Stigende arbeidsledighet i EU

I eurosonen er arbeidsledigheten oppe i 10 % for første gang siden euroen ble innført ifølge en pressemelding fra Eurostat. I hele EU ligger ledigheten på 9,6 %, det vil si 15 749 000 personer.
Det er store variasjoner mellom land, fra 19 % i Spania til 4 % i Nederland.
Den stigende arbeidsledigheten kan tyde på at oppgangen etter finanskrisen vil gå saktere enn ønsket.

Svensk pressestøtte justeres etter krav fra EU

EU-kommisjonen sendte i juni 2009 en formell henvendelse til Sverige om pressestøtte. Det er den svenske statsstøtten til nummer-to-aviser i byene som Kommisjonen mener er i strid med EUs statsstøtteregler. I desember la regjeringen fram et forslag til hvordan framtidig pressestøtte skal utformes.
Kommisjonen sier i sitt svar at de er positive til det svenske forslaget, men ønsker i tillegg:
- en kontrollmekanisme for hvordan støtten anvendes
- årlige rapporter til EU-kommisjonen
- en tidsbegrensning på seks år
- en gjennomgang før ordningen eventuelt fornyes
Dessuten vil de at støtten til nummer-to-avisene (Svenska Dagbladet og Skånska Dagbladet) begrunnes mer objektivt eller senkes ytterligere.

Kulturdepartementet sier i en pressemelding at de innen kort tid vil legge fram en proposisjon med justeringer av den svenske pressestøtten slik at den blir forenelig med Kommisjonens krav. De vil senke støtten til nummer-to-avisene fra 60 millioner til 45 millioner kroner i året. Støttenivået for mindre og mellomstore aviser berøres ikke.

Innskytergarantidirektivet - Norge får ikke støtte

Direktivet om garanti for bankinnskudd ble vedtatt i februar 2009.Det ble bestemt at garantien ved utgangen av 2010 skal det være på maksimum 100 000 euro, med mindre EU-kommisjonen konkluderer med at en slik økning og en slik harmonisering av dekningsnivået ikke er nødvendig. . Dette vil innebære at dekningen etter den norske innskuddsgarantiordningen mer enn halveres. På møtet i Europautvalget i januar 2009 uttalte justisministeren at man vil forsøke å få til en tilpasningstekst i forbindelse med innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen, slik at dagens norske ordning kan videreføres. Regjeringen har fremmet sitt syn ovenfor Kommisjonen og de nordiske finansministrene.
ABC Nyheter viser 25. mars til hemmeligstemplede dokumenter som viser at Norge ikke får støtte fra de nordiske landene. Den danske finansministeren støtter endringene i innskytergarantidirektivet og skriver: "Det vesentlige for meg er at ordningene er forenlige med den grenseoverskridende konkurranse mellom finansaktører i hele EU, og ikke kun i Norden". Den svenske ministeren skriver at fordelen med like regler veier tyngere enn verdien av nasjonale utformede løsninger. Han mener at Norge bør kunne tillempe samme modell som EU.

European Voice skriver i en atikkel 25. februar 2010 at Kommisjonen vurderer et banker skal betale inn til et felles garantifond, og åpner også opp for muligheten for et felles EU-fond.

Mer informasjon: EU-notat fra Utredningsseksjonen.

Artikler om datalagringsdirektivet og EMK

Ingvild Bruce skriver i en artikkel i Lov og rett nr 1/2010 at innføring av lagringsplikt vil ligge innenfor statens skjønnsmargin etter artikkel 8 annet ledd i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det forutsetter at innføringen ledsages av tilstrekkelig gode rettssikkerhetsgarantier mot misbruk av opplysningene fra staten (eller andre).
I et svar i Lov og rett nr 3/2010 skriver Jon Wessel-Aas at det først og fremst er selve registreringen og lagringen av alles kommunikasjonsdata som er inngrepet som må kunne forsvares som nødvendig i et demokratisk samfunn – uavhengig av de nærmere vilkår for myndighetenes tilgang. Han skriver videre at dette innebærer ikke at reglene for tilgang til og videre bruk av dataene er irrelevant. Poenget er at dette spørsmålet er subsidiært og forutsetter at selve lagringen i utgangspunktet kan forsvares som nødvendig i et demokratisk samfunn. Jon Wessel-Aas stiller også spørsmål om betydningen av at EU-domstolen mest sannsynlig vil behandle en sak om forholdet mellom datalagringsdirektivet og EMK før Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Norsk tilknyting til EU-støttekontor for asylsaker

Justis- og innanriksministrane i EU vedtok i slutten av februar ei felles haldning til opprettinga av eit europeisk støttekontor for asyl (EASO) på Malta i løpet av 2010. Framlegget skal behandlast i Europaparlamentet denne våren.

Målet med nyopprettinga er å vidareutvikla det felleseuropeiske asylsystemet (CEAS) gjennom å gi eit meir einskapleg grunnlag for avgjerder, basert på lik informasjon og felles opplæring for dei som arbeider med asylsaker i medlemslanda. Ein ønskjer at land som Noreg kan delta som observatørar.

Asyl- og flyktningpolitikken er, med unntak av Dublin-samarbeidet, eit område kor Noreg per i dag ikkje har inngått samarbeidsavtalar med EU.

I samband med stortingsmeldinga om norsk flyktnings- og migrasjonspolitikk i eit europeisk perspektiv, kom det fram at regjeringa ønskjer å slutta seg til støttekontoret. Førsteamanuensis i europeisk integrasjon ved Universitetet i Agder, Jan Erik Grindheim, sa til NTB at norsk deltaking i EASO ikkje er uproblematisk – og peika på at Noreg må implementera lovgiving utan å vera med i utforminga. Justisminister Knut Storberget svara at EU lyttar til Noreg når det gjeld integreringspolitikk.

Storberget presenterte også bodskapen om norsk justissamarbeid med EU for kommissær for innanrikssaker, Cecilia Malmstrøm, på eit møte i Brussel 23. mars.

Tettere oppfølging av nasjonal økonomisk politikk

EUs finansministre har denne uken støttet ideen om at EU i sterkere grad skal se på medlemslandenes økonomiske politikk, med tydeligere anbefalinger og tettere oppfølging. I dag følger EU opp medlemslandene gjennom stabilitets- og vekstpakten. I utkastet til Europa2020 foreslås det at disse to prosessene kan slås sammen for å sikre en helhetlig prosess. Tysklands Angela Merkel stiller imidlertid spørsmål om dette er hensiktsmessig.
Danmark er blant de land som har fått kritikk fra Europakommisjonen for sine økonomiske planer, eller konvergensprogram, som det også kalles, da det ble behandlet denne uken. Det ventes at konvergensprogrammet behandles og vedtas av EUs finansministre mot slutten av april.

Europaparlamentets rapport om EØS og Sveits

Komiteen for det indre marked i Europaparlamentet (IMCO) har avgitt utkastet til rapport om EØS og Sveits - Obstacles with regard to the full implementation of the internal market.

For Stortinget er det interessant å merke seg følgende:

• komiteen anbefaler at Europakommisjonen i større grad involverer EØS-landene i diskusjoner om viktig lovgivning som nå er til behandling. Forbrukerdirektivet trekkes spesielt fram
• komiteen mener at parlamentene i EØS-landene bør knyttes nærmere til EUs lovgivningsprosess når det gjelder EØS-relevante forslag. Komiteen anbefaler at Kommisjonen sender lovforslagene til parlamentene samtidig som de sendes parlamentene i EU-landene. Dette er noe Stortinget har tatt til orde for i ulike fora den siste tiden.

I tillegg anbefaler IMCO bl.a. at EØS-landene setter av mer ressurser til å implementere tjenestedirektivet og at Kommisjonen vurderer en løsning på problemet med definere hva av EUs nye politikk som faller innenfor EØS.

Se også omtale av høringen i Europaparlamentet torsdag 18. mars.

Hellas økonomiske situasjon - nærmere løsning

Konkrete tiltak for å løse Hellas økonomiske situasjon kommer muligens på bordet 25.-26. mars. Blant EU-landene har spesielt Tyskland stilt strenge krav til at Hellas selv skal vise vilje og evne til å komme ut av det økonomiske utføret med betydelig egeninnsats, og det har drøyd med konkrete hjelpetiltak.
Det kan se ut som om Det internasjonale pengefondet IMF uansett vil være en del av løsningen, men Frankrike og Den europeiske sentralbankens Trichet har gitt uttrykk for at EU selv bør kunne løse problemene. Merkel har signalisert at Tyskland ikke vil være klar til å inngå en avtale denne uken, mens Barroso håper at det vil la seg gjøre.
25. mars sendte stats- og regjeringssjefene ut en erklæring om at Hellas vil få finansiell støtte dersom landet skulle be om det.

EUs nye utenrikspolitikk - European External Action Service (EEAS)

Catherine Ashton ble i 2009 utnevnt til EUs første High Representative of the Union for Foreign Affairs and Security Policy. Ashton ble valgt av Det europeiske råd i enighet med Kommisjonspresidenten og godkjent av Europaparlamentet. Hun vil være en av visepresidentene i Kommisjonen og leder av Rådet av utenriksministre (Foreign Affairs Council).

En av hovedoppgavene er å få på plass en organisasjon som skal ha ansvar for EUs utenrikspolitikk, som blant annet inkluderer dialog med tredjeland og å representere EUs synspunkter i internasjonale fora.

Tidsplanen for den nye tjenesten er foreløpig som følger:
- Mars/april: EUs utenriksministre debatterer Ashtons forslag til EEAS
- Tjenesten i drift fra juli/august?
- 2012 Første statusrapport fra EEAS
- 2014 Evaluering av EEAS med muligheter for å endre vedtaket fra 2010

Det spekuleres på hvem som eventuelt blir utnevnt til de øverste stillingene i EEAS. Pr. i dag jobber rundt 1650 ansatte på det utenrikspolitiske område i EU. Disse kan være utgangspunkt for EEAS-staben, som så gradvis fylles ut med nye ansatte. På sikt ventes EEAS å omfatte rundt 5000 ansatte, som rekrutteres blant Kommisjonens tjenestemenn, fra Rådssekretariatet og medlemslandenes utenrikstjenester. De ansatte skal også representere geografisk spredning. De eksisterende drøyt 130 delegasjonene blir EUs ambassader.

Europaparlamentet har kommet med innvendinger mot forslaget, spesielt med tanke på toppledelsen og hvem som skal vikariere for Ashton. "The idea that unelected civil servants can stand in for Ashton will be totally unacceptable to this parliament" ifølge The Parliament magazine 23. mars 2010. Derimot stiller Parlamentet seg positivt til løfte om åpenhet rundt budsjett/regnskap og skisse til kontakt mellom Parlamentet og de 136 delegasjonene, etter hvert ambassadene.

Nye medlemsland som Polen, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia bekymrer seg for at de "gamle" medlemslandene kaprer de viktigste stillingene, og dermed også vil styre prosessene rundt den nye utenrikstjenesten. De advarer om at det i verste fall kan føre til at noen land mister både interesse og innflytelse, og dermed øker avstanden mellom EUs utenrikspolitikk og nasjonal utenrikspolitikk. De ber derfor om en grundig prosess rundt oppbyggingen av tjenesten.

Mye er ennå ikke på plass, og noen grenseoppganger i forhold til andre EU-institusjoner er uklare. Utviklingshjelp, utvidelse av EU og klimapolitikk kan bli områder Kommisjonen ikke gladelig gir fra seg.

Medlemslandene skal fortsatt ha sin egen, nasjonale utenrikspolitikk, og EUs ambassader skal samarbeide med nasjonale ambassader.

Catherine Ashton har allerede fått kritikk for manglende handlekraft, blant annet fra Sveriges Carl Bildt og Storbritannias David Miliband. Samtidig ber altså medlemsland om at prosessen rundt oppbyggingen av tjenesten ikke går for fort. Utfordringene står i kø for Ashton.

Etter Lisboatraktaten skal nasjonale utenriksministre ikke lenger delta på EU-toppmøter som tidligere. Finlands Alexander Stubb samlet noen av EUs utenriksministre i midten av mars for å snakke om hvordan de kan bidra i EUs nye utenrikspolitiske landskap og med EUs nye rolle. Ashton var også til stede her.

I Norden:
De nordiske utenriksministrene møttes i København tidligere i mars for å snakke om mulig nordisk samarbeid om sikkerhets- og utenrikspolitikk, som et tillegg til EUs politikk.
I Sverige har Urban Ahlin og Göran Färm fra Socialdemokraterna uttrykt bekymring for utviklingen av EEAS. De spør om EU er i ferd med å flytte fokus fra bistand og sivil krisehåndtering til økt militært fokus.
Virkninger for Norge:
I regjeringens notat om Lisboatraktatens virkning for Norge står det på s. 27: "Siden Norge og EU ofte har sammenfallende syn på utenrikspolitiske spørsmål, kan et styrket EU internasjonalt være i Norges interesse. Når det gjelder mulighet for påvirkning av den faktiske politikk som EU velger å føre, vil en mer fellesorientert utenrikspolitikk kreve sterkere innsats fra norsk side for å bli hørt. Et styrket EU på det utenrikspolitiske område vil bidra til at EUs tyngde globalt øker. De rent organisatoriske endringer vil i seg selv gi beskjedne utslag for Norge og våre konsultasjonsordninger med EU. Ved etablering av en egen EU-utenrikstjeneste, vil dette kunne innvirke på norske utenriksstasjoners kontakter med EUs medlemsland i tredjeland. Det gjenstår å se hvordan endringene vil bli gjennomført i praksis."

Parlamentarisk samarbeid etter Lisboatraktaten

I et notat til Folketingets europaudvalg omtales to viktige møter i COSAC og Konferansen for parlamentsformenn i vår. Møtene skal behandle forslag til hvordan de nasjonale parlamentene best kan samarbeide for å få innflytelse på beslutningene i EU. Forslagene dreier seg bl.a. om:
- at COSAC skal få ansvar for å arrangere møter mellom de nasjonale parlamentene og Europaparlamentet for å drøfte politiske spørsmål om noen få (viktige) forslag.
- at COSAC-møtene skal utvides til også å omfatte medlemmer fra fagkomiteene
- at det på bakgrunn av Kommisjonens og formannskapets lovgivningsprogram og prioriteringer etableres en liste over viktige forslag
- at parlamentenes representanter i Brussel skal varsle om forslag som kan være problematiske
- at det skal lages et lukket forum på den offentlige databasen IPEX hvor parlamentetne kan utveksle fortrolig informasjon, f.eks. utkast til uttalelser til Kommisjonen.

EU-kunnskap auka sjansane for EU-ja

Ei ny norsk doktorgrad viser at austeuropeiske veljarar med kunnskap om EU i større grad støtta medlemskap i folkerøystingane i 2003. Forskinga baserer seg på undersøkingar i Slovakia, Tsjekkia, Ungarn og Polen.

I tillegg konkluderte avhandlinga med at veljarane la størst vekt på at medlemskapen skulle gagna heile landet, medan eigen økonomisk situasjon hadde mindre betyding for standpunktet. Det er Annelin Andersen frå Nordlandsforskning som står bak doktorgrada.

ESA kritisk til en del av norsk selskapsbeskatning

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt Norge, ved Finansdepartementet, et 24-siders brev der ESA sier at en viss type beskatning av bedrifter må opphøre. Selskaper som flytter ut av Norge eller fusjonerer over landegrensene beskattes som om de blir oppløst og har solgt alle sine eiendeler. Aksjonærer beskattes som om de har solgt alle sine aksjer.
EU har lagt til rette for at SE-selskaper (selskap omregistrert fra allmennaksjeselskap til europeisk selskap) skal kunne flytte uhindret innenfor EU, og også EØS. ESA mener derfor at den norske "flytteskatten" ikke er lovlig. Norge har to måneder på seg til å besvare henvendelsen.
Deler av dette sakskomplekset er på høring med frist 1. juni 2010, altså etter svarfristens utløp.

Saken regnes som kontroversiell. Finansdepartementet har ikke lagt ut ESAs brev på sitt nettsted, og har heller ikke kommentert saken overfor pressen pr 19. mars 2010.

Europakommisjonen har høring om SE-selskaper og hvordan ordningen fungerer med frist 23. mai i år. Den 26. mai vil SE-selskaper og hvorfor det er en suksess i noen EU-land, men ikke andre være tema på en konferanse.

Stortinget bør få tilsendt forslag til ny EU-lovgivning

I dagens høring om det indre markedet i EØS og Sveits i Europaparlamentets, sa saksordfører Rafal Trzaskowski at han vil anbefale at de nasjonale parlamentene i EØS-landene får tilsendt forslag til ny lovgivning på samme tid som parlamentene i EU-landene. Dette fikk støtte fra komiteens leder Malcolm Harbour. Han nevnte også møtet indre markedskomiteen hadde med Stortingets næringskomite, og inviterte parlamentene i EØS-landene til det interparlamentariske møtet om implementering av tjenestedirektivet 27. april 2010. Komiteens rapport skal avgis på mandag 22. mars, og vil inneholde anbefalinger til forbedringer og videre arbeid. Komiteens leder oppfordret deltakere og tilhørere til å komme med kommentarer og innspill. Se også:
- referat fra høringen (fra Thomas Strømme, Int. avdeling)
- Trine Radmanns (NHO) innlegg
- artikkel i ABC Nyheter

Kommisjonen går bort fra full harmonisering av forbrukerrettighetene

På et møte i Europaparlamentets komite for det indre marked 16. mars 2010 sa kommisær Vivian Reding at Kommisjon vil gå bort fra kravet om full harmonisering av forbrukerrettighetene. Full harmonisering betyr at at et land ikke kan gi bedre vilkår enn et annet. Forslaget til forbrukerdirektiv, som ble lagt fram i oktober 2008 har møtt sterk kritikk fra flere land, bl.a. Norge. Behandlingen av saken er utsatt og Kommisjonen ble bedt om å komme tilbake med nytt underlagsmateriale.
I møtet i Europaparlamentet sa Kommisjonen at de vil gå inn for "målrettet" harmonisering. Det betyr at graden av harmonisering vil være forskjellig, f.eks. om det gjelder et direkte kjøp eller kjøp via internett.
Direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, sier til Aftenposten at de nye signalene i hovedsak er på linje med norske forbrukermyndigheter, men at det er mye arbeid som gjenstår.
Europaparlamentet skal bruke våren og høsten til å behandle direktivet.

Europaparlamentet behandler forordning om matinformasjon

Europaparlamentets miljøkomite har, etter 18 måneder behandling og 800 endringsforslag, votert over et forslag til en ny forordning om matmerking. Det var et stort flertall i komiteen for regler om hvilke matvarer som skal merkes, hvilke innholdsstoffer som skal være pliktige å oppgi og opprinnelsesmerking. Den største uenigheten var knyttet til bruk av fargekoder, "traffic light", for å anngi mengden av fett, sukker og salt. Her var det et knapt flertall. Det har på forhånd vært uenighet om GDA - Guideline daily amount. Komiteen var positive til dette, men det skal komme klart fram hvilken type person det daglige inntaket er beregnet ut fra, f.eks. en middelaldrende kvinne. I følge European Voice betegner den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC) vedtaket som "hugely disappointing". Interesseorganisasjonen for næringsmiddelindustrien (CIAA) sier de er "cautiously optimistic".
Forslaget vil bli behandlet i plenum i mai. Det skal videre behandles i Rådet, før det skal til andre behandling i Parlamentet.
Se også et notat til Folketingets Europaudalg.

Finlands SDP og EU

I artikkelen "The EU and the Welfare State are Compatible: Finnish Social Democrats and European Integration" i Government and Opposition 2(2010) ser Tapio Raunio på Finlands sosialdemokratiske parti og dets utvikling i forhold til integrasjon i EU.
Raunio hevder at partiet har beveget seg mot sentrum i politikken, og at tilpasningen til EU og det indre marked forklarer den ideologiske endringen, men det er klart at den økonomiske og politiske situasjonen i Finland fra 1990 og framover også har endret landet - og dermed partiet.

Danmark etter Lisboatraktaten - "norske tilstander"?

Det danske tidsskriftet Udenrigs har i siste nummer Lisboatraktaten som emne. Her er både en historikk, en generell oversikt over traktaten og en artikkel som går på Danmarks rettsforbehold.
Danmark har rettsforbehold når det gjelder politi- og strafferett, forsvar og økonomisk og monetært samarbeid. Tidligere kunne Danmark forhandle seg fram til deltakelse på enkeltområder, men etter Lisboatraktaten er dette ikke en løsning, og forfatterne karakteriserer Danmarks situasjon som at den nærmer seg "norske tilstander", med begrenset innflytelse og begrenset selvstendighet.
Siste hefte av Udenrigs kan lånes i biblioteket.

Sverige og EU-domstolen - hvordan fungerer det?

Sveriges domstoler inngår også i det europeiske retts- og domstolsvesen etter 1995. Svenske domstoler har mulighet til å be om forhåndsavgjørelser (også kalt fortolkningsavgjørelser eller prejudisielle avgjørelser) - det vil si at nasjonale domstoler spør EU-domstolen om fortolkningen av EU-retten i en sak som den nasjonale domstol skal avgjøre. EU-domstolen uttaler seg imidlertid ikke om nasjonal rett, så uttalelsene må fortolkes av den nasjonale domstolen som har forelagt saken. Avgjørelsene fra EU-domstolen vil være bindende.
Ulf Bernitz ved Sieps har sett på Sveriges bruk av forhåndsavgjørelser i rapporten "Förhandsavgöranden av EU-domstolen - svenska domstolars hållning och praxis".
Det viser seg at Sverige har benyttet denne muligheten i 67 tilfeller, i 60 prosent fra høyere rettsinstanser. Dette blir ca fem i året - av i alt rundt 300 i året, et ganske lavt antall sammenlignet med en del andre EU-land. Forfatteren viser hvilke rettsområder det spørres om, og stiller spørsmål om svenske domstoler i for liten grad benytter denne muligheten.

Datatilsynet fraråder å implementere datalagringsdirektivet

Datatilsynet skriver i sin høringsuttalelse at de på det sterkeste vil advare mot at datalagringsdirektivet implementeres i norsk rett. Direktivet innebærer en betydelig trussel mot personvernet. I uttalelsen pekes det på at det i departementets høringsnotat ikke er dokumentert at tiltaket er forholdsmessig. Videre står det: "At staten iverksetter etterforskningstiltak som retter seg mot hele samfunnet, uten at det foreligger mistanke mot noen, og før det engang er identifisert et mulig lovbrudd, innebærer et paradigmeskifte i norsk strafferettstradisjon og kan ses som et uttrykk for at hele folket settes under mistanke".
Departementenes utredning omtales som "bemerkelsesverdig mangelfull", blant annet mangler den perspektiver om den historiske og den fremtidige samfunnsutviklingen. Datatilsynet mener at spørsmålet om implementering av datalagringsdirektivet først og fremst er et prinsipielt spørsmål, og at det derfor er av underordnet betydning hvordan direktivet eventuelt implementeres.

Høring i Europaparlamentet om EØS-avtalen

Europaparlamentets komite for det indre marked arrangerer torsdag 18. mars kl 10 en høring om det indre markedet i EØS og Sveits - "current state of play and future challenges". Før høringen vil det bli lagt fram en rapport. Representanter fra NHO, Næringsdepartementet og Forbrukerrådet vil ha innlegg på høringen. Fra Stortinget vil Svein Roald Hansen og Harald T. Nesvik være tilstede. Følg komitemøtet og høringen på tv-kanal 5 (mediatekets kanal) eller på EP Live fra kl 09.00 til 12.30.
Se tidligere omtale av saken. Foreløpig dato for komiteens rapport er 22. mars, med behandling i plenum 14. juni.