Fagforeninger krever økte investeringer

Europeiske fagforeningsledere møttes i Brussel i forrige uke i forkant av EU-toppmøtet, og krevde andre virkemidler enn nedskjæringer og innstramninger i kampen mot finanskrisen, skriver Europaportalen.se. Fagforeningene mener løsningen er mer investering i grønn økonomi, infrastruktur og industri, og ønsker en satsing på 2 220 milliarder svenske kroner i løpet av en tiårsperiode, noe som tilsvarer omtrent 2 prosent av EU-landenes samlede BNP. De hevder dette vil skape 11 millioner arbeidsplasser.

«Austerity is not working. Europe needs a new path. It needs investment to create jobs», mener Bernadette Ségol, generalsekretær i European Trade Union Confederation (ETUC). Hun sier at beløpet kan virke høyt, men viser til at skattebetalerne mellom 2008 og 2012 overførte 16 000 milliarder svenske kroner for å redde bankene, noe som tilsvarer 14,2 prosent av EU-landenes BNP.

ETUC hevder lønninger har gått ned i de fleste EU-landene siden 2009, og tall samlet inn av fagforeninger i de ulike landene viser en nedgang i reallønn for 18 av 28 medlemsland. Lønninger i Hellas har gått ned med 23 prosent, Ungarn 12 prosent, og 6 prosent i Spania og Portugal. Blant de ti landene hvor lønninger har holdt seg uendret, og i noen tilfeller steget, finner vi Belgia, Frankrike, Sverige og Polen.

Foruten mer investeringer, vil fagforeningslederne skattlegge finanstransaksjoner, og bekjempe skatteflyktninger og skatteparadis. De ønsker også en bedre dialog mellom arbeidslivets parter og politikerne, i EU og på nasjonalt plan.

Ségol og andre fagforeningsledere fikk fremme sine synspunkter for Europakommisjonens og Rådets ledelse før toppmøtet begynte.

Norsk statsstøtte fortsatt over EU-gjennomsnittet

Norges utgifter til statsstøtte i 2012 (0,69 prosent av BNP) ligger fortsatt over gjennomsnittet i EU (0,52 prosent av BNP), selv om avstanden minket fra 2011 til 2012. Det viser resultattavlen for statsstøtte fra EFTAs overvåkingsorgan ESA.

"Støtte rettet mot generelle samfunnsformål har utgjort mer enn 90 prosent av den offentlige støtten fra EFTA-landene de to siste årene, når krisehjelp holdes utenfor. ESA har oppmuntret til mer målrettet støttebruk, og i kjølvannet av finanskrisen har det vært viktigere enn noen gang å legge vekt på tiltak som fremmer langsiktig vekst på tvers av sektorer", sier ESA-president Oda Helen Sletnes i en pressemelding.

I Norge er den samlede offentlige støtten på litt under 2,9 milliarder euro i 2012. Det har vært en økning i støtten til regional utvikling og til forskning, utvikling og innovasjon, mens det er en liten nedgang i støtten til miljøvern og energisparetiltak. De to sistnevnte utgjør fortsatt en stor andel av den totale støttebruken.

Matvaresikkerhet - EP behandler viktig sak for Norge

Dyre- og plantehelsepakken som ble lagt fram i mai 2013 er blant sakene det norske EFTA/EØS-formannskapet vil prioritere denne våren. Forslaget til en ny forordning om offentlig kontroll med matkjeden (kontrollforordningen) er trolig den delen av pakken som vil få mest betydning for Norge. Landbrukskomiteen i Europaparlamentet avga 21. januar sin uttalelse til miljøkomiteen, som er ansvarlig komite.

Landbrukskomiteen går mot Europakommisjonens forslag om at obligatorisk brukerfinansiering (gebyrer) skal utvides til å gjelde all kontrollaktivitet. Komiteen ønsker at det skal være opp til hvert enkelt land. Daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum sa i Europautvalget 7. mars 2013 at spørsmålet om finansiering er noe Norge må være spesielt oppmerksom på for å sikre at det ikke kommer i konflikt med prinsippene i norsk skatte- og avgiftspolitikk. I regjeringens EØS-notat vises det også til at forslaget kan føre til en utilsiktet vridning mot at det utføres mer kontroll der inntektspotensialet er størst, samt store administrative kostnader knyttet til et omfattende gebyrsystem.

Bakgrunnen for Kommisjonens forslag om brukerfinansiering er at finanskrisen i EU har ført til at offentlige myndigheter i en del medlemsland har redusert i de offentlige utgiftene til kontroll av matkjeden. Ifølge matråd ved EU-delegasjonen, Steinar Svanemyr, vil en obligatorisk avgift som dekker kostnader ved kontroll, føre til at man kan være mer sikker på at maten man importerer har gjennomgått tilfredsstillende kontroller.

I forslaget fra Kommisjonen blir kontrollforordningens virkeområde utvidet til også å gjelde plantehelse og såvarer. Plantehelseregelverket er i dag ikke en del av EØS-avtalen. Landbrukskomiteen i Parlamentet er kritisk til denne utvidelsen, og i utkastet til rapport står det at dette fortsatt bør være forankret i den relevante spesifikke EU-lovgivningen.

Dyre- og plantehelsepakken inneholder fem forordninger (kalt "5-pakken") som skal erstatte dagens regelverk som består av 70 direktiver, forordninger og beslutninger. I tillegg til forslaget om en revisjon av kontrollforordningen, inneholder den forslag til nye forordninger om dyrehelse, plantehelse, såvarer og vegetativt formeringsmateriale, og om finansiering av EU-landenes utgifter på matområdet. Saken er til behandling i Parlamentet og Rådet. Kommisjonen ønsker at det nye regelverket skal tre i kraft i 2016.

Telekom-pakken demontert under komitebehandling

 

Europaparlamentet har begynt å plukke fra hverandre Telekom-pakken som Europakommisjonen presenterte i september 2013, skriver Europolitics. Flere sentrale elementer er enten blitt avvist eller forandret av rapportørene for de to komiteene som behandler saken, Industri-, forsknings- og energikomiteen (ITRE) og Indre markeds- og forbrukeskyttelseskomiteen (IMCO):

• Forbrukerrettigheter. Alle forandringer knyttet til kontrakter foreslås å flyttes som tillegg til det nåværende cookie-direktivet: forbrukerrettigheter ved elektronisk kommunikasjon. Kommisjonen argumenterte med harmoniserte forbrukerrettigheter over hele EU, mens saksordfører for IMCO, Malcolm Harbour (ECR, Storbritannia), hevder det digitale miljøet utvikler seg så raskt at det er nødvendig med direktiver som åpner for nasjonale tilpasninger, et syn som deles av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, som generelt er positive til Telekom-pakken.
• «Roaming». Saksordfører for ITRE, Pilar del Castillo (EPP, Spania), mener Kommisjonens forslag om å redusere kostnaden for telefonsamtaler utenlands er for komplisert. Nasjonale operatører er også lite fornøyde med forslaget, siden de vil miste en inntektskilde knyttet til investeringer i nettverket.
• Europeisk konsesjon. Castillo har slettet artikkel 3 til 7 i Kommisjonens forslag, som omhandlet den transeuropeiske konsesjonen som skulle gjøre det mulig for operatører å dekke hele Europa med autorisasjon fra ett medlemsland, og erstattet det med et varslingssystem ledsaget av en anti-diskrimineringsparagraf.

Det som på dette stadiet gjenstår av Kommisjonens forslag er samordnet frekvenstildeling, som ifølge Europolitics verken medlemslandene eller TV- og radiooperatørene vil ha, og nettnøytralitet som også har vært omdiskutert.

I en tale i oktober 2013, sa EU-kommissær Neelie Kroes at Kommisjonen presenterer en komplett pakke som ikke kan deles opp, og at forslagene vil gi «a predictable investment environment and incentives to shift to sustainable business models – just as they are already doing in the Scandinavia and the Baltics».

«Det verste Norge kan gjøre mot seg selv er å følge Europa i telepolitikken», skriver redaktør i Telecom, Revy Arne Joramo. Han mener at finanskrisen gjør at mange av de store teleoperatørene sliter med gjeldsproblemer og små investeringsmidler, og at de minst framskredne landene bremser hele Europa: «Følger vi takten i Europa blir vi akterutseilt i verdenssammenheng og i næringsutvikling.»

Se også omtale av Kommisjonens forslag til Telekom-pakke fra EU-delegasjonen.

Flere jobber ufrivillig deltid

9,2 millioner deltidsarbeidende EU-borgere ønsker å jobbe mer. Det viser en undersøkelse fra Eurostat som ser på manglende sysselsetting i Europa. Andelen som jobber ufrivillig deltid har steget jevnt siden finanskrisen, fra 18,5 % i 2008 til 21,4 % i 2012.

Antallet er høyest i land som i utgangspunktet har en lav andel deltidsansatte, som Hellas (66 % ) og Spania (55 %), mens det er lavest i land hvor deltidsarbeid er vanlig, som Nederland (3 %), Estland (8 %) og Tsjekkia (10 %).

Statistikken tar utgangspunkt i deltidsarbeidende personer mellom 15 og 74 år, som både kan og vil jobbe mer. For Norge viser tallene at 11,1 % av de deltidsansatte ønsker mer arbeid, noe som utgjør 81 000 personer. Dette er lavere enn de andre nordiske landene: Finland (20,1 %), Sverige (19,3 %) og Danmark (12,7 %).

Eurostat presenterer ytterligere to indikatorer for den delen av befolkningen som verken er arbeidsledige eller i arbeid. Tallene viser at 8,8 millioner personer i EU er i stand til å arbeide, men søker ikke jobb, mens 2,3 millioner søker jobb, men er ikke i stand til å arbeide. Til sammen utgjør de to gruppene en potensiell arbeidsstyrke på 11 millioner, som er 4,6 % av den gjeldende arbeidsstyrken.

Skrevet av Erik Eriksen, stortingsbiblioteket.

Skatt på finanstransaksjoner

Europakommisjonen presenterte 14. februar et utkast til direktiv om skatt på finanstransaksjoner.

Elleve land vil samarbeide om å innføre skatten, muligens allerede fra 1. januar 2014.

Målet er at også finanssektoren, som anses underbeskattet, skal bidra for å løse finanskrisen i Europa, at skatten skal begrense risikofylte transaksjoner og at man vil forhindre at det innføres forskjellige varianter av denne typen skatt i de forskjellige medlemslandene.

Skatten vil dekke finanstransaksjoner der en av partene har kontor i et av landene som deltar, der et finansinstrument er utstedt i et av landene eller dersom noen handler på vegne av en klient i skatteområdet.

Nå gjenstår forhandlinger om hvordan skatteopplegget skal gjennomføres. Alle medlemslandene kan delta i diskusjonene, men bare landene som innfører skatten vil ha stemmerett. Beslutningene må være enstemmige. Europaparlamentet vil også bli konsultert.

Det antas at skatteinntekten vil bli i størrelsesorden 30-35 milliarder euro pr år, og at den fordeles mellom EU sentralt og de enkelte medlemslandene.

Flere land, blant andre Storbritannia og Sverige, har uttrykt skepsis til innføringen av denne typen beskatning.

USAs handelskammer og The Financial Finances Forum har flagget at de advarer mot innføringen av skatten fordi den er grensekryssende, ser bort fra internasjonale avtaler og kan være ødeleggende for den globale økonomien, ifølge Financial Times 14. februar. Den kan også føre til dobbeltbeskatning og handelsproteksjonisme.

MD prioriterer klima, luft og kjemikalier

Miljødepartementet (MD) prioriterer tre områder i sin EU-strategi for 2013: klima, luft og kjemikalier. Innledningsvis pekes det på at finanskrisen preger utviklingen av EUs miljøpolitikk. Den politiske viljen til å vedta mer ambisiøs miljøpolitikk er redusert. Det presiseres også at EU/EØS-arbeidet er omfattende og komplekst for norsk miljøforvaltning, og krever kontinuerlig årvåkenhet og gjennomføringskraft for å ivareta norske interesser.

Miljøverndepartementet prioriterer:

• Klima
  - MD vil jobbe for en strammere kvotemengde basert på Europakommisjonens forslag
  - MD vil støtte EUs arbeid med virkemidler overfor skipsfartsnæringen og sikre at det understøtter arbeidet med ytterligere globale klimakrav.
  - CO2-fangst og-lagring vil gå inn i en avgjørende fase i 2013. Det er behov for politisk støtte for å redusere skepsisen og bidra til prioritering av nasjonale investeringer.
• Luft
  - MDs hovedprioritet er å medvirke til et høyt ambisjonsnivå for EUs forslag til revidert direktiv om utslippstak for forurensning til luft. Forslaget forventes å bli lagt fram i slutten av 2013.
• Kjemikalier
  - MD vil spille en aktiv rolle i oppfølging og videreutviklingen av REACH. (Evalueringen av REACH ble lagt fram 5. februar).
  - Et særlig viktig område for Norge er reguleringen av nanomaterialer. Det grunnleggende vil være å sikre et like godt beskyttelsesnivå for nanomaterialer som for vanlige kjemiske stoffer.
  - MD vil bidra til at regelverket for importerte artikler gir et godt nok beskyttelsesnivå.

SOU: Hvordan takle finanskriser?

Det svenske finanskriseutvalget har kommet med sin første delutredning om Att förebygga och hantera finansiella kriser, SOU 2013:6.

SOU-en beskriver og vurderer den svenske håndteringen av krisen fra 2008 og framover, ser på hva som ble gjort i Sverige og hva som kan forbedres, analyserer rollefordelingen mellom ansvarlige myndigheter og institusjoner (myndighetene, Riksbanken, Riksgälden, Finansinspektionen), diskuterer prinsipper for et bankkrisefond og ser på hvordan informasjonsutveksling, også av hemmeligstemplet informasjon, kan bli bedre.

Utvalget mener at regjeringen og Riksbanken reagerte raskt og hensiktsmessig og slår fast at krisen ikke rammet skattebetalerne. Et sentralt problem var at selv om ansvarlige aktører overvåket sine respektive sektorer, manglet et overordnet tilsyn som overvåker de store linjene i det finansielle systemet.

Utvalget anbefaler at Finansinspektionen og Riksbanken får ansvar for makrotilsyn og at det etableres et makrotilsynsråd der myndighetene sammen med frittstående eksperter samarbeider om forebygging av tilsvarende kriser. Rådet bør se på hva som utgjør en systemrisiko, hvilke verktøy man trenger for å overvåke/analysere mulig risiki og hvilke tiltak som eventuelt bør tas i bruk.

Stabilitetsfonden og insättningsgarantifonden bør slås sammen til et bankkrisefond, som finansieres gjennom en «insättningsgarantiavgift» og en stabilitetsavgift.

En god oppsummering av krisen i Europa og verden for øvrig er et sitat fra s. 95 i utredningen: «Förtroendet tar vid där kunskapen tar slut». Krisen viser  hvor viktig tillit er for at det finansielle systemet skal fungere godt.

SOU-en på nesten 700 sider er en grundig gjennomgang av hvordan sentrale svenske institusjoner taklet finanskrisen sammen og hver for seg, den er systematisk bygget opp og godt skrevet slik at den også kan leses med stort utbytte av ikke-økonomer.

Icesave: Island fikk medhold av EFTA-domstolen

EFTA-domstolen slår fast at Island ikke har brutt sine forpliktelser fordi ICESAVE-innskytere i Nederland og Storbritannia ikke fikk utbetaling fra det islandske garantifondet under finanskrisen i 2008. EFTAs overvåkingsorgan ESA tok saken til EFTA-domstolen i 2011, men fikk med dagens dom ikke medhold. Saken ble støttet av Europakommisjonen, som partshjelper.

Saken gjelder tre forhold (påstandsgrunnlag) - brudd på innskuddsgarantidirektivet, brudd på EØS-avtalens regler om ikke-diskriminering og brudd på regler om forskjellsbehandling i en videre sammenheng. Søksmålet ble forkastet for alle de tre påstandene.

Norge har hatt et skriftlig innlegg knyttet til påstanden om brudd på innskuddsgarantidirektivet. I innlegget hevdet Norge at direktivet ikke innebærer krav om at staten skal garantere for nasjonale innskuddsgarantiordninger. Det støttes av EFTA-domstolen, som legger vekt på at de ekstraordinære forholdene (systemkrise) på Island og at dommen gjelder direktivet slik det var på det relevante tidspunktet.

"The Authority takes note of the judgment of the EFTA Court today. The Court case was necessary to bring clarity to an important issue under EEA law and to settle the matter according to the proper EEA process", sier president i ESA, Oda Sletnes, i en pressemelding.

I pressemeldingen fra utenriksdepartemente på Island står det: This case has been particularly difficult to handle both nationally and internationally, and has occasioned, among other things, considerable delays in the implementation of the Government´s economic programme. Icesave is now no longer a stumbling block to Iceland economic recover". Det legges vekt på at innskyterne skal få pengene de har krav på gjennom utbetalingene fra konkursboet etter Landsbanki.

Advokat Espen I. Bakken sier til Dagens Næringsliv at dommen er kontroversiell, og kan føre til at debatten om EFTA-domstolens skal utvides til fem dommere i særlig viktige saker blusser opp igjen. Se også omtale av dommen i Eurorett 3/2013

Nytt EFTA EØS-arbeidsprogram

Liechtenstein, som har formannskapet i EFTA EØS i første halvår av 2013, har lagt fram et arbeidsprogram med vekt på:

• å sikre en effektiv innlemmelse av nye og utestående rettsakter
• å lede forhandlinger med sikte på at Kroatia skal bli part i EØS-avtalen
• å styrke kunnskapen om EØS-avtalen

Når det gjelder EU-initiativ knyttet til finanskrisen nevnes spesielt forslaget om en bankunion og konsekvensene det vil ha for det indre markedet for finansielle tjenester, og muligheten for at det indre marked blir en del av Det europeiske semester. Det er ønske om å komme til enighet om deltakelse i de tre tilsynsmyndighetene på finansområdet (ESA) og i systemrisikorådet.

Arbeidsprogrammet omtaler 24 konkrete rettsakter og politikkområder. Når det gjelder de seks «problemrettsaktene» som har vært omtalt i de to siste EØS-rådsmøtene, så ønsker formannskapet å sluttbehandle telekom-pakken, forordningen om legemidler til barn og ny mat-forordningen. De vil arbeide for en «gjensidig tilfredsstillende løsning» for innskuddsgarantidirektivet. Datalagringsdirektivet og postdirektivet er ikke nevnt.

Liechtenstein ønsker blant annet å sluttbehandle veitransportpakken, Single European Sky-pakke II, direktivet om salg av forsvarsutstyr innen EU og regelverket for genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer.

På energiområdet trekkes det fram to forslag: direktivet om energieffektivisering og forordningen om energiinfrastruktur. Regler for håndheving av utsendingsdirektivet, revisjonen av arbeidstidsdirektivet og bedre kjønnsrepresentasjon i styrer framheves på arbeidslivsområdet.

Rapport om kvinner i arbeidslivet

Det europeiske arbeidsmiljøbyrået (EU-OSHA) ser i en rapport spesielt på kvinners arbeidssituasjon. Rapporten tar for seg flere felt, og ser blant annet på kvinners deltakelse i arbeidslivet, lønn, vold og antall kvinner i ledende stillinger.

Her er noen av hovedpunktene i rapporten:

- 58,6 prosent av arbeidsstyrken er kvinner.
- Kvinners yrkesvalg styres i stor grad av livssituasjonen deres.
- Kvinner tjener i snitt 17 prosent mindre enn menn selv om lønnsforskjellen har minket.
- Kvinner er underrepresentert i ledende stillinger.
- 59 prosent av nyopprettede arbeidsplasser går til kvinner.
- Kvinners arbeidsplasser er konsentrert innen helse, utdanning og salg.
- Vold forekommer oftest i serviceyrker, der kvinner er overrepresentert.
- Kvinner velger i større grad enn menn utradisjonelle yrker.
- Kvinner rammes i større grad enn menn av flere typer diskriminering samtidig
(kjønn, alder, etnisk bakgrunn, funksjonshemminger osv).
- Finanskrisen antas å slå spesielt uheldig ut for unge kvinner.
- Kvinner fagorganiserer seg i mindre grad enn menn.

Nøkkeltall for den økonomiske utviklingen i EU

I et notat til Folketingets europaudvalg beskrives nøkkeltall for den økonomiske utviklingen i EU. Målet er å gi et raskt overblikk over den økonomiske situasjonen. Oversikten er delt opp i land som ikke har økonomiske problemer og land som er hardt rammet av finanskrisen. Tallene bygger primært på Europakommisjonens rapport om EU-landenes økonomi fra november 2011, og tar for seg BNP, privat forbruk, bruttoinvesteringer, eksport, arbeidsledighet, budsjettunderskudd og bruttogjeld.

Ifølge notatet er Ungarn ikke (ennå) blant de akutt kriserammede landene, selv om landet har bruk for IMF-finansiering av statsgjelden. Sverige, Tyskland og Polen er blant de landene som klarer seg best, men problemet er at det private forbruket i Tyskland har en svært svak utvikling. Dette gjør at veksten i andre land ikke trekkes i gang. I EU-sammenheng ligger Danmark lavt med hensyn til økonomisk vekst, privat forbruk og investeringer, men ligger relativt godt an når det gjelder offentlige finanser og ledighet. Gjeldsutviklingen i Storbritannia gir grunn til bekymring, ifølge notatet.

Toppmøtet 8. og 9. desember

Euro- og finanskrisen står øverst på agendaen. Etter at Standard and Poor’s truet med å nedgradere 15 av eurosonelandene, øker trykket for å finne en løsning. Med utgangspunkt i en rapport utarbeidet av Herman Van Rompuy, José Manuel Barroso og Jean-Claude Juncker vil man se på større økonomisk integrasjon, budsjettdisiplin, mulige traktatendringer og styrking av stabilitetsfondet (EFSF).

Andre saker er:
Det Europeiske Råd vil se på hvilke fremskritt som er gjort siden energitoppmøtet i februar i år, med spesiell vekt på energieffektivisering, det indre markedet for energi, utviklingen av infrastruktur og den eksterne energipolitikken. I tillegg skal resultatene fra stresstesten av europeiske atomkraftverk vurderes.

Nederlands blokkering av Bulgaria og Romania som nye Schengen-land vil også være tema på toppmøtet. Utvidelsen av Schengen-området krever enstemmighet blant alle medlemslandene.

Tiltredelsestraktaten med Kroatia undertegnes 9. desember. Under forutsetning av at medlemslandene og Kroatia ratifiserer traktaten, kan landet bli medlem 1. juli 2013.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 18. oktober 2011

Referat
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.

Samferdselsministeren vil etter planen redegjøre for:

• Postdirektivet 
• Revisjon av datalagringsdirektivet 
• Eurovignettdirektivet
• Hvitboken om fremtidens transportpolitikk 
• Omarbeiding av jernbanepakke 1 
• Luftfart: Single European Sky II, herunder norsk deltakelse i NEFAB

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Euro-/finanskrisen 
• ESA-saker på trygdeområdet
  (barnetrygdsaken og dagpengesaken) 
• Kommisjonens forslag om adgang til gjeninnføring av grensekontroll 
• Oppstart av Schengens visuminformasjonssystem VIS
• Direktivet om audiovisuelle medietjenester – alkoholreklame

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen

• Helse- og ernæringspåstander – lister over godkjenning og avslag

Andre aktuelle saker

• Spørsmål om amatørflygersertifikater (For 216/2008)
• ESA pålegger Norge bedre havnesikring
• Forbrukerrettigheter – forslag til ny kjøpslov
• Utkast til kriterier for kjernenettverket i TEN-T
• Vikarbyrådirektivet

Barroso med utkast til kriseplan

Europakommisjonens leder José Manuel Barroso la 12. oktober fram en skisse til slagplan for å begrense omfanget av euro- og finanskrisen.

Skissen tar blant annet for seg ny utbetaling til Hellas, styrking av stabilitetsfondet (EFSF), krav til egenkapital opp til 9 prosent av samlet utlån i banker, banker med problemer skal i første omgang få hjelp nasjonalt med EFSF som siste utvei, implementering av «sixpacken» og større innflytelse over nasjonale budsjetter i EU.

Medlemslandene vil forhandle fram detaljene i tiden fram mot toppmøtet 23. oktober, da Barroso håper at konkrete planer kan foreligge.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 16. september 2011

Referat.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.

Helse- og omsorgsministeren vil etter planen redegjøre for:

• Pasientrettighetsdirektivet
• Evaluering av direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
• Merking av næringsmidler –matinformasjon til forbrukere
• Alkoholreklame - AMT-direktivet (tidligere fjernsynsdirektivet)

Andre aktuelle helsesaker

• Oppstilling av tobakksvarer - dom i Phillip Morris-saken

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Euro-/finanskrisen
• EØS-midlene (2009-2014) – status MoU-forhandlingene
• Fornybardirektivet
• Petroleumsloven
• Postdirektivet
• Innskuddsgarantidirektivet
• Hurtigrutesaken – stevning for EFTA-domstolen
• ESA-saken om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen

• Forordning 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av flysikkerhetsbyrået (EASA)
• Direktiv 2010/40/EU om rammene for innføring av intelligente trans-portsystemer på vegtransportområdet
• Direktiv 2008/50/EF om luftkvalitet og renere luft i Europa

Andre aktuelle saker

• EUs oppfølging etter terrorangrepene i Norge
• Nytt om Schengen
• Arrestordreloven

Konkurransevilkår i nordisk finansnæring

På et møte med finansminister Sigbjørn Johnsen 5. september ba finanstopper om at krav til finansinstitusjoners egenkapitaldekning samordnes i Norden. Norge har noe strengere krav, og finansnæringen ønsker at kravene skal legges på samme nivå som i andre nordiske land.

Johnsen sa at han har hatt et møte med den svenske finansministeren Anders Borg der tema var et nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav for bedre å kunne møte problemene som finanskrisen innebærer, og ha slike krav på plass raskere enn Basel III legger opp til.

Finanskrisen i EU - oppsummering

Eurosonelederne ble 21. juli enige om en ny redningspakke for Hellas og utvidelsen av det europeiske finansielle stabilitetsfondet (EFSF). Finland ønsket en særskilt sikkerhet fra Hellas som betingelse for å innvilge lån. Det førte til at Østerrike og Nederland ønsket noe tilsvarende. Angela Merkel er tydelig på at løsningen på problemet i eurosonen bør være felles, og ikke bestå av avtaler mellom enkeltland.

Lederen for Den europeiske sentralbanken, Jean-Claude Trichet, sa i EU-parlamentet 29. august at «En fullstendig og rettidig gjennomføring av 21. juli-avtalen mellom regjeringssjefer og myndigheter er helt essensielt.»

Merkel møter motstand på hjemmebane når det gjelder EFSF. Forslag om endringer når det gjelder fondets mandat og størrelse skal etter planen behandles i det tyske parlamentet 23. september, men mange, også blant Merkels støttespillere, har flagget skepsis.

Tross mange spådommer om sammenbrudd i eurosonen har flere ledende økonomer uttalt at euroen nok vil overleve, men spørsmålet er om det blir landene med de største problemene, for eksempel Hellas, eller den økonomiske tungvekteren Tyskland som velger å gå ut av samarbeidet.

Sikkerhetsnett for de fattigste 2007-2010

EU-kommisjonen har kommet med en rapport om det økonomiske sikkerhetsnettet for de fattigste i EU-land. Rapporten tar for seg minsteinntekt, som ikke dreier seg om lønn i arbeidslivet, men om diverse offentlige ytelser som arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp.

Det er store forskjeller på dette feltet for de forskjellige medlemslandene, og det har ikke skjedd store endringer siden den første rapporten kom i 2007.

Ordningene antas å ha hatt en stabiliserende virkning under finanskrisen, men samtidig har flere land skåret ned på mulighetene til å få økonomisk hjelp som en følge av krisen.

Yttrande fra finanskomiteen i Sveriges riksdag

Finanskomiteen i Sveriges riksdag har kommentert beretningen om Den europeiske unions virksomhet i 2010 i et yttrande.

Komiteen framhever fem prinsipper som er viktige for Sverige i EU:
- ta vare på nasjonal kompetanse
- styrke samarbeidet i EU
- øke sysselsettingen og trygge arbeidsplasser til tross for finanskrisen
- styrke reguleringen av finanssektoren
- styrke statsfinansene gjennom stabilitets- og vekstpakten

Samtidig er det viktig for Sverige at:
- statsbudsjettet er et nasjonalt anliggende og ikke skal forelegges EU før det legges fram i Riksdagen
- dersom land ikke overholder regler for underskudd/gjeldsgrad, skal sanksjonene være regelstyrte og tre i kraft tidligere enn i dag – det skal ikke gjøres forskjell på små og store land
- statistikken på finansområdet er korrekt
- EU-retten ikke kan pålegge en obligatorisk kredittmekanisme mellom medlemsland, en slags gjensidig ”lender of last resort”
- spørsmålet rundt skatt på valutatransaksjoner og kjøp/salg av verdipapirer må utredes mer før den innføres
- midlene i EU-budsjettet bør omfordeles (mindre til jordbruk og regionalpolitikk) uten at budsjettrammen økes

I konklusjonen står det: «En grundläggande utgångspunkt är att den nationella kompetensen ska värnas när det gäller finanspolitiska vägval och att vår ordning för socialförsäkringar och skatter primärt är frågor som ska beslutas nationellt. Likaså är den svenska lönebildningsmodellen i första hand en fråga för arbetsmarknadens parter.»

og at …«hela unionens intresse måste beaktas också när euroländerna har sina överläggningar.»