domstolens jurisdiksjon, og Storbritannia må bestemme om de vil bruke muligheten til å melde seg ut av alle rettsakter innenfor politi- og strafferettslig samarbeid («block opt-ou»t). Britene kan deretter velge å slutte seg til enkelte av rettsaktene på nytt («opt-in»). Dette valget vil være bindende.
Det er uenighet i den britiske koalisjonsregjeringen om saken. Statsminister David Cameron sa i september 2012 at regjeringen vil benytte muligheten for «opt-out», for deretter å identifisere de områdene som tjener britiske interesser best. Europakommisjonen har advart britene om at de ikke kan velge fritt, men må akseptere «pakker», siden mange av rettsaktene hører sammen.
Både House og Commons og House of Lords ønsker å bli involvert i beslutningen på et tidlig tidspunkt, og etterlyser at man så raskt som mulig får en liste over rettsakter regjeringen ønsker å slutte seg til igjen. En rapport fra House og Lords konkluderer med at britiske interesser er best ivaretatt ved at man fortsatt deltar i de 130 rettsaktene. Den europeiske arrestordre blir sett på som den viktigste rettsakten. Overhuset publiserte nylig en egen rapport om The UK «opt-in» to the Europol Regulation. Dominic Raab, jurist og konservativ medlem av House of Commons, har skrevet en rapport hvor han argumenter med at det innenfor disse viktige rettsaktene finnes alternativer og mer fleksible samarbeidsformer.
Danmark står utenfor alt overstatlig samarbeid om rettslige og indre anliggende. Danmark kan be om paralellavtaler på mellomstatlig grunnlag, men disse tar det lang tid å få på plass. Ifølge EU-noten har Kommisjonen gitt avslag på to av seks anmodninger om paralellavtaler. Danmark fikk i Lisboatraktaten mulighet for å erstatte rettsforbeholdet med en «opt-in»-modell, noe som ville innebære en suverenitetsavståelse og en folkeavstemning. I forbindelse med forslag til en ny Europol-forordning får byrået nå et fullstendig overnasjonalt preg, og for Danmark kan det i bety at de må ut av Europol-samarbeidet.
«»
